ELEKTROPARTNER VERSJON 6.35 OPPLÆRINGSHEFTE INSTALLASJON & SKJEMA

ELEKTROPARTNER VERSJON 6.35 OPPLÆRINGSHEFTE INSTALLASJON & SKJEMA

27.11.2006 1 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Kapittel Innhold...Side Kapittel 1 Tegningsliste... 3 Tegningsliste... 3 Programmodulene... 3 Ny tegning... 4 Inndeling av tegningsnummer... 5 Tegningsinformasjon... 7 Nytt prosjekt... 8 USER og SYS knappene... 9 Kapittel 2 Generell informasjon... 10 Bruk av mus... 10 Merke ting i tegningen... 10 Zoom... 11 Hurtigmeny... 12 Tegnemodus... 13 Funksjonstaster (Basis funksjoner)... 14 Linje, punkt, figur og tekst... 16 Lagre tegning... 18 Fil formater... 19 Kapittel 3 Romdatabase... 21 Etasjehøyde... 22 Golv, tak og yttervegger... 22 Rom... 24 Dører og vinduer... 30 Romtekst... 32 Himling... 32 Kapittel 4 Sett inn DXF/DWG tegning... 34 Kapittel 5 Installasjonstegning... 36 Utstyr... 36 Kabelbro og kanal... 47 Lag og farge... 56 Kabler/kurser... 57 Peker... 67 Kapittel 6 Mengdeliste... 68 Kapittel 7 Utskrift av installasjonstegning... 69 Kapittel 8 Skjema/automasjon... 71 Kursliste (MM)... 74 Tegn kurser fra kurslisten i skjema... 75 Manuell tegning i skjema... 89 Innstillinger... 96 Arrangement... 97

2 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Rekkeklemmelist...101 Kapittel 9 Revisjoner... 107 Kapittel 10 Utskrift av skjemategning... 110 Kapittel 11 Artikkeldatabasen... 112

27.11.2006 3 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Kapittel 1 Tegningsliste Valgt prosjekt Tegningsliste Når du starter opp ElektroPartner vil tegningslisten vises. Denne dialogboksen er grunnstammen i programmet vårt og gir deg mulighet til å lage nye prosjekter og tegninger. Åpner valgt tegning Tegningsnummer for aktiv tegning, tre siffer. Fri tekst for valgt tegning,. Programmodulene ElektroPartner er delt opp i moduler, dette vil si at avhengig av hvilke nummer en tegning har så vil programmet starte opp forskjellige menyer og tegnefunksjoner. Først skiller vi mellom Elektro og Plantegning, deretter har vi delt Elektro opp i to deler: Installasjon og Skjema. Plantegningsmodulen brukes kun når du har behov for å tegne eller legge til noe på arkitekttegningen. Dette vil si at du importerer arkitekttegningen inn i plantegningsdelen og bruker denne som utgangspunkt for videre behandling. Dette kan typisk være om du har en CAD tegning av et gammelt bygg som det skal tilføyes utvidelser på eller endringer av vegger og dører. Modulen brukes også om du ønsker å benytte deg av de funksjonene varmebehovsberegning, himlingsplan, automatisk lysberegning, mm. Disse funksjonene vil ikke være aktive før de har et definert rom som utgangspunkt. Installasjonsmodulen brukes til å tegne installasjonen og er selvstendig i den forstand at denne ikke er avhengig av plantegningsdelen for å tegne installasjon. Du kan importere arkitekttegningen(underlagsfil) rett inn i denne uten å gå via Plantegningsmodulen. Arkitekttegningen vil da vise som en 2D tegning og vil ikke ha noe intelligent informasjon. Installasjonen

4 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 som du tegner vil imidlertid ha samme grad av intelligens og kunne generere mengdelister og automatiske skjemaer. Installasjon bruker tegningsnummer fra 0-499 Eksempel på 2D tegning fra arkitekt rotert til 3D med inntegnet installasjon: Her kan vi se at installasjonen henger over plantegningen. Skjemamodulen brukes til å høste fra sentralene som vi lager. Disse sentralen kan lages enten i Installasjonsmodulen eller direkte i Skjemamodulen. I tillegg til dette kan vi tegne styrestrømstegninger mm. Skjema bruker tegningsnummer 500-999. I tillegg kan hver tegning ha inntil 1000 blad. Ny tegning Ny tegning lages ved å inngi et nytt tegningsnummer - max 3 siffer. Tegningsnummer blir koblet mot prosjektnavnet, og filen får navn i henhold til det. Eksempel Kurs6001 1 4 2 5 3 1. Her velger du modulen som du vil aktivere. 2. Gi tegningsnummer max tre siffer. (Her skal det kun brukes tall) 3. Beskrivelse av tegningen 4. Velg [Åpne] for å åpne tegningen

27.11.2006 5 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte 5. Velg [Tilføy] for å skrive inn mer tegningsinformasjon (se under) og tilføye den til listen. Inndeling av tegningsnummer Den normale ved inndeling av tegningsnummer er at vi deler opp etasjene slik at tegningsnummer 001 blir første etasje. 002 andre osv. For å vise deler av tegningen slår vi av lag, f.eks. Føringsveier og kabelstiger. Dette gir oss mulighet til å hente ut tegninger av de delene av anlegget vi ønsker. Store tegninger I prosjekter med store bygg kan tegning av de forskjellige typer installasjon deles inn på flere tegningsnummer. Dette for å bevare oversikten på tegningen. Bruk f.eks. inndeling som dette: Installasjonstegning Tegningsnummer type installasjon 001 kabelbroer og kanaler 1. etasje 002 kabelbroer og kanaler 2. etasje osv 101 sterkstrøm 1 etasje 102 sterkstrøm 2 etasje osv 201 svakstrøm 1. etasje 202 svakstrøm 2. Etasje osv. Skjemategning 500 hovedsentral sterkstrøm 1. etasje 501 undersentral 1 sterkstrøm 1. etasje 502 undersentral 2 sterkstrøm 1. Etasje osv. 520 hovedsentral sterkstrøm 2. etasje 521 undersentral 1 sterkstrøm 2. etasje 522 undersentral 2 sterkstrøm 2. etasje osv. 600 hovedsentral svakstrøm 1. etasje 601 undersentral 1 svakstrøm 1. etasje 602 undersentral 2 svakstrøm 1. Etasje osv. 620 hovedsentral svakstrøm 1. etasje 621 undersentral 1 svakstrøm 1. etasje 622 undersentral 2 svakstrøm 1. etasje osv.

6 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Ved utskrift av skjemategninger ordner programmet med egne filnummer for hvert blad. Disse kan skrives direkte ut. Små og mellomstore tegninger Ved mindre tegninger kan all installasjon tegnes på samme tegningsnummer. Ved utskrift vises kun de lag som ønskes. Tegningsnummer type installasjon 001 installasjon 1 etasje 002 installasjon 2. etasje osv Når de forskjellige utskriftsfiler skal lages, vis de lag som ønskes på tegningen, lag vektorfil og les denne inn i utskriftsfilen sammen med ark og tittelfelt. Se eget kapittel om utskrift for nærmere beskrivelse. Skjemategninger deles inn likt som for store tegninger.

27.11.2006 7 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Tegningsinformasjon Ved opprettelse av ny tegning i tegningslisten kan informasjon om denne skrives inn ved å trykke [Tilføy]. Tekst kan også tilføyes/endres på eksisterende tegninger. Marker den aktuelle tegningen i tegningslisten og trykk [Endre]. 1 2 3 4 5 1. Teksten viser i tittelfeltet for gjeldende tegning. 2. Målestokk for tegning ved utskrift viser i tittelfelt. NB! Påvirker ikke skala til tegningen 3. Eget tegningsnummer viser i tittelfelt for tegningen. 4. Dato viser i tittelfelt for tegningen. 5. Signatur viser i tittelfelt for tegningen. Tegningsinformasjon kan også endres når tegningen er aktiv. Fra undermenyen Prosjekt- og tegningsinfo i menyen Fil velges Tegningsinformasjon.

8 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 1 Nytt prosjekt Opprett nytt prosjekt i tegningslisten slik: 1. Sett pekeren i feltet Prosjekt og skriv navnet på det nye prosjektet. Bruk A Z, 0 9, maks 8 karakterer. Ikke bruk Æ,Ø,Å eller mellomrom. 2. Trykk [Opprett] som blir aktiv. 2 I tegningslisten vises forslag til tegninger som kan brukes. Etter hvert som nye tegninger blir opprettet, vil disse bli tilføyd i listen. Prosjektinformasjon Dialogboksen for informasjon om prosjektet åpnes med knappen [Info] i tegningslisten. De 4 øverste linjer blir automatisk vist i tittelfeltet De nederste linjene er kun til intern informasjon Bekreft med [OK]. Viktig! Når du oppretter et nytt prosjekt fra tegningslisten vil det lages en katalog med samme navnet som prosjektet. Oppretter du nytt prosjekt med å lukke tegningslisten og velge Nytt prosjekt fra menyen Prosjekt må du selv opprette katalogen som prosjektet skal lagres i. Det anbefales å IKKE bruke andre tegn enn A Z og 0 9 på prosjektnavnet. Æ Ø Å anbefales IKKE brukt i prosjekt navnet. Eksisterende prosjekt Åpne eksisterende prosjekt ved å åpne nedtrekksmeny i feltet Prosjekt i tegningslisten og velg ønsket prosjekt fra listen.

27.11.2006 9 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte USER og SYS knappene. Tegningsfiler som ligger på katalogene USER eller SYS kan åpnes fra tegningslisten ved først å velge [Fullstendig]. Viser liste over alle BIN-filer i systemkatalogen SYS\BIN Viser de tegningene som er koblet til prosjektet. Viser liste over alle BIN-filer i bruker-katalogen \USER. Viser listen over alle BIN-filer lagret på valgt katalog. Tegningsfiler (tittelfelt, logo og egendefinerte symboler osv.) bør lagres til brukerens egen katalog \USER og kan fra den åpnes og endres. For mer informasjon om tegningslisten velg knappen [Hjelp] i dialogboksen. Egne kommentarer..

10 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Kapittel 2 Generell informasjon Bruk av mus I denne dokumentasjonen er det forutsatt at du har en tre-knappers mus og at du er høyrehendt. Hvis du er venstrehendt, kan du bytte om venstre og høyre museknapp. DDSPartner har foruten å nytte musen som pekeenhet for å merke elementer i skjermen, tillagt andre nyttige funksjoner til de tre musetastene. Dette effektiviserer bruken av mulighetene i programmet. Det forutsettes en tre-knappers mus. Midterste tast = undersøke tegningen/zoom Venstre tast = merke element eller inngi posisjon Høyre tast = vise hurtigmeny/verktøysett Merke ting i tegningen Merke et element Et element merkes ved å peke og klikke en gang på venstre musetast. Merke flere element Flere element kan merkes ved å holde nede shift -tasten samtidig som det klikkes på venstre musetast.

27.11.2006 11 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Merke element som berøres med rektangel Flere element kan merkes samtidig når du bruker et dynamisk rektangel for å ringe inn og berøre de element som skal endres. Pek først øverste venstre hjørne av et tenkt rektangel og venstreklikk - hold nede musetasten. Et rektangel i stiplet strek vises. Dra rektangelet nedover til høyre og slipp musetasten når ønskede element er innenfor eller er berørt av rektangelet. Merke alle element innenfor et rektangel Flere element kan merkes samtidig når du bruker et dynamisk rektangel for å ringe inn de ønskede elementene. Pek først nederste venstre hjørne av et tenkt rektangel og venstreklikk - hold nede musetasten. Et rektangel i heltrukket strek vises. Dra rektangelet oppover til høyre og slipp musetasten når de ønskede element er kommet innenfor rektangelet. Avmerke merkede element Pek først øverste høyre hjørne av et tenkt rektangel og venstreklikk. Et rektangel i stiplet strek vises. Dra rektangelet nedover til venstre og klikk nok en gang på venstre musetast når de ønskede element er berørt av rektangelet. Elementene som blir berørt blir så avmerket og vil ikke berøres av kommende endring. Pek først nederste høyre hjørne av et tenkt rektangel og venstreklikk. Et rektangel i heltrukket strek vises. Dra rektangelet oppover til venstre og klikk nok en gang på venstre musetast når de ønskede element er innenfor rektangelet. Elementene som er innenfor blir så avmerket og vil ikke berøres av kommende endring. Zoom De enkelte valg kan velges via meny eller verktøylinje, men for å effektivisere dette, er alle funksjonene også tilegnet midterste musetast. Dette gjør det også mulig å manipulere med skjermbildet når en kommando er aktiv og forventer svar fra bruker enten via en dialogboks eller ved å marker en posisjon Vis alt (Zoom innhold + litt til) Dobbeltklikk på midterste mustast. Innholdet i skjermen bli gjenoppfrisket - slik at hele tegningen fyller skjermen best mulig. Vis forrige utsnitt/forminsk bildet Ved å trykke ned og slippe midterste musetast en gang vil resultatet være avhengig av hvilken zoom-operasjon som er gjort forut. Utføres dette etter alt viser i skjermen (Vis alt = dobbeltklikk), vil innholdet i skjermen forminskes med en faktor på 2. Dette vil også gjenta seg for hver gang du klikker en gang og slipper tasten, til bildet blir så lite at innholdet i skjermen igjen fyller hele skjermen.

12 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Midterste musetast holdes nede Ved å trykke ned og holde midterste musetast vil følgende symbol bli erstattet med pekeren i skjermen. To valgmuligheter Symbolet viser til to valgmuligheter som skilles ved å flytte markøren oppover eller nedover i skjermen. Flytte/panorere Fortsatt hold musetast nede når markøren flyttes oppover. Markøren blir byttet med fire piler opp, ned, venstre og høyre pil. Hvis så markøren fortsatt flyttes den ene eller andre retningen, vil en enkel pil som viser Størrelsen på innholdet forblir den samme, men en kan flytte både nedover, sidelangs og oppover - også utover det synlige skjermområdet. Slipp musetasten når ønsket posisjon er funnet. Forstørre/zoom Fortsatt hold musetast nede når markøren flyttes nedover. Markøren blir byttet ut med peker og et dynamisk rektangel som brukes til å ringe inn den delen av tegningen som skal forstørres. Den innringede delen av tegningen blir forstørret til å tilpasse hele skjermen når musetasten slippes. Hurtigmeny Hvis du klikker med høyre musetast - dvs trykke ned og slippe høyre musetast en gang, vil en hurtigmeny/verktøysett vises. Dette er i henhold til Windows standard som tilpasser hurtigmenyen/verktøysettet til den prosessen du arbeider med. Verktøysettet vil inneholde en rekke verktøyknapper som gjør det enkelt å få aktivert aktuelle kommandoer. Det er tilgang til hurtigmenyen så sant ikke en dialogboks venter svar. Tips. Dobbelt klikk på symboler vil vise egenskapene til symbolet.

27.11.2006 13 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Tegnemodus De forskjellige modus brukes for å spesifisere parametrene til de fire tegnekommandoene MO (MOve), SO (SOlid), BR (BRoken) og FI (FIgure) - dvs disse kommandoenes x-, y- og z-koordinater. Det er kun disse fire kommandoene som lagrer koordinater. De forskjellige modus kan velges enten fra tastatur eller fra hurtigmenyen. Under viser knappen (som kan velges fra hurtigmenyen) til modusen til venstre og nummeret som kan brukes på tastaturet i parentes bak. De to modusene som er mest brukt til tegning er : Polar (9) og Relativ modus (8). (1) Markør modus - peke fritt (markør) Symbolet vil bli plassert der markøren er, eller ved hjelp av funksjons taster. Denne brukes mest i Installasjon og plantegning. (2) Gitter (modulnett/grid) - snapp gitters koordinater (markør) Markøren(Musa) vil søke til nærmeste gitterpunkt og sette inn symbolet der.. Mest brukt i Skjema tegning. (3) Eksisterende modus - snapp eks. punkts koordinater (markør) Koordinatene til neste posisjon blir de samme som markørens nærmeste tidligere gitte punkt (8) Relativ modus - relative koordinater (inngis fra tastatur) Bruker sist markerte punkt som referanse for innsetting. Ex. F5 i hjørne av et rom deretter (8) avstanden i X og Y fra hjørne. Ok og figuren plasseres. (9) Polar modus - polar- vinkel + lengde (inngis fra tastaturet) Bruken er lik som over, men avstand inngis ved hjelp av vinkel og lengde (1 m i 45 graders vinkel) figuren plasseres 1 meter ut fra hjørne. (0) Absolutt modus absol. koordinater (inngis fra tastaturet) Lager punkt i tegningen, plasseringen settes med avstand til null punktet i tegningen.(origo) Det er ikke alle tegnemoduser som er lagt tilgjengelig på knapperaden, men disse kan aktiveres fra undermenyen Tegnemodus som velges fra Formatmenyen.

14 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Funksjonstaster (Basis funksjoner) De fire tegnekommandoene MO (punkt), SO (heltrukken linje), BR (stiplet linje) og FI (sett inn figur) kan aktiveres vha. hhv. funksjonstast [F1], [F2], [F3] og [F4]. NB! Virkemåten til disse funksjons-tastene er alltid avhengig av den gjeldende tegnemodusen. Funksjonstastene [F5], [F6], [F7] og [F8] fungerer ihht. eksisterende punkt tegnemodusen. NB! Virkemåten til disse funksjonstastene er alltid å feste tegningselementet til det eksisterende punktet i tegningen som er nærmest trådkorset i det øyeblikket brukeren trykker på den ønskede funksjonstasten, - nøyaktig slik som [F1], [F2], [F3] og [F4] virker i modus 3. BEMERK: I modus 0, absolutt modus, blir de inn gitte koordinatene lagret som samme koordinater i kommandofilen. Koordinater eller posisjoner som inngis i annen modus, blir omgjort av programmet til absolutte koordinater og lagres i kommandofilen som det.

27.11.2006 15 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Tast F1 Generell tegning (hjelpelinjer osv.) Setter inn et fritt punkt i tegningen. (Gjelder ved trådkorsmodus. Modus 0) Ved gittermodus vil den søke til nærmeste gitterpunkt. Dynamisk symbol (lys, stikk osv.) roterer et symbol i positiv retning - om Z-aksen Dynamisk linje (kabelbro, kabler osv.) markerer fritt inngitt start punkt for en linje (kabel eller lignende) Styres av Modus det vil si at ved gittermodus vil den bruke nærmeste gitterpunkt. F2 MO = Move avsetter et punkt og tar med en heltrukken linje fra sist gitte punkt SO = Solide line roterer et symbol i negativ retning om Z-aksen fester et knekkpunkt på en dynamisk linje i henhold til markør og modus F3 avsetter et punkt og tar med en stiplet linje fra sist gitte punkt fester en stiplet linje i henhold til markør og modus F4 BR = Broken line avsetter en figur - den sist inn gitte vhja. Kommando NF fester den bevegelige figuren i tegningen i henhold til markør og gjeldende modus FI = Figure insert F5 Finner nærmeste punkt og aktiviserer det for videre bruk. Brukes kommando MO kan man lage et punkt med referanse til et hjørne eller lignende. Finner nærmeste punkt og bruker dette til innsetting av figuren. [F5] og piltastene bestemmer festepunktet for figuren. Man kan og bruke modus (8) og (9) i forbindelse med F5. Finner nærmeste punkt og bruker dette som startpunkt for linjen. (Ved tegning av føring vil denne være nytt startpunkt.) F6 F7 F8. Tegner en heltrukken strek til nærmeste punkt. tegn en stiplet strek til nærmeste punkt Søker til linje og setter inn figuren på linjen. (Brukes til Stikk, bryter, ovner med mer) F7 + F7 roterer figuren i forhold til to eksisterende punkt det pekes på med F7 Fester figuren inntil nærmeste eksisterende punkt Tegner en linje til nærmeste punkt. (Brukes til veggkanal med mer)

16 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Linje, punkt, figur og tekst Punkt Et punkt settes i tegningen med kommandoen MO fra tastaturet eller med funksjonstast [F1]. Valgt modus vil bestemme måten å sette punktet på i tegningen. Linje Strek kan tegnes i tegningen fra sist gitte punkt med kommandoen SO fra tastaturet eller med funksjonstast [F2]. Valgt modus vil bestemme måten å tegne linje på i tegningen. Dynamisk linje Når det tegnes med dynamisk linje vil en linje følge markøren. Dynamisk linje kan velges med knappen fra hurtigmenyen. Startpunkt gis med funksjonstast [F1] og knekkpunkt gis med funksjonstast [F2]. Piltastene på tastaturet kan benyttes til å bestemme lengden på streken. Ortho-modus kan slås av og på med funksjonstast [F9]. Valgt modus vil bestemme måten å tegne linje på i tegningen. Punkt som settes feil kan slettes underveis med [ ](Backspace) på tastaturet. Stiplet linje Stiplet strek kan tegnes i tegningen fra sist gitte punkt med kommandoen BR fra tastaturet eller med funksjonstast [F3]. Type stipling kan settes med kommandoen CB fra tastaturet før den stiplede linjen tegnes. Valgt modus vil bestemme måten å sette punktet på i tegningen. Figur Plassering av figurer, f.eks et rektangel skjer med funksjonstast [F4] eller med [Mellomromstasten]. Velg (Verktøysett for 2D primitiver) i hurtigmenyen. Rektangel velger du så med (Rektangel i 1 punkt) fra hurtigmenyen. I dialogboksen som åpnes gir du lengde og bredde på rektangelet i meter. Bekreft med [OK]. Figuren følger trådkorset og settes inn i tegningen i med funksjonstast [F4] eller med [Mellomromstasten]. Avslutt innsetting med [Esc].

27.11.2006 17 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte En mengde funksjoner er tilgjengelig ved plassering av dynamisk figur: F1 (= venstre musetast) roterer om Z-aksen i positiv retning F2 roterer om Z-aksen i negativ retning F4 (= mellomromstast) fester figurer som den er plassert i skjermen F5 gi nytt punkt som figuren skal plasseres i forhold til ved hjelp av piltaster F6 fester figuren eksakt på den nærmeste linjen - kan kombineres med å gi D (Delta) først for å gi en relativ avstand til den linjen som markeres etterpå med F6 F3 + F3 roterer figuren i forhold til to gitte punkt det pekes på når F3 inngis F7 + F7 roterer figuren i forhold til to eksisterende punkt det pekes på med F7 F8 fester figuren i nærmeste kjente punkt F7 + F9 inngitt ved å peke på to eksisterende punkt roterer figuren i forhold til de to punktene og plasserer figuren sentrert mellom disse F9 + F9 inngitt ved å peke på to eksisterende punkt plasserer figuren sentrert mellom disse to punktene S skalering av den dynamiske figuren R rotasjon av den dynamiske figuren A intervall for rotasjonsvinkel om Z-aksen som aktiveres ved [F1]/[F2] D delta - relativ avstand i forhold til den linjen figuren plasseres mot N normalstiller rotasjon og skalering [ ]/[ ] fester figuren ved relativ forflytting i positiv/negativ Y-retning i forhold til sist gitte punkt før dynamisk figur ble aktivert - eller i forhold til sist plasserte figur eller nytt punkt gitt med F5 når figuren er dynamisk [ ]/[ ]fester figuren ved relativ forflytting i positiv/negativ X-retning i forhold til sist gitte punkt før dynamisk figur ble aktivert - eller i forhold til sist plasserte figur eller nytt punkt gitt med F5 når figuren er dynamisk Home/End montasjehøyde som brukes ved plassering av neste figur PgDn/PgUp relativ forflytting i Z-retning i forhold til sist gitte punkt før dynamisk figur ble aktiv - eller i forhold til siste plassering eller nytt punkt gitt med F5 når figuren er dynamisk Backspace åpner egenskaper for den figuren som er dynamisk ESC avbryter kommandoen for den dynamiske figuren uten å sette den inn i tegningen 8 fester figuren ved relative X/Y/Z-koordinater i forhold til sist gitte punkt før dynamisk figur ble aktiv - eller sist plasserte figur eller i forhold til nytt punkt gitt med F5 når figuren er dynamisk 9 fester figuren ved polare koordinater i forhold til sist gitte punkt før dynamisk figur ble aktiv - eller sist plasserte figur eller i forhold til nytt punkt gitt med F5 når figuren er dynamisk 0 fester figuren ved absolutte koordinater

18 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Lagre tegning Filbehandling virker på samme måte som i andre Windows program. Tegningen blir lagret ved: (Lagre) På tastaturet trykkes [Ctrl] + [S] I Fil-menyen velges Lukk eller Lagre alt eller Avslutt Følg meldingene i skjermen Lagre alt Ved å velge Lagre alt fra Fil-menyen vil alle åpne filer bli lagret. Programmet vil ikke vente på bekreftelse fra bruker, men utføre lagringen uten noen synlig bekreftelse. Sikkerhetslagring Hvert 5. minutt legges det ut en sikkerhetskopi av alle åpne filer. Dette blir lagret på en egen mappe med navn etter fag du arbeider i og navn på PC`n din, f.eks ELPHB. Mappen ligger under aktiv prosjektmappe. Ved strømbrudd, evt. programstopp har du da en sikkerhetskopi av prosjektets modeller i mappen. Dette vil du få melding om ved oppstart etter ukontrollert avbrudd av programmet. Mappen slettes automatisk ved normal avlsutning av programmet. Du kan også selv spesifisere intervallet for automatisk lagring. Velg Innstillinger for sikkehetslagring fra undermenyen Prosjektlagring/gjennoppretting i menyen Fil. Lagre midlertidig kopi Med menyvalget Lagre midlertidig kopi fra undermenyen Prosjektlagring/gjennoppretting i menyen Fil kan tegningen lagres midlertidig for så å hentes frem igjen senere med Gjenskap midlertidig lagret fra samme meny. Funksjonen kan benyttes for å se hvordan en endring eller et tillegg i tegningen vil påvirke tegningen for så på en enkel måte å komme tilbake til tegningen slik den var før endringen ble utført. Angre / Gjør om Angre (Ctrl + Z) funksjonen gjør det mulig å gå tilbake om du har utført en handling som du ikke er fornøyd med. Du har mulighet til å velge fra en liste med de siste hendelsene.

27.11.2006 19 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Det er viktig å vite at angre funksjonen fungerer pr symbol. Det vil si at flere symbol satt inn fortløpende vil alle bli slettet om du angrer plasseringen. Om det skulle vise seg at jeg allikevel ønsker å beholde symbolene kan jeg velge Gjør Om (Ctrl + Y). Fil formater Programmet bestemmer automatisk filbetegnelsen til tegningene/filene for et prosjekt. Disse betegnelsene baserer seg på den aktuelle prosjektbeskrivelse og sidenummer i prosjektmenyen. Filnavnet følger følgende oppsett pppp 6 nnn. EXT pppp = Prosjektnavn (max. 4 tegn), Mellomrom skrives med _. 6 = DDS-Applikasjonsbetegnelse (6 = elektro / 1= plantegning) nnn = Tegningsnummer Som etternavn (EXT) nyttes generelt følgende: *.BIN = Kommandofil - tegningen *.VEC = Vektorfil, for utskrift *.SBD = Sentralfil, all informasjon fra kurslisten (MM) *.CFI = Underlagsfil *.BOQ = Mengdefil *.OBQ = Gammel mengdefil (Brukes ved sammenligning av mengdefil.) Kommandofil xxxx.bin Kommandoer som er nødvendige for konstruksjon av tegningen blir skrevet inn - og lagret - i en kommando-fil. Den består av en kommandorekke eller sekvens, som blir lagret i datamaskinens hukommelse med tegningens navn og etternavnet BIN for binær fil. Kommandofilen kan også betegnes som kildetekst for en tegning. Andre filer blir generert fra denne.

20 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Vektorfil xxxx.vec Vektorfilen tar opp ren grafisk informasjon. Det betyr at alle tegningselementene blir oppløst i vektorer - dvs punkter og streker. Vektorformatet er utskriftsformatet for printer og plotter. Dessuten benyttes vektorfiler ved overføring av tegninger mellom de forskjellige DDSPartnere. Kommunikasjonsfil xxxx.cfi Kommunikasjonsfilen - CFI - er en spesiell form for vektorfil, hvor tekst og skravur ikke blir vektorisert, men forblir som tegningskommandoer. Denne filtypen brukes i forbindelse med konvertering til/fra DXF/DWG - format.

27.11.2006 21 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Kapittel 3 Romdatabase Se Håndboken i menyen Hjelp for mer informasjon om dette avsnittet. Romdatabasen benyttes til flere forskjellige funksjoner: lage plantegning innsetting av himling lage 3D-tegning av innlest 2D plantegning mengdeprogrammet kan sortere mengdelister for komponenter etter rom Se avsnittet om Rom hvis du kun skal definere et eller flere rom for lysberegning eller himling. Når vi skal tegne bygg starter vi plantegningsdelen. I tegningslisten velges Plantegning/bygg. Kun tegningsnummer fra 0 til 99 brukes til bygg og rom definering. OBS! Det som tegnes med romdatabasen i et tegningsnummer i Plantegning/bygg vil automatisk overføres til Elektro - tegning med samme nummer. Dvs at tegnes et bygg i tegnings nr. 8 i plantegning vil dette bygget automatisk bli overført til tegning 8 i Elektro når denne åpnes. Dette er bygget vi skal tegne:

22 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Etasjehøyde For å sette høyde på bygget velger vi først (Romoversikt) fra verktøylinjen. I feltet Standard etasjehøyde gir vi ønsket høyde. Denne verdien blir bruket for å sette vegghøyde når vi definerer bygg. Ønsker vi etterkant å endre rådekke for bygget og påstøp for de enkelte rom vil vegghøyde og romhøyde ble endret tilsvarende. Denne verdien blir også brukt til å sette etasjehøyde ved sammenstilling av flere etasjer. Endring av denne verdien etter at bygget er tegnet vil ikke påvirke det som allerede er tegnet. Endre vegghøyde eller romhøyde for i etterkant å endre høyder. Høydebegreper i romdatabase: Etasjehøyde Vegghøyde Brystnings/ Mnt høyde Romhøyde Påstøp Rådekke I tillegg kan tak legges over Etasjehøyde men taket vil ikke bli tatt hensyn til ved sammenstilling av flere etasjer. Golv, tak og yttervegger Start med ytterveggene, da bestemmes samtidig golv og tak. Dette forenkler videre arbeid, da vegger i rommene gjenkjenner og overtar verdier fra ytterveggene. Som fellesbegrep på golv/tak/yttervegger bruker vi Område. Funksjonen startes ved å velge fra verktøylinjen. (Definer område(golv/tak/yttervegger)) Start nytt bygg i nullpunktet i tegningen. Før pekeren til det lille krysset nederst til venstre og sett startpunkt med funksjonstast [F5]. Skal bygget tegnes over en importert underlagstegning markeres første hjørne med pekeren og funksjonstast [F5].

27.11.2006 23 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte En dynamisk linje festes i punktet og i pekeren. Tegn ytterveggene i bygget som forklart i punktene under. Ved rektangulære bygg er det nok å markere det diagonale ytterhjørnet til bygget med [F5] hvis du skal bruke et eksisterende punkt som referanse eller med [F1] hvis du skal gi fritt punkt. Avslutt med [Enter] for å fullføre ytteveggene. Ved ikke rektangulære bygg markeres alle hjørnene som bestemmer ytterveggene i tegningen med [F5] hvis du skal bruke eksisterende punkt som referanse eller med [F1] hvis du skal gi frie punkt. Defineringen avsluttes automatisk når startpunktet markeres andre gang. Tegn frie vegglinjer med å føre pekeren til ønsket posisjon og sett knekkpunkt med venstre mustast. Tegn vegger med gitte lengder med å bruke piltaster på tastaturet. NB! Dersom et punkt markeres feil, kan det fjernes med [Backspace] uten at du avslutter tegning av området. Eksempel for å tegne vist bygg: Når startpunkt er satt trykk W på tastaturet for å velge veggtype. Velg Yttervegg 20.0cm i listen og bekreft med [OK]. Ortho modus (linjen følger ikke trådkorset, men hopper i trinn over skjermen) kan forstyrre snappfunksjonen og kan slås av og på med funksjontast [F9]. Tegn mot urviseren. Første veggen skal være 15m lang. Trykk [ ] på tastaturet. Gi inn 15 (alle mål i meter) og bekreft med [OK]

24 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 En 15 meter lang strek tegnes horisontalt på skjermen. Du kan gjerne zoome ut for å se hele streken. Så skal vi 7m vertikalt oppover på skjermen. Trykk [ ] og gi inn 7 som verdi. Trykk [ ], skriv 4 og trykk [OK] Trykk [ ], skriv 2.5, trykk [OK] Du skal hit Du er nå kommet hit Programmet kan nå, se bildet over, selv tegne en horisontal vegg til venstre, sette knekkpunkt og så tegne vegg loddrett ned til startpunkt for å avslutte området med en hjelpefunksjon. Aktivere hurtigmenyen med høyre musetast. Velg (Slutt rom definisjon. med 90grd. hjørne(e)). Området blir lukket med 90 graders hjørne og tilkobling til startpunkt. Artikkeldatabasen åpnes for å velge golv- og taktype. Typene brukes kun ved beregning av varmebehov. Dialogvindu for Romdata vises og området tegnes opp med nummererte vegger. Veggtyper og tykkelse kan endres med å dobbeltklikke på dem i listen og så velge ny type. Bekreft med [OK] Rom Rommene defineres etter at område (yttervegger, golv og tak) er definert. For å definere et eller flere rom for lysberegning eller himling i en dxf/dwg fil er det ikke nødvendig å bruke Plantegning/Bygg eller definere område.

27.11.2006 25 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Når filen er på plass i ønsket installasjonstegning velger du (Verktøysett Rom). Rommene defineres som forklart under med funksjonstast [F5] i hvert hjørne. NB! Legg merke til at startpunktet ved romdefinering blir brukt som referansepunkt ved innsetting av himling og lysberegning. Rommene kan tegnes på samme måte som beskrevet i punktene for Område. Eksempel for å tegne rom i vist bygg: Innervegger skal være 10cm. Vi begynner med rom 1, oppe i venstre hjørne som innvendig skal være 2.5 x.2 m. Velg verktøylinjen. (Definer rom) fra 1. Før pekeren til øvre venstre innerhjørnet av området og sett startpunkt med funksjonstast [F5]. 2. Trykk W på tastaturet for å velge 10.0 cm vegg fra artikkeldatabasen.. 1 3 4 3. Trykk [ ] gi lengde på 2. 4. Trykk [ ], gi lengde på 2.5. 5. Velg (Slutt rom def. med 90grd. hjørne(e)) fra hurtigmenyen for å avslutte rommet med 90 graders hjørne. 6. Rommet lukkes og dialogvindu for rommet åpnes, verdier kan endres senere. Bekreft med [OK]. Rom 2 nedenfor skal være like stort. 1. Start i nedre venstre hjørne av området med [F5]. 2. Trykk [ ], gi lengde på 2.5.

26 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 3 1 3. For å koble oss vinkelrett inn på veggen i forrige rom pek og klikk med høyre mustast på veggen som skal tilkobles. I hurtigmenyen som åpnes velg (Koble vegglinje vinkelrett på linje(t)). 4. Velg (Slutt rom definisjon med 90grd. hjørne(e)) fra hurtigmenyen for å avslutte rommet med 90 graders hjørne. 5. Rommet lukkes og dialogvindu for rommet åpnes, verdier kan endres senere. Bekreft med [OK]. 2 Bygget skal nå se slik ut: Rom 3 nede til høyre i bygget skal være 1.9 x 2.6m. Programmet ber om startpunkt for nytt rom hvis funksjonen for å tegne rom ikke er avsluttet. 1. Før pekeren ned i høyre innehjørne av området og sett startpunkt med [F5] 2. Trykk W for å velge vegg på 10.0 cm 3. Trykk [ ], gi lengde på 2.6. 4. Trykk [ ], gi lengde på 1.9.

27.11.2006 27 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte 4 3 1 5. Velg (Slutt rom definisjon med 90grd. hjørne(e)) fra hurtigmenyen for å avslutte rommet med 90 graders hjørne. 6. Rommet lukkes og dialogvindu for rommet åpnes, verdier kan endres senere. Bekreft med [OK]. Rom 4 kan vi definere med å bruke diagonalene. Det er i alle hjørner hjelpepunkter for start av ny vegg. Rom 4 har nå tre kjente hjørner. Vi skal bruke de diagonale hjørnene som vist. 1. Sett pekeren på oversiden og mot det venstre hjørne av den horisontale veggen i det siste rommet som ble definert. Trykk [F5]. Linjen skal feste seg 10cm fra hjørnet, hvis ikke trykk [Backspace] på tastaturet og prøv på nytt.

28 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 3 1 2. Før pekeren opp til høyre innerhjørnet av området. Trykk [F5]. Linjen skal feste seg i innerhjørnet, hvis ikke trykk [Backspace] på tastaturet og prøv på nytt. 3. Trykk [Enter] for å avslutte rommet. 4. Rommet lukkes og dialogvindu for rommet åpnes, verdier kan endres senere. Bekreft med [OK]. 1 Rom 5 definerer vi med å starte i hjørnet opp til venstre. 1. Sett startpunkt med [F5]. 2 3 2. Trykk [ ], gi inn 2.4.

27.11.2006 29 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte 3. For å koble oss vinkelrett inn på den vertikale veggen pek og klikk med høyre mustast på veggen som skal tilkobles. I hurtigmenyen som åpnes velg (Koble vinkelrett på linje(t)). 4. Velg (Slutt rom def. med 90grd. hjørne(e)) fra hurtigmenyen for å avslutte rommet med 90 graders hjørne. Rom 6 defineres med [F5] i begge hjørner. Start i hjørnet ned til venstre. Marker så det diagonale hjørne med [F5]. F5 F5 Slette rom Pek og klikk på en vegg i et rom som skal slettes. Hele romkonturen blir markert i tegningen. Rommet slettes med [Delete] på tastaturet eller med (Fjern objekt) fra hurtigmenyen. Endre rom Skal et rom endres, velg rom. (Romdata) fra verktøylinjen, pek og klikk i

30 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Romnummer Beskrivelse Etasjehøyde Viser romnummer for valgt rom. Nummeret kan endres med å skrive nytt nummer i feltet. Bruke pil-knappene for å bla til neste /forrige rom. Romtype settes inn ved å velge i artikkeldatabasen. For å endre romtype, klikk [...]. Type rom velges fra artikkeldatabasen og inneholder verdier for temperatur og farger ved rendering. Beskrivelsen kan plasseres i tegningen med romtekst. Vegghøyde i rommet, kan endres.. Areal og volum Disse verdiene blir tatt fra tegningen og de innstilte høyder. Endringer her er ikke mulig. Dobbeltklikk på vegger, golv eller tak listen for å endre dem. Dører og vinduer Dører og vinduer settes inn etter at rommene er definert. Velg (Dør) eller (Vindu) fra verktøylinjen. Artikkeldatabasen åpnes og type (innerdør, ytterdør eller vindu) velges. Deretter vises følgende dialogboks:

27.11.2006 31 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Bredde/høyde Mnt.høyde Gi bredde v/innsetting Referansepunkt Venstre/høyrehengslet Størrelse på vindu/dør. Skal bredden bestemmes ved innsetting marker for Gi bredde v/innsetting. Monteringshøyde underkant vindu (kan endres til overkant vindu i (Innstillinger) Brukes for å sette bredde dynamisk ved plassering i veggen. [F8] brukes til å koble til eksisterende punkt i importert underlagstegning. Velg om pekeren skal festes i venstre/midten eller høyre del av dør/vindu ved innsetting. Kun for dører. Velg slagretning for døren. Denne er kun aktiv når døren ikke har angitt slagretning i artikkeldatabasen. Vindu/dør finner selv veggene og riktig veggtykkelse. Fest dør/vindu fritt med [Mellomromstasten]. Skal dør/vindu settes inn en gitt avstand fra et kjent punkt, før pekeren med vinduet/døren inntil punktet og trykk [F5]. Bruk deretter piltaster for å gi avstand fra punktet. For tilpasning til eksisterende punkt i importert underlagstegning bruk [F8] i hver ende som vindu/dør skal tilpasses. Husk å markere Gi bredde v/innsetting. Settes dør/vindu inn i en vegg som tilstøter et naborom, blir denne automatisk satt inn og tatt hensyn til også i dette rommet. Endre dør/vindu 1. Dobbelklikk på dør eller vindu i tegningen. 2. Utfør endringer. 3. Bekreft dialogboksen med [OK]. 4. Utfør RP. Flytt dør/vindu 1. Marker ønsket dør/vindu i tegningen. 2. Velg (Flytt objekt) fra hurtigmenyen. 3. Flytt til ønsket posisjon og fest med [Mellomromstasten]. 4. Utfør RP.

32 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Slett dør/vindu 1. Marker ønsket dør/vindu i tegningen. 2. Velg (Fjern objekt) fra hurtigmenyen eller [Delete] på tastaturet. 3. Utfør RP. Romtekst I alle definerte rom kan tekstinformasjon som romnummer, beskrivelse, størrelse, osv. settes inn i tegningen. Velg Følgende dialogboks vises: (Romtekst) fra verktøylinjen. Velg type romtekst i feltet oppe til venstre. Bekreft med [OK] og romteksten følger pekeren. Før teksten inn i ønsket rom og korrekt tekst blir vist. Beveges pekeren til et annet rom blir teksten automatisk endret. Fest romtekst med [Mellomromstasten]. Himling Ved innsetting av himling vil første punkt som ble satt ved definering av rommet bli referansepunkt for himlingen. Velg (Himling) fra verktøylinjen. Velg ønsket himlingstype fra artikkeldatabasen. Bekreft med [OK] og pek og klikk med venstre musetast i det rommet himlingen skal plasseres. Endre himling Dobbelklikk på himlingen som skal endres.

27.11.2006 33 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Vinkel Vinkel i forhold til første definerte vegg i rommet. Høyde Montasjehøyde i rommet. Lengde/Bredde Platestørrelse. Sentrert Himlingen plasseres sentrert i rommet. Manuelt Plasser himling fritt i rommet X-avst. Lås avstand fra referansepunkt til første hele himlingsplate i x-retning Y-avst. Lås avstand fra referansepunkt til første hele himlingsplate i y-retning Med trådkors Flytt himlingen med trådkorset i rommet, festes med [Mellomromstasten]. Lås X X retning låst, himlingen kan kun flyttes i Y-retning med pekeren Lås Y Y retning låst, himlingen kan kun flyttes i X-retning med pekeren

34 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Kapittel 4 Sett inn DXF/DWG tegning Lagre først mottatt dxf/dwg på disken. Vi anbefaler at den lagres i katalogen til gjeldene prosjekt. Åpne deretter den tegningen i prosjektet som du skal importere mottatt dxf/dwg fil i. Velg Sett inn DWG fil eller Sett inn DXF fil fra menyen Fil/Import. Velg ønsket fil i dialogen som åpnes. Trykk [Åpne] og velg så [OK] i Sett inn fil dialogen. Valgt dxf/dwg fil konverteres til cfi-fil med samme navn og plasseres i tegningen. Før du starter med å tegne installasjon er det viktig å sjekke at skalering er riktig. Zoom inn på et kjent mål i tegningen, f.eks. en dør som vanligvis er ca 1 meter lang. Velg (Avles linjelengde) i hurtigmenyen. Pek og klikk med venstre musetast eller [F5] i hver ende av døren. Den målte avstanden vises i meter i egen dialog:

27.11.2006 35 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Her viser 0.9m. Tegningen er dermed riktig skalert og tegning av installasjonsmateriell kan starte. Hvis ikke skaleringen er riktig dobbeltklikker du på en strek i den importerte filen. I dialogboksen som åpnes velger du fanen Plassering/Skalering: Endre verdien i feltet Skalering slik at målt verdi stemmer med virkeligheten. Bekreft dialogen med [OK], velg (Gjennoppfrisk skjerm) i verktøylinjen og zoom opp tegningen igjen. Mål en gang til samme plass som sist. Er målet riktig kan du starte tegning, hvis ikke må du gjenta endring av skalering til det stemmer.

36 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Kapittel 5 Installasjonstegning Underlagstegning Åpne ønsket tegningsnummer (0 499) i ElektroPartner. For å lese inn underlagsfil se forrige kapittel. For å tegne bygget selv se kapittel 3 Utstyr Utstyr i ElektroPartner hentes fra artikkeldatabasen og plasseres i tegningen med hjelpefunksjoner som beskrevet tidligere (se avsnittet om Figur og tabell side 17 lenger fremme i kursheftet). Brukes knapper fra verktøylinjen til å velge type komponent er artikkeldatabasen kun filtrert til type komponent, dvs. bryter, stikkontakt, ovn osv. Du kan også velge utstyr fra menyen Sett inn. Innsetting av symboler avsluttes med [Esc]. Stikkontakter Velg (Stikkontakt) fra verktøylinjen. Fra artikkeldatabasen velges ønsket stikkontakt. Montasjetype og utførelse velges til venstre i dialogboksen. Her har vi valgt en innfelt dobbel stikk m/jord. Velg stikkontakt og plasser fortløpende i tegningen. Bruk [F6] for å plassere figuren korrekt inntil en vegg/strek. For å endre lag, farge eller annet for den stikkontakt som skal plasseres kan du trykke [ ] (Backspace) på tastaturet. Egenskapene viser for neste figur du skal sette inn og du kan endre de du ønsker.

27.11.2006 37 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Se avsnitt om Endre figur på neste side om hva du kan endre. Avbryt innsetting med [Esc]. Montasjehøyde For å endre montasjehøyde for symbol ved innsetting trykk [Home] på tastaturet når symbolet er på trådkorset. Gi ny montasjehøyde. Brytere Velg (Bryter) fra verktøylinjen. Fra Artikkeldatabasen velges ønsket bryter. Samme muligheter og funksjoner benyttes som for plassering av stikkontakter. Bruk [F6] for å plassere figuren korrekt inntil en vegg/strek. Svakstrømsutstyr Svakstrømsutstyr velges fra (Verktøysett Svakstrøm) fra verktøylinjen eller fra undermenyen Svakstrøm i menyen Sett inn. Disse er igjen delt opp i flere undergrupper for svakstrømsutstyr. Disse vil åpne egne grupper i artikkeldatabasen. Samme muligheter og funksjoner benyttes som for plassering av stikkontakter. Varme Det er tre knapper for varme i verktøylinjen: = Panelovn = Varmekabel = Eswa Velg ønsket varmeelement og plasser som vanlige symboler. Bruk [F9] +[F9] for å sentrere og plassere figuren korrekt under et vindu. I Sett inn - menyen er det i undermenyen Varme flere valg som filtrerer artikkeldatabasen til ønsket effekt på ovnen. Endre figur Dobbelklikk på figuren, f.eks. en stikkontakt, som skal endres i tegningen.

38 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Klikk på knappen for å velge ny komponent. NB! Det er kun mulig å endre innen samme komponentgruppe, dvs. at en bryter kun kan byttes til en annen bryter og ikke til en stikkontakt. I dialogen kan man endre bl.a. følgende ved å velge de forskjellige faner øverst i dialogboksen: farge og lag

27.11.2006 39 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte plassering (X,Y,Z koordinat) og skalering av symbolet Lås symbol slik at det ikke kan slettes eller flyttes. symboltekst (montasjehøyde, tilkoblet kurs, kabel med mer) Når det gjelder symbolteksting så er det mulig å hente ut en mengde verdier her. Se eget avsnitt lenger bak og hjelp i programmet.

40 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 tilkoblet kurs og kabel Kabel- og kursinfo kan vises i tegningen sammen med symbolet ved hjalp av Symboltekst. Symbolnummerering Symbolene kan også nummereres fortløpende etter plassering ved å bruke Symbolnummerering fra menyen Merking.

27.11.2006 41 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Tekst Tekst settes inn i tegningen med å velge (Tekst) fra verktøylinjen. Tekst parameter - Teksthøyde - Linjeavstand - Font type Teksten skrives inn her. Tekst plasseres og redigeres på samme måte som andre symboler. Symbolteksting Symbolene kan tekstes enkeltvis eller flere om gangen. Tekst enkle symbol Dobbeltklikk på det symbolet du ønsker å tekste og velg fanen Symboltekst. Velg oppsett fra listen og marker for Vis symboltekst. Det er også mulig å lage egne oppsett som viser den type tekst du selv vil. Se håndboken eller [Hjelp] for dialogboksen. Bekreft med [OK] og teksten viser i tegningen sammen med symbolet og kan senere flyttes og redigeres på vanlig måte.

42 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Tekst flere like symbol Marker først symboltypen (f.eks. en stikkontakt) i tegningen og velg så knappen (Symboltekst) i verktøylinjen. Dialogboksen for symboltekstingen viser. Ferdige oppsett for symbolteksting. Man kan lage egne oppsett ved å kopiere et eksisterende og deretter redigere dette. Velg oppsett fra listen. Det er også mulig å lage egne oppsett som viser den type tekst du selv vil. Se håndboken eller [Hjelp] for dialogboksen. Bekreft med [OK] og valgt tekst følger pekeren i skjermen. Før pekeren mot det symbolet du ønsker å tekste som da blir markert. Plasser symbolteksten med [Mellomtromstasten] og fortsett så videre på samme måte til neste stikkontakt som du ønsker å tekste med samme symboltekst. Slett linje/figur/tekst Marker det som skal slettes i tegningen ved å peke på det og klikke med venstre mustast. Slett med [Delete] fra tastaturet eller med objekt) fra hurtigmenyen. (Fjern Flytt symbol/tekst Marker det som skal flyttes i tegningen ved å peke på det og klikke med venstre mustast. Velg (Flytt objekt) fra hurtigmenyen eller Flytt objekt(er) fra Rediger-menyen. Valgt objekt blir igjen dynamisk på trådkorset og kan festes igjen på vanlig måte i ønsket posisjon.

27.11.2006 43 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Flytting av flere symboler Marker symbolene som skal flyttes ved hjelp av merking av område eller ved å holde nede [Ctrl] tasten og klikke på de utvalgte symboler. Du kan også bruke en kombinasjon av disse kommandoer. Marker da område først og deretter bruke [Ctrl] for å få med de symbolene som ikke ble merket med område. Flytt så på samme måte som forklart over. Viser ellers til kapittel om mus bruk tidligere i kursheftet. Sentrere symbol For å sentrere en ovn under et vindu er det egen hjelpefunksjon. Når symbolet er dynamisk på pekeren roter det først til ønsket retning. Før så pekeren til den ene enden av vinduet og trykk funksjonstast [F9]. Før så pekeren til andre enden av vinduet og trykk funksjonstast [F9]. Symbolet blir satt inn i tegningen sentrert mellom de to punktene som var nærmest pekeren idet funksjonstast [F9] ble betjent. Funksjonen kan benyttes til alle typer symboler. Roter symbol Symbol som er dynamiske på pekeren kan roteres mot klokken med venstre musetast eller funksjonstast [F1] og med klokken med funksjonstast [F2]. Rotasjonsvinkel kan endres med å trykke A på tastaturet (fra hurtigmeny velges (Gi intervall for rotasjon ved F1/F2)). Nullstill rotasjonsvinkel med å trykke N på tastaturet(fra hurtigmeny velges (Normaliser alt)). For å rotere symbol til en ukjent vinkel langs en kjent linje, før pekeren med dynamisk symbol til enden av linjen og trykk funksjonstast [F7]. Før så pekeren til andre enden av linjen og trykk funksjonstast [F7] igjen. Symbolet roteres til samme vinkel som linjen. Funksjonen kan benyttes til alle typer symboler. Lys Fra menyen Sett inn kan undermenyen Belysning velges. I denne undermenyen er det flere valg for lysutstyr. Disse vil åpne egne grupper i artikkeldatabasen. Selv om en av disse gruppene er valgt kan det til venstre byttes til en annen gruppe. Fra verktøylinjen velges (Verktøysett Belysning) for å skifte til lys verktøysett. Lysarmaturer kan plasseres ved hjelp av lysberegning (se under), symmetrisk eller fritt som andre symbolet. Symmetrisk plassering av lys: Velg (Verktøysett Belysning) fra verktøylinjen. Velg (Plasser symboler symmetrisk) også fra hurtigmenyen. Dialogboks for valg av type symbol åpnes.

44 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Velg type objekt du vil plassere i nedtrekksmenyen, i dette tilfellet Lysrøramatur. Velg type armatur fra artikkeldatabasen med knappen [...]. Skal symbolene plasseres i et område som ikke er definert med DDS romdatabase velges knappen [Gi to punkt]. Pek og klikk to diagonale punkter med venstre musetast som avgrenser rommet symbolene skal plasseres i. Er området allerede definert med DDS romdatabase velger du knappen [Velg et rom] og klikker så en gang i rommet. Dialogboksen åpnes igjen for å gi antall og avstand mellom armaturene. I dette tilfellet er det valgt å bruke 4 armaturer, 2 rekker horisontalt (X) og 2 rekker i vertikalt(y). Avstand mellom armaturene gis i feltet til høyre. Legg merke til beregningsmåten oppe til venstre i dette tilfellet er satt til Antall beregner avstand. Avstand er dermed låst og bestemmes av antall armaturer.

27.11.2006 45 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Velg beregningsmåte, antall og eventuelt avstand og bekreft med [OK]. Symbolene plasseres så automatisk i valgt område. Se håndboken og hjelp for dialogen for nærmere beskrivelse. Lysberegning Knappen (Lysberegning) i samme meny vil åpne veiviseren for lysberegning. På samme måte som for symmetrisk plassering av lys vil denne kreve at du velger nytt område med to klikk eller et eksisterende rom. Marker ønsket valg og trykk [Neste] for å markere rommet i tegningen. Dialogen åpnes så på nytt for å gi rombeskrivelse, arbeidshøyde, ønsket lux og refleksjonsfaktor. Se hjelp for dialogen for nærmere beskrivelse. Velg [Neste] når ønskede verdier er lagt inn.

46 27.11.2006 Opplæringshefte ElektroPartner 6.3 Marker denne for lysrørarmaturer Marker denne for glødelamper Trykk [...] for å velge type armatur. Deretter velger du rotasjon og montering. Trykk [Neste] når alle valg er gjort. Dialogboks som viser den ferdige beregningen åpnes på skjermen. Trykk [Plasser lys] for å få armaturene plassert ut i tegningen. Om du ønsker mer hjelp så viser vi til hjelpeknappen i veiviseren eller håndboken som du kan velge fra menyen Hjelp.

27.11.2006 47 ElektroPartner 6.3 Opplæringshefte Sikringsskap Velg (Sentral og kurser) i verktøylinjen eller fra Sett inn - menyen. Bruk knappen [Ny sentral..] for å opprette en ny. Feltet Sentral får automatisk et intern navn for sentralen. Gi sentralen eget navn i feltet Sentralnavn. Gi montasjehøyde for skapet, UK = underkant, OK = overkant. Trykk [...] for å velge type fra artikkeldatabasen. Velg type og bekreft med OK. ElektroPartner fyller ut resten av feltene med de rette verdiene. For å endre f.eks. dybde, marker for Dybde, skriv inn nytt mål i meter. Sentralen plasseres i tegningen ved å velge knappen [Tegn] og så plassere den som et vanlig symbol i ønsket posisjon. Se eget avsnitt lenger bak for kurser i sentralen. Kabelbro og kanal Verktøysett For å tegne kabelkanal velger vi først (Verktøysett Kabelbrokabelkanal) i verktøylinjen. For å returnere til standard verktøysett senere velges (Standard verktøysett) i verktøylinjen. Kabelkanal Disse knappene i verktøylinjen er for tegning av kanal: (Start kanal) Starter ny kanal på valgt måte (Fortsett kanal) Fortsetter sist tegnet kanal fra der den ble avsluttet.