En palestinsk korsvandring Kristine Hofseth Hovland Intro: Gamlebyen i Jerusalem er full av fortidens steinkirker, og oppskjørtede pilgrimsgrupper med solsikkeguide og blikkene blanke av hellige steder. Andektig går de Via Dolorosa, smertens vei, til minne om Jesu lidelse og død. I de samme gatene henger det en ny smerte, et stille sukk av 40 år med okkupasjon. Palestinas kristne leter etter ord som uttrykker lidelsen de lever i. De snakker om rettferdig fred, om et undertrykket folk, om makt og avmakt. De leser bibelhistoriene inn i egne liv og lar dem finne gjenklang i dagens frustrasjon og fornedrelse. De trekker linjer fra langfredagsfortellingene til sine egne historier. Noen av de linjene er samlet her, i en palestinsk korsvandring, nåtidens Via Dolorosa. Idé og deler av innhold er tatt fra en liturgi satt sammen av Sabeel, et palestinsk senter for frigjøringsteologi. 1: NAKBA 1948 Salme 69: 2-4 Frels meg, Gud! Vannet når helt til halsen på meg, jeg har sunket ned i en bunnløs myr, hvor det ikke er feste for foten. Jeg er kommet ut på dypet, og strømmen river meg bort. Jeg har ropt meg trett, det brenner i min strupe. Øynene mine er svekket, jeg har ventet så lenge på min Gud. - Nakba - Passia kart Hendelsene fra 1948 omtales av palestinere som an-nakba, katastrofen. Etter at FNs delingsplan mislyktes i 1947 tok sionistiske militære grupper store områder av Palestina med makt. Mer enn 400 landsbyer ble fraflyttet. Noen ble drevet bort med makt, andre flyktet av frykt for hva de hørte om nabolandsbyers skjebner.
1948 har satt dype spor i det palestinske folk. Flyktningers rett til retur eller kompensasjon er fortsatt brennbare tema, slik tolkningen av historien også er det. I Aida flyktningeleir i Betlehem har en lokal kunstner har gitt sitt bilde av hendelsene i 1948. 2: FLYKTNINGER Salme 42 Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når kan jeg få komme og tre fram for hans åsyn? Mine tårer er blitt min mat både dag og natt. Dagen lang kommer folk og sier: «Hvor er nå din Gud?» Jeg vil lette min sjel og tenke på det som var: at jeg gikk fram i det store følget, drog i festtog til Guds hus med jubelrop og takkesang en pilegrimsskare i fest. Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud. Min sjel er full av uro, derfor lar jeg tanken gå til deg fra Jordan-landet og Hermon-fjellet, ja, også fra Misar-berget. Havdyp roper til havdyp, og dine fosser durer. Alle dine brenninger og bølger skyller over meg. Måtte Herren vise sin miskunn om dagen og jeg få synge hans pris om natten; jeg ber til mitt livs Gud. Nå sier jeg til Gud, min klippe: «Hvorfor har du glemt meg, hvorfor må jeg gå og sørge
mens fienden plager meg?» Det går meg gjennom marg og ben når mine fiender håner meg, når de sier til meg dagen lang: «Hvor er nå din Gud?» Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud. - Jahalin flyktningeleir - Barn leker i Jahalin leir - Gatebilde fra Tulkarem leir En betydelig del av den palestinske befolkningen er flyktninger. Mange ble drevet fra sine hjem i 1948 da staten Israel ble opprettet, og i 1967 da Vestbredden og Gaza ble okkupert. Det finnes store flyktningeleire på Vestbredden og Gaza, og i Jordan, Syria og Libanon. Israel benekter flyktningenes rett til retur til sine hjemsteder, og flyktningespørsmålet ligger og murrer i enhver forhandlingsrunde. Israel driver fortsatt en aktiv forflytningspolitikk der land konfiskeres ved at mennesker flyttes fra sine hjem. De nyeste eksemplene er raseringer av beduinlandsbyer i Negev ørkenen. Rett øst for Jerusalem ligger Jahalin leir for beduiner som har mistet adgang til sine opprinnelige boområder og er blitt omplassert til å bo i containere. Leiren preges av vanskelige levekår, sosiale problemer, konfrontasjoner med nabolandsbyer, og trusler om ny forflytning etter hvert som Jerusalems boligområder vokser. 3: CHECKPOINTS Salme 142 Jeg roper høyt til Herren og ber ham ydmykt om nåde. Jeg øser ut min klage for ham, forteller ham om min nød. Når min ånd er uten kraft, vet du hvordan jeg har det. På veien der jeg ferdes, legger de skjulte snarer for meg. Jeg ser til høyre og speider, men det er ingen som kjennes ved meg. Jeg har ikke noen utvei mer,
ingen bryr seg om meg. Jeg roper til deg, Herre, og sier: Du er min tilflukt, min lodd i de levendes land. Lytt til mitt klagerop, for jeg er liten og hjelpeløs! Fri meg fra dem som forfølger meg, de er blitt for sterke for meg! Før meg ut av fengslet, så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige venter på at du skal gjøre vel imot meg. - Fra Zeitun checkpoint øst for Jerusalem, under Ramadan - Bilde av dame i forvaring på Beit Iba checkpoint - Kø på Huwwara checkpoint sør for Nablus - Far og sønn prøver å passere Huwwara checkpoint Vestbredden er strødd med israelske militære kontrollposter. De blokkerer hovedfartsårene inn og ut av byer og forlenger de fleste reiser. Det kan ta alt fra noen minutter til mange timer å krysse et kontrollpunkt, avhengig av dagens sikkerhetstiltak, soldaters innstilling, eller den informasjonen soldatene måtte ha, eller tror de har, om en person. Kontrollpostene fungerer som en form for kollektiv avstraffelse der folks tid stjeles. En er aldri sikker på om en får slippe gjennom, uansett om målet er å besøke familie, eller å dra til legen, eller å komme til arbeid. Under ramadan ble tilgangen til Jerusalem skjerpet og ingen menn mellom 10 og 40 år fikk passere kontrollpostene inn til byen. Unge gutter som kom sammen med familiene får å gå til bønn ble nektet adgang, og noen ganger regelrett jaget bort. Menn som til vanlig hadde papirer med fri tilgang til Jerusalem ble stående utenfor. Et av målene med kontrollpunktene er å hanke inn folk den israelske hæren er ute etter. Hæren har satt opp en liste med ID nummeret til folk de vil arrestere. For å få plass til alle numrene på ett ark setter de kun de fire siste sifrene, av totalt ni. Alle som har de samme siste fire sifrene som en ettersøkt person stoppes dermed hver gang de krysser et kontrollpunkt. Soldatene har beskjed om å behandle denne personen som en ettersøkt person fram til det motsatte er bevist. Det kan ta flere timer før de får bekreftet fra sentralt hold hvorvidt dette er personen de ser etter eller ikke.
4: HUS RIVNINGER Lukas 9:58 Jesus sa: Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på. - 3.etasje smadret, Gamlebyen, Jerusalem - Fayez søster Raaja med familie - Å plukke opp biter av sitt hjem - Generatoren ingen vil flytte på I Gamlebyen i Jerusalem er det trangt mellom husene. Ettersom familiene vokser bygges det i høyden. Problemet er at israelske myndigheter er veldig restriktive på å gi byggetillatelse til den palestinske delen av befolkningen. Folk bygger likevel de trenger plassen. Fayez Al Ratzem bygget en tredje etasje på huset sitt, til to av sine søstre som trengte plass til seg selv og sine familier. Da leilighetene var så godt som ferdige kom politiet, sammen med en gjeng innleide arbeidere med slegger og brekkjern. På to timer smadret de begge leilighetene og etterlot seg to hjem i ruiner. Politiet hadde med seg en liten generator på hjul som de brukte til rivningsredskapene. Etter at rivingen var ferdig ble generatoren stående nedi gata med soldatvakt. De trengte noen til å få tauet den ut av Gamlebyens trange gater, men etter at ryktet hadde spredt seg om hva den var blitt brukt til var det ingen traktorfører i hele Gamlebyen som ville røre den. Det tok fem timer før politiet fikk inn egen transport og kunne frakte generatoren ut. 5: TAPET AV JERUSALEM Lukas 19: 41-42 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. - Israelske bosettere i det kristne kvarteret i Gamlebyen, Jerusalem - Utsikt fra Domus flevit / Tårekirken, der det sies at Jesus gråt over Jerusalem - Klippemoskeen - Bosettere i Hebron ved Abrahams grav / Ibrahim moskeen Jerusalem er en hellig by for mange. Den har også blitt en slagmark. I de kristne og muslimske kvarterene i Gamlebyen tar ekstreme sionistiske bosettere gradvis over eiendommer. I vinduene henger det israelske flagg, som provoserende markeringer av revir. Annekteringen av Øst Jerusalem ikke bare i ord, men også i praksis går for fullt.
Jerusalem viser i smått det som skjer i stort på hele Vestbredden. Til tross for forbudet i Genevekonvensjonene mot å flytte egen sivilbefolkning inn på okkupert område, bor det per i dag ca. 450 000 israelere på Vestbredden og i Øst Jerusalem. Dette er realiteter som er vanskelige å reversere, og jo mer det fortsetter, jo mer flyttes utgangsposisjonene i forhandlinger om land og hvilke deler som tilhører hvem. 6: MUR Matteus 27: 45-46, 50-51 Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden. Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. - Kø ved Gilo terminalen, passeringspunktet i muren mellom Betlehem og Jerusalem - Muren sett fra Al Quds universitet, Øst Jerusalem - Ballongjenta: maleri på muren ved Qalandia, mellom Ramallah og Jerusalem - Kø ved Gilo, bilde 2 Det snirkler seg en mur gjennom de palestinske områdene. Når den står ferdig vil den være over 700 kilometer lang. På landsbygda har den form av et elektrisk gjerde med brede buffersoner på hver side. I byene er det en grå betongmur, 8-12 meter høy. Den sørger ikke bare for effektiv segregering mellom palestinere og israelere. Den skjærer også palestinere fra palestinere, landsbyer fra landsbyer, barn fra skoler, bønder fra markeder, familier fra sitt land. Betlehem er stengt inne av mur. For de som jobber i Jerusalem betyr det at de må opp grytidlig og stå i kø for i det hele tatt å rekke å komme på jobb. På muren ved Betlehem står det skrevet: Hope builds bridges, not walls. Den internasjonale straffedomstolen (International Court of Justice) kom i 2004 med en uttalelse om muren der den holdt at denne er mot internasjonal lov og bør derfor tas ned, og Israel bør betale kompensasjon for den skade muren har gjort. 7: FRAMTID? Lukas 3:4-6 En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes De krokete veier skal bli rette, de steinete stier jevne. Og alle mennesker skal se Guds frelse. - Militærbunker og fredsflagg i Hebron - Tekster om håp på muren, Betlehem En begravelse kan kjennes som slutten av en historie, en tid for sorg og minner. Det kan også være en mulighet til å se framover, et sted for nye spirer og nye håp. Korsfestelsen og oppstandelsen hører sammen. Gjennom Sabeel høres stemmene til palestinske kristne som spør om vi vil be for dem og med dem, og sammen med dem se fram til en rettferdig, dyptpløyende og varig fred. Bibelen er full av revolusjonære tekster hvor de sultne mettes, de nedtråkkede reises opp, de rike sendes tomhendte bort og de mektige faller. Det kan virke som en fjern drøm. Det er samtidig en dyrebar visjon om en annerledes verden, en verden hvor Guds rike kommer og Guds vilje skjer på jorden som i himmelen. Sabeel er en økumenisk, frigjøringsteologisk grasrotsbevegelse blant palestinske kristne. De ønsker å styrke troen til palestinske kristne og oppfordre dem til å stå sammen i sosial handling. Sabeel fremmer en spiritualitet basert på rettferdighet, fred, ikke-vold, frigjøring, og forsoning for alle, uavhenig av tro eller nasjonalitet. De arbeider også for en sterkere internasjonal bevissthet rundt palestinske kristnes identitet, nærvær og vitnesbyrd, så vel som deres nåværende bekymringer og utfordringer. Ide og deler av innhold i denne korsvandringen er hentet fra en av Sabeels utgivelser Contemporary Way of the Cross: A Liturgical Journey along the Palestinian Via Dolorosa (2005). Besøk Sabeel på www.sabeel.org