Myte 1: Menighetsfellesskapet er for en spesiell mennesketype, spesielt religiøse mennesker.

Like dokumenter
Jesus Kristus er løsningen!

ORDNING FOR KONFIRMASJON

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Tror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten

Et TEMA fra - Roald's rom i rommet.

Hvem er Den Hellige Ånd?

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

8. Det kristne livet.

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

I. MOTTAKELSE TIL DÅP

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

New York. Nådehilsen Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herren, Jesus Kristus.

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

i den hellige dåp. I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

30. oktober - 6. november. Bøn og fasteveke 2016

Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste vedtatt av Kirkemøtet 2017

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

Følge Jesus. i lydighet

Hvordan bli en kristen?

1) i teologi: (eskatologisk) frelse gjennom Kristi død og oppstandelse (f- fra syndens makt)

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!

dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008.

gjennom livet ORDNING FOR HØYMESSEN Menighetene i Folldal 2012 DEN NORSKE KIRKE

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

1. Johannesbrev Kapitel 3.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal

FYLLINGSDALEN MENIGHET

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek.

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

ADRESSE: «DE SELVTILFREDSE» Dette Hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 18.kapittel og i versene 9-14:

Forslag til revidert dåpsliturgi i hovedgudstjenesten. (Vedlegg til sak KR 24/10 Dåpsliturgi Kirkerådets møte mai 2010)

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.

Omvendelse. Og tror Du ikke selv og si: Vi Har Abraham til far (Mt 3: 9)

HVORDAN KAN VI LEVE LIV MED INTEGRITET? JAKOBS BREV

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

Jesus kom til verden for og frelse oss syndere, Matt. Ev. 9/13. Det var også det sentrale i Jesu forkynnelse mens han gikk her nede på jord.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Velg å bli FORVANDLET

Johannes 14,15-21 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

Samtaleopplegg for GALATER0BREVET Til bruk i smågrupper. 15 gruppesamlinger

i Kristus "Menighetens Enhet & Liv" del 3

Høringsforslag Forslag fra komité A Komitéens kommentarer Et lite flertall ønsker. dåp. og Den hellige ånds navn. Alternativt kan benyttes:

Gudstjeneste med dåp og nattverd

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

1.5 Luthers lille katekisme.

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Torsdag kl Pusterom

1. januar Anne Franks visdom

Et TEMA fra - Roald's rom i rommet. B. Er vår norske formaning lik den bibelske formaning?

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

PETERS LESERE. Hovedsaklig hedninger (1,14.18; 2,9-10; 4,3-4) Slaver (2,18-20), trolig ikke så mange slaveeiere siden de ikke nevnes

Dåp ImF-Bryne Mars 2007

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

19: For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.

2: For livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov.

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: (Første vers gjentas inntil alterbordet er dekket) 2. 3.

Ordning for nattverd Hva nattverden er Nattverden i Luthers lille katekisme Noen praktiske råd Nattverdhandlingen...

Å forbli i Guds nærvær

Kap. 18 Helliggjørelsen illustrert gjennom helligdomstjenesten

BØNN FOR SYKE MED SALVING

Joh 1,15-18, 3. s i åpenbaringstiden Dette hellige evangeliet står skrevet i evangeliet etter Johannes, det første kapitlet:

I. MOTTAKELSE TIL DÅP

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Job 30,26 26 Jeg håpet på det gode, men det onde kom, jeg ventet på lys, og det ble mørke.

Redegjørelse fra Den Nyapostoliske Kirke

4: for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

Trinn opp til Liv! Elmer Murdoch

Undervisningen om Den Bibelske Menighet, tilhører også en av hovedpilarene i Bibelen.

Vigsling av tilsynsmann

Foreldregruppe i Vestfold lørdag 21. mars Hvordan hjelpe barn i hjem og skole slik at de blir frelst?

Prekentekst: Lukas 13, Lesetekst: Jer 18,1-10.

Vi synger pinsedagens høytidsvers på nr. 228: O lue fra Guds kjærlighet.

Kap. 32 Ved Faderens høyre hånd

G2 Høsten Preludium Det synges lovsanger fra kl Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

Dåp - folkekirke døpte 2013

Uke Mål Pensum Sidetall i bok Sanger Utenatstoff Kunne gjøre rede for kristen misjon,

14. Gammelt og nytt. Fasade og skygge

VINEYARDS TROSBEKJENNELSE

ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTE

10: For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

Dåp Skaunmenighetene

9. Fellesskapet Menigheten

GUDS JOMFRUFØDTE SØNN.

BIBELENS LÆRE En forenklet katekisme

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Transkript:

SEKS MYTER OM MENIGHETEN Lars Råmunddal Innledning: Knapt noe område av kristenheten er mer mytebelagt enn det kristne fellesskap menigheten. Og det særegne er at 1) mange av mytene, som ofte er misforståelser og/eller vrangforestillinger, lever like godt innenfor menigheten som utenfor 2) og at mytene ikke alltid bare representerer misforståelser og vrangforestillinger, men også kan inneholde en sannhet som vi kan lære noe av! Eksempel: Legens utsagn på Ansgar-kurset i Skien. De mytene vi skal se litt på i dag er: Myte 1: Menighetsfellesskapet er for en spesiell mennesketype, spesielt religiøse mennesker. Myte 2: Menighetsfellesskapet er til for å tilfredsstille mine religiøse og sosiale behov. Myte 3: Menighetsfellesskapet passer best for dem som er mest aktive og ivrige. Myte 4: Menighetsfellesskapet er et fint sted å vise fram min vellykkethet og prektighet. Myte 5: Menigheten er et sted der den rette lære og den rette kristelige oppførsel blir dosert og demonstrert. Myte 6: Menighetsfellesskapet er et sted som passer best for spesielt hellige og fromme mennesker. Hvorfor kan det være viktig å snakke om disse tingene? 1) Kan rette opp misforståelser og vrangforestillinger om hva det vil si å være en kristen og det å tilhøre et fellesskap 2) Kan hjelpe oss til å korrigere dersom vi praktiserer tro og liv på en gal eller forkjær måte i menighetsfellesskapet 3) Kan hjelpe oss til bedre å forstå hva det kristne fellesskapet egentlig handler om Myte 1: Menighetsfellesskapet er for en spesiell mennesketype, spesielt religiøse mennesker. Myten har spesielt utviklet seg med privatiseringen av det religiøse liv som har foregått i de vestlige samfunn i moderne tid. Du kjenner kanskje igjen utsagn som: Du må gjerne være religiøs, men vær det for deg selv, det jeg tror på er like bra som det du står for!, osv. At likesinnede, dvs. her religiøse mennesker, finner hverandre og har det gøy eller eventuelt kjedelig sammen, er ok bare det ikke plager andre. 1) Myten kan bidra til å isolere de kristne og menighetene dersom vi lar folk få fred i sine vrangforestillinger! 2) Noen bruker myten for å stå utenfor å plassere den kristne menighet som noe sært og for en spesiell type mennesker. Jf. min onkel Lars. 1

Hør! Det finnes knapt noen løgn som er større enn denne at det kristne fellesskap er kun for en bestemt mennesketype! Hele Bibelen proppfullt av utsagn som tyder på det stikk motsatte; nemlig at det kristne fellesskap er for mennesker av alle raser, nasjoner og folk, av alle sosiale lag og av alle typer av mennesker. Her skal du få et knippe av bibelsteder på nettopp dette: 1 Mos 1,27: Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han dem. Rom 3,23: Her er det ingen forskjell, for ALLE har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Joh 12,32: Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra ALLE til meg. Tit 2,11: For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til ALLE mennesker. Rom 3,22: Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til ALLE som tror. Den kristne tro gir seg ut for å representere ikke mindre enn en universell sannhet; nemlig at alle mennesker er skapt av Gud, er syndere og trenger den frelse som Gud har tilveiebrakt i sin sønn, Jesus Kristus! Dette er altså de menneskene som hører til i den kristne familie. Myte 2: Menighetsfellesskapet er til primært for å tilfredsstille mine religiøse og sosiale behov. Det er to måter å gå inn i det kristne fellesskapet på: Enten med krav om hele tiden å bli betjent og tilfredsstillt, eller med overgivelse og tjenersinn. 1) Utilfredsstillelse, misfornøyde mennesker 2) Forvirring og usikkerhet internt i menighetsfellesskapet Myten har i høyeste grad spørsmålet om hva det kristne fellesskapet er for noe, hva og hvem det er til for. Salems hensiktserklæring sier dette klart og tydelig og bibelsk: Bringe mennesker til Jesus slik at de kan bli medlemmer av hans familie, utvikle dem til Kristuslik modenhet, utruste dem for deres tjeneste i menigheten og til å bli medarbeidere i misjonsoppdraget for å ære Gud! Menighetsfellesskapet er altså primært til for verden, dem utenfor for å bringe dem til Jesus slik at de kan bli frelst. Men fellesskapet er også til for å tilfredsstille behov, og primært behovet for å vokse og utvikles som kristen. Myte 3: Menighetsfellesskapet passer best for dem som er mest aktive og ivrige. Myten har vokst fram i kjølvannet av det høye aktivitetsnivå som har vært og er spesielt i frikirkelige menigheter og frimenigheter. Sterk appell om å slutte opp om eksisterende aktiviteter. Tankene kan lett komme Passer jeg nå egentlig så godt inn i dette?? Osv. 2

1) Et merkelig og ubibelsk skille mellom aktive og passive kristne, et A- og et B-lag. 2) Trøtthet og frustrasjon. Det hører aktivitet, tjeneste, ofte jobbing og slit med til det å være en kristen som har gitt seg til et fellesskap. Problemet oppstår når aktivitetene blir vår greie. Bibelen har et helt annet perspektiv: Rom 12,4ff: Vi har ett legeme, men mange lemmer, og alle lemmene har forskjellige oppgaver. På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Her i menigheten forsøker vi å ta dette på alvor! Hjelper mennesker til å se sin plass på Kristi legeme og til å oppdage deres nådegaver. Eget kurs for dette: Utrustet til tjeneste. Myte 4: Menighetsfellesskapet er et fint sted å vise fram min vellykkethet og prektighet. Har å gjøre med en sosiologisk sannhet om svært mange kristne menigheter som har startet i en vekkelse, som nettopp var kjennetegnet av at det var mislykkede, ulykkelige og mennesker i sosial og åndelig nød som søkte frelse og fellesskap. Etter hvert har det skjedd både en borgerliggjøring og en prektiggjøring av menneskene i dette fellesskapet. Og.. enkelte kristne går rundt med den forferdelige misforståelsen at poenget med å være en kristen er å være vellykket og prektig, og svært mange utenfor det kristne fellesskap lever i villfarelsen om at det er dette kristenliv handler om! 1) Vi skaper fellesskap som er kalde og kjedelige. 2) Vi står i fare for å ikke tale sant og ærlig om vårt liv. Det finnes ingen vellykkede og prektige kristne. Er det noen som selv mener seg å være det, er sannsynligheten svært stor for at de ikke snakker sant og ærlig om sitt eget liv. Helt opplagt er i hvert fall at de gjør seg skyldige i teologisk villfarelse. Hør bare hva apostelen Paulus sier om dette? 1 Kor 2,26ff.: Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt; ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. Myte 5: Menigheten er et sted der den rette lære og den rette kristelige oppførsel blir dosert og demonstrert. Noen har ment og mener åpenbart fortsatt at det helt sentrale med det kristne fellesskap er å få dosert det de oppfatter som rett lære (som oftest er knyttet til bestemte 3

tolkningstradisjoner eller kirkesamfunns læreutgaver) og å demonstrere det man oppfatter som rett livsførsel (ofte knyttet til ytre ting forbud og påbud). Myten skyldes i stor grad den historiske arven fra ortodoksien og pietismen. 1) En innenfor/utenfor-effekt. Og her er det ikke snakk om bare å være innenfor eller utenfor Gudsriket (som er et stort bibelsk anliggende!), men innenfor eller utenfor min/vår forståelse og praktisering av saker og ting! 2) Mange mennesker tror faktisk det er dette som er kristendom! At det å være kristen er å leve på en spesielt streng og livsfornektende måte. Kan bekrefte at lære og etikk er viktig, og i dag kanskje viktigere å ta på alvor i menighetene enn noen gang! MEN, det er fremdeles livsfarlig å knytte kristen tro og liv til bestemte og i stor grad menneskelagde læreutgaver og leveregler. Fordi: Kristen tro og liv handler primært om relasjonen til vår frelser og Herre Jesus Kristus og den enkeltes samfunn med ham. Hør bare: 1 Kor 1,9: Gud er trofast, han som har kalt dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. 1 Kor 2,1: Jeg vil ikke vite noe annet iblant dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet. Myte 6: Menighetsfellesskapet er et sted som passer best for spesielt syndfrie og hellige mennesker. Myten har lettest for å gro fram i sammenhenger der man vektlegger spesielt personlig omvendelse og tro (og helst så mye tro som mulig!) og et nytt og hellig liv (helst så syndfritt og hellig liv som mulig!). Nå finnes det også en annen tradisjon; de som vektlegger nåden så sterkt at kampen mot synden og det hellige liv har lett for å komme i bakgrunnen. Begge retninger er det farer forbundet med. Men her snakker vi om det som kanskje ligger oss nærmest; og det er nok den førstnevnte tendensen. 1) Noen begynner faktisk å leve etter myten. Dvs. de har begynt og tro at bare de tror sterkt nok, eller: holder seg borte fra det de opplever som synd, eller: gjør de riktige tingene, osv. så får de det til å være kristen. 2) Hykleriet! En hykler kjennetegnes på at han/hun ikke lever som de snakker. Dvs. det er ikke sammenheng mellom bekjennelse og liv. 3) Jeg er ikke god nok og from nok- reaksjonen. Det kristne fellesskap er ikke et fellesskap for selvdefinerte syndfrie mennesker, men av syndere som har fått alle sin synder nådefullt tilgitt pga. Jesu forsoningsverk og som avhengige av å leve i konstant syndsbekjennelse og til givelse. Apostelen Johannes sier om saken: 1 Joh Dersom vi sier vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv og sannheten er ikke i oss, men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 4

Det kristne fellesskap er ikke et fellesskap for spesielt skinnhellige mennesker, men av mennesker som har fått et helt nytt liv, og en ny og gitt hellighet. Derfor kan disse tilgitte synderne i Bibelen kalles rettferdige og hellige. 1 Kor 2,30: Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning Konkluderende: Har du fått del i den nåde Jesus vil gi deg, har du også fått del i det nådens fellesskap som den kristne menighet er. Menigheten, det kristne fellesskap, er, har alltid vært og skal ikke være annet enn et nådens fellesskap der mennesker er garantert å møte nåde - i forkynnelse, tale og vitnesbyrd - i og gjennom nådens midler; jf. nattverden som vi skal feire i dag - gjennom nådefulle holdninger og gjerninger Blir det kristne fellesskap et nådens fellesskap, da trives alle, da vokser vi personlig og i fellesskap og da vil vi vær tiltrekkende på mennesker rundt oss! 5