HÅNDBOK 2010 2011 1
INNHOLD Hva er Dynamo?..s.3 - disippeltrening - undervisning - praksis Verdier.s.4 - tjeneste - inkarnasjon - nøkternhet - hellighet og helhet Mentorer.s.5 Bofellesskap.s.5 Ekskludering.s.6 Kommunikasjon...s.6 Retningslinjer s.7 Årsplan.s.7 2
1) HVA ER DYNAMO, FRELSESARMEENS UNGDOMSTEAM? Dynamo er et 10 måneders langt Oslo-basert program for unge mennesker mellom 18 og 25 år. Programmet har som mål å utruste unge mennesker til tjeneste for Gud gjennom undervisning og praksis. Teamet skal bo sammen, få praktisk erfaring med ungdomsarbeid, få undervisning og oppfølging fra en mentor. Disippeltrening Jesus befalte oss å gå ut å gjøre alle folkeslag til mine disipler (Matt.28). Vi mener at disippelskap er veldig viktig også i dag. En disippel er en lærling. Vi er kalt til å være Jesu disipler og til å gjøre andre til det samme. Derfor lever kristne i en kontinuerlig spenning mellom å være ledere og forbilder samtidig som vi er under lederskap og utforming selv. En lærling sitter ikke bare på skolebenken. De er praktikere som får prøve seg i faget de lærer. Jesuslikhet er det en disippel ønsker å etterstrebe i alle arenaer av livet. Programmet er bygget opp på bakgrunn av disse tankene. Undervisning Som deltaker på Dynamo blir man meldt opp i Årskurs i Kristen tro og tjeneste. Dette er et ettårig fagskoletilbud som gir fulle studentrettigheter. Det er utarbeidet en egen læreplan for fagskolen. Denne læreplanen synliggjør den teoretiske undervisningen som tilbys og det meste praksisen som blir gitt i løpet av året. Vi har som mål at den teoretiske undervisningen skal være relevant for praksisen og livet forøvrig. Det kreves noe prøving av alle deltakerne i flere av de teoretiske fagene. Se årsplan for nærmere detaljer. Undervisning blir gitt ca to dager i uka vekselvis med praksis. I perioder er det mer og i perioder mindre undervisning. Noe undervisning blir gitt som åpne temadager hvor også eksterne er velkomne til å delta, mens noe undervisning blir gitt i samarbeid med Frelsesarmeens Offisersskole og Jeløy Folkehøgskole. Praksis Praksis blir gitt på mange ulike områder og er en sekkebetegnelse for den varierte aktiviteten som ikke defineres som teori. Hver teamdeltaker får en fast, ukentlig utplassering i Frelsesarmeens sosialtjeneste. 2010 og 2011 var dette Varmestua i Sandvika, Fyrlyset og Slumstasjonen. På utplasseringene fungerer deltakere som miljøarbeidere, og følger rytmen og reglene som finnes på det enkelte sted og man forholder seg til en praksisveileder. Praksis er også planlegging og gjennomføring av aktiviteter for ungdom i korpsene i sentraldivisjonen, besøk i fengsler og månedlige turer ut med nattbussen. Det er også turer til andre korps i landet på break-out, enkeltstående arrangement og gudstjenester. Hver deltaker har stor innflytelse på egen praksis, og programmet blir lagt opp slik at alle kan få de utfordringer og arbeidsoppgaver de selv ønsker. 3
2) VERDIER Dynamo har noen grunnverdier som bygger på Frelsesarmeens Verdibok. Tjeneste Året på Dynamo er et praktisk tjenesteår. Vi har som nevnt, tro på at hver enkelt deltaker vil lære mye og vokse personlig i løpet av året. Men grunninnstillingen må allikevel være at man er villig til å bruke dette året til gi noe til andre, og at man er villig til å strekke seg lenger og gå en ekstra mil. Inkarnasjon Inkarnasjon betyr å ta på kjøtt eller å bli kjøtt. Oftest blir dette utrykket brukt om Jesus: Gud ble menneske gjennom Jesus (Joh.1+ Fil. 2:5). Gud ble en av oss. Inkarnasjon handler videre om at vi i troen på Jesus tar i mot Ham i våre liv og lar oss lede av Ham. Gud i oss. Men vi må også bli inkarnert - inn i hverdagen til de vi ønsker å nå. Paulus sier følgende i 1.korinterbrev kap.9: 19 Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. 20 For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. 21 For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. 22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen. 23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det. Det handler om at vi må tørre å gi opp noe av oss selv, for å vinne noe som er mye større. Kanskje må vi begrense våre valg, slik at noen andre kan ha noen valg i det hele tatt. Nøkternhet We want to live simply so that others may simply live. Mahatma Gandhi Dette sitatet som er tillagt Gandhi summerer veldig kort opp hva vi tenker om det å leve enkelt. Det er rett og slett en nødvendighet. I et miljøperspektiv er lavere forbruk for enkeltmennesker i den vestlige verden en viktig nøkkel til en bærekraftig utvikling. Men nøkternhet handler om mer enn miljø. Det er også en god øvelse i disiplin. Vi i den vestlige verden omgir oss daglig med uendelig mange tilbud. Det å lære seg å takke nei, vil heve vår kontroll over egen hverdag og økonomi. Vi vil ikke blindt følge denne verdens normer, men være gode forvaltere av det Gud har gitt oss. Enkelhet går også hånd i hånd med inkarnasjon. I vårt møte med mange av dem vi skal jobbe sammen med blir vi konfrontert med alle valgene og mulighetene vi har som de av ulike årsaker ikke har. Mange penger gir mange muligheter. Hvordan forvalter vi ressursene våre? En enkel livsstil handler faktisk om enda mer enn miljø, disiplin og økonomi. Å leve enkelt handler også om å kutte ut mye av støyen i livene våre. Livene våre er fulle av underholdning, tekniske duppeditter, atspredelse (som kan være en virkelighetsflukt), unødvendig lyd og støy. Vi må lære oss å sette begrensninger for når og hvordan man ønsker å ta inn underholdning og informasjon. Mennesker har ikke behov for å bli underholdt hvert minutt gjennom dagen. Informasjonen vi mottar er stort sett 4
overflødig. Nøkternhet vil hjelpe med å finne frem til stillhet, ro og dype tanker. Stillhet gir næring til det åndelige livet. Hellighet og helhet Å leve et hellig liv tar opp i seg alle de verdiene vi har nevn over. Frelsesarmeen har en lang tradisjon for å forkynne hellighet som et mål for alle kristne, og har blitt betegnet som en hellighetsbevegelse. Å leve hellig handler om å bli lik Jesus, og det på alle livets områder. Hellighet er ikke utelukkende en åndelig disiplin, men et omseggripende valg vi tar til stadighet. Vi vil gi undervisning i hellighet og håper at deltakerne får en personlig erfaring med hva dette faktisk innebærer i sitt eget liv. 3) MENTORER Det er alltid godt å ha gode forbilder. Noen som har gått noen skritt lenger på veien og som kan peke i riktig retning. Hver teamdeltaker vil få tildelt en personlig mentor som skal følge dem gjennom hele året. Mentoren er en voksen, kristen leder med erfaring i veiledning. Det man samtaler med mentoren sin om, er mellom deltaker og mentor. Vi ønsker at dette forholdet skal være fruktbart og lærerikt. Mentoren skal hjelpe deltakeren videre på vegen, gi tips og råd underveis, dra i riktig retning, og han/hun skal være en trygg havn hvor man kan blåse ut frustrasjon og følelser. En mentor er ikke først og fremst en sjelesørger, selv om han/hun selvsagt tidvis kan ha denne funksjonen også. Hver deltaker gjør individuelle avtaler med sin mentor om når og hvor de skal møtes. Ønsket er at møtene skal ha en hyppighet på ca en time annenhver uke så langt det er mulig. Det vil bli lagt opp temaer og noen overordnede retningslinjer for hva mentorsamtalene skal dreie seg om. Men det er viktig å understreke at hvert mentorforhold blir unikt, og at deltaker og mentor preger forholdet gjensidig. 4) BOFELLESSKAP Bofellesskapet er en av de viktigste komponentene i Dynamo. Her foregår læring på veldig mange plan. Målet er at det kristne fellesskapet skal være til glede, støtte og oppmuntring. Kollektivet er en femroms leilighet på Sagene, sentralt i Oslo. Avhengig av antall deltakere kan det være aktuelt å dele soverom. De skal også reise sammen på flere turer. Det er en kjent sak at når man er mye sammen, vil det oppstå friksjoner. Derfor er det viktig at man tar på alvor og respekterer hverandre og de husregler som man setter opp i fellesskap. Som teamdeltaker kan man velge hva slags innstilling man vil ha til dette. Friksjonen kan hjelpe deg vokse og strekke deg. Eller den kan bli til frustrasjon som tar energi fra deg og som holder deg på stedet hvil i vokseprosessen. Idealet vårt finner vi i Filipperbrevet kap.2:1-5: 1 Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet, 2 så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. 3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. 4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. 5 Vis samme sinnelag som Kristus Jesus! 5
Når det er sagt, er vi klar over at idealet ikke alltid er oppnåelig. Dessverre kan det oppstå alvorlige konflikter eller usunne forhold. Da er det viktig å følge retningslinjene som er satt for kommunikasjon og samhandling. Se punkt 6. kommunikasjon. Vi oppfordrer deg alltid til å prate med din mentor eller teamkoordinator om dine utfordringer. Selv situasjoner som kan virke håpløse har ofte vist seg å latt seg løse ved enkle grep. 5) EKSKLUDERING Et ekskluderende forhold er ethvert forhold mellom to mennesker som ekskluderer andre. Dette kan komme i form av kjæreste-forhold, eller bestevenn-forhold. Selv om vi ønsker sterkt at alle på teamet skal finne seg godt til rette og trives, ønsker vi ikke å se klikker, og at noen blir holdt utenfor. Vi ønsker ikke at du skal innlede et ekskluderende forhold med noen i teamet ditt eller andre du omgås med i løpet av året. Dette kan høres veldig strengt ut, men her er noen enkle grunner til dette: - enkeltpersoner i teamet som ikke er del av forholdet kan kjenne seg ekskludert - andre personer som teamet kommer i kontakt med i løpet av året kan føle seg ekskludert - fokuset til dem som deltar i det ekskluderende forholdet blir tatt bort fra der det burde være. Dette året er satt til side for at du skal kunne vokse både i ditt forhold til Gud og i din forståelse av deg selv og andre. - dynamikken i teamet som helhet blir påvirket - dersom et brudd skulle forekomme (spesielt gjelder dette kjæreste-forhold), ender det stort sett alltid med at minst en av partene føler seg såret kanskje i en lang periode. Dette kan få negative følger for den enkelte, for teamet som helhet, og for praksisen. Erfaringsmessig gjør slike regler at det blir enklere å jobbe sammen som et team. Fordi reglene er der, kan man lettere slappe av sammen og ha fokuset der det skal være. Eventuelle romantiske følelser som oppstår ber vi om at blir tatt på alvor. Ta det opp med mentoren din eller program koordinatoren. Romantiske følelser er delvis unntatt fra regelen om rekkefølgen for kommunikasjon vær vennlig å ikke ta det opp direkte med den det gjelder først. 6) KOMMUNIKASJON Konflikt For å unngå at problemer vokser til konflikt i teamet følger vi enkle retningslinjer i kommunikasjonen. Det høres enkelt ut, men kan være vanskelig å følge. Første steg er å ta problemet opp med dem det gjelder. Fordi grunninnstillingen til alle i teamet er at man respekterer og er glad i hverandre, er det å ta noe opp med en annen et tegn på trygghet, ikke konflikt. Før du tar opp problemet må du tenke igjennom hvor problemet ligger (kanskje er det egentlig ditt problem?), hvordan du kan beholde den andres verdighet, og hvordan dere begge kan lære av det. Be også før du konfronterer. Dersom det ikke lar seg gjøre å ta opp problemet med den det gjelder, eller problemet ikke gjelder en i teamet: Klag alltid oppover. Mentoren din eller teamkoordinatoren ønsker å hjelpe. Dersom problemet gjelder enten din mentor eller koordinator, henvend deg til territorial ungdomssekretær eller rektor ved Offisersskolen. 6
Hva er greit å snakke om? Ikke spre dårlig energi ved å klage over situasjoner eller personer til teammedlemmene dine. Alle er slitne fra tid til annen, og alle kommer til å gå igjennom tøffe tak. Prøv å vede dette til en læringsprosess. Vær gjerne åpen og ærlig om hvordan du føler deg, men ikke la enhver situasjon bli preget av tungsinn. Frustrasjon luftes hos mentoren din og hos koordinatoren. Vi vil oppmuntre til hyggelig prat og engasjerende samtaler. Vær allikevel oppmerksom på at samtaler fort kan bli negative. Vær klok og la vær å snakke om folk som ikke er tilstede. Samtal ofte om det som er oppbyggelig. Vær svært forsiktig med bruk av ironi og sarkastisk humor. Forsøk også å holde en god tone i teamet gjennom å oppmuntre hverandre i alt alltid. 7) RETNINGSLINJER Denne håndboken bestreber å beskrive Dynamo, Frelsesarmeens ungdomsteams mål og verdier, samt stake ut noen forhåndsregler. Alt vi skriver her bygger på Frelsesarmeens Verdibok og på FAbUs Tilgjengelig, synlig, ansvarlig. Her følger en kort oppsummering av noen av de enkle retningslinjene er allerede nevnt i denne håndboken. - Du er deltaker på et disippeltreningsprogram, og må derfor forholde deg til autoriteter og ledere. Vårt ønske er at du har et godt forhold til dine ledere. Lederne dine har din tillatelse til å utfordre deg i hensikten av at du skal vokse. - Du er en del av et team og teamet er din familie i de 10 månedene du er på programmet. Derfor skal du sette teamets interesser foran dine egne - Du er et forbilde og en leder for mange rundt deg, og må derfor føre en livsstil i tråd med Frelsesarmeens standpunkter - Du forplikter deg på etter beste evne å leve etter de grunnverdier som er nevnt i denne håndboken: Jesuslikhet, nøkternhet og ærlighet Utover å gjøre seg kjent med denne Håndboken forventes det at deltakerne på Dynamo, Frelsesarmeens ungdomsteam gjør seg kjent med skolens reglement og underskriver kontrakten. 8) ÅRSPLAN Dynamo varer i 10 måneder. Oppstart: slutten av august. Avsluttes: til Frelsesarmeens årskongress i slutten av juni. Høsthalvår = 18 uker - Bli-kjent-tur tre dager - En uke break-out (f.eks. aktiv høstferie ) - En helg break-out i oktober eller november - En helg break-out i desember - Juleferie: ca 10 dager - Nyttårskonferanse med FAbU - En frihelg hver måned (så langt det lar seg gjøre) 7
- Fri hver mandag (så langt det lar seg gjøre) Vårhalvår = 25 uker. - En uke tema-undervisning i januar - 5 uker sammenhengende korpspraksis ulike steder (to og to) i feb. el. mars. - Et Oslo-prosjekt ut av huset f.eks. i april - 10 dager break-out til for eksempel Island. Vedlegg: - Påskeleire (evt. på Island) - Barne og ungdomslederkurs - En frihelg hver måned (så langt det lar seg gjøre) - En ferieuke etter påske - Fri hver mandag (så langt det lar seg gjøre) Generell info om skoleåret Kontrakt mellom student og skoleledelsen (Årskurs i kristen tro og tjeneste) Reglement for skolen Læreplan 8