Periodisk emneevaluering MEVIT2700 Medietekster: teori og analyse, vår 2018 av Kim Johansen Østby Emneansvarlig/faglærer 2018 k.j.ostby@media.uio.no Emnebeskrivelsen Emnebeskrivelsen gir en gjennomgående god og konkret presentasjon av hva emnet handler om, hvilke kunnskaper og praktiske ferdigheter som studentene skal opparbeide seg, hvordan undervisningen er lagt opp og hva som er de obligatoriske arbeidskravene. Læringsmålene er tydelige. Jeg gjorde noen små justeringer i emnebeskrivelsen i år for å tydeliggjøre de nye obligatoriske arbeidskravene og tilhørende læringsmål. Slik emnebeskrivelsen står nå så kommer ikke emnets fokus på humanistiske teorier og metoder eksplisitt fram før i læringsmålene. Jeg anbefaler at "Kort om emnet"-teksten endres slik at det raskt framkommer at dette er et humanistisk medievitenskapelig metodeemne. Det vil tydeliggjøre emnets fokus, hensikt og forhold til MEVIT2800 enda bedre. Pensumlitteraturen Pensumet består av et utdrag fra en lærebok, et kompendium med originaltekster og artikler/tekster tilgjengelig på nett. Pensumet er en blanding av tekster på norsk og engelsk (én tekst er på dansk). Originaltekstene skal gi studentene en innføring i ulike humanistiske medievitenskapelige grunntradisjoner og gi dem trening i å lese, vurdere og bruke originalkilder i egne arbeider. Pensumet fungerer stort sett godt og støtter læringsmålene, men noen eldre originaltekster kan med fordel byttes ut med mer aktuelle/anvendbare tekster, eller kortes ned og suppleres med andre tekster. Det er viktig å beholde fokus på faghistorien og tradisjonene, men det er en god idé å ha flere pensumtekster som bruker de ulike teoriene og tradisjonene i konkrete medietekstanalyser. Dette vil kunne gjøre det lettere for studentene å se hvordan (ofte eldre) teorier brukes i praksis og hvordan de kan bruke dem i egne analyser. Noen av de eldre pensumtekstene blir også sjeldent eller aldri brukt av studentene i semesteroppgavene, så noe revisjon på tekstene og/eller hvordan de brukes i undervisningen bør vurderes. Nytt i år er at jeg la til et krav om at studentene må bruke en selvvalgt fagartikkel i tillegg til pensumlitteraturen i semesteroppgaven. Jeg gjorde dette for at studentene skulle få trening i å søke opp relevant faglitteratur og bruke det i eget arbeid, og for å imøtekomme noen av begrensningene i fellespensumet når det gjelder tematikk og teorier. Jeg ønsket at studentene selv kunne finne tekster som gav dem mer konkrete innspill til sine egenvalgte semesteroppgavetemaer. Studentene fikk selv velge hva fagartikkelen skulle dekke, for eksempel en artikkel som videreutvikler eller spesialiserer det teoretiske grunnlaget i oppgaven, en artikkel som kontekstualiserer tematikken i oppgaven, en artikkel om mediespesifikke elementer, eller en fagartikkel om den aktuelle medieteksten. Fagartikkelen skulle være et supplement til pensumet, og skulle være enten en (kortere) forskningsartikkel fra et tidsskrift eller en redigert antologi. Jeg ga dem kriterier og ressurser for å finne fagartikkel, og de kunne kontakte meg dersom de trengte hjelp (med å søke eller for å få en vurdering om teksten virket relevant). Vi kommenterte på de valgte fagartiklene i tekstseminarene. Dette tiltaket så ut til å fungere godt og bør videreføres, men trenger noen 1
endringer. Det er en fordel å fokusere på selvvalgt artikkel tidligere i kurset, eventuelt tidlig i arbeidet med semesteroppgaven. Faglærer bør også gi mer gjennomgang/veiledning på søkestrategier. Basert på hva flere studenter ønsket å bruke av faglitteratur så kan det med fordel også åpnes for at de kan velge utdrag fra bøker, doktoravhandlinger og masteroppgaver som selvvalgt fagtekst. Undervisningen Undervisningen i emnet var todelt: i første del hadde vi forelesninger og analyseseminarer som ble avsluttet med en kvalifiseringsoppgave, og i andre del hadde vi obligatoriske tekstseminarer hvor vi jobbet med veiledning på semesteroppgaveutkast. Hensikten med denne strukturen er at studentene skal få en god innføring og trening i teoristoffet i første del, og så vil siste del av kurset fokusere på semesteroppgaven hvor de jobber nærmere med stoffet fra første del. Dette er en revidert videreføring av fjorårets opplegg. Forelesningsrekken ble beholdt, og seminaropplegget fikk endringer i struktur og krav til deltakelse. I år var dette emnet med på Canvas-piloten og jeg forsøkte ulike måter å bruke det på til å støtte undervisningen (se under). I fjor ble studentene tilbudt individuell veiledning på semesteroppgaven på slutten av semesteret. Jeg tok bort dette i år som følge av at alle studentene fikk veiledning på semesteroppgaven av både medstudenter og meg minst to ganger gjennom det nye obligatoriske tekstseminaropplegget. Del 1: Forelesninger og analyseseminarer (januar til mars) I denne perioden ble det holdt seks temaforelesninger og fire tilhørende analyseseminarer. Jeg holdt de tre første forelesningene (fortolkning og sjangerteori, fortellerteori, kjønnsteori) og hadde gjesteforelesere for de tre neste: Anders Fagerjord om semiotikk og sosialsemiotikk, Øyvind Ihlen om retorikk, og Steffen Krüger om kritisk diskursanalyse. Dette dekker de analysetradisjonene som studentene skal velge mellom i semesteroppgaven. I analyseseminarene jobbet vi med konkrete analyseoppgaver som tok utgangspunkt i fagstoff fra forelesningene og pensum. Disse seminarene fulgte en felles mal: i første økt fikk studentene presentert en oppgave de skulle løse i grupper, og i andre del gikk vi gjennom alle bidragene. Her brukte jeg Canvas for å synliggjøre hver gruppe. Studentene fikk oppgaven i Canvas og måtte også levere sine svar der. Her kunne de også legge ved bilder og videoer. I plenumsgjennomgangen så vi på hvert enkelt innlegg mens gruppene presenterte. Dette så ut til å fungere godt. Alles bidrag ble synlige og det ble lettere for de andre gruppene å følge med og kommentere. Studentene kan også sjekke ut de ulike bidragene i etterkant. Etter seminaret gav jeg noen korte tilbakemeldinger på hvert innlegg. Studentene ser ut til å være fornøyde med undervisningsopplegget i første del, men jeg ser at det med fordel kan være flere enn fire analyseseminarer. Med flere analyseseminarer får vi mulighet til å gå gjennom flere av de ulike tradisjonene og prøve oss på flere typer medietekster. Det vil nok være til god hjelp når studentene skal vurdere hva de ønsker å skrive semesteroppgave om og hvordan. Første del ble avsluttet med en kort kvalifiseringsoppgave om teoristoffet. Kvalifiseringsoppgaven ble innført i fjor etter forslag fra tilsynssensor. Tilsynssensor påpekte at semesteroppgaven alene ikke oppfyller kravene om breddekunnskapen studentene skal besitte etter å ha tatt emnet. Kvalifiseringsoppgaven bestod av seks teorioppgaver hvor studentene skulle svare på fire av dem. De seks oppgavene tok for seg ulike tradisjoner, og oppgaveteksten var tilgjengelig tidlig i semesteret. I tillegg til å gi studentene trening i pensumbredde så var kvalifiseringsoppgaven også tenkt som en mulighet for studentene til å teste ut hvilke tilnærminger de senere ønsket å bruke i semesteroppgaven. 2
Del 2: Tekstseminarer (april til mai) I emnet andre del startet vi arbeidet med semesteroppgavene. Til dette opplegget delte jeg hver seminargruppe opp i to tekstgrupper som byttet på å møtes til seminar (til sammen ti ulike tekstgrupper). Hver tekstgruppe skulle møtes til to tekstseminarer. Denne inndelingen ble gjort for å sikre best mulig tid på hver student i seminaret og for å skape et trygt tilbakemeldingsmiljø med lav terskel for deltakelse. Det er mange førsteårsstudenter på emnet og det er få som har gjort denne typen tilbakemeldingsarbeid før. Det kan virke skummelt for flere. Det er viktig å tilrettelegge for en trygg tilbakemeldingskultur slik at alle, og særlig de som møter dette for første gang her får en positiv oppfatning av denne arbeidsformen og lærer hvor viktig og nyttig den kan være både i videre studier og jobb. I midten av mars presenterte jeg oppgaveteksten til semesteroppgaven og oversikt over tekstgruppene. Studentene fikk samtidig instrukser og frister til de to tekstseminarene. Utkastene skulle leveres i Canvas uken før seminaret. Her brukte jeg hverandrevurderingsfunksjonen til Canvas, den er utmerket for denne typen opplegg. Etter at studentene hadde levert inn sine utkast lot jeg Canvas tildele utkastene til hver enkelt som de fikk i ansvar å forberede tilbakemelding på til seminaret. Hver student fikk i ansvar å gi tilbakemelding på to andre tekster til første tekstseminar, og én annen tekst til andre tekstseminar (av hensyn til tid). Jeg gav dem instrukser på hva de skulle gi tilbakemelding på. I seminarene satte vi oss i en fellesgruppe og gikk gjennom hvert utkast. Først presenterte forfatter kort sin tekst, deretter gav de med hovedansvar sin tilbakemelding. Så gav jeg mine tilbakemeldinger før det ble åpnet for kommentarer fra andre. Forfatter avsluttet med å gi en kort oppsummering av tilbakemeldingene og hva som skal gjøres videre. Dette opplegget fungerte veldig bra: studentene gav gjennomgående konstruktive og hjelpsomme tilbakemeldinger, råd og tips til hverandre. Midtveisevalueringen gir sterkt inntrykk av at studentene trivdes med dette opplegget og fikk mye ut av det. Tekstseminarene ble oppfattet som et trygt og nyttig opplegg. Opplegget bør videreføres, med noen få endringer (se under). Tekstseminarene i år var obligatoriske. Jeg innførte dette i år på bakgrunn av fjorårets opplegg. Veiledningsseminarene i 2017 opplevde mye frafall og det førte til flere avlysninger og kortere seminarer. I fjor var det ikke noe krav om at utkastene skulle leveres på forhånd, men at studentene skulle ta dem med til seminaret. I seminaret skulle de lese tekstene i grupper og gi hverandre tilbakemeldinger. Veldig få deltok på dette. Frafallet gjorde at mange kom veldig sent i gang med oppgaven, at det ble vanskelig å gi god veiledning på semesteroppgavene underveis, at det ble vanskelig å trene opp studentene i å gi faglige tilbakemeldinger, og det førte til et noe redusert tilbud for de som deltok. Slike opplegg er veldig avhengig av at studentene forbereder seg. I år hadde tekstseminarene stort oppmøte og veldig god aktivitet. Noen studenter kommenterte eksplisitt i midtveisevalueringen at de synes det var fint med obligatorisk oppmøte. Det fikk dem tidlig i gang med arbeidet og de oppfattet det som forpliktende. Nærmest alle som fulgte opplegget leverte eksamen. Vurderingsformen Emnet bruker semesteroppgave som vurderingsform og egner seg godt til dette emnets hensikt og læringsmål. Semesteroppgaven gir studentene trening i å utvikle og gjennomføre egne faglige oppgaver og lar dem gå i dybden på både det fagstoffet og det medieinnholdet som de selv er mest interessert i. Slik kan semesteroppgaven også støtte opp under studentenes videre fokus i studiene. Flere studenter har kommentert at de har likt 3
semesteroppgave som eksamensform fordi de får mye valgfrihet og at eksamen dermed oppleves som mer motiverende og relevant for dem selv. Arbeidet med semesteroppgaven er tett integrert med undervisningsopplegget og flere av læringsmålene. Det hele får en mer prosjektaktig karakter, og det er en nyttig erfaring. For de fleste førsteårsstudenter på medievitenskap (og for mange som tar dette som støtteemne) er dette deres aller første møte med semesteroppgave som eksamensform. Emnet har et ekstra fokus på dette og gir studentene en utførlig instruks på hvordan semesteroppgaven bør settes opp og hva den skal inneholde. Det gjør det lettere for studentene å planlegge hvordan de skal prioritere oppgaven og hva som forventes av dem. Samsvar mellom læringsmålene, undervisningen og eksamen Det er godt samsvar mellom læringsmålene, undervisningsopplegget og arbeidet med semesteroppgaven. Alle aktivitetene i emnet har vært planlagt og utført i tråd med læringsmålene. Undervisningen i første del av emnet fokuserte på læringsmålene "forklare sentrale begreper og modeller fra de mest anvendte tekstteoriene i humanvitenskapelig medieforskning [ ]", "diskutere forskjeller og likheter mellom de ulike teoriene", "lese originaltekster fra ulike perioder av medievitenskapen" og "tolke medietekster og vurdere dem kritisk". Undervisningen i andre del tok for seg de resterende målene (samtidig som de bygget på de forrige): "velge egnet teori og skrive en tekstanalyse av en medietekst", "søke seg fram til relevante fagtekster og bruke dem sammen med pensumlitteraturen i eget arbeid", og "gi skriftlig og muntlig faglig tilbakemelding på medstudenters tekstarbeid". En mulig forbedring her er relatert til forslaget over om flere analyseseminarer: det kan gi en enda bedre dekning av målene om å diskutere likheter og forskjeller mellom teoriene, lese originaltekstene, og tolke medietekster og vurdere dem kritisk. Tilbakemeldinger fra studenter Jeg gjennomførte midtveisevalueringen på slutten av første tekstseminar. Den er dermed kanskje nærmere en sluttvurdering, men siden undervisningsopplegget er todelt var det viktig at studentene fikk erfare begge deler før evaluering. Første tekstseminar var også første obligatoriske undervisningsøkt, så jeg fikk sikret et høyt antall svar. Jeg fikk 89 svar på evalueringen. I denne delen trekker jeg fram de mest gjennomgående tilbakemeldingene, men alle tilbakemeldinger er registrert og vil tas hensyn til når emnet skal planlegges og gis neste gang. Studentene er veldig fornøyde med emnet og undervisningsopplegget. De er ganske samstemte i hva de trekker fram som de mest positive tingene: at faglærer er engasjert, at faglærer gir tydelig informasjon i Canvas/på epost, at det er god kommunikasjon mellom faglærer og studenter, at det er lav terskel for å be om hjelp, at emnet hadde god struktur, at analyseseminarene hjalp dem å bruke fagstoffet i praksis, at tekstseminarene var veldig nyttige for dem, og at det var bra å få så mye tilbakemelding på eget arbeid. Studentene er mye mindre samstemte når det gjelder ting som kan forbedres eller gjøres annerledes. Det følgende er de forbedringspunktene som har mest oppslutning blant flere studenter, men det er et poeng å nevne at ingen av disse punktene hadde langt på nær like stor oppslutning som de positive punktene over. Tilbakemeldingene er uansett veldig nyttige og et viktig utgangspunkt for konkrete tiltak som vil øke kvaliteten på emnet. 4
Den mest gjennomgående tilbakemeldingen her gjelder pensum. Noen skriver at en del av de engelske tekstene er tunge og at de heller ønsker seg flere norske tekster, noen oppfatter en del av pensumet som tørt eller vanskelig (det er ikke spesifisert hvilke tekster det gjelder), andre kommenterer at det mangler et slags "hovedpensum" og at det var litt mye pensum å lese til hver forelesning. Når det gjelder undervisningen så er det noen som trekker fram at det er upraktisk med forelesning så sent på dagen (det kolliderer med jobb), noen skriver at seminaroppgavene var litt for omfattende med tanke på tiden, noen ønsker flere ting å gjøre mellom forelesningene/seminarene, og andre påpeker at de ønsker mer tid mellom utkastinnleveringene. Noen skriver at de savnet tips til hvordan man velger semesteroppgavetema og metoder, mens en annen påpeker dårlige tekniske forhold i undervisningsrommene (for eksempel at det ikke kommer lyd fra høyttalerne). Jeg vil jobbe aktivt med konkrete tiltak for å imøtekomme disse tilbakemeldingene når emnet skal gis neste gang. Forbedringspunkter Jeg skal ha emneansvaret igjen neste år. På bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger og mine egne vurderinger så kommer jeg til å beholde hovedopplegget, men gjøre følgende endringer: Starte emnet tidligere i semesteret (midten av januar) og ha flere analyseseminarer i første del. Endre "Kort om emnet" slik at det kommer tydelig fra at dette er et humanistisk metodeemne. Representasjonsteoridelen trenger fagtekster om etnisitet og interseksjonalitet, og en tilhørende temaforelesning. Gi studentene flere aktiviteter mellom forelesningene og seminarene, for eksempel flere øvingsoppgaver i Canvas og forberedelsesoppgaver til analyseseminarene. Revidere noe av pensumet slik at studentene får bedre innsikt i hvordan humanistiske teorier og tradisjoner brukes i medietekstanalyser. Fokusere mer på hvordan å finne selvvalgt fagartikkel og åpne opp for at studentene kan bruke flere typer faglitteratur. Gi studentene mer tid mellom utkastinnlevering og tekstseminarer. Gi studentene mer innføring i hvordan man gir konstruktive faglige tilbakemeldinger. Gi studentene tilgang til utkastene til resten av tekstgruppen også, ikke bare utkastet de skal gi tilbakemelding på. Da kan de holde seg oppdatert på hele gruppen og bidra med enda flere kommentarer og tilbakemeldinger. 5
Vedlegg 1 Karakterfordeling på eksamenen i MEVIT2700 vår 2018 6
Vedlegg 2 Oversikt over forelesningene og seminarundervisningen 7
8