Oversikt over programfaga som Ølen vgs. tilbyr og kva dei byggjer på.



Like dokumenter
Oversikt over programfaga som Ølen vgs. tilbyr og kva dei byggjer på.

økonomifag bedriftsutvikling 1 ledelse 1

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programområde for studiespesialisering

Læreplan i rettslære - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Programområde for studiespesialisering Programfag

Programområde samfunnsfag og økonomi

Valg av programfag på studiespesialisering!

Om valg av programområde og programfag skoleåret 2011/2012. Vg2 Studiespesialisering. Vg3 Studiespesialisering

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

SÅ MANGE MULIGHETER...

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

FAGVALG Innhold

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Læreplan i rettslære - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Fagvalg - Informasjon Dalane videregående skole

Presentasjon av realfaga

VIDEREGÅENDE KURS 2 (VG2), REALFAG Velg ett av fagene fra hver blokk

Programfagvalg til VG3 skoleåret

Informasjon. om fag og fagvalg STUDIESPESIALISERING. 2. skoleår (vg2)

STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SCIENCELINJA

OVERSIKT OVER EKSAMENSFAG STUDIESPESIALISERING

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Informasjon om programområder og fagvalg for vg1-elever

Valg av programfag. Informasjon til Vg 1 foresatte torsdag 12. januar 2016

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015

Skien videregående skole

Programområde for reiseliv - Læreplan i felles programfag Vg2

Fagkatalogen

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

VALG AV PROGRAMFAG FOR VG3-ÅRET

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken

Fagvalg for vg2. Dønski feb. 2017

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

FASTSATT LÆREPLAN JUNI 2013, Kompetansemål etter Vg1/ Vg2

Programfagsorientering. Skoleåret

Programområde samfunnsfag og økonomi

ORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret

Velkommen til informasjonsmøte Vg1 ST. Tema: fagvalg Vg2

Studiespesialisering

FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/2015

Språk, samfunnsfag og økonomi

SÅ MANGE MULIGHETER...

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG, 8.trinn

SÅ MANGE MULIGHETER...

Tiltaksplan

Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!!

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

Programfagområde samfunnsfag informasjon om de programfagene vi tilbyr ved Skien vgs.

Vitnemål og kompetansebevis

Utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!!

Studieforberedende utdanningsprogram

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for studieførebuande Vg3 innan naturbruk - Læreplan i felles programfag naturforvaltning

Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!!

SÅ MANGE MULIGHETER...

Studieplan Funksjonsretta leiing for påtaleleiarar

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE OM FAGVALG

Årsplan i naturfag 10. klasse Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Fagkatalog Rissa videregående skole. - om programfag og fagvalg for elever på ST

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier

Foss videregående skole

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato

Orientering om fagvalg for Vg1 Studiespesialisering

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST Læreplaner finner du på

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

HØYRING - JUSTERING AV LÆREPLAN I NATURFAG OG MATEMATIKK

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

Foreldremøte - Fagvalg 2016

Fagvalg - Informasjon Dalane videregående skole

Kurs i utdanningsprogram

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET. Orientering om søknader, fagvalg m.m. for ID og ST Vg1 til Vg2+Vg3 Orientering om eksamener

Videregående skole

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs

Foss videregående skole. Informasjon om fagvalg skoleåret 2019/20

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET. Orientering om søknader, fagvalg m.m. for ID og ST fra Vg1 til Vg2+Vg3 Orientering om eksamener

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

Fagvalg SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Naturfagslab. Naturfag 2

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!!

Transkript:

Oversikt over programfaga som Ølen vgs. tilbyr og kva dei byggjer på. Programområde Fag Byggjer på. Realfag Matematikk R1 Matematikk R2 Ikkje krav, men byggjer på R1 1T. Fysikk 1 Fysikk 2 Fysikk 1 Kjemi 1 Kjemi 2 Kjemi 1 Biologi 1 Biologi 2 Språk, samfunnsfag og økonomi. Geofag 1 N Økonomistyring Økonomi og leiing Marknadsføring og leiing 1 Marknadsføring og leiing2 N Sosiologi og sosialantropologi Sosialkunnskap Rettslære 1 N Rettslære 2 N Internasjonal engelsk Engelsk språk og litteratur Framandspråk I Framandspråk II Framandspråk III N Reiseliv og språk 1 N Reiseliv og språk 2 N Historie og filosofi 1 N Historie og filosofi 2 N Psykologi 1 N Psykologi 2 N Kommunikasjon og kultur 1 N Økonomistyring Marknadsføring og leiing1 N Internasjonal engelsk Framandspråk I Framandspråk II Reiseliv og språk 1 N Historie og filosofi 1 N N = nettskolen http://www.rogfk.no/nettskolen

Programområde for REALFAG: Matematikk for realfag, R1 og R2 Desse kursa gir det beste grunnlaget for dei som har tenkt seg ei utdanning der matematikk står sentralt anten direkte eller som reiskapsfag, for eksempel realfagsstudium, økonomi, ingeniørstudium, medisin, datafag og undervising. R1 inneheld geometri, algebra, funksjonar og sannsynsrekning( sannsynlighets ). R2 inneheld geometri, algebra, funksjonar og differensiallikningar. R2 byggjer på R1. Det er ikkje noko absolutt krav at du har 1T frå første klasse for å starte på R1, men det blir truleg tungt med 1P som grunnlag, og du bør i så fall lese deg opp i 1T. Biologi 1 Det vert lagt stor vekt på biologiske arbeidsmetodar gjennom forsøk og feltarbeid. Elevforsøk og interaktive oppgåver er vesentlege delar av undervisinga. Faget omfattar ei rekkje biologiske emne som for eksempel: Biologisk mangfald (bevaring og trugsmål mot biologisk mangfald), cellebiologi (oppbygging og transportmåtar for stoff), biologisk systematikk (systematisk inndeling av planter og dyr), formeiring hos planter og dyr, transportsystem hos planter, transportsystem hos dyr (regulering, sirkulasjon, gassutveksling og ekskresjon), vekst hos planter (plantehormon), kommunikasjonssystem (nervesystemet, sansar og hormonsystemet), transportsystemet hos menneske (blodsirkulasjonssystem, sirkulasjonssystem, lymfesystemet, respirasjonssystemet og urinvegssystemet), bakteriar og virus, immunsystemet (det spesifikke og det uspesifikke forsvaret), og korleis levande organismar klarer å tilpasse seg svært ulike livsvilkår. Biologi 2 Biologi 2 kan takast uavhengig av biologi 1. Du får lære om biofaglege arbeidsmetodar gjennom øvingar og feltarbeid. Du får og lære om energiomsetning, genetikk (korleis DNA styrer livsprosessane, arv), bioteknologi (bruk av bioteknologi og genteknologi innan matproduksjon, medisin og forsking), økologi og evolusjon ( korleis livet på jorda har utvikla seg fram til i dag). Fysikk 1 I Fysikk1 får du lære om klassisk fysikk: Newtons lover, krefter, fart og akselerasjon, energi, termofysikk, elektrisitetslære og bølgjerørsler. Du får lære om moderne fysikk: Bohrs atommodell, kjerneenergi, analyse av stråling og lys frå stjernene, astrofysikk, Big Bang og elektronikk. Dessutan vert det mange eksperiment, og det vert rekna ein del. Fysikk 2 Her får du lære om magnetiske felt, elektriske felt, tyngdefelt, satellittrørsler, berg- og dalbane med loop, kollisjonar, relativitetsteori, elementærpartiklar, bruk av matematikk og bruk av fysikk i teknologien. Det vert også gjort mange eksperiment, og det vert rekna ein del. Fysikk 2 byggjer på Fysikk 1.

Kjemi 1 Du får lære det grunnleggjande om kjemiske reaksjonar, reaksjonslikningar og rekning med desse, forsøksmetodar og bruk av laboratorieutstyr, løysingar av stoff i vatn, syrer og baser, og organisk kjemi. Det vert gjort mange eksperiment. Kjemi 2 Her lærer du om forsking og kva som skal til for at vi kan stole på resultata, kjemiske analysar, organisk kjemi, redoksreaksjonar (korrosjon og forbrenning) og materialteknologi. Kjemi 2 byggjer på kjemi 1. Det vert gjort mange eksperiment. Geofag 1 (nettskolen) Geofag handler om grunnleggende elementer i naturmiljøet, som berggrunn, løsmasser, luft og vann. Dette er naturressurser som spiller en stor samfunnsmessig og økonomisk rolle både lokalt og globalt. I Norge er naturressursene med på å sikre økonomien i samfunnet, og Norge er en sentral bidragsyter på det geofaglige forskningsområdet. Programområde for SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI. Økonomistyring I dette faget blir hovudvekta lagt på bedriftsøkonomiske emne som rekneskapsføring, budsjettering, kalkulasjon og finansiering. Organisasjon av verksemd, arbeidsmiljø og spørsmål i tilknyting til nyetablering av verksemder er også emne i faget. Det vert lagt stor vekt på bruk av dataverktøy. I fleire av emna er det utarbeidd ferdigmodellar, men det er også viktig å utarbeide eigne reknearkmodellar. Faget har tre hovudtema: Næringsliv og samfunn ( historisk utvikling, aktuelle problemstillingar i dag, korleis bedrifter kan lage lokale nettverk, korleis utnytting av resursar kan gi grunnlag for næringsvirksomhet og interessekonflikter), økonomistyring (hovedområdet dreier seg om å føre og avslutte rekneskap, beregne og analysere nøkkeltal, sette opp kalkyler,budsjett og budsjettkontroll. Bruk av digitalt verktøy er sentralt), etikk og miljø (dreier seg bl.a. om etiske dilemmaer og utfordringar i rekneskaparbeidet, rettar, plikter og moralske normer, miljørapportering og miljøtiltak). Økonomi og leiing Byggjer på Økonomistyring. Faget har tre hovudtema: Bedrift og samfunn (hovedområdet handlar om bedriftens samfunnsansvar, årsaker til avvik mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, interessekonflikter og konsekvenser av globalisering), Markedstilpasning og produksjonsplanlegging (tilpasning av produksjon, bedret lønnsomhet, bruk av økonomiske analyser og strategiske beslutninger er sentrale), Organisasjon og leiing (organisasjonsstruktur, leiing, kompetanseutvikling og organisasjonslæring. Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, internkontroll, påverknad av eige arbeidsmiljø og bedriftens møte med ulike kulturer).

Rettslære 1 (nettskolen) Kurset tar opp metodelære (faglege omgrep, etikk og rettshistorie, lovtolking og juridisk metode), familierett (samliv, skilsmisse, barnelova), arverett (arv, testament, uskifte, sambuars rettar), arbeidsrett og likestilling (arbeidsmiljølova, tilsetjing, oppseiing, ferielova og likestillingslova), strafferett (vilkår for straff, tjuveri, underslag, nasking, lekamsskade, drap, vegtrafikklova, kriminologi), rettargangsordninga (domstolar, internasjonale domstolar). Rettslære 2 (nettskolen) Kan veljast uavhengig av rettslære 1. Hovudområde: metodelære (faglege omgrep, etikk og rettshistorie, lovtolking og juridisk metode), erstatningsrett (skadeerstatning, bilansvarslova, ansvaret til barn, foreldre og arbeidsgjevar), menneskerettar, internasjonale konvensjonar, personvern), avtalerett (fullmakter, avtaletolkingar), kjøpsrett og forbrukarrett (kjøpslova, forbrukarrettslova, angrerett), forvaltningsrett (offentlig organisering og saksbehandling). Sosiologi og sosialantropologi Hovudemne: Samfunnsvitskapelege tenkemåtar (sosial åtferd, sosiale system, korleis samfunnsforskaren hentar inn kunnskap), kulturforståing (likskapar og skilnader mellom kulturar, familie og slektsordningar, ekteskapsfunksjonar og religionen sin betydning), sosialisering (kommunikasjon mellom menneske, sosiale avvik), produksjon og arbeid (betydning av arbeid, organisasjonsteoriar, arbeidsmiljø), fordeling av gode. Elevane arbeider blant anna med prosjekt for å tileigna seg ein samfunnsvitskapeleg tenkemåte. Faget er munnlig. Sosialkunnskap Hovudområde: Samfunnsvitskapelege arbeidsmetodar handlar om korleis samfunnsforskaren arbeider, og om metodiske og etiske problem knytte til forskinga. Det dreier seg også om korleis metodane kan prøvast ut ved planlegging, gjennomføring, analyse og tolking av undersøkingar. Kompetansemål: Livsfasane, velferdsforskjellar, sosiale problem,velferdsstat og menneskerettar. Faget er munnlig. Internasjonal Engelsk Hovudområde: Språk og språkopplæring (kunnskap om det engelske språket og språklæring, engelsk i andre land, språkoppbygnad på setningsog tekstnivå, vidareutvikle språkkompetansen), kommunikasjon (auke ordforrådet, terminologi i ulike fagområde, tilpassing av språket til ulike situasjonar), kultur, samfunn og litteratur (internasjonalt samarbeid, kulturforståing og litteratur i den engelskspråklege verda. Engelsk språk og litteratur Bygger på internasjonal engelsk. Hovudområde: Språk og språkopplæring ( kunnskap om det engelske språket, måtar å lære språk på, grunnleggjande trekk ved engelsk språkbruk, språklege verkemiddel, kommunikasjon (formidling av meining gjennom språk, skriftlege og munnlege språkdugleikar ordforråd til sosiale og faglege samanhengar, kultur, samfunn og litteratur (litterære tekstar og andre uttrykksmiddel frå kulturen i den engelskspråklege verda.

Framandspråk. Framandspråk III (nettskolen) Framandspråk har desse hovudområda: Språklæring (innsikt i språkbruk og språklæring, betre ordforrådet og innsikta i språkstruktur på setnings- og tekstnivå), kommunikasjon (formidling av meiningar gjennom framandspråket, lytting, lesing, skriving, munnlige framstillingar, setningsbygging, bruk av språket i autentiske situasjonar), språk, kultur og samfunn (ulike sider ved samfunnslivet i landet og kultur, og kva det betyr for den språklige kommunikasjonen). Som obligatorisk framandspråk tilbyr skolen for 1. klasse Tysk II og Spansk II, og som nybegynnarspråk Tysk I. I VG2 kan du starte med eit nytt framandspråk som programfag. Har du Tysk II, kan du utvide dette til Tysk III i VG3. Reiseliv og språk 1 + 2 (nettskolen) Eleven lærer om korleis norsk, engelsk og eit anna framandspråk kan brukast til å kommunisere med turistar og presentere reisemål i Noreg og andre land. Forståinga av andre sin kultur skal utviklast slik at vi kan tilpasse reiselivsproduktet, språkbruken, åtferd, klesdrakt og kroppsspråk etter situasjonen og kva for folkegrupper vi har med å gjere. Elevane skal og bli i stand til å informere om sentrale nasjonale og internasjonale turistattraksjonar på engelsk og eit anna framandspråk. Eleven skal og utvikle forståing for kva som vert kravd av eit godt reiselivsprodukt. Det vert og undervist i marknadsføring av reiselivsprodukt. Eleven skal og planlegge og gjennomføre munnlig guiding på engelsk og eit anna framandspråk. Historie og filosofi 1 + 2(nettskolen) Programfaget skal danne grunnlag for å utforske historiske forhold og hendelser fra ulike synsvinkler og vurdere motsetninger og konflikter i et historisk og nåtidig perspektiv. På denne måten skal programfaget bidra til å gi innsikt i og forståelse for den historiske og filosofiske bakgrunnen for idealer og verdier som har preget og preger utviklingen av kulturer og samfunn. Slik innsikt kan også legge grunnlag for en nyansert og åpen dialog og forsoning på tvers av historiske motsetningsforhold. Psykologi 1 + 2(nettskolen) Programfaget psykologi er et allmenndannende fag, og psykologisk grunnforståelse er sentralt i de fleste samfunnsmessige og mellommenneskelige sammenhenger. Programfaget skal gi en innføring i sentrale psykologiske emner og gi en orientering om viktige psykologiske forsknings- og anvendelsesområder og trekk ved den moderne psykologiens historie. Psykisk helse er i fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og programfaget har som mål å gi basiskunnskaper om hva som hemmer og fremmer psykisk helse.opplæringen skal bidra til å stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn i et livslangt perspektiv og gi den enkelte økt forståelse, respekt og toleranse uavhengig av kultur og bakgrunn.programfaget skal bidra til utvikle evne til samarbeid, kreativitet og analytisk refleksjon. Videre skal det bidra til kunnskap om begreper, modeller og teorier i psykologien som grunnlag for å utvikle egen og andres tenkning. Opplæringen skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier. Programfaget skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i samfunns - og yrkesliv og for videre studier. Faget gir anledning til tverrfaglig perspektiv og tverrfaglig samarbeid.

Kommunikasjon og kultur 1 (nettskolen) Opplæringen i programfaget skal tilrettelegges slik at det arbeides både teoretisk og praktisk. Gjennom analyse av og refleksjon over kulturmøter i kommunikasjon kan innsikt i fagets metoder og tenkemåter utvikles. Arbeid med formidling kan bidra til utvikling av praktiske kommunikasjonsferdigheter.