BASEL 2 PILAR 3 Vang Sparebank 31.12.2011



Like dokumenter
Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204.


Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

1 BASEL 2 NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Kombinert bufferk rav 56,4

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferkrav

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

PILAR 3 - Rapport

Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III side 1. Basel II PILAR III

Evje og Hornnes Sparebank. Basel II PILAR III

PILAR 3 - Rapport

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2010 Basel II - Pilar 3

Basel II PILAR III

Arendal og Omegns Sparekasse. Basel II PILAR III

Innholdsfortegnelse. Side 2 av 17

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III Pilar III 2012 Bamble Sparebank Side 1

GJERSTAD SPAREBANK. Basel II PILAR III

Drangedal og Tørdal Sparebank. Basel II - PILAR III

Vegårshei Sparebank. Basel II PILAR III

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Basel II - PILAR III

I INNHOLDSFORTEGNELSE

Kombinert bufferk rav 86,9

Basel II PILAR III

GJERSTAD SPAREBANK. Basel II PILAR III

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III side 1. Basel II PILAR III

BAMBLE & LANGESUND SPAREBANK. Basel II PILAR III Pilar III 2010 Bamble og Langesund Sparebank Side 1

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2012 Basel II - Pilar 3

Lillesands Sparebank. Basel II PILAR III

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III Pilar III 2013 Bamble Sparebank Side 1

Basel II PILAR III

Lillesands Sparebank. Basel II PILAR III

Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III side 1. Basel II PILAR III

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Flekkefjord Sparebank Pilar III-dokument side 1. Risiko- og kapitalstyring (PILAR III-dokument) pr

PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS

Selskaper som er delvis konsolidert egenkapitalmetoden (tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet) Bokført verdi Eierandel

Klepp Sparebank. Basel II PILAR III

Søgne og Greipstad Sparebank ICAAP Pilar III side 1. Basel II PILAR III

Søgne og Greipstad Sparebank ICAAP Pilar III side 1. Basel II PILAR III

Basel II - PILAR III

Arendal og Omegns Sparekasse. Basel II PILAR III

Basel II Pilar III. Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Oppdatert per 31. desember 2011

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

Evje og Hornnes Sparebank. Basel II PILAR III

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2011 Basel II - Pilar 3

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS

Arendal og Omegns Sparekasse. Basel II PILAR III

Klepp Sparebank. Basel II PILAR III

2009 Etnedal Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) BUD, FRÆNA OG HUSTAD SPAREBANK

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal

Innholdsfortegnelse. Side 2 av 17

Andel av stemmerett. Forretningskontor Type virksomhet. Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel

Glåmdalsmegleren AS % 33 % Kongsvinger Eiendomsmegling

Basel II PILAR III

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)


Delårsrapport 1. kvartal 2013

Kvartalsrapport 3. kvartal Jernbanepersonalets Sparebank

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 2009

Tall i tusen kroner NOTE

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. Desember 2016

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2010 Basel II - Pilar 3

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert pr 31. desember 2012

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal

PILAR III 2013 Oppdatert pr. 31.desember 2013 Vedtatt av styret

Uaktuelt for Vik Sparebank.

Delårsrapport 3. kvartal 2012

NOTE

Rapport for andre kvartal og første halvår Marker Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Basel II PILAR III

Kvartalsrapport kvartal

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 2010

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport 1. kvartal Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Delårsrapport 1. kvartal 2011

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Flekkefjord Sparebank ICAAP Pilar III side 1. Basel II PILAR III

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III. Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriften del IX (Pilar 3)

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Jernbanepersonalets sparebank 3. kvartal 2014

PILAR III. Time Sparebank

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2012

Transkript:

BASEL 2 PILAR 3 Vang Sparebank 31.12.2011

1 INNLEDNING OG FORMÅL MED DOKUMENTET Formålet med dette dokumentet er å oppfylle kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriftens del IX (pilar 3). Det legges opp til å utarbeide et tilsvarende dokument hvert år i tilknytning til årsrapporten. Vesentlige endringer som gjør at innholdet i dokumentet avviker betydelig fra faktiske forhold vil kunne medføre hyppigere oppdatering av informasjonen. Alle tall i dokumentet er per 31. desember 2011 med mindre annet fremgår. Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikovekter ved beregning av kapitalkravet. For beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes basismetoden som innebærer at kapitalkravet beregnes i forhold til inntekt siste tre år. Banken har ikke handelsportefølje og beregner derfor ikke kapitalkrav for markedsrisiko. Det vises til annen litteratur for en nærmere beskrivelse av kapitaldekningsreglene. Banken inngår ikke i rapporteringspliktig konsern, slik at all rapportering er på banknivå. 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV Den ansvarlige kapitalen består av kjernekapital og tilleggskapital. Ved beregning gjelder fradrag, tillegg og begrensinger i forhold til kapitalforskriftens definisjoner. Alle tall oppgis i hele tusen. 2.1 Ansvarlig kapital Beregningsgrunnlaget, ansvarlig kapital og kapitaldekning pr. 31.12.2011 Basel2 Ansvarlig kapital: Aksjekapital Annen godkjent EK Sparebankenes fond 68.883 Gavefond 100 Sum balanseført egenkapital 68.983 Fradrag: Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler 7.986 Fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Sum fradrag 7.986 Tillegg: Sum tillegg: Netto ansvarlig kapital: 60.997 Risikoveid beregningsgrunnlag: Kredittrisiko 278.020 Beregningsgrunnlag operasjonell risiko 2.046 Fradrag i beregningsgrunnlaget -1.860 Totalt beregningsgrunnlag 303.247 Kapitaldekning i % 20,12 Vang Sparebank Pilar3-31.12.11 2

2.2 Kapitalkrav Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapitalen skal minst utgjøre 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Tilleggskapitalen er begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. Ansvarlig lånekapital med under 5 år gjenværende løpetid skal reduseres med 20 % hvert år. Bokført verdi av eiendelspostene og omregnet verdi av poster utenom balansen tilordnes eksponeringskategori og gis risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer: - Fordringer på og fordringer garantert av staten har en risikovekt på 0 %. - Fordringer på og fordringer garantert av norske statsforetak har en risikovekt på 10 %. - Fordringer på kredittforetak som har utstedt obligasjoner med fortrinnsrett har en risikovekt på 10 %. - Fordringer på og fordringer garantert av innenlandske finansinstitusjoner her en risikovekt på 20 %. - Saks- og tapsgaranti knyttet til Terra BoligKreditt er klassifisert som pantesikkerhet eiendom med 35 % vekting og 100 % konverteringsfaktor. - Eiendelsposter med risikovekt 35 % er lån med pantesikkerhet i bolig innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag. - Øvrige eiendeler utover kontanter (0 % vekt) har risikovekt på 100 %. Minimumskravet til ansvarlig kapital: Engasjementskategorier Stater og sentralbanker 0 Lokale og regionale myndigheter 94 Offentlig eide foretak 0 Multilaterale utviklingsbanker 0 Internasjonale organisasjoner 0 Institusjoner 1.155 Foretak 3.106 Massemarkedsengasjementer 19 Engasjementer med pantesikkerhet i bolig 11.447 Forfalte engasjementer 1.103 Høyrisikoengasjement 0 Obligasjoner med fortrinnsrett 106 Øvrige engasjementer 5.212 Kapitalkrav kredittrisiko 22.242 Kapitalkrav markedsrisiko Kapitalkrav i operasjonell risiko 2.167 Fradrag i kapitalkravet -149 Totalt kapitalkrav 24.260 Kjerne- og kapitaldekning i % 20,12 Kapitalkrav 24.260 Kapitaldekning over 8 % 36.737 Oppsummering av kapitalkrav Vang Sparebank hadde ved utgangen av 2011 en kapitaldekning på 20,12 %. Kjernekapitaldekningen 20,12 % Vang Sparebank har opplevd jevn vekst i forvaltningskapitalen de seneste årene. Kapitaldekningen har hatt en nedgang fra 26,70 % i 2010 grunnet ekstraordinære tapsavsetninger. Dette sammen med økt konkurranse har ført til redusert rentemargin og dermed press på inntjeningen. Styret har og vil i denne prosessen fokusere på kostnadskontroll og bevisst styring og kontroll av risiko. Styret er av den oppfatning at bankens soliditet er forsvarlig sett i forhold til virksomhetens størrelse og risikoprofil. Vang Sparebank Pilar3-31.12.11 3

3 KREDITTRISIKO OG MOTPARTSRISIKO 3.1 definisjon av mislighold og verdifall Bankens lån og garantier vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån, blir vurdert i henhold til Finanstilsynets retningslinjer. Alle tapsutsatte nærings- og privatengasjementer blir gjennomgått med hensyn til om det er nødvendig å foreta tapsavsetning. Tapsutsatte engasjementer: Lån hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en overveiende sannsynlighet for at antatt tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Misligholdte engasjementer: Engasjementet anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekket på rammekreditten ikke er dekket inn innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. 3.2 Metode for beregning av nedskrivinger Individuell: Individuelle nedskrivinger på utlån skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et eller flere lån har verdifall. Det skal foretas avsetning for garantiforpliktelser, dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Lån hvor det er foretatt individuelle nedskrivinger, er verdsatt til neddiskontert verdi av antatte fremtidige innbetalinger. Grupper: Nedskrivinger på grupper av lån skal foretas når det foreligger objektive bevis for at en gruppe av lån har verdifall. Det skal foretas avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør. Nedskrivinger på grupper av utlån er beregnet med utgangspunkt i bankens risikoklassifiseringssystem basert på en analyse av risiko og historiske tapstall. 4 RISIKOOMRÅDER Prosess for styring av risiko Vang Sparebank har etablert egne risikostrategier for hvert område, og det er konkretisert styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer nedfelt i bankens risikostrategier skal bidra til lønnsomhet både på kort og lang sikt. Hensikten er å unngå for store risikokonsentrasjoner i virksomheten. Konsentrasjoner som ved ugunstig utvikling kan bidra til å true bankens lønnsomhet og soliditet. Styret delegerer fullmakter til banksjef innenfor risikoområdene. Alle fullmakter som er etablert i organisasjonen er personlige. 4.1 Formål og prinsipper for ICAAP ICAAP ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process) er bankens egen prosess for å vurdere bankens kapitalbehov. Denne kapitalbehovsvurderingen skal være fremoverskuende, og dette innebærer at kapitalbehovet skal vurderes i forhold til bankens nåværende og fremtidig risikoprofil. Det er derfor et overordnet prinsipp at banken i tillegg til å beregne behovet ut fra gjeldende eksponering (eventuelt rammer) også må vurdere kapitalbehovet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer m.v. Fremtidige tap kan deles inn i forventede tap og uventede tap. Forventede tap kan betraktes som en driftskostnad og forutsettes dekket over den løpende driften. Den løpende driften kan også betraktes som et førstelinje-forsvar mot uventede tap. I kapitalbehovsvurderingen legges det imidlertid til grunn at uventede tap ikke dekkes over driften, med skal dekkes av kapital. Kapitalbehovsvurderingen innebærer følgelig at banken beregner hvor mye kapital som trengs for å dekke opp for fremtidige uventede tap. Vang Sparebank Pilar3-31.12.11 4

Disse beregningene gjøres på ulike måter for ulike risikoer, og er basert på ulike forutsetninger. Det er en implisitt forutsetning om at det ikke beregnes kapital som dekker alle tenkelige tapsutfall. Det er imidlertid benyttet konservative forutsetninger i beregningene. Ved beregning av samlet kapitalbehov (for alle risikoene) kan det argumenteres for at de ulike risikoene ikke vil materialisere seg samtidig, og at det derfor eksisterer diversifikasjonseffekter som innebærer at det samlede kapitalbehovet er lavere enn summen av kapitalbehovet for de enkelte risikoene. Banken har imidlertid valgt å legge en konservativ tilnærming til grunn, og ser derfor bort fra slike effekter. Med risikotoleranse forstås størrelsen på den risikoen banken er villig til å ta i sin virksomhet for å nå sine mål. Risikotoleransen kommer til uttrykk i rammeverket for virksomheten, herunder i begrensninger i vedtekter, policyer, fullmakter, retningslinjer og rutiner. For noen av risikoene er det vanlig å fastsette kvantitative begrensinger på risiko, for eksempel kvantitative rammer for markedsrisiko, rammer for store engasjement, rammer for eksponering mot enkeltbransjer osv. For andre risikotyper er det mer naturlig å benytte kvalitative begrensninger. Slike begrensninger angir hvor langt man er villig til å strekke seg på enkeltrisikoer, og representerer derfor en beskrivelse av risikotoleransen for disse enkeltrisikoene. Bankens risikotoleranse er forsøkt reflektert i kapitalbehovet som beregnes for hver enkelt risiko. Banken har videre, basert på en overordnet risikotoleranse, etablert et ønsket nivå for kapital. Dette nivået er benevnt bankens kapitalmål. I fastsettingen av bankens kapitalmål inngår bankens internt beregnede kapitalbehov, men det gjøres i tillegg en vurdering av krav og forventninger fra bankens omgivelser. Bankens overordnede risikotoleranse innebærer at kapitalmålet alltid vil være høyere enn bankens internt beregnede kapitalbehov. Bankens kapitalmål og overordnede retningslinjer for kapitalbehovsvurderingen er vedtatt av bankens styre. Ledelsen gjennomfører de relevante vurderinger og beregninger og fremlegger dette for styret. En slik gjennomgang gjøres minst én gang per år. Ansvaret og gjennomføringen av bankens risikostyring og kontroll er delt mellom styret, økonomiansvarlig og banksjef. Vang Sparebank har 9,1 årsverk og samarbeidet mellom styret, banksjef og økonomiansvarlig er tett. Styret Har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastsetter videre de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyring i banken, samt etiske regler som skal bidra til en høy etisk standard. Banksjef Har ansvaret for den overordnede risikostyringen, herunder ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Banksjef er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Medarbeidere Har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte medarbeider ha nødvendig kompetanse om risikoforhold innenfor eget område. Revisor Banken har ikke intern revisor. Bankens eksterne revisor etterprøver rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurderer om bankens modellverk knyttet til risiko- og kapitalstyring gir et riktig utrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Ekstern revisor utarbeider årlig en uavhengig bekreftelse av bankens interne kontroll som også inneholder vurdering av bankens kapitalanalyse (ICAAP). Vang Sparebank Pilar3-31.12.11 5

4.2 Styring og kontroll av enkeltrisikoer Bankens interne kapitalbehovsvurdering innebærer en analyse og bergning av kapitalbehov for følgende risikoer: Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Konsentrasjonsrisiko Likviditetsrisiko Forretningsrisiko Omdømmerisiko Strategisk risiko Beregning av kapitalbehov for enkeltrisikoer gjøres ved hjelp av ulike metoder, herunder bruk av stresstester i form av følsomhetsanalyser. I slike følsomhetsanalyser fokuseres det på betydningen av endringer i én enkelt variabel. I tillegg til dette gjennomfører banken stresstesting i form av scenarioanalyse som er ment å vise betydningen for banken samlet sett av samtidige endringer i flere relevante faktorer. Banken gjennomfører også egne stresstester av likviditetsrisiko. Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Banken skal ha en lav til moderat risiko. Bankens utlån til personmarkedet utgjør 65,73 % av totalt utlån (inkl TBK 86,39 %). Kredittrisikoen vurderes som moderat, korrigert for avdekkede forhold etter tidligere banksjef. Markedsrisiko Markedsrisiko defineres som risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. Styret vurderer bankens samlede plasseringer markedsrisiko som lav. Bankens markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert område. Bankens investeringer skal være begrunnet ut fra bankvirksomhetens behov og ut fra målsettinger om å øke tilleggsinntjeningen i banken. Eksponeringen skal imidlertid være av en slik karakter at eventuelle negative resultateffekter ikke påvirker bankens soliditet i vesentlig grad. Bankens rammer og eksponering innenfor markedsrisiko er akseptable sett i sammenheng med bankens samlede virksomhet, og aktivitetene er hovedsakelig en direkte følge av bankens ordinære virksomhet. Innenfor egenkapitaldelen er det fastsatt ulike konsentrasjonsrammer. Styring av markedsrisiko er nedfelt i bankens markedsrisikopolicy og strategi. Bankens markedsrisikostrategi vedtas av styret og gir overordnete føringer for bankens samlete eksponering innenfor aksjer. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser. Den operasjonelle risikoen som moderat til lav. Bankens styring og kontroll med operasjonell risiko inngår som en viktig del av bankens arbeid i hht. Internkontrollforskriftene. Som en liten og oversiktelig bank med bare 10 ansatte, må styring og kontrollfunksjonene i stor grad baseres på tillit og ansvarsrelasjoner til de utøvende i organisasjonen. Enkle etablerte kontrollrutiner skal ha sin hensikt å sikre at det avdekkes i tide, hendelser og prosesser som kan påføre banken og dets kunder tapsrisiko av operasjonell art. Konsentrasjonsrisiko Konsentrasjonsrisikodefineres som risiko for tap som følge av konsentrasjon om: Enkeltkunder Enkelte bransjer Geografiske områder Vang Sparebank Pilar3-31.12.11 6

Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at en bank ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid. Vang Sparebank legger vekt på at bankens likviditetsrisiko skal være lav. Bankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra bankens kunder. I tillegg til høy innskuddsandel reduserer bankens likviditetsrisiko, har den også betydning for bankens forretningsmessige risiko. Styringen av likviditetsrisiko tar utgangspunkt i finansstrategien, som setter rammer for likviditetsrisiko gjennom rammer for netto likviditetsbehov i ulike tidsintervaller, størrelse på udisponerte trekkrettigheter slik at banken skal være uavhengig av finansiering fra penge- og kapitalmarkedet. Banken skal hovedsakelig finansiere sin virksomhet gjennom egenkapital og innskudd fra kunder. Banken utarbeider stresstester for å vurdere bankens likviditetssituasjon som følge av forstyrrelser i markedet og/eller driftsforstyrrelser i banken. Forretningsrisiko Forretningsrisiko defineres som risikoen for uventede inntekstsvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger og endret kundeatferd. Omdømmerisiko Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, eiere og myndigheter. Strategisk risiko Risiko for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder eller oppkjøp. Strategisk risiko fordrer en kontinuerlig vurdering av konkurransesituasjonen, bankens produkter og endringer i bankenes rammevilkår. Prosess for styring av risiko Vang Sparebank har etablert egne risikostrategier for hvert område, og det er konkretisert styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer nedfelt i bankens risikostrategier skal bidra til lønnsomhet både på kort og lang sikt. Hensikten er å unngå for store risikokonsentrasjoner i virksomheten. Konsentrasjoner som ved ugunstig utvikling kan bidra til å true bankens lønnsomhet og soliditet. Styret delegerer fullmakter til banksjef innenfor risikoområdene. Alle fullmakter som er etablert i organisasjonen er personlige. Styret gjennomgår årlig bankens styringsdokumenter og bevilgningsreglement for utlånsvirksomheten. Gjennom styringsdokumentene defineres bankens kredittpolicy og det fastsettes overordnede mål for eksponering knyttet til portefølje, bransje og enkeltkunder. Samlet danner dette grunnlaget for fastsettelse av ønsket risikoprofil. Gjennom bevilgningsreglementet delegeres kredittfullmakter til banksjef og utlånsmedarbeidere innenfor visse rammer. Utover disse fullmaktene skal sakene styrebehandles. De delegerte fullmaktene er relatert til enkeltengasjementers størrelse og risiko. Kompetente medarbeidere som har analytisk evne og innsikt i risikoelementer knyttet til kunden er den viktigste forutsetningen for at banken skal kunne realisere sine målsettinger. De ansattes gode kjennskap til lokalmarkedet er en viktig faktor her. Løpende kompetanseutvikling er en nødvendig innsatsfaktor for å bygge opp og vedlikeholde kompetansen. De ansatte i banken har fått et eget læringsløp som skal følges for å oppnå dette. Det er banksjefens og kredittansvarlig som har ansvar for å sørge for at medarbeiderne innenfor kredittområdet har, og utvikler den nødvendige kredittkompetansen. Banken har egne risikoklassifiseringssytemer i forbindelse med bevilgning av kreditt/lån som gir grunnlag for kategorisering av kredittporteføljen. På større lån til private blir det gått gjennom en bred rådgiving med kunden på forhånd. Næringskunder blir risikoklassifisert minimum en gang pr år. Oppsummert er bankens klassifisering bygd opp på disse parameterne; Vang Sparebank Pilar3-31.12.11 7

Organisasjon: Økonomi (dekningsbidrag, egenkapitalandel, finansieringsgrad 1 og 2, likviditetsgrad 1 og 2) Sikkerhet Andre faktorer Personmarkedet: Økonomi (brutto inntekt, husholdningens gjeldsgrad) Sikkerhet Andre faktorer Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer påfører også banken kredittrisiko. Styret gjennomgår årlig bankens finansstrategi hvor det fastsettes rammer for maksimal portefølje av rentebærende verdipapirer, samt maksimalramme for eksponering pr bransje og per utsteder. Kreditteksponering Tabellene nedenfor viser bankens totalengasjement mot kunder, samt utlån til kredittinstitusjoner fordelt på risikoklassifisering, kundegruppe og geografi. Alle beløp oppgis hele tusen kroner: Risikoklassifisering: Risiko klasse NOK 1000 Utlån 2011 Garantier Utlån 2010 Garantier A ingen risiko 184.681 1.523 176.308 1.371 B lav risiko 76.482 523 118.542 585 C middels risiko 62.317 1.027 53.605 1.063 D middels-høy risiko 44.740 1.554 29.587 234 E høy risiko 38.885 0 7.159 0 Ikke klassifisert 2 14.158 2.717 28.536 Totalt 407.107 18.785 387.918 31.789 Individuelle nedskrivning 24.358 2.275 Gruppevis nedskrivning 1.860 1.390 Engasjementer fordelt på geografiske områder: Geografisk område 2011 2010 NOK 1000 Utlån Garantier Utlån Garantier Vang 211.125 1.420 217.619 2.193 Oppland - utenom Vang 37.159 0 29.362 0 Oslo/Akershus 93.555 16.218 82.900 29.521 Buskerud 28.309 797 18.403 75 Øvrige fylker 34.532 350 37.146 0 Utlandet 2.427 0 2.488 0 SUM 407.107 18.785 387.918 31.789 Vang Sparebank Pilar3-31.12.11 8

Engasjement fordelt på kundegrupper og bransjer: Næringer Brutto utlån Garantier NOK 1000 2011 2010 2011 2010 Personkunder 267.583 248.697 509 584 Primærnæringer 40.580 45.252 75 84 Industri 8.497 10.133 0 201 Bygg og anlegg 21.461 19.477 119 319 Handel 5.437 5.040 1.322 525 Eiendomsdrift/Forvaltning 22.809 23.141 0 0 Tjenesteytende næringer 13.494 10.251 120 120 Transport/Kommunikasjon 21.164 15.775 2.482 1.420 Offentlig 858 2.890 0 0 Andre sektor 5.224 7.262 14.158 28.536 Sum 407.107 387.918 18.785 31.789 Misligholdte engasjementer Tapsutsatte engasjementer Individuelle nedskrivninger Nedskrivninger på grupper av utlån utlån NOK 1000 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 SUM 29.627 24.407 10.873 1.441 7.900 1.075 1.860 1.390 NOK 1000 2011 2010 2009 2008 2007 Tapsutsatte engasjementer 10.873 1.441 19.688 17.776 25.857 Individuelle nedskrivninger 7.900 1.075 8.117 6.570 5.770 Netto tapsutsatte 2.973 366 11.571 11.206 20.087 Restløpetid for hovedposter: NOK 1000 SUM Inntil 1 mnd Kontanter og fordringer på sentralb. 1.975 1.975 Utlån til og fordringer på kredittinst. 64.143 64.143 1-3 mnd Netto utlån til og fordringer på kunder 380.889 30.387 7.057 21.025 98.880 223.540 Obligasjoner 21.052 8.000 13.052 Andre eiendeler med restløpetid 19.940 814 10.707 8.419 Eiendeler uten restløpetid 4.434 4.434 Sum eindelsposter 492.433 94.530 7.871 39.732 120.351 223.540 6.409 Innskudd fra og gjeld til kunder 418.790 407.773 11.017 Gjeld med restløpetid 3.065 968 2.097 3 mnd- 1år 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Gjeld uten restløpetid 1.595 1.595 Egenkapital 68.983 68.983 Sum gjeld og egenkapital 492.433 408.741 2.097 11.017 0 0 70.578 Netto likviditetseksponering 0-314.211 5.774 28.715 120.351 223.540-64.169 Kreditter og byggelån er tatt med under intervallet inntil 1 måned. Vang Sparebank Pilar3-31.12.11 9

Individuelle nedskrivinger 2011 Totalt Individuelle nedskrivinger til dekning av tap på utlån og garantier 2.275 m.v. pr. 01.01 - Konstaterte tap i perioden på utlån, garantier m.v hvor det 1.707 tidligere er foretatt individuelle avskrivinger + Økte individuelle nedskrivinger på utlån i perioden 0 + Nye individuelle nedskrivinger på utlån i perioden. 24.158 -Tidligere individuelle nedskrivinger på utlån. 368 Individuelle nedskrivinger til dekning av tap på utlån og 24.358 garantier pr. 31.12.11 Herav spesifisert avsetning på garantiansvar 31.12 0 Gruppenedskrivinger 2011 (*) Totalt Gruppenedskrivinger for dekning av tap på utlån og garantier pr. 1.390 01.01 + Periodens gruppenedskrivinger for dekning av tap på utlån og 470 garantier Gruppenedskrivinger for dekning av tap på utlån og 1.860 garantier pr. 31.12.11 Herav uspesifisert avsetning garantiansvar 31.12 0 (*) De gruppevise nedskrivinger er ikke relatert til privat/næring, men tar utgangspunkt i risikoklassene. Avsetning relateres til høy risikoklasse. Sikkerheter Sikkerheter som inngår i klassifisering/kvantifisering oppdateres for personmarkedet årlig eller ved ny sak. For bedriftsmarkedet følger oppdatering av sikkerheter av rutine for innhentelse av regnskap/årsregnskap, eller ved ny sak på kunden. Vang Sparebank tar hensyn til følgende hovedtyper pant ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko Massemarkedet Pant i fast eiendom/bolig Salgspant motorvogn Innskudd Foretak Pant i fast eiendom/bolig Innskudd Øvrige sikkerheter Banken har en egen mal for verdivurdering av panteobjekter. Malen tar utgangspunkt i et verdigrunnlag for objektet, uttrykt i form av normal salgsverdi, bokført verdi, takst eller annet relevant uttrykk for omsetningsverdi. Verdigrunnlaget reduseres med en standard reduksjonsverdi (i prosentpoeng) til normal realisasjonsverdi. Det foretas eventuelt en individuell justering av verdien basert på en vurdering av objektets likviditet og pantbarhet. Justeringsfaktoren kan være både positiv og negativ. Vang Sparebank Pilar3-31.12.11 10

4.3 Egenkapitalposisjoner utenfor handelsporteføljen Aksjer, obligasjoner og andeler som ikke er i handelsporteføljen klassifiseres som omløpsportefølje eller som anleggsportefølje. Bankens beholdning av obligasjoner er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er basert på kurser oppgitt av Swedbank pr. årsskifte. Obligasjonene er anskaffet med den hensikt at de skal beholdes til forfall. Aksjer, andeler og grunnfondsbevis er klassifisert som langsiktige plasseringer i regnskapet. Anleggsaksjer, det vil si aksjer som er ment for varig eie, er vurdert til anskaffelseskost i regnskapet. Nedskrivinger blir foretatt når de virkelige verdiene er vesentlig lavere enn anskaffelseskost, og verdifall er forbigående. Nedskrivingene reverseres når grunnlaget for dem ikke lenger vurderes å være til stede. Virkelig verdi/markedsverdi av børsnoterte aksjer defineres som børskurs pr. 31.12. Aksjer og andeler 31.12.11 (tusen kroner) Bokført verdi Virkelig verdi Omløpsportefølje (holdes for gevinstformål) Børsnoterte Unoterte Anleggsportefølje (holdes til forfall) Børsnoterte 13.052 12.994 Unoterte 8.000 8.020 Sum aksjer og andeler 21.052 21.014 Netto realisert gevinst/tap Netto urealisert gevinst/tap Vang Sparebank Pilar3-31.12.11 11