1.1 Norsk-arktisk torsk

1.1 Norsk-arktisk torsk Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. I 22 er gytebestanden 27. tonn, mens totalbestanden er ca. 1.2 millioner tonn. Fisket Foreløpige oppgaver viser totale landinger av norskarktisk torsk i 2 på 414.144 tonn (tabell 1.1.1). Dette er 24.144 tonn over avtalt kvote. Overfisket må ses i sammenheng med et underfiske av kysttorskkvoten på ca. 21. tonn, ettersom Norge fisker på en samlet kvote for de to bestandene. Rapporterte norske landinger samlet for de to bestandene var 211.8 tonn i 2 (tabell 1.1.2). Landingene av skrei i Lofoten de siste ti årene er vist i tabell 1.1.3. Bestandsanalysene høsten 2 viste at bestanden var utenfor sikre biologiske grenser, og for 21 anbefalte ICES at beskatningsgraden ikke burde overskride F =,32, tilsvarende en kvote på 263. tonn. Dette ble antatt å gi god sikkerhet for å ha en gytebestand over 5. tonn i 23. I avtalen med TORSK - Gadus morhua Gyteområde: Lofoten. Oppvekstområde: Barentshavet. Beiteområde: Barentshavet og tilgrensende områder i vest og sørvest. Alder ved kjønnsmodning: 6-7 år. Kan bli 2 år, men sjelden over 15 år, 1,3 m og 4 kg. Førstegangsgytere kan gi 4. egg, de eldste opp til 15 millioner egg. Russland ble torskekvoten for 21 totalt satt til 435. tonn, inklusiv 4. tonn kysttorsk. Det ble videre avtalt at samme kvote også skulle anvendes for 22 og 23, såfremt bestandssituasjonen ikke Tabell 1.1.1 Norsk-arktisk torsk. Landinger (tusen tonn) fordelt på nasjoner og områder. Landings (thousand tonnes) of Northeast Arctic cod by country and area. 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 1 21 2 Frankrike 3,6 2, 4,9 5,4 5,4 1,2 2,1 2,6 2,9 Færøyene 11,7 17,4 22,8 22,3 17,8 2,1 14,3 13,7 13,4 13,3 Grønland 3,3 5,4 6,9 7,5 6,5 6,4 6,4 4,1 5,8 5,8 Island 9,4 36,7 34,2 23, 4,2 1,4 2, 7,4 7,2 Norge 3,4 168,5 221,1 318,4 32, 319,2 357,8 284,6 223,4 192,7 18,4 Russland 182,3 244,9 291,9 296,2 35,3 313,3 244,1 21,4 166,2 184, Spania 6,2 8,8 14,9 15,5 15,9 17,1 14,2 9, 8,7 9,2 Storbritannia 6,1 11,3 15,6 16,3 16,1 18,1 14,3 11,3 9,1 9,4 Tyskland 3,9 5,9 8,3 7,4 8,3 6,7 3,8 3, 3,1 4,6 Andre (m/kvote) 1,2 1,9 5,3 6,6 8,7 11,7 8,2 5,9 5,1 5,3 Andre (u/kvote) 2, 23,3 9,1 6,2 1,6 Total 383,2 531,6 746,1 74, 732,2 762,4 592,6 484,9 414,1 422,1 Urap.overfiske 5 13, 5, 25, Barentshavet (I) 124,2 195,8 353,4 251,4 278,4 273,4 25,8 159, 136,5 18 Bjørnøya/ Spitsbergen (IIb) 86,5 66,5 86,2 171, 156,6 162,3 84,4 19, 73,3 72 Norskekysten (IIa) 172,5 269,4 36,4 317,6 297,2 326,7 257,4 216,9 24,4 242 Kilde: ICES arbeidsgrupperapport og Fiskeridirektoratet. 1 Foreløpige tall. 2 Prognose. 3 Kysttorsk ikke inkludert. 4 Inkludert norske fartøyers fi ske på russisk kvote. 5 Ikke fordelt på område og land. HAVETS RESSURSER 22 13

KAPITTEL 1 ble betydelig endret i forhold til de prognoser som da forelå. Tilgjengelige oppgaver for 21 tyder på at det ble landet om lag 422. tonn norsk-arktisk torsk (tabell 1.1.1) og om lag 15. tonn kysttorsk. Beregningsmetoder I beregningene av torskebestandens størrelse brukes metoden XSA (extended Survivors Analysis), som er en standardmetode brukt av ICES. I beregningene inngår foruten fangststatistikken (antall fisk fanget fordelt på aldersgrupper), fire serier av tallrikhetsindekser (relative mål) fra forskningstokt, og to serier av fangst per enhet fangstinnsats henholdsvis fra norsk og russisk kommersielt trålfiske. Toktindeksene som inngår er bunntrålindeksen fra det norske toktet i Barentshavet i februar, og en kombinasjon av den akustiske indeksen fra det norske toktet i Barentshavet i februar og den akustiske indeksen fra gytebestandsundersøkelsene i Lofotenområdet i mars/april. Videre inngår bunntrålindeksen fra det russiske toktet i Barentshavet i november/desember. Kannibalisme, antall torsk spist av torsk, er også inkludert i beregningene. Totalt bruker man omtrent 75 fartøydøgn for å utføre de norske toktene som inngår i bestandsvurderingen. Den totale forskningsinnsatsen på overvåkning og bestandsvurdering av norskarktisk torsk er på rundt 11 årsverk. Med den metodikken (XSA) som har vært brukt for bestandsberegning for norsk-arktisk torsk, har det vist seg vanskelig å fullt utnytte all tilgjengelig informasjon om bestanden, slik som kannibalisme og variasjon i individvekst. Bestandsberegningene har variert sterkt fra et år til det neste, og resultatene har i noen år ikke vært i samsvar med det inntrykket toktdataene ga av bestandsutviklingen. Havforskningsinstituttet utvikler en ny bestandsberegningsmodell Fleksibest. Tidlige versjoner av denne modellen er brukt på forsøksbasis under ICES sine bestandsvurderinger de tre siste årene, og modellen kan etter hvert bli et hovedverktøy for bestandsvurdering av norsk-arktisk torsk. Havforskningsinstituttet har også tatt initiativ til en nøyere gjennomgang av dataene fra det kommersielle fisket på norsk-arktisk torsk. I dette inn- Figur 1.1.1 Individuell vektøkning for aldersgrupper av norsk-arktisk torsk. Individual weight increase by age group for the Northeast Arctic cod. 14 HAVETS RESSURSER 22

5 15 4 12 Bestand (1 tonn) 3 2 9 6 Fangst (1 tonn) 1 3 1946 1949 1952 1955 1958 1961 1964 1967 197 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2 Figur 1.1.2 Norsk-arktisk torsk. Utvikling av totalbestand (tre år og eldre, søyler), gytebestand (skravert del av søylene) og fangst (heltrukken linje) fra 1946 til 21. Northeast Arctic cod; development of total stock biomass (age 3 and older, open columns), spawning stock biomass (solid columns) and landings (solid line) in the period 1946-21. går både å undersøke hvorvidt rapportert kvantum samsvarer med det som faktisk blir fisket, og å få mer representative prøver av alders- og lengdesammensetningen i fisket. Bestandsgrunnlaget Etter 1946 er det bare i perioden 1979-199 at totalbestanden har vært lavere enn nå. På slutten av denne perioden hadde bestanden god vekst og økte fra,9 millioner tonn i 1989 til 2,3 millioner tonn i 1993 (figur 1.1.2). Deretter har bestanden igjen minket til et minimum på 1, millioner tonn i 2. Den raske økningen fra 1988 til 1993 skyldtes lavt beskatningsnivå i årene 199-1992, sammen med god individvekst og god rekruttering. Nedgangen etter 1993 skyldes høyere beskatning, lavere individvekst og økende kannibalisme. Individveksten, spesielt for yngre fisk, avtok betydelig i 1993 og 1994 (figur 1.1.1). De siste toktresultater tyder på en viss bedring av veksten i 21. Kannibalismen har avtatt sterkt fra 1996 til 21 og er nå på et moderat nivå. Gytebestanden endret seg enda sterkere, fra rundt 12. tonn i 1987 til 87. tonn i 1992 (figur 1.1.1). Den raske økningen skyldtes i stor grad at 1983-årsklassen, som da var den dominerende Tabell 1.1.2 Norsk-arktisk torsk og kysttorsk. Norske landinger (tusen tonn) i områdene nord for 62 N, fordelt på redskapsgrupper. Norwegian landings (thousand tonnes) north of 62 N of Northeast Arctic cod and Norwegian coastal cod by fi shing gear. 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 1 21 2 Garn 68 78 95 9 99 112 99 67 58 61 Line 29 39 55 67 61 64 48 43 38 29 Juksa 32 36 36 43 18 21 16 19 16 16 Snurrevad 17 24 35 54 47 56 44 35 31 31 Trål 3,4 6 88 143 138 126 141 12 82 69 59 Annet/uspes. + 1 2 1 1 1 1 1 + + Total 26 266 366 393 352 395 31 247 212 195 Kilde: ICES arbeidsgrupperapport og Fiskeridirektoratet. 1 Foreløpige tall. 2 Prognose. 3 Inkl. bifangst i reketrål. 4 Inkludert norske fartøyers fi ske på russisk kvote. HAVETS RESSURSER 22 15

KAPITTEL 1 Millioner 3-åringer 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 1945 195 1955 196 1965 197 1975 198 1985 199 1995 Figur 1.1.3 Norsk-arktisk torsk. Årsklassenes styrke på 3-årsstadiet. Northeast Arctic cod; year class strength at age 3. årsklassen i bestanden, ble kjønnsmoden. Gytebestanden har deretter avtatt. Den falt under 5. tonn i 1998, og nådde et minimum på 22. tonn i 2, og er i 22 beregnet til 27. tonn. De siste tre årene har loddebestanden vært betydelig større enn i perioden 1993-1998. Den sterke nedgangen i kannibalisme kan trolig tilskrives økningen i loddebestanden. Individveksten hos torsk har i mindre grad vist respons på økningen i loddebestanden. Først i 21 er det registrert litt økt vekt ved alder. I bestandsprognosene har man antatt en liten nedgang i kannibalismen, mens vekt ved alder og kjønnsmodning er satt lik gjennomsnittet av de siste tre års observasjoner. Rekrutteringen har avtatt etter 1995-årsklassen (figur 1.1.3). 1999-årsklassen ser ut til å være en av de svakeste som er registrert. Indeksen for 2-årsklassen i vintertoktet ligger også et stykke under langtidsgjennomsnittet, og nullgruppeindeksen for 21-årsklassen er blant de svakeste i tidsserien. Anbefalte reguleringer Bestanden er vurdert til å ligge utenfor sikre biologiske grenser, og for 22 har ICES anbefalt at fisket ikke bør overskride 181. tonn (F=,25). Dette fangstnivået ville gi muligheter for at gytebestanden kunne nå 5. tonn i 23. For denne bestanden har det i lang tid vært en lei tendens til at rådene i ettertid har vist seg å være for optimistiske. I grunnlaget for den siste anbefalingen er det gjort visse tiltak for å motvirke dette, men problemet anses ikke å være endelig løst. ICES-arbeidsgruppen foretok i 21 betydelige revisjoner av den historiske tidsserien for torsk. Ved de tidligere bestandsvurderinger har vekt ved Tabell 1.1.3 Skrei. Norske landinger (tusen tonn) under Lofotfi sket. Norwegian landings (thousand tonnes) of Northeast Arctic cod from the Lofoten spawning fi shery, by fi shing gear. 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 1 Garn 23 25 3 29 27 31 32 18 17 18 Line 6 9 12 11 11 12 9 6 4 5 Juksa 13 8 9 4 5 5 4 2 2 2 Snurrevad 5 8 1 8 8 9 7 4 5 5 Total 46 49 62 52 51 57 52 3 28 3 Kilde: Fiskeridirektoratet. 1 Foreløpige tall. 16 HAVETS RESSURSER 22

Tabell 1.1.4 Norsk-arktisk torsk. Anbefalt og avtalt kvote sammenholdt med faktiske fangster (tusen tonn). Northeast Arctic cod. Recommended TAC, agreed TAC and actual catches (thousand tonnes). År Råd fra ICES Anbefalt TAC Avtalt TAC Fangst 1995 Ingen gevinst ved å øke F 681 7 74 1996 Ingen gevinst ved å øke F 746 7 732 1997 Godt under F med < 993 85 762 1998 F < F med 514 654 593 1999 Reduser F til under F pa 36 48 485 2 Øk SSB til over B pa i 21 11 39 414 21 Høy sannsynlighet for SSB>B pa i 23 263 395 22 Reduser F til under.25 181 395 alder og kjønnsmodning vært antatt å være konstant for perioden 1946-1981. Som resultat av flere års arbeid med å sette sammen norske og russiske data fra prøvetakingen i denne perioden, kunne arbeidsgruppen nå anvende årlige verdier for vekt ved alder og kjønnsmodning. Sammenliknet med tidligere beregninger førte dette til betydelige endringer i beregnet gytebestand for denne perioden. Hovedgrunnen til dette er en gradvis reduksjon i alder ved kjønnsmodning. Denne nye tidsserien for gytebestand (figur 1.1.2) gir også et nytt grunnlag for å vurdere føre-var-grensen for gytebestanden (B pa ). Dette arbeidet er ennå ikke fullført, og ved siste rådgiving fra ICES ble det inntil videre anbefalt å holde fast på den tidligere B pa på 5. tonn. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble i 2 enige om at den totalkvoten (TAC) som da ble avtalt, ikke skulle justeres de to påfølgende årene, unntatt i tilfeller hvor bestandsutviklingen skulle bli svakere enn ventet, eller dersom bestanden skulle nå sikre biologiske grenser. Resultatet av forhandlingene i 21 ble at den tidligere avtalen ble videreført. Den totale torskekvoten i 22 er dermed 435. tonn. Det er her forutsatt en fangst på 4. tonn norsk kysttorsk. En fangst på 395. tonn norsk-arktisk torsk er mer enn det dobbelte av anbefalt TAC, og tilsvarer en fiskedødelighet i 22 på,66. Det betyr at beskatningen blir noe lavere enn i 2 (,91), men fortsatt langt over føre-var-grensen (,42). Det betyr videre at heller ikke gytebestanden når den gjeldende føre-var-grensen (5. tonn) i 23. Ettersom de tre siste årsklassene tegner dårlig, er også de videre utsikter dårlige. I forhandlingene mellom Russland og Norge ble det avsatt 55.9 tonn til tredjeland, hvorav 15.8 tonn i fiskevernsonen ved Svalbard. Resten dekker tredjelands fiske i norsk og russisk økonomisk sone. Norge fikk overført 6. tonn, slik at Norge disponerer 195.55 tonn torsk, kysttorsk inkludert. Russland disponerer de resterende 183.55 tonn. Under møtet i fiskerikommisjonen var det enighet om å videreutvikle omforente langsiktige strategier for forvaltning av fellesbestandene i Barentshavet. For torsk var partene enige om at gytebestanden raskt bør bygges opp over føre-var-grensen og at fiskedødeligheten skal bringes ned til under F pa =,42. Summary The size of the Northeast Arctic cod stock is at present about 1.2 million tonnes, with a spawning stock biomass of about 27, tonnes. The catch in 2 was about 414, tonnes, and the agreed quota for 21 and 22 is 395, tonnes. Both the spawning stock biomass and the agreed exploitation rate is outside safe biological limits. Fishing mortality has recently been very high, and the spawning stock dropped below B pa in 1998 and has remained below B pa since then. Surveys indicate below average year classes since 1998. The cannibalism has decreased in recent years and in 21 some increase in weight at age was observed. HAVETS RESSURSER 22 17