Utenlandseiendommene ET MAGASIN FRA STATS BYGG 4/2 0 0 7 2 Leder 3 Fra kultiverte København til kaotiske Kathmandu 7 Horisont 8 Et lite stykke Norge 10 Statsbygg i verden 12 En lykkelig historie 18 Mosaikk 20 Visste du det? 21 Kulturhistoriske eiendommer 24 Slik gjør de det i USA
LEDER Desember 2007 INNHOLD 3 7 8 10 12 18 20 21 24 Fra kultiverte København til kaotiske Kathmandu Statsbygg forvalter statlige eiendommer over hele verden, og de som jobber i utenlandsseksjonen vet at ting sjelden kan gjøres på samme måte som hjemme. Horisont Statsbyggs oppgave med å forvalte eiendommer over hele verden gir oss anledning til å vise fram gode norske eksempler på arkitektur, byggeskikk og materialbruk. Et lite stykke Norge Arkitekt Øystein Bøhler Svebo i Utenriksdepartementet jobber med embedsboliger og ambassader, og har hele verden som arbeidsplass. Statsbygg i verden Statsbygg eier og forvalter 132 eiendommer tilknyttet utenrikstjenesten. Se hvor i verden de ligger. En lykkelig historie Bak den nyoppussede fasaden på ambassadørboligen i Wien fra 1924 skjuler det seg et svært moderne hus. Mosaikk Visste du det? Utenlandsseksjonen i Statsbygg har en mer uvanlig arbeidssituasjon enn de fleste andre. Kulturhistoriske eiendommer Norges ambassade i Stockholm åpen, fleksibel og snart seksti. Slik gjør de det i USA Den amerikanske ambassadørens otium. Statsbygg over hele kloden Statsbygg er blant de aller største eiendomsaktørene i Norge. Statsbygg er også stor utenfor landets grenser. Vi forvalter eiendommer for norsk utenrikstjeneste i 57 land. Vår oppgave er å kjøpe, selge og forvalte eiendommer på vegne av den norske utenrikstjenesten. Vi ser etter potensialet og utvikler eiendommene. Vi leder byggeprosjekter i alle verdensdeler. Samarbeidet med Utenriksdepartementet har gjort Statsbygg til en svært erfaren eiendomsaktør ute i den store verden. En utenlandsseksjon med reisevante og språkmektige medarbeidere sørger for at prosjektene gjennomføres. En av utfordringene deres er å ivareta utenrikstjenestens ønsker og behov for å profilere Norge på best mulig måte, og samtidig skape et hjem og en arbeidsplass som fungerer optimalt. Seksjonen møter mange utfordringer. Byråkrati og lovverk, arbeidsmetoder, krav til arbeidsmiljø og sikkerhet, anbuds- og innkjøpsmetoder varierer mye fra land til land. For å takle disse utfordringene har Statsbygg erfart at lokale rådgivere og samarbeidspartnere er svært viktig. En norsk prosjektorganisasjon ville nok i mange tilfeller ha hatt svært store utfordringer alene. Det er derfor helt nødvendig å bygge bro til dem som bor og jobber i det landet vi bygger i. I dette nummeret av Åpent rom har vi gleden av å presentere Statsbyggs arbeider i flere land. Vi reiser til København hvor ambassadøren akkurat har flyttet inn i en totalrenovert funkisperle. I Wien har ambassadørens residens blitt ført tilbake til opprinnelig jugendstil og fått et nytt moderne tilbygg. Og den norske ambassaden i Stockholm er et stolt kulturminne og en arkitektonisk klassiker. God lesning! Hege Njaa Rygh Ansvarlig redaktør henr@statsbygg.no PS! Har du husket å abonnere på Åpent rom? Det er gratis og gjøres ved å sende en e-post til postmottak@statsbygg.no Åpent rom nr. 4 2007. Utgiver: Statsbygg Ansvarlig redaktør: Hege Njaa Rygh Redaktør: Eva Kvandal Bidragsytere denne utgaven: Morten Ryen/Fete typer, Ellen Stai, Mirjana Rødningen, Pål Weiby, Eva Kvandal. Redaksjonen avsluttet november 2007. Design: Fete typer/www.fetetyper.no Repro og trykk: Gamlebyen Grafiske as Papir: 200/135g Eurobulk Opplag: 7.000 Vignettfoto: Linda Cartridge Forsidefoto: Fra ambassadørboligen i Wien. Foto: Gerald Zugmann. Statsbygg: Byporten, Biskop Gunnerus' gt 6, Postboks 8106 Dep, 0032 OSLO Telefon: 815 55 045 Telefaks: 22 95 40 01 www.statsbygg.no postmottak@statsbygg.no Vil du ha nyheter fra Statsbygg via e-post? Abonnér på www.statsbygg.no/aktuelt/nyhetsabonnement/ åpent rom nr 4 2007
TEMA: UTENLANDSEIENDOMMENE Fra kultiverte København til kaotiske Kathmandu Tekst: Morten Ryen, fetetyper.no Foto: Thomas Bjørnflaten, nyebilder.no Les: www.statsbygg.no/eiendom Statsbygg forvalter statlige eiendommer over hele verden, og de som jobber i utenlandsseksjonen vet at ting sjelden kan gjøres på samme måte som hjemme. Det kan gå smertefritt, som i København, men kulturelle og sosiale ulikheter kan gi overraskelser. åpent rom nr 4 2007
Det overordnede målet med prosjektet var å tilbakeføre huset til sin opprinnelige form og utseende. Ambassadørboligen framstår som et nydelig eksempel på mellomkrigstidens Hellerup, denne vakre bydelen nord for Københavns sentrum, må være en av den danske hovedstadens mest eksklusive strøk. Langs brede avenyer og alleer ligger store villaer tilbaketrukket i store haver omkranset av høye hekker. I Valeurs vej 6 ligger en stor hvit funkisvilla i to etasjer. Det er residensen til den norske ambassadøren til Danmark, og én av de mer enn 130 eiendommer Statsbygg (seksjon for utenlandseiendommer) forvalter. Eiendommen ble nylig fullstendig renovert. Ambassadørbolig Huset er tegnet av arkitekten Hans Hansen, og var en opprinnelig en folkegave til statsminister Thorvald Stauning i anledning hans 60-årsdag i 1934. Stauning bodde der fram til sin død i 1942, og huset gikk deretter over i privat eie. I 1992 kjøpte Statsbygg eiendommen for å ta den i bruk som residens for den norske ambassadøren. Det ble den gang gjort en delvis oppussing av huset, men etter flere tiårs elde og slitasje var nå huset modent for en mer omfattende rehabilitering. Arbeidet ble påbegynt høsten 2006, og skulle etter planen være ferdig ett år senere, tidsnok til at den nye ambassadøren, Jørg Willy Bronebakk kunne flytte inn. Det gikk akkurat. Det overordnede mål med prosjektet var å tilbakeføre huset til sin opprinnelige form og utseende, sier Susanne Kongsted fra Kongsted Arkitekter MAA DANSKE ARK, som har vært arkitekt for rehabiliteringen. Samtidig var det viktig å innrede boligen på en slik måte at det ble et tydeligere skille mellom den private delen og den delen av boligen som skal brukes til representasjon. Fornøyd ambassadør Huset framstår i dag nesten som nytt, og dets første beboer er svært fornøyd. Valeurs vej 6 er blitt en fantastisk flott bolig. Den er både storslått og intim, og med de møbler og materialer som er valgt, er den også meget representativ, sier ambassadør Bronebakk. Han berømmer det solide arbeid som er gjort ved renoveringen. Huset framstår som et nydelig eksempel på mellomkrigstidens funksjonalisme. Jeg åpent rom nr 4 2007
Anleggsgartner Ivar Karlsen og landskapsarkitekt Hege Gultvedt i en av de mange lysgårdene. funksjonalisme. Rigmor Leirvik, prosjektleder i Statsbygg, er godt fornøyd med resultatet i København. gleder meg til å bruke boligen, både til å vise fram Norge og bringe dansker og nordmenn sammen. Godt samarbeid Gjennom hele prosjektet har Susanne Kongsted hatt et nært samarbeid med prosjektleder Rigmor Leirvik fra Statsbygg, seksjon for utenlandseiendommer. Det har vært en ren fornøyelse, sier Susanne Kongsted. Hele prosjektet har vært håndtert på en meget profesjonell måte fra Statsbyggs side, og vi har hatt et tett og godt samarbeid hele veien. Jeg er meget stolt over at vi har fått dette til sammen. Også Rigmor Leirvik synes det har gått knirkefritt i København. Dansker og nordmenn har nok lett for å samarbeide, sier hun. Vi forstår hverandre godt og stemningen er god. Det har ikke vært noen konflikter underveis, og alle problemer som har oppstått har latt seg løse. Kontrastenes Kathmandu Kontrasten mellom det smertefrie samarbeidet om den vakre ambassadørboligen i København og et av Rigmor Leirviks andre prosjekter kunne knapt vært større: Hun leder byggingen av ny ambassade i Kathmandu, hovedstaden i Nepal, ett av verdens fattigste land. En spennende utfordring, for å si det forsiktig. Bare det å komme dit første gangen var et kultursjokk. Folk lever på gata, og fattigdommen «Det har ikke vært noen konflikter underveis, og alle problemer som har oppstått har latt seg løse, sier Rigmor Leirvik.» åpent rom nr 4 2007
Kontrasten mellom det smertefrie samarbeidet om ambassadørboligen i København (bildet til venstre) og et av Rigmor Leirviks andre prosjekter kunne knapt vært større: Hun leder byggingen av ny ambassade i Kathmandu i Nepal, som er ett av verdens fattigste land. En spennende utfordring, for å si det forsiktig, sier Rigmor Leirvik. er tilstede overalt. Strømmen blir borte mange timer i strekk. Det er vanskelig å få tak i vann, for ikke å snakke om drivstoff til kjøretøy eller aggregater. Å få tak i entreprenører som kunne bygge en ambassade var en utfordring i et marked som ikke kan sammenlignes med vår del av verden. Takket være personer med gode lokale kunnskaper fant prosjektet fram til noen entreprenører som kunne ta denne typen oppdrag. Men nye utfordringer ventet. I Kathmandu er det vanlig at bygningsarbeiderne kommer inn fra landsbygda, og vanligvis bor de på byggeplassen med hele familien rundt seg, sier Leirvik. Det var naturligvis helt uakseptabelt for oss. For det første ligger byggeprosjektet innenfor området til dagens ambassade, og i tillegg ville det bryte med norske HMS-standarder generelt. Løsningen ble at vi leide plass på en naboeiendom, og bygde en brakkerigg for arbeiderne og deres familier Utfordring utenlands Siri Berg, leder for seksjonen for utenlandseiendommer i Statsbygg, har selv flere store utenlandsoppdrag bak seg. Hun er ofte støttespiller og sjelesørger for frustrerte medarbeidere. Utfordringene knyttet til bygging og eiendomsforvaltning i utlandet er naturligvis litt avhengig av hvor langt hjemmefra vi er, hvor forskjellig kulturen er og hvordan markedene fungerer. Av og til skal vi ikke lenger enn til Berlin eller Brussel for å oppdage at det er ulike oppfatninger av hvordan ting skal gjøres. Men generelt er utfordringene størst når vi kommer til land som er svært forskjellig fra oss kulturelt, sosialt, politisk og økonomisk. Mange av utfordringene og problemene som kan oppstå handler om ulikhet i kultur og mentalitet. Men mye handler om kommunikasjon. Kommunikasjonen er en utfordring. Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om språk. Når du sitter i et møte og bare møter nikk og smil, er det lett å tro at de på den andre siden av bordet er enig i alt du sier. I virkeligheten kan det være stikk motsatt. Å forsikre seg om at vi har forstått hverandre riktig er derfor viktig, selv når samtalen foregår på engelsk. Lokale hjelpere I Norge må Statsbygg og dets samarbeidspartnere forholde seg til et strengt regelverk som omfatter forskrifter om alt fra materialbruk, tekniske installasjoner og vvs, til brannvern, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Lovene og reglene er mange, og kontrakter og avtaler tilsvarende omfangsrike. Når vi reiser ut kan vi ikke uten videre bruke det norske regelverket og norske kontraktsformularer. Da ville vi ofte ikke fått noe gjort. Vårt prinsipp er å følge de reglene som gjelder i de landene vi bygger, og søke å tilpasse våre krav og standarder til disse, sier Siri Berg. Helt avgjørende for et vellykket utenlandsprosjekt er en lokal prosjektleder i tillegg til Statsbyggs egne folk. Den lokale prosjektlederen er en person som kjenner de lokale forhold betydelig bedre enn det vi har muligheter til. Det kan være en nordmann som har bodd lenge i landet og som har vært med på lignende prosjekter før. Eller det kan være en «innfødt» som har både fagbakgrunn og erfaring med å bistå utenlandske byggherrer. Ofte har vi også god hjelp av ambassadens folk, eller nordiske kolleger, i arbeidet med å finne kandidater. Ingen turist Med de utfordringer og problemer som kan oppstå, sier det seg selv at en prosjektleder i Utenlandsseksjonen ikke kan møte et nytt land som en tilfeldig turist. Han eller hun må forberede seg grundig før et nytt utenlandsoppdrag. Jeg leser meg alltid opp på forholdene i det landet jeg skal reise til, sier Rigmor Leirvik. Leser aviser, bøker og artikler, og snakker kanskje med folk i UD som kjenner landet. Likevel kan ingenting forberede deg på de inntrykkene du får første gangen du kommer til et fattig land som Nepal, der folk lager mat over åpen ild midt i hovedstaden. Det er overveldende. Nå skal Rigmor Leirvik legge København bak seg og avslutte Kathmandu i løpet av vinteren. Neste stopp er Paris, der den norske stat har kjøpt en gård i Rue de Lille som skal bli nye lokaler for den norske ambassaden og Innovasjon Norge. Jeg gleder meg til Paris, sier Rigmor Leirvik, som bare har vært i den franske hovedstaden én gang tidligere. Jeg har ikke vært der siden jeg drog dit på interrail i 1976. Så det blir nesten som å komme til en ukjent by det også. ] åpent rom nr 4 2007
HORISONT «Den sanne oppdagelsesreise består ikke i å finne nye landskaper, men å se med nye øyne.» Marcel Proust (1871 1922), fransk forfatter Tekst: Adm.dir. Øivind Christoffersen Foto: Christian Hatt Den som gjør en reise, har alltid noe å fortelle ha konsulater og ambassader i andre land Å er viktig for alle selvstendige nasjoner. Da Norge brøt ut av unionen med Sverige i 1905, var det nettopp striden om vår rett til å ha egne konsulater som var avgjørende. Stortinget hadde i mai samme år vedtatt en lov som sa at Norge skulle ha sitt eget konsulatvesen. Kong Oscar II nektet å godkjenne loven, med det resultat at Norge 7. juni erklærte sin selvstendighet. Samme dag ble Utenriksdepartmentet vedtatt opprettet. I dag har Norge 108 utenriksstasjoner ambassader, generalkonsulater eller faste delegasjoner over hele verden. Utenrikstjenesten viktigste oppgave er på arbeide for Norges interesser internasjonalt, og for å sikre vår frihet, trygghet og velstand. UD arbeider også for å fremme fred, sikkerhet, en økonomisk rettferdig verdensorden og bærekraftig utvikling. I tillegg har utenrikstjenesten et ansvar for å yte hjelp, råd og bistand til norske borgere i utlandet. Som Norges ansikt utad, og med krevende arbeidsoppgaver under svært varierende forhold, er det viktig at den norske utenrikstjenesten har en god infrastruktur. Et viktig element i en slik infrastruktur er gode og representative lokaler. Vi i Statsbygg er stolte over oppgaven med å forvalte 132 eiendommer til bruk for norsk utenrikstjeneste over hele verden. Denne oppgaven gir oss anledning til å vise fram gode norske eksempler på arkitektur, byggeskikk og materialbruk. Men oppgaven gjør oss også ydmyk. Vi har våre norske krav til kvalitet, sikkerhet og miljø krav som vi med rette er stolte av, men som ikke er like selvsagte og naturlige i andre verdenshjørner med en annen kultur og mentalitet. Samtidig som vi selvfølgelig gjør det vi kan for å etterleve våre egne krav og standarder, utøver vi både fornuftig skjønn, diplomati og fleksibilitet for å løse oppgavene. Våre medarbeidere i seksjon for utenlandseiendommer legger ofte igjen sine norske «briller» når de reiser ut. Til gjengjeld ser de med nye og friske øyne på det vi gjør her hjemme når de kommer tilbake. Dette gjør oss til en bedre forvalter av statlig eiendom både hjemme og ute i verden. ] åpent rom nr 4 2007
Et lite stykke Norge Statsbygg eier over halvparten av embetsboligene ved Norges 108 utenlandsstasjoner. Men det er UD som bestemmer hvor skapet skal stå. Tekst: Ellen Stai Foto: Bjørnflaten, Havran og Statsbygg En gang ble UD og Statsbygg tilbudt en slottsliknende eiendom med tre innendørs fossefall. Den takket vi nei til. Men vi pleier å kjøpe når vi har funnet et objekt som egner seg som embetsbolig og kontorer, forteller avdelingsdirektør Øystein Bøhler Svebo i UD. Arkitekten har hele verden som arbeidsplass og vet aldri hva som møter ham når han kommer på jobb. Hvis for eksempel en ambassade må fraflyttes av sikkerhetsårsaker er det UDs ansvar, mens Statsbygg kjøper og selger bygningene og har ansvaret for utvendig vedlikehold. Svebo forteller at samarbeidet går knirkefritt. Økonomien har bedret seg etter at Statsbygg overtok som eier i 2000, og embetsboligene og kontorene har etter hvert fått et vesentlig løft på interiørsiden. Nå kan vi konsentrere oss om å innrede og drifte, sier Svebo Stort sett er vi relativt nøkterne, men de viktigste utenriksstasjonene, som for eksempel London, har store og flotte ambassader. Og i Moskva holder ambassaden hus i en barokk perle. Så spesielle bygninger er ekstra krevende å innrede. Noe løste vi ved å pusse opp de antikke møblene fra det gamle konsulatet i Arkangelsk, forteller Svebo. Kunsten skal ikke provosere, men være en døråpner for smalltalk. Vi trekker sjelden vertslandets kultur inn i ambassaden, men det er ikke noe i veien for å ha et bilde av en kjent dansk maler hengende i ambassaden i København. Kunsten og møblene er en fin måte å markedsføre norsk kunst og kultur, så vi prøver å ha bøker og brosjyrer om kunstnere «I land der forskjellen på rike og fattige er enorm ønsker Norge langt fra noen prangende representasjonsbolig.» Nei til palass Det er slutt på de tider da ambassadøren stilte med egne møbler, noe som ikke alltid falt like heldig ut. UD har kontrakt med elleve interiørarkitekter som er eksperter på ulike stilarter og formspråk. Den som er god til å innrede en barokk bygning, er ikke nødvendigvis den rette til å finne møbler, farger og tekstiler til en nybygd, topp moderne ambassade. Ambassaden i Sofia blir flott. Statsbygg utlyste en arkitektkonkurranse og bygger og innreder den som et lite stykke moderne Norge, forteller Svebo. Å lete etter en velegnet eksisterende bygning er ikke like lett. Ikke minst i utviklingsland blir UD ofte tilbudt palassliknende eiendommer, som den med fossefallene. I land der forskjellen på rike og fattige er enorm ønsker Norge langt fra noen prangende representasjonsbolig. Made in Norway Stort sett blir møblene bestilt og produsert i Norge. Utsmykningen av ambassadene er et kapittel for seg. UD har etter hvert fått en stor kunstsamling som stadig utvides. Ofte blir nye bilder handlet på auksjon. En utsmykningskomité som blant annet består av en ambassadør og representanter fra UD og Nasjonalmuseet velger kunst til de ulike embetsboligene. To kunstfaglige konsulenter fra departementet samarbeider med interiørarkitekten, og lite eller ingenting blir overlatt til tilfeldighetene. Kanskje har det utvalgte bildet farger som krever en annen nyanse på veggen for å komme til sin rett? Det ordner interiørarkitekten. og møbelprodusenter tilgjengelig, sier Svebo. Han forteller at hans avdeling i UD har fokus på estetikk og har opparbeidet seg betydelig faglig kompetanse. Kulturkræsj Tidligere var det mange gamle bondemøbler på ambassadene. På ambassaden i Tokyo sto det for eksempel et temmelig stygt skap som var det første du så når du kom inn i hallen. I et land som er blant verdens beste på treverk og lakk er det umulig å se sjarmen ved et skjevt og sprukkent skap som en japaner ikke engang ville hatt i fjøset. Denne type møblering er det slutt på, forsikrer Øystein Bøhler Svebo. ] åpent rom nr 4 2007
Stort sett er vi relativt nøkterne, men de viktigste utenriksstasjonene, som for eksempel London, har store og flotte ambassader. Og i Moskva holder ambassaden hus i en barokk perle, forteller Svebo. Ambassaden i London Ambassaden i Moskva åpent rom nr 4 2007
Murmansk FOTO: JIRI HAVRAN Reykjavik Oslo Helsingfors Stockholm Edinburgh Riga Moskva København Vilnius Dublin Hamburg Ambassadørboligen i Moskva, Russland. London Haag Berlin Warszawa Brussel Praha Paris Wien Kiev Strasbourg Budapest Geneve Venezia Bern Beograd Roma Sofia Madrid Lisboa Ankara Teheran Rabat Tel Aviv Cairo New Delhi Riyadh Katmandu Beijing Seoul Tokyo Bangkok Abidjan Colombo Kuala Lumpur FOTO: STATSBYGG Kampala Lusaka Harare Nairobi Lilongwe Dar Es Salaam Pretoria Maputo Den norske ambassaden i Pretoria, Sør-Afrika. Cape Town FOTO: PIERRE PETERS Den norske ambassaden i Maputo, Mosambik. åpent rom 10 nr 4 2007
FOTO: STATSBYGG FOTO: STATSBYGG Reykjavik Ambassadørboligen i Ottawa, Canada. Minneapolis Ottawa New York Washington San Francisco Den norske ambassaden i Tokyo, Japan. Houston STATSBYGG I VERDEN Mexico City Managua Caracas Statsbygg eier og forvalter 132 eiendommer knyttet til den norske utenrikstjenesten i 67 byer i 57 land. Canberra Brasilia Buenos Aires FOTO: STATSBYGG FOTO: STATSBYGG Santiago Ambassadørboligen i Canberra, Australia. Ambassaden i Brasilia, Brasil. åpent rom 11 nr 4 2007
EN LYKKELIG HISTORIE åpent rom 12 nr 4 2007
Tekst: Morten Ryen, fetetyper.no Foto: Zugmann, Berger, Fete typer Les: www.statsbygg.no/eiendom Den norske ambassadørboligen i Wien er restaurert fra kjeller til loft, og framstår nesten som da den var ny i 1924. Bak den vakre og nyoppussede jugendfasaden skjuler det seg imidlertid et svært moderne hus. åpent rom 13 nr 4 2007
åpent rom 14 nr 4 2007 I dag framstår huset som både elegant og stilriktig, og samtidig hypermoderne. Nye vinduer er satt inn der vindusåpningene var murt igjen.
Under den kalde krigen var Wien selve «spionhovedstaden» der den lå på grensen mellom Øst- og Vest-Europa. Byen var til tider nærmest oversvømt av agenter og dannet også bakteppe for en rekke berømte spionfilmer og agentromaner. Orson Welles film «Den tredje mann» (1949) basert på Graham Greenes roman går fremdeles på kino her hver eneste dag året rundt, slik den har gjort i flere tiår. Om det ikke er like mange spioner i dagens Wien, kryr byen av diplomater. En grunn er at Wien er FNs tredje hovedstad, og hovedsete for viktige internasjonale organisasjoner som OSSE, OPEC og IAEA. Det er en av grunnene til at det er viktig også for Norge å være godt representert i Wien Jugendstil Norge har hatt ambassade i Wien siden 1960, og nesten like lenge har ambassadøren hatt sin residens i en gammel jugendvilla i Peter-Jordan Strasse. Huset ble tegnet av arkitekt Jacques Oblatt og oppført i 1923/24. Da Norge overtok det, var det allerede sterkt preget av flere runder med ombygninger og tilpasninger til tidligere eieres ønsker og behov. Den norske stat gjorde også en del endringer, uten at det bidrog nevneverdig til å rette opp tidligere feil. Da Statsbygg for noen år siden begynte å legge planer for en fullstendig rehabilitering, var bygningen i en ganske dårlig forfatning både teknisk og estetisk. Fra stuen i første etasje er det bygget et nytt trapperom ned til spisestuen, som har direkte utgang til hagen. Trapperommet er delvis kledd med speil, dels med store vindusflater, noe som skaper en illusjon av å være utendørs. åpent rom 15 nr 4 2007
Marcel Duchamps berømte maleri «Nude Descending A Staircase». Duchamp var en av de mest innflytelsesrike avant garde-kunstnerne på begynnelsen av 1900-tallet. «Flattrykt kake» Huset lignet mest av alt en flattrykt kake, sier den østerikske arkitekten Alfred Berger fra arkitektkontoret Berger+Parkkinen. Nesten alle de vertikale linjene var fjernet, et uelegant tilbygg ødela balansen i bygningen og flere vinduer var murt igjen. Det var et trist syn. Kaker er noe de tar svært alvorlig i Wien, og flattrykte skal de i hvert fall ikke være. Bygningen hadde i tillegg både setningsskader og fuktskader og et generelt behov for oppgradering. Det hadde dessuten lenge vært en ønske fra ambassadens side å få en større spisestue i residensen, og et tydeligere skille mellom ambassadørens privatbolig og de lokalene og fasilitetene som brukes til representasjonsformål. Fant originaltegninger Arkitekt Alfred Berger gikk grundig til verks da han fikk oppdraget med å rehabilitere og samtidig modernisere huset. Til alt hell hadde den norske ambassaden i Wien originaltegningene i sine arkiver, så det gikk relativt greit å finne ut hvordan huset hadde sett ut da det var nytt. Tegningene viste med all tydelighet at de arkitektoniske kvaliteter ved bygget ikke hadde vært tatt vare på gjennom de mange ombyggingene, sier Berger. I dag er vi nok bedre i stand til å verdsette jugendstilen, og vi har også håndverkere som har kunnskapene om hvordan de skal renovere slike bygninger. Å gjenreise huset slik det opprinnelig hadde vært, var likevel ikke målet. Bygningen skulle tilbakeføres stilmessig, men samtidig bygges om for å tilfredsstille moderne krav til komfort og bruk. Moderne tilbygg I dag framstår huset som både elegant og stilriktig, og samtidig hypermoderne. Nye vinduer er satt inn der vindusåpningene var murt igjen. Tilbygget på husets venstre side er revet, slik at bygningen har fått tilbake den asymmetriske form det opprinnelig hadde. I tillegg er alle innvendige og utvendige flater pusset opp. Nytt elektrisk anlegg er installert, huset har fått nye bad og gjestetoaletter, og nytt kjøkken både i ambassadørens privatbolig og i tilknytning til spisestuen. Lys, varme og ventilasjon er styrt elektronisk fra en sentral enhet. Den store overraskelsen møter deg på husets bakside. Her er det et nytt tilbygg i en nesten geologisk, lagvis form med en fasade av heldekkende kobber mot veien. På innsiden, mot hagen, er det glass fra gulv til tak. Dette er den nye spisestuen. Hvis du skal bygge på et gammelt klassisk bygg, har du i prinsippet bare to muligheter. Du kan prøve å føye til noe som ligner, som er en slags kopi av det eksisterende. Eller du kan vise bruddet tydelig ved å tilføye et moderne element, sier Berger, og forklarer hvordan nybygget viderefører linjer og elementer fra det eksisterende bygget. Fornøyd ambassadør Ambassadør Bengt O. Johansen og hans kone Oda O. Laahne har bodd i det renoverte huset i vel et halvt år, og begynner etter hvert å komme i orden. De er svært fornøyd med resultatet. Det er selvfølgelig enkelte småting som må rettes opp, slik det er med alle nye bygg. Men hovedinntrykket er at huset fungerer svært godt, sier ambassadøren, som allerede har hatt flere middager i den nye spisestuen. Det er et veldig flott rom. Det er skjermet mot gaten, og samtidig åpent mot hagen. Veldig flott om sommeren, da kan vi bare gå rett ut etter middagen. Huset er også svært funksjonelt og moderne, sier Oda O. Laahne. Vi har hatt kokker her som har vært fra seg av begeistring over kjøkkenet. Det er noe av det flotteste de har sett. Ambassadørparet er overrasket over hvor raskt selve byggeprosessen gikk. Til tross for at det var svært omfattende arbeider som skulle gjøres, gikk alt unna på mindre enn ett år. Det var en hær av håndverkene inn og ut her, sier ambassadøren. De var tydeligvis også svært spesialiserte. Blant annet var det tre ulike malerfirmaer som stod for henholdsvis utvendig maling, innvendig maling av vegger og maling av innvendig treverk. Sterke viljer Prosjektleder Siri Berg i Statsbygg bekrefter at byggefasen gikk smertefritt, og hun har merket seg at alle involverte er svært fornøyde både med samarbeidet og sluttresultatet. Det var et veldig trist hus som ble en lykkelig historie både for oss, entreprenøren og arkitekten. Om det har vært noen spesielle utfordringer, må det ha vært i planfasen. Men noe uenighet må en regne med når flinke og viljesterke folk skal samarbeide, sier Siri Berg, som selv gleder seg som et barn over det endelig resultatet. Mange naboer Av de mer kuriøse innslagene i planleggingen av prosjektet var prosedyren for nabovarsel. Her er det slik at omtrent alle som kan se bygningen fra sitt vindu har rett til å komme med innsigelser mot byggeplanene, forklarer ambassadør Johansen. I området her er det en del boligblokker, noe som resulterte i at vi måtte innkalle i alt 265 personer til et møte der de fikk anledning til å komme med spørsmål og synspunkter. Litt mer enn et vanlig nabovarsel! De lokale bygningsmyndigheter noterte ned synspunkter fra beboerne i nabolaget, men fant ingen grunn til å stoppe eller utsette prosjektet. De sa også at det egentlig ikke var nødvendig for oss å gå gjennom hele prosessen, siden residensen formelt ligger på norsk jord. Men vi ønsket likevel å gjøre det etter boka, sier Johansen. Han er tross alt diplomat. Selv om du har retten på din side er det ikke nødvendigvis slik at du skal bruke den. ] åpent rom 16 nr 4 2007
Arkitekt Alfred Berger var inspirert av maleriet «Nude Descending A Staircase» av kunstneren Marcel Duchamp da han tegnet den nye moderne delen av den norske ambassadørboligen i Wien. åpent rom 17 nr 4 2007
MOSAIKK Stein på Brussel-fasade Statsbygg er i gang med å totalrenovere den norske ambassadebygningen i Brussel. Alt skal skiftes ut unntatt bærekonstruksjonene, og fasaden mot gaten skal kles i stein. Flere typer stein blir nå vurdert, blant annet Otta-skifer. Steinfasaden skal gjøre bygningen lett gjenkjennelig i nabolaget, uten at den stikker seg ut som et fremmedelement. Bygget, som ligger velplassert vis-a-vis EU-parlamentet, er på 10 etasjer, i tillegg til to underetasjer. Hille Melbye Arkitekter AS har tegnet bygget, og har samarbeidet tett med det belgiske kontoret Altiplan Architects. Rigmor Leirvik i Statsbygg er prosjektleder. Bygget skal stå ferdig høsten 2008. Dødtid på tjenestereise? Plant et tre! Under et stop-over i Nairobi i Kenya besøkte Trude Heber og Stein Erik Laeskogen (på bildet sammen med George), som begge jobber i Statsbyggs utenlandsseksjon, nasjonalparken Masai Mara. De to statsbyggerne plantet trær som et bidrag til å opprettholde den sårbare vegetasjonen i regionen. Treplantingen er et av flere bidrag fra det norske økoturismeselskapet Basecamp Explorer i The Bushbuck Reforestation Project, som jobber for å bevare miljøet og redusere CO²-utslippene fra turistvirksomheten i Kenya. Basecamp Explorer ble startet av nordmannen Svein Wilhelmsen, men drives i dag av lokale masaier. Basecamp Explorer har satt i gang en rekke lokale hjelpe- og utviklingsaktiviteter innen helse, utdanning, idrett, kultur, handel og miljø. Foto: Trude Heber, Statsbygg Foto: Statsbygg Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter AS Nytt nordlysobservatorium på Svalbard Nordlysobservatoriet på Svalbard sto ferdig i september i år. Bygget har fått navnet Kjell Henriksen Observatoriet. Det skal erstatte det gamle observatoriet, som både var blitt for lite og lå for nær Longyearbyen slik at det ble utsatt for «lyssmitte» fra bebyggelsen. Det nye observatoriet er plassert på Breinosa ovenfor gruve 7 og EISCAT. Observatoriet er på 780 kvadratmeter, og har en instrumentdel og en servicedel med tekniske anlegg og kontorfasiliteter. Det er også muligheter for overnatting på observatoriet dersom været ikke tillater retur til Longyearbyen. Prosjektet har vært ledet av Leif Tore Hanssen og Jens Petter Seppola fra Statsbygg Nord. Prosjektkostnaden er på 25 millioner kroner. åpent rom 18 nr 4 2007
Nytt regjeringsbygg underveis I dag er det fem regjeringsbygg i Regjeringskvartalet. Nå kommer det sjette: R6. Statsbygg skal bygge om tre sentrale eiendommer i Oslo, Keysersgate 6 og 8 og Teatergata 9, som skal bli det nye regjeringsbygget. Det nye R6 skal romme Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruksog matdepartementet, i tillegg til Departementenes servicesenter. Det mest kjente av disse bygningene er nok Keysersgate 8, som hadde en sentral plass som advokatkontor i TV-serien «Størst av alt» som gikk på NRK i vår. Bygget er fra 1899 og var tidligere lokaler for Enkepensjonskassen. Da Statsbygg overtok eiendommen fra Statens pensjonskasse i 2000 var mye av det verneverdige interiøret fra Enkekassa fortsatt intakt. Kunstpaviljongen i Venezia I Venezia ligger den nordiske paviljongen som huser utstillinger på kunstbiennalen som holdes annet hvert år. I mellomåret blir det ofte avholdt arkitekturbiennale. Paviljongen er tegnet av Sverre Fehn, og eies av Sverige, Finland og Norge i fellesskap. Bygningen stod ferdig i 1962 og er en særpreget enetasjes betongkonstruksjon på ca 770 kvadratmeter. Paviljongen ligger sammen med ca 30 andre paviljonger på biennaleområdet Giardini. Ansvaret for vedlikehold av bygget går på omgang mellom de tre landene for seks år av gangen. Under vår siste periode, som ble avsluttet i 2007, gjorde Statsbygg en vesentlig oppgradering av bygningen. I dag fremstår bygget flottere enn på lang tid. Foto: Linda Cartridge Foto: Ingeborg S. Mellgren-Mathiesen Foto: Jiri Havran Østers og champagne på Eidsvoll Det graves i Eidsvollsbygningens hage i høst, og flere funn vitner om tidligere beboeres liv i sus og dus. Det er blant annet funnet deler av både champagneflasker og østers, krittpiper og fin keramikk. Funnene er fra 1700-tallet og stammer fra fester som ble holdt i hagen til verkseierboligen på Eidsvoll verk, altså lenge før eidsvollsmennene var samlet her for å skrive grunnloven i 1814. Statsbygg er i gang med et kartleggingsprosjekt for å finne spor fra tiden da eidsvollsmennene var samlet hos Carsten Anker på Eidsvoll. Målet er å tilbakeføre Eidsvollsbygningen, paviljongen og hagen til slik anlegget framsto i grunnlovsåret 1814. Arbeidet skal være ferdig til 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. åpent rom 19 nr 4 2007
VISSTE DU DET Tekst: Eva Kvandal Foto: Egil Rein, Lise Åserud/Scanpix, Jaro Hollan Les: www.statsbygg.no/eiendom Utenlandsseksjonen De ni medarbeiderne i Utenlandsseksjonen har en mer uvanlig arbeidssituasjon enn de fleste andre i Statsbygg. Den flotte sidesalongen i ambassadørboligen i Moskva, Russland. Skiltet til den norske ambassadørboligen i Riyadh, Saudi-Arabia. Toalettskålen i embetsboligen i Berlin, Tyskland, er dekorert av Magne Furuholmen. Utenlandske utfordringer Geografiske utfordringer Kulturelle utfordringer Utenlandsseksjonen har ansvar for de utenlandske eiendommene som blir bygget, kjøpt, vedlikeholdt, utviklet og eventuelt solgt av Statsbygg Utenlandsseksjonen har én kunde Utenriksdepartementet og en «rullerende brukergruppe» bestående av hele utenrikstjenesten Samlet jobber seksjonen i år med mellom 50 og 70 utenlandske rådgivere (arkitekter, tekniske konsulenter og lokale prosjektledere) Seksjonen dekker språkene engelsk, tysk, fransk og spansk. Seksjonen har ansvar for Statsbyggs 132 eiendommer i 67 byer fordelt på 57 land De har for tiden små og store aktiviteter i gang på hele 45 steder i verden Hittil i år har de besøkt 36 forskjellige steder rundt i verden mellom én og 20 ganger De forholder seg til om lag 40 ulike valutaer Eiendommene er spredt over 18 ulike tidssoner Seksjonen bruker over ett årsverk bare til reising hvert år. Kleskoden i Teheran takles ved innkjøp av egnede klær i en innvandrerforretning på Grønland i Oslo, der man får gode råd med på kjøpet Det er viktig å vite at toaletter på ambassader i muslimske land skal plasseres slik at verken rygg eller front vender mot Mekka Kjennskap til lokale seremonier er også viktig. I Tokyo er det shinto-seremoni (tradisjonell japansk stridskunst) ved oppstart av byggeprosjekter og åpning av bygg Det er viktig å vise frem norsk kultur på alle plan, til og med på toalettskålene. åpent rom 20 nr 4 2007