NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Noreg 217
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Østfold fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Østfold fylke Antall narkotikautløste dødsfall (bostedsfylke)* 215 216 217 16 15 15 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/14 5/1 7/8 under/over 3 år 3/13 1/14 2/13 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) 12 (58-166) 96 (54-158) Antall narkotikautløste dødsfall (dødsfylke)* 15 18 14 * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 111 (62-183) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* - 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* - 3 4 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer - 7 7 Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Østfold 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 1
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 2
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Akershus fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Akershus fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 24 24 31 med opioid som årsak 21 19 25 kvinner/menn 11/8 8/16 8/23 under/over 3 år 7/17 6/18 4/27 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 74 (48-11) 73 (47-19) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 23 22 3 11 (75-156) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 4 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 1 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Akershus 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 3
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 4
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Oslo fylke/kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Oslo kommune 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 58 53 43 med opioid som årsak 52 ** 4 kvinner/menn 15/43 12/41 13/3 under/over 3 år 11/47 4/49 6/37 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 144 (11-187) 135 (11-177) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 71 59 45 125 (9-168) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* 97 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* 8 8 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* 7 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 5
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 6
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Oslo fylke/kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal dødskommune Oslo, anna bukommune 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall* 16 11 7 med opioid som årsak ** 9 5 kvinner/menn 4/12 4/7 1/6 under/over 3 år 6/1 2/9 2/5 ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Bustad 215-217 Akershus 13 Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, 1 Vestfold eller Telemark Landet elles 11 Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 7
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 8
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Hedmark fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Hedmark fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 9 6 7 med opioid som årsak 7 ** 4 kvinner/menn 3/6 1/5 3/4 under/over 3 år /9 1/5 1/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 86 (39-164) 58 (21-126) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 7 4 6 78 (31-161) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 1 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 29 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Hedmark 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 9
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 1
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Oppland fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Oppland fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 6 1 8 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/4 /1 3/5 under/over 3 år 1/5 /1 2/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 59 (22-129) 1 (-56) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 8 3 7 93 (4-183) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 2 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 13 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oppland 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 11
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 12
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Buskerud fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Buskerud fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 22 21 14 med opioid som årsak 19 ** 11 kvinner/menn 6/16 1/11 3/11 under/over 3 år 11/11 3/18 3/11 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 144 (91-219) 138 (86-212) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 18 2 14 17 (59-18) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 4 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 7 7 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Buskerud 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 13
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 14
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Vestfold fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Vestfold fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 17 16 15 med opioid som årsak 14 13 13 kvinner/menn 4/13 3/13 4/11 under/over 3 år 2/15 2/14 1/14 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 128 (75-25) 121 (69-197) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 17 16 16 131 (73-217) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 5 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 7 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Vestfold 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 15
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 16
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Telemark fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Telemark fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 12 7 5 med opioid som årsak 9 ** ** kvinner/menn 6/6 /7 2/3 under/over 3 år /12 1/6 /5 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 129 (66-225) 76 (31-157) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 9 7 5 63 (2-147) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 5 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 7 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Telemark 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 17
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 18
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Aust-Agder fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Aust-Agder fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 8 7 2 med opioid som årsak 6 2 ** kvinner/menn 2/6 5/2 /2 under/over 3 år /8 1/6 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 128 (55-253) 114 (46-235) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 8 6 3 38 (5-136) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 2 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Aust-Agder 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 19
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 2
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Vest-Agder fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Vest-Agder fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 8 6 11 med opioid som årsak 4 3 7 kvinner/menn 3/5 2/4 1/1 under/over 3 år 1/7 /6 2/9 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 81 (35-16) 62 (23-135) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 8 5 9 13 (65-233) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 2 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 9 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Vest-Agder 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 21
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 22
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Rogaland fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Rogaland fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 25 25 24 med opioid som årsak 22 21 19 kvinner/menn 1/15 1/15 6/18 under/over 3 år 5/2 3/22 2/22 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 96 (62-142) 98 (64-145) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 25 26 26 19 (7-162) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 7 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 4 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Rogaland 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 23
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 24
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Hordaland fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Hordaland fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 29 5 4 med opioid som årsak 23 46 34 kvinner/menn 9/2 14/36 1/3 under/over 3 år 7/22 6/44 13/27 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 12 (68-146) 179 (133-236) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 29 52 4 164 (117-224) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 8 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 8 7 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Hordaland 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 25
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 26
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Sogn og Fjordane fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Sogn og Fjordane fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 4 1 1 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /4 /1 /1 under/over 3 år /4 /1 1/ Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 7 (19-179) 18 (-99) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 3 1 2 (1-114) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 3 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Sogn og Fjordane 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 27
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 28
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Møre og Romsdal fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Møre og Romsdal fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 11 9 5 med opioid som årsak 8 ** 3 kvinner/menn /11 2/7 3/2 under/over 3 år 3/8 1/8 2/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 78 (39-139) 64 (29-122) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 7 9 4 41 (13-96) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 3 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 2 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Møre og Romsdal 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 29
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 3
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Sør-Trøndelag fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Sør-Trøndelag fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 18 19 1 med opioid som årsak 16 ** ** kvinner/menn 4/14 5/14 1/9 under/over 3 år 7/11 5/14 2/8 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 13 (61-162) 111 (67-174) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 2 18 11 66 (32-122) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 5 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 1 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Sør-Trøndelag 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 31
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 32
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Nord-Trøndelag fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Nord-Trøndelag fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 3 4 4 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /3 3/1 2/2 under/over 3 år 1/2 /4 1/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 42 (9-123) 57 (16-146) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 2 4 4 65 (18-168) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 5 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Nord-Trøndelag 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 33
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 34
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Nordland fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Nordland fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 11 8 7 med opioid som årsak 9 6 5 kvinner/menn 1/1 2/6 3/4 under/over 3 år 2/9 1/7 1/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 85 (42-152) 63 (27-124) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 1 5 5 63 (25-131) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 2 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 29 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Nordland 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 35
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 36
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Troms fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Troms fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 6 8 3 med opioid som årsak ** 5 ** kvinner/menn 4/2 2/6 2/1 under/over 3 år 2/4 1/7 /3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 66 (24-143) 9 (39-178) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 5 8 7 39 (8-113) Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 Kommune Fylke Norge Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Dekningsgrad (%)* - 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* - 1 4 Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* - 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Troms 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 37
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 38
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Finnmark fylke 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Finnmark fylke 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadfylke)* 1 4 2 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 2/2 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) 24 (1-133) 98 (27-252) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødsfylke)* 1 2 ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 56 (7-23) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* - 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn - ** 4 - ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Finnmark 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 39
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 4
41
42
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Halden kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Halden kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 6 2 1 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/5 /2 /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 364 (134-793) 122 (15-442) 5 3 1 7 (2-393) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 3 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Østfold 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 43
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 44
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Moss kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Moss kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 1 3 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /1 / /3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 57 (1-319) (-211) 1 3 2 (41-585) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 3 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Østfold 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 45
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 46
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Sarpsborg kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Sarpsborg kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 5 8 4 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/4 3/5 3/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 169 (55-395) 271 (117-534) 5 7 3 158 (43-43) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 97 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 3 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Østfold 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 47
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 48
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Fredrikstad kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Fredrikstad kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 1 4 5 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /1 2/2 4/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 23 (1-13) 93 (25-239) 2 4 5 134 (44-313) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 3 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Østfold 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 49
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 5
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Nesodden kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Nesodden kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 2 med opioid som årsak ** kvinner/menn 1/1 / / Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 199 (24-718) (-364) 1 1 (-421) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 97 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Akershus 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 51
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 52
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Oppegård kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Oppegård kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 1 3 3 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 1/2 /3 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 7 (2-392) 21 (43-613) 2 1 247 (51-722) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Akershus 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 53
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 54
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Bærum kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Bærum kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 5 3 5 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/4 1/2 2/3 under/over 3 år 1/4 /3 /5 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 76 (25-178) 45 (9-132) 6 3 8 87 (28-24) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* 4 4 4 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* 1 7 * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Akershus 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 55
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 56
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Asker kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Asker kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 3 1 1 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/1 /1 /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 93 (19-273) 31 (1-172) 3 1 36 (1-21) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Akershus 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 57
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 58
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Lørenskog kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Lørenskog kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 2 2 4 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 /2 1/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 11 (12-364) 98 (12-356) 2 6 7 222 (61-57) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Akershus 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 59
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 6
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Skedsmo kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Skedsmo kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 5 6 med opioid som årsak ** 4 kvinner/menn 2/3 / /6 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 172 (56-41) (-126) 2 1 6 237 (87-515) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Akershus 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 61
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 62
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Ullensaker kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Ullensaker kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 1 3 4 med opioid som årsak ** 1 ** kvinner/menn 1/ /3 3/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 53 (1-294) 156 (32-457) 2 2 3 235 (64-63) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 97 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Akershus 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 63
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 64
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Eidsvoll kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Eidsvoll kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 1 med opioid som årsak ** kvinner/menn 1/ /3 3/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 76 (2-424) (-277) 2 (-318) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 1 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Akershus 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 65
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 66
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Kongsvinger kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Kongsvinger kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 1 med opioid som årsak ** kvinner/menn /1 / / Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 15 (3-584) (-394) 1 1 (-458) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 1 4 ** 29 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Hedmark 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 67
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 68
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Hamar kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Hamar kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 2 2 med opioid som årsak ** ** kvinner/menn / 1/1 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 (-229) 124 (15-45) 1 2 142 (17-514) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 1 4 ** 29 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Hedmark 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 69
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 7
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Lillehammer kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Lillehammer kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 1 2 med opioid som årsak ** ** kvinner/menn /1 / /2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 XXX (YYY-ZZZ) XXX (YYY-ZZZ) 2 1 XXX (YYY-ZZZ) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 1 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 2 4 ** 13 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Oppland 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 71
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 72
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Drammen kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Drammen kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 3 7 4 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 5/2 1/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 79 (16-232) 187 (75-385) 5 7 5 124 (34-317) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Buskerud 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 73
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 74
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Kongsberg kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Kongsberg kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 1 3 2 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 1/2 1/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 67 (2-375) 24 (42-595) 1 3 2 158 (19-569) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Buskerud 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 75
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 76
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Modum kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Modum kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 1 2 med opioid som årsak ** ** kvinner/menn /1 / /2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 133 (3-739) (-496) 1 1 314 (38-1134) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Buskerud 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 77
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 78
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Øvre Eiker kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Øvre Eiker kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 7 1 2 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/5 /1 /2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 698 (281-1439) 1 (3-558) 4 1 2 229 (28-827) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Buskerud 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 79
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 8
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Nedre Eiker kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Nedre Eiker kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 2 2 med opioid som årsak ** ** kvinner/menn 1/1 / 1/1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 149 (18-537) (-274) 1 2 172 (21-621) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 1 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Buskerud 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 81
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 82
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Lier kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Lier kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 5 4 1 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /5 3/1 /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 357 (116-833) 283 (77-724) 3 4 83 (2-464) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 4 4 ** 7 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Buskerud 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 83
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 84
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Horten kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Horten kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 3 1 1 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 /1 /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 25 (42-598) 69 (2-385) 2 1 1 8 (2-447) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Vestfold 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 85
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 86
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Tønsberg kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Tønsberg kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 7 2 3 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/6 /2 1/2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 3 (121-619) 84 (1-34) 1 4 6 142 (29-414) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Vestfold 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 87
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 88
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Larvik kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Larvik kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 2 7 3 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 2/5 /3 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 85 (1-36) 299 (12-616) 1 6 3 144 (3-421) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Vestfold 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 89
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 9
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Porsgrunn kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Porsgrunn kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 2 1 1 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/ /1 /1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 11 (12-367) 51 (1-286) 2 1 6 (1-333) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Telemark 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 91
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 92
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Skien kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Skien kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 5 2 2 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/3 /2 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 17 (55-396) 69 (8-249) 4 3 2 8 (1-288) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 1 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Telemark 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 93
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 94
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Notodden kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Notodden kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 1 med opioid som årsak ** kvinner/menn / /1 / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 (-543) 149 (4-83) 1 (-639) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Telemark 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 95
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 96
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Arendal kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Arendal kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 3 7 2 med opioid som årsak ** 2 ** kvinner/menn 1/2 5/2 /2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 124 (26-361) 294 (118-65) 4 6 3 97 (12-352) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 1 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 2 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Aust-Agder 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 97
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 98
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Kristiansand kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Kristiansand kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 5 3 3 med opioid som årsak 3 1 ** kvinner/menn 3/2 1/2 1/2 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 12 (33-239) 63 (13-184) 4 2 4 71 (15-28) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 2 4 ** 9 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Vest-Agder 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 99
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 1
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Søgne kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Søgne kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 4 med opioid som årsak 2 kvinner/menn / / /4 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 (-612) (-622) 4 78 (213-1998) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 2 4 ** 9 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Vest-Agder 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 11
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 12
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Sandnes kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Sandnes kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 3 1 2 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 1/ 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 72 (15-21) 24 (1-135) 4 2 1 56 (7-21) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 92 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 7 4 ** 4 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Rogaland 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 13
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 14
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Stavanger kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Stavanger kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 11 13 5 med opioid som årsak 9 ** ** kvinner/menn 4/7 5/8 2/3 under/over 3 år 3/8 2/11 1/4 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 144 (72-257) 175 (93-299) 12 15 1 78 (25-182) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* 6 7 4 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer 4 7 Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Rogaland 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 15
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 16
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Haugesund kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Haugesund kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 2 4 6 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 1/3 1/5 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 96 (12-349) 196 (53-51) 3 4 5 339 (125-738) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 1 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** 7 4 ** 4 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Rogaland 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 17
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 18
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Bergen kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Bergen kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 17 34 27 med opioid som årsak 13 32 25 kvinner/menn 5/12 11/23 6/21 under/over 3 år 4/13 5/29 1/17 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* Kvalitetsindikatorar 217 17 (62-171) 22 (153-38) 22 36 27 2 (132-291) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* 8 8 4 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* 4 8 7 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Hordaland 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 19
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 11
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Bergen kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal dødskommune Bergen, anna bukommune 215 216 217 Tal narkotikautløyste dødsfall* 6 5 2 med opioid som årsak 4 * * kvinner/menn 2/4 /5 /2 under/over 3 år 3/3 /5 1/1 ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Bustad 215-217 Hordaland (utanom Bergen) 1 Landet elles 3 Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 111
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 112
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Fjell kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Fjell kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 2 8 4 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 2/6 1/3 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 148 (18-535) 597 (258-1176) 1 7 4 34 (93-871) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 8 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Hordaland 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 113
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 114
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Askøy kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Askøy kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 1 4 2 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 1/3 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 66 (2-369) 264 (72-675) 1 4 2 153 (18-551) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 8 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Hordaland 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 115
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 116
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Kristiansund kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Kristiansund kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 4 1 med opioid som årsak ** ** kvinner/menn /4 /1 / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 295 (81-756) 76 (2-424) 3 (-325) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 3 4 ** 2 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Møre og Romsdal 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 117
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 118
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Trondheim kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Trondheim kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 17 16 8 med opioid som årsak 15 ** ** kvinner/menn 4/13 4/12 1/7 under/over 3 år 7/1 5/11 2/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 156 (91-251) 153 (88-249) 2 15 1 86 (37-169) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 99 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* 6 5 4 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* 13 1 7 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Sør-Trøndelag 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 119
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 12
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Steinkjer kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Steinkjer kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 1 1 3 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /1 1/ 2/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 88 (2-49) 89 (2-498) 1 3 37 (63-898) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 1 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 5 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Nord-Trøndelag 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 121
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 122
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Bodø kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Bodø kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 2 2 1 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /2 1/1 1/ Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 71 (9-255) 73 (9-262) 4 2 1 41 (1-23) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 2 4 ** 29 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Nordland 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 123
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 124
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Tromsø kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Tromsø kommune Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadkommune)* 215 216 217 4 5 2 med opioid som årsak ** 3 ** kvinner/menn 4/ 1/4 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) Tal narkotikautløyste dødsfall (dødskommune)* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 93 (25-238) 12 (39-281) 5 6 4 54 (7-196) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 1 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Troms 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 125
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 126
NARKOTIKAUTLØSTE DØDSFALL Alta kommune 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laget en oversikt over narkotikautløste dødsfall i alle fylker og i de største kommunene i Norge. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommuner med spesielle utfordringer. Nøkkeltall Alta kommune Antall narkotikautløste dødsfall (bostedskommune)* 215 216 217 1 2 1 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 2/ /1 Standardisert dødelighetsforhold* med usikkerhetsintervall (Norge = 1) Antall narkotikautløste dødsfall (dødskommune)* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn Kvalitetsindikatorer 217 91 (2-58) 189 (23-684) 1 16 (3-59) Kommune Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 98 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjoner, alle dødsfall (%)* Forhold F-koder/alle narkotikautløste dødsfall* * Se avsnitt med definisjoner og forklaringer ** Kan ikke oppgis av personvernhensyn ** ** 4 ** ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er hjemlet i Helseregisterloven og Dødsårsaksregisterforskriften. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldinger fra leger og obduksjonsrapporter fra rettsmedisinske enheter og patologiavdelinger. Publisering skjer en gang i året, vanligvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no Narkotikautløste dødsfall 28 217 12 Dødsfall per 1 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Norge Finnmark 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 127
Narkotikautløste dødsfall DEFINISJONER OG FORKLARINGER Narkotikautløste dødsfall I denne rapporten brukes definisjonen fra European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu). Den omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler samt dødsfall registrert som psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (Underliggende dødsårsak: ICD-1 koder X41, X44 eller Y11 sammen med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 sammen med T4.-T4.9; X61 eller X64 sammen med T43.6; X62 eller X64 sammen med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som faller inn under denne definisjonen er tatt med, selv om det ikke er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbruker. Dødsfall knyttet til misbruk av alkohol eller andre rusmidler/ legemidler som ikke er inkludert i definisjonen fra EMCDDA er ikke tatt med i statistikken. Dette gjelder for eksempel GHB. Standardisert dødelighetsforhold (SMR) For å vurdere om dødeligheten i en kommune eller fylke er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet er det beregnet standardisert dødelighetsforhold (standardisert dødelighetsratio, SMR). Da bruker man de aldersspesifikke dødelighetsratene for hele landet og beregner det forventede antall dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventede og observerte antallet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, betyr det at dødeligheten er på samme nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødeligheten 2 % høyere. Tallene oppgis med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfatter 1, kan vi ikke med sikkerhet si at dødeligheten er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Hvis antallet dødsfall er lite, blir usikkerhetsintervallet stort. SMR kan bare brukes for å sammenligne med referansebefolkningen (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikke mulig å sammenligne to fylker eller kommuner direkte med hverandre, og heller ikke sammenligne tall for to årganger. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bostedskommunen til avdøde, og det er bosted som er grunnlaget for å beregne SMR. Bostedskommunen er ikke alltid det samme som dødskommunen. Det hender at personer dør andre steder enn der de er bosatt, og for Oslo og Bergen er også antallet narkotikautløste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personer som ikke er bosatt i Norge er ikke tatt med i rapporten. Opplysninger om befolkningssammensetningen er hentet fra Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerhet i små befolkninger I små kommuner med få dødsfall kan det være risiko for å finne tilbake til enkeltpersoner, særlig i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikke mulig å gi nærmere opplysninger om kjønn og alder, heller ikke hvilke stofftyper som har vært involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingninger fra år til år uten at det nødvendigvis betyr at det har vært endringer i bruken av rusmidler eller oppfølging av misbrukerne. Det vil som oftest være nødvendig å se på utviklingen over flere år for å se om det har vært en reell forskjell. Kvalitetsindikatorer Dekningsgrad Med dekningsgrad menes hvor stor andel av alle dødsfall der Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding. Dersom det mangler mange dødsmeldinger for en kommune/fylke fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktende kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldingen skal melde mulig unaturlige dødsfall til politiet. Dette gjelder blant annet dødsfall knyttet til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere en rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne si sikkert at det dreier seg om et forgiftningsdødsfall er det nødvendig å ta prøver som sendes til rettstoksikologisk undersøkelse. Dersom obduksjonsfrekvensen er lav, er det større risiko for ikke å påvise et narkotikautløst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjoner ved alle dødsfall, fordi det gir et bedre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. Andelen narkotikautløste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløste dødsfall omfatter forgiftningsulykker og selvmord med narkotika og sentralstimulerende rusmidler, og i tillegg dødsfall som har fått en diagnose i avsnittet «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1 kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er satt en slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen mener at dødsfallet kan knyttes til rusmiddelbruk, men uten at det er påvist en mer spesifikk diagnose (slik som forgiftning/ overdose). Dersom en stor andel av de rusrelaterte dødsfallene får en slik kode, henger det ofte sammen med lav obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikke er så presis som ønskelig. Noen av disse dødsfallene kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikke tall for kommuner/bydeler med mindre enn 1. innbyggere. 128
129
13
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Gamle Oslo bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Gamle Oslo bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 7 6 8 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 3/4 1/5 2/6 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 2 (81-413) 174 (64-379) 257 (111-56) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 94 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 131
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 132
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Grünerløkka bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Grünerløkka bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 5 5 1 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/3 /5 /1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 125 (41-292) 132 (43-38) 29 (1-16) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 97 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 133
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 134
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Sagene bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Sagene bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 9 5 2 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/7 /5 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 39 (141-587) 181 (59-422) 79 (1-286) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 135
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 136
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL St. Hanshaugen bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal St. Hanshaugen bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 3 6 3 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 3/3 1/2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 113 (23-33) 245 (9-533) 134 (28-391) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 97 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 137
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 138
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Frogner bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Frogner bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 5 5 5 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 2/3 2/3 1/4 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 131 (42-35) 14 (45-327) 155 (5-363) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 96 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 139
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 14
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Ullern bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Ullern bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 3 1 2 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /3 /1 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 168 (35-492) 55 (1-37) 129 (16-467) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 141
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 142
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Vestre Aker bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Vestre Aker bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 med opioid som årsak kvinner/menn / / / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 (-143) (-142) (-167) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 96 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 143
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 144
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Nordre Aker bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Nordre Aker bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 2 2 1 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/1 /2 1/ Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 7 (9-254) 72 (9-262) 42 (1-231) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 145
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 146
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Bjerke bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Bjerke bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 3 2 med opioid som årsak ** ** kvinner/menn /3 1/1 / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 168 (35-49) 111 (13-41) (-235) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 147
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 148
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Grorud bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Grorud bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 3 3 1 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/2 1/2 /1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 192 (4-562) 192 (4-561) 74 (2-414) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 149
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 15
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Stovner bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Stovner bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 1 7 2 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn 1/ 2/5 /2 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 58 (1-322) 43 (162-831) 134 (16-482) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 97 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 151
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 152
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Alna bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Alna bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 3 2 4 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /3 /2 3/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 17 (22-313) 72 (9-261) 167 (46-428) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 97 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 153
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 154
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Østensjø bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Østensjø bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 2 4 2 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /2 /4 1/1 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 72 (9-261) 142 (39-363) 84 (1-32) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 99 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 155
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 156
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Nordstrand bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Nordstrand bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 3 1 med opioid som årsak ** ** kvinner/menn 1/2 1/ / Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 19 (22-318) 36 (1-2) (-154) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 98 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 157
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 158
NARKOTIKAUTLØYSTE DØDSFALL Søndre Nordstrand bydel 217 Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har i samarbeid laga ein oversikt over narkotikautløyste dødsfall i alle fylke og i dei største kommunane i Noreg. Målet er å vise utvikling over tid og identifisere kommunar med spesielle utfordringar. Nøkkeltal Søndre Nordstrand bydel Tal narkotikautløyste dødsfall (bustadbydel 1.1)* 215 216 217 4 3 7 med opioid som årsak ** ** ** kvinner/menn /4 1/2 3/4 Standardisert dødelegheitsforhold* med uvisseintervall (Noreg = 1) ** Kan ikkje visast av personvernomsyn Kvalitetsindikatorar 217 187 (51-479) 143 (3-419) 383 (154-789) Bydel Fylke Norge Dekningsgrad (%)* 97 97 98 Frekvens av rettsmedisinske obduksjonar, alle dødsfall (%)* Forhold F-kodar/alle narkotikautløyste dødsfall* ** Kan ikkje visast av personvernomsyn ** 8 4 ** 7 Om statistikken Dødsårsaksregisteret er heimla i Helseregisterlova og Dødsårsaksregisterforskrifta. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarleg. Statistikken over dødsårsaker bygger på dødsmeldingar frå legar og obduksjonsrapportar frå rettsmedisinske einingar og patologiavdelingar. Publisering skjer ein gong i året, vanlegvis i november. www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/ dodsarsaksregisteret/ http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Tilbakemelding og spørsmål Helsedirektoratet Avdeling for psykisk helse og rus Tlf 81 2 5 postmottak@helsedir.no Folkehelseinstituttet Dødsårsaksregisteret Tlf 21 7 7 folkehelseinstituttet@fhi.no 28 217 12 11 1 9 Dødsfall per 1 8 7 6 5 4 3 2 1 Noreg Oslo 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 159
DEFINISJONAR OG FORKLARINGAR I denne rapporten blir definisjonen frå European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction (www.emcdda.europa.eu) brukt. Den omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel samt dødsfall registrert som psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk. (Underliggande dødsårsak: ICD-1-kodar X41, X44 eller Y11 saman med T43.6; X42, X44, Y12 eller Y14 saman med T4.-T4.9; X61 eller X64 saman med T43.6; X62 eller X64 saman med T4.-T4.9 samt F11-F12, F14-F16 eller F19.) Dødsfall som fell inn under denne definisjonen er tatt med, sjølv om det ikkje er opplysning om at avdøde var kjent rusmisbrukar. Dødsfall knytt til misbruk av alkohol eller andre rusmiddel/ legemiddel som ikkje er inkludert i definisjonen frå EMCDDA er ikkje tatt med i statistikken. Dette gjeld for eksempel GHB. Standardisert dødelegheitsforhold (SMR) For å vurdere om dødelegheita i ein kommune eller fylke er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet er det rekna ut standardisert dødelegheitsforhold (standardisert mortalitetsratio, SMR). Då bruker ein dei aldersspesifikke dødelegheitsratane for heile landet og reknar ut forventa tal dødsfall i den aktuelle kommunen/fylket. SMR er forholdet mellom det forventa og observerte talet dødsfall, multiplisert med 1. Dersom SMR er 1, tyder det at dødelegheita er på same nivå som landsgjennomsnittet, og dersom SMR er 12 er dødelegheita 2 % høgare. Tala blir oppgitt med 95 % konfidensintervall. Dersom konfidensintervallet omfattar 1, kan vi ikkje med sikkerheit seie at dødelegheita er høgare eller lågare enn landsgjennomsnittet. Viss talet dødsfall er lite, blir uvisseintervallet stort. SMR kan bare brukast for å samanlikne med referansebefolkninga (hele Norge) for det aktuelle året. Det er ikkje mogleg å samanlikne to fylke eller kommunar direkte med kvarandre, og heller ikkje samanlikne tal for to årgangar. Befolkningsgrunnlag I rapporten er det tatt utgangspunkt i den registrerte bustadkommunen til avdøde, og det er bustad som er grunnlaget for å rekne ut SMR. Bustadkommunen er ikkje alltid den same som dødskommunen. Det hender at personar døyr andre stader enn der dei er busett, og for Oslo og Bergen er òg talet narkotikautløyste dødsfall som har skjedd i kommunen tatt med i oversikten. Dødsfall hos personar som ikkje er busette i Noreg er ikkje tatt med i rapporten. Opplysningar om befolkningssamansettinga er henta frå Statistisk sentralbyrå. Personvern og usikkerheit i små befolkningar I små kommunar med få dødsfall kan det vere risiko for å finne tilbake til enkeltpersonar, særleg i yngre aldersgrupper, der det er få dødsfall. Det er derfor ikkje mogleg å gi nærmare opplysningar om kjønn og alder, heller ikkje kva stofftypar som har vore involvert. Der det er få dødsfall vil vi forvente store (tilfeldige) svingingar frå år til år utan at det nødvendigvis betyr at det har vore endringar i bruken av rusmiddel eller oppfølging av misbrukarane. Det vil som oftast være nødvendig å sjå på utviklinga over fleire år for å sjå om det har vore ein reell forskjell. Kvalitetsindikatorar Dekningsgrad Med dekningsgrad meiner ein kor stor del av alle dødsfall Dødsårsaksregisteret har mottatt dødsmelding for. Dersom det manglar mange dødsmeldingar for ein kommune/eit fylke, fører det til underrapportering av dødsårsaker og dermed sviktande kvalitet i dødsårsaksstatistikken. Rettsmedisinsk obduksjonsfrekvens Legen som fyller ut dødsmeldinga skal melde mogleg unaturlege dødsfall til politiet. Dette gjeld blant anna dødsfall knytt til misbruk av narkotika. Politiet tar så stilling til om det er behov for å rekvirere ein rettsmedisinsk obduksjon. For å kunne seie sikkert at det dreier seg om et forgiftingsdødsfall er det nødvendig å ta prøvar som blir sendt til rettstoksikologisk undersøking. Dersom obduksjonsfrekvensen er låg, er det større risiko for ikkje å påvise et narkotikautløyst dødsfall. Vi oppgir her frekvensen av rettsmedisinske obduksjonar ved alle dødsfall, fordi det gir eit betre bilde av den totale kvaliteten av dødsårsaksstatistikken. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. Delen narkotikautløyste dødsfall med F-koder EMCDDA-definisjonen av narkotikautløyste dødsfall omfattar forgiftingsulykker og sjølvmord med narkotika og sentralstimulerande rusmiddel, og i tillegg dødsfall som har fått ein diagnose i avsnittet «psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som følge av rusmiddelbruk» (ICD-1-kode F11-F12, F14-F16 eller F19). Dersom det er sett ein slik «F-diagnose» vil det ofte bety at legen meiner at dødsfallet kan knytast til rusmiddelbruk, men utan at det er påvist ein meir spesifikk diagnose (slik som forgifting/overdose). Dersom ein stor del av dei rusrelaterte dødsfalla får ein slik kode, heng det ofte saman med låg obduksjonsfrekvens og det kan tyde på at dødsårsaksstatistikken ikkje er så presis som ønskeleg. Nokre av desse dødsfalla kan representere skjulte overdosedødsfall. Vi oppgir ikkje tal for kommunar/bydelar med mindre enn 1. innbyggarar. 16