Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr. 3 2012 Årgang 87

Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 3 2012 Årgang 87

Hilsen fra Lovozero Lidia Malejeva La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp (Gal. 6, 9) Etter en kald vinter her i nord kommer våren smått om senn. Når himmelen er klar, kaster solen sitt varme skinn, og snøen smelter etter hvert. Fra takene hører vi: Drypp, drypp! Vi kjenner at vi kommer i vårstemning. Snart er det såtid. Bibelen sier: Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt. (1. Mos. 8, 22). Gud har gitt oss forskjellige årstider, det er tider både for å så og for å høste. Hva skjer så her hos oss: I Revda har suppekjøkkenet vært i drift i hele vinter. Ca 100 barn og noen voksne får et varmt måltid mat tre dager i uka: Mandag, onsdag og fredag. Diakon Natalia Djuzilova har ansvaret for dette og de som får dette tilbudet er veldig takknemlige. I Lovozero har vi ikke suppekjøkkenet hadde det. Men vi forsøker å gi hjelp på andre måter. I forbindelse med mat og frukt/grønnsaker. Mange kom også på vår juletilstelning og der lot vi mange få noe mat. Også nå utover våren har vi hatt noen arrangement hvor folk får komme til oss og der får noen sine pakker/poser med mat. Det er mange som har det vanskelig, 10 familier har fått gratis matpakker, og hver slik pakke koster 2000 rubler (ca 400 kr). Her skal du får høre om situasjonen for to av familiene her i Lovezero: Svetlanas familie består av 6 personer Det er henne og mannen Vladimir (andre ekteskap) og tre barn fra første ekteskap. Dessuten bor hennes mor sammen med dem.. De bor i en toroms leilighet. Den eldste sønnen studerer i Lovozero. Sønn nr 2 er født med funksjonshemming (cerebral parese) og studerer hjemme. Datteren går på videregående skole. Svetlanas første ektemann hadde store alkoholproblemer og var ikke i stand til å forsørge henne og barna,. Dette var årsaken til skilsmissen. Hun giftet seg på nytt igjen, hennes nåværende ektemann arbeider som elektriker. Svetlana har arbeid på kultursenteret og tjener noe over Poser med matvarer. 4000 rubler (ca 800 kr) I tillegg har hun en liten pensjon. Med en funksjonshemmet sønn strekker ikke dette til. Innimellom må hun reise til Murmansk for at sønnen skal få behandling på det regionale hospitalet der. Dette koster en del. Hun vil si hjertelig takk for den hjelpen hun og familien har fått gjennom Norges Samemisjon. Familien har mange ganger fått støtte fra Nabohjelpen, og hun er også takknemlig for klær hun har fått ved noen anledninger. En annen som har måttet gå den tunge veien og be om hjelp er Jeanne. Hun er skilt og har to sønner som hun må være med og forsørge. De studerer begge i Lovozero, Familien har også en del andre problemer som gjør livet vanskelig å leve. Hun er nabohjelp og vil uttrykke sin største takknemlighet No livnar det i lundar No livnar det i lundar, no lauvast det i li den heile skapning stundar No fram til sumars tid. Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, Og atter som et under nytt liv av daude gror. Du vår med ljose dager, med lengting liv og song! Du spår at Gud oss lager ein betre vår ein gong, Då me med vigsla tunga, med kjærleik heil og klår, Alt utan brest og sprunga skal lova Herren vår. Elias Blix

De trenger fortsatt hjelp på Kola 2 Vinterstevne i Kautokeino ut med Guds ord på snøskuter 6 7 Kretsmøte i Stavanger krets 8 9 Thor Henrik With vigslet til biskop 9 Kretsmøte i Sørlandet krets 10 11 Den tomme krukken 11 Nordsamisk norsk kirkehelg i Foldereid 12 13 Det er makt i de foldede hender 13 Nytt fra Sapmi 14 Inga Hætta Nygård landsstyremedlem 15 Ei kjær salme 16 Grensetreff Sørlandet/ Stavanger 16 Forsidefoto er tatt av Jon Amundal og viser ung deltaker på samisk kirkehelg i Foldereid nå i mars På lederplass Hvem er Gud? Gud, Han som vi bekjenner som vår Herre og Gud, er helt og holdent Ham, han kan ikke sammenliknes med noen annen. «Jeg er den jeg er», sier han til Moses. Han «bor i et lys dit ingen kan komme», skriver apostelen Paulus. Men han gir seg til kjenne for oss: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet» kan vi mennesker se i natur og historie. Og i Bibelens skrifter avdekker Han alt vi trenger å vite for livet og frelsen. Der er bildet av Gud gitt oss en gang for alle. Jesus lærte oss, og apostlene hans utdypet i Skriften, at Gud er én Gud i tre personer. Fader, Sønn og Ånd er én sann Gud. Hvordan det kan gå til, skjønner vi bare omrisset av. Men vi skjønner nok til å tro og bekjenne Den treenige Gud. I samtiden vår tenker man gjerne at mennesket selv må konstruere det som man før så på som innsikt og forståelse. Vi må så å si sette sammen vår egen virkelighet av puslespillbrikker vi har laget selv. Slik får hver enkelt sitt eget bilde av tilværelsen. Når en velger å tenke STØTTEERKLÆRING TIL VÅR LEDELSE slik, får det følger for bildet av Gud. Da må hver av oss lage brikker til det puslespillet som kan kalles «hvem er Gud for meg?». Det kravet vi nå ofte hører, om at vi må justere vårt tradisjonelle gudsbilde i en eller annen retning, kan sees på denne bakgrunnen. Slik kan vi også forstå dem som med stor frimodighet forteller «hvilken Gud jeg har behov for», slik sjefredaktøren nylig gjorde det i avisen Vårt Land. Gud er den han er: «Gud er Gud, om alle mann var døde.» Han har skapt mennesket og alt annet som er skapt, derfor kjenner han meg og mine behov. Han som er akkurat den han er, han er faktisk akkurat den Gud «jeg har bruk for», enten jeg forstår det eller ei. Det som er viktig for meg, er ikke å tenke ut hvordan den guden jeg har bruk for er, men å få vite av Skriftens Jesus hvordan Gud er, han som holder mitt lille liv og hele universet oppe hvert millisekund, han som gir meg evig liv på grunn av Jesu død og oppstandelse. Thor Henrik With Konstituert generalsekretær Kretsstyret i Oslo og Romerike krets var samlet i Oslo til ordinert møte torsdag den 8.mars 2012. Blant sakene som ble tatt opp forelå det et problemer innad i vår misjon ble tatt opp. Kretsstyret leste igjennom vet jo alle at vår misjon er inne i en svært vanskelig og krevende tid med Som en konklusjon på samtalen var det enighet om å sende en skriftlig støtteerklæring til ledelsen, og for offentliggjøring i Samenes Venn. Dette for å gi uttrykk for vår støtte og tillit til vår ledelse både ved hovedkontoret, landsstyret, landsstyres formann og fungerende generalsekretær. For kretsstyret i Oslo og Romerike Krets. Bøye Vigdal. Erik Billing. Formann. Nestformann.

Rohkos Geafes guođoheaddji, ja unni Joh. 10.1-10 daid olggos. Ja go son lea vuojehan son oaivvildii. Danne Jesus jotkkii: Mun lean gávpogis bajásšaddan. birra dušše biibballohkosiiin ja lei dorvvolaš, buorre olmmái gii daid jus láhppojedje. Buot lei dego beaivvádat ja ruonas giettit gos Go šadden rávisolmmoš ja mišuneara, de oidnen olbmuid geat ledje dávjá jogo oalle nuorra mánát dahje geafes rávisolmmoš gii lei duolvan ja heajos biktasat. gárte veahá olggobeallái báikkálaš servodagas. Dakkár lea geafes riikkain dillii beivviin? Leigo buot aivve buorre, nu mo mun ohppen sotnabeaiskuvllas? ovdamearkka. Go olbmot gáibidedje gonagasa alcceseaset, ja Saul ii doaibman, de mii muitit ahte Ipmil sáddii Samuel dán bálvalussii. Loahpas son ge joavddai Betlehema guovlui. Ii son dáppe ge gávdnan rivttes olbmá buot Isai bártniid gaskkas geat ledje ruovttus dálus. Muhto nuoramus ii sávzzaid meahcis. Dat lei vuogas bargu nuoramussii. Ja dat lei son, David, gean Ipmil rávkkai dán doibmii. Ipmil lea earalágan go mii olbmot, son dávjá vállje unnimusa stuorámus bargguide. Go Ipmil válljii su gii lei unni, de sáhtii David šaddat ovdagovalaš gonagassan. Dan dihtii go David lei unnimus, de son beasai geavahit lea mu báimman, ii mus váillo mihkkege. oahpahii sidjiide máidnunlávlaga. bargu ja dáide vaikko veahá olggobealde daid buriid servodagaid. Aiddo dan láhkái bargá Ipmil! Dat mii máilmmis lea unni, dat mii ii adno árvvus, dan válljii Ipmil dahkat daid Olbmuide leat dát áššit jallavuohtan. Muhto Ipmila jallavuohta lea viisát go olbmuid viisodat. Nu dáhpáhuvai dalle go álbmot dárbbašii beastti, gii sáhtii gádjut sin ja buktit sin fas Ipmila lusa, dalle besse oaidnit ja rohkadallat sutnje, ledje, geaid olbmot eai atnán árvvus. Sin gaskii son gullá. Son bajásšattai dego okta sis. Mun lean dat buorre báimman, celkkii son. Mu sávzzat dovdet mu, ja mun dovddan sávzzaidan, anán sis fuola. Eahcán sin. Attán mu heaggan sávzzaidan dihtii. Sotnabeaiskuvlla govat maid gullen buori báimmana birra, leat ain dálge sus ii leat guoddá oaivve vuollái. Son šattai ieš oaffarláppisin. Ruossa alde lei don hiddjiduvvon Hávvádahttojuvvon min badjelduolbmamiid dihtii. Go son guoddá olggiidis alde dan sávzza maid son lea fas gávdnan, de lea son juo addán su heakkas dán lábbá ovddas. Mu ovddas. Son guoddá mu ruoktot fas, dohko gosa mun gulan. Dorvvolašvuhtii. Eallimii. Daid eará sávzzaid lusa.

Andakt En fattig, liten gjeter Joh. 10.1-10 røver. Men den som kommer inn hører stemmen hans. Han kaller sine inn til sauene. Alle de som er kommet Jeg er bygutt. Som barn hørte jeg om hyrder bare i bibelhistorier og på søndagsskolen. Gjeteren var den trygge, gode mannen som passer på sauene sine, og leter etter den ene som gikk seg vill. Alt var bare solskinn og grønne enger å hvile i. Som voksen og misjonær så jeg gjetere langs veiene, gjerne på litt øde strekninger. Men de som passet dyrene var enten ganske små barn eller fattigslige, skitne og dårlig kledde i lokalsamfunnet som ble hyrder. Slik er det i fattige land i dag. Hvordan var det egentlig i Israel i Bibelens dager? Var det bare idyll, som jeg lærte på søndagsskolen? Hvem var disse gjeterne dengang? Vi må se på et par kjente eksempler. Da folket krevde en konge over seg, og Saul sviktet, husker vi at Gud sendte Samuel for å kalle en ny og bedre mann til oppgaven. Til slutt kom han også til Betlehemstraktene. Her fant han heller ikke den rette blant alle Isais sønner hjemme på gården. Men minstemann var ikke hjemme, han var ute og gjette sauene. Det var en passende det var ham, David, Gud hadde valgt til oppgaven. Gud er annerledes enn oss mennesker, han velger ofte den minste til de største oppgavene. Fordi Gud velger seg den som er liten, kunne David bli den mønsterkongen. Fordi David hadde vært den minste kunne han bruke egen erfaring når han skrev trøstesalmen om Herren som er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Noen hundre år senere var noen hyrder ute på marken og holdt nattevakt over sauene sine da Herrens herlighet plutselig lyste om dem og en engel ga dem den største gode nyheten i verdenshistorien og engleskaren lærte dem den store lovsangen. Og tro om ikke disse gjeterne var fattige, uten gode selskap. Det er i tilfelle helt slik Gud pleier å gjøre ting! Det som er lite i verden, de som ikke regnes med, dem utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. For mennesker er det dumheter, dette. Men Guds dårskap er visere enn menneskers visdom. Så da folket trengte en frelser, en som kunne redde dem og føre dem tilbake til Gud, da var det som en fattig gutt han kom, født blant dyr i stallen. Og de var selv fattige, hyrdene som knapt ble regnet for noe. Det er blant dem han hører til. Han vokste opp til å bli en av dem. Jeg er den gode hyrde, sa han. Sauene mine kjenner meg igjen, og jeg kjenner dem, har omsorg for dem. Elsker dem. Jeg gir mitt liv for sauene. Søndagsskolens bilder av den gode hyrde er sanne fremdeles. Men de er blitt rikere, råere og mer dramatiske. Også denne hyrden var fattig, han hadde ikke så mye som en pute å hvile offerlam. På korset var han utstøtt av samfunnet, forlatt av Gud, såret for våre overtredelser. Når han bærer på skuldrene sine det lammet han har funnet igjen, har han allerede gitt sitt liv for dette lammet. For meg. Han bærer meg hjem igjen, dit jeg hører til. Til tryggheten. Til livet. Til de andre sauene sine. Til mat og vann og hvile. Til Far.

Vinterstevne Guds ord til folket også med snøskuter til reingjeterne Som i mange år tidligere ble det også denne vinteren gjennomført vinterstevne i indre Finnmark, dvs. Kautokeino, Karasjok og østover til Tana, Varanger. Mange er det som har vært med å gjøre dette mulig med planlegging, tale, tolking og alt ellers av det praktiske som er viktig og nødvendig for å få dette til. Hvor mange møter det er blitt er ukjent for meg, men bare i Kautokeino distriktet ble det avholdt mellom møter tatt opp og sendt over Radio DSF, for alle de som lytter på den. være med tre uker i Kautokeino, med møter rundt i hjemmene, og i kirke og kapell. Med undring tenker en tilbake og ser for seg de mange lyttende, unge og eldre. De aller Ordet, når det i all enkelhet ble delt ut. Godt er det å vite at Guds Ord er levende og virkekraftig, - uavhengig av den som sår det ut. Jeg holdt for det meste til på Lahpoluoppal kapell der jeg var mye alene og stelte meg selv. Det gir ro i sjelen og god tid til forberedelse, lesing og en luftetur ute i det i det fri etter behov. Som sikkert en del av leserne kjenner til er det store avstander mellom de forskjellige bebygde områdene i Kautokeino, fra Soulovuopmi i nord til Siebe i sør, fra Avzze i øst til Cunovuohppi i vest, så det blir kjørt en del mil både med bil og snøskuter. Anders M Sokki var for det meste tolk og kjentmann for meg. Vi har vært sammen på både vinter- og Som en vet er det slik at vi ikke kan nå alle vi ønsker ved å kjøre bil, da på Finnmarksvidda for å ha tilsyn det til at Anders og jeg skulle ta en tur på noen dager, for å besøke noen av stedene på østfjellet. Snøskuteren til Samemisjon ble hentet i Karasjok, slik at vi hadde hver vår skuter da vi startet fra Kautokeino onsdag den 15. februar. Strålende sol og passe kaldt var det da vi kjørte innover. Vi passerte Avzze og dro videre østover. Vi måtte ha en stopp bare for å beundre været og landskapet før vi kom frem til første hytta. Der møtte vi to unggutter som hadde slaktet rein samme dagen. Kjøttgryta stod og kokte, og snart ble det servering. Det var bare å forsyne seg, og kjøttet smakte utmerket. Før vi dro videre ble det tid til sang og utdeling av Ordet - en velsignet stund for oss alle. Da vi hadde startet litt seint fra Kautokeino, gikk det ikke lang tid før det begynte å mørkne. Vi måtte lete etter veien frem til neste hytte. Da var det at snøskuteren som jeg kjørte brått ikke ville mere, - og der stod vi. Vi prøvde å få den i gang igjen, men det viste seg etter hvert umulig. Kaldere var det også blitt, og vi måtte bare la den stå og fortsette med en skuter. Etter hvert fant vi frem til en hytte, og da var det godt å komme i hus. Hytta var tom, men vi slo oss ned likevel. Anders kjenner jo alle på disse kanter. Klokka var blitt 21.30. Vi krabbet i soveposen, en i en sofa og den andre på gulvet, og snart sov vi. Ut på natta kom huseieren, og det ble en liten prat før vi sov videre. Før vi dagen etter drog videre kom en fra en annen hytte innom og kunne fortelle at det hadde vært -33 gr kvelden før. Da forstod jeg hvorfor beina hadde vært så kalde og at det svei så i ansiktet siste stykket vi kjørte. Ordet ble delt med de to før To hytter til ble besøkt. I den første var det seks tilhørere, tre eldre og Overnatting ute. i samtale med mannen i huset tre ungdommer, og alle lyttet og var med. God tid til prat ble det alltid der vi møtte folk, så da vi forlot den siste hytta var det blitt mørkt. Vi var usikre på hvor veien eller sporet gikk videre til neste hytte så vi kjørte og lette et par timer før vi fant ut at vi riktig vei.. Vi gravde oss noe ned i snøen, la bjørkeris under og så hadde vi en pressenning som vi la under og over oss. Det blåste og snødde noe, men vi hadde det lunt og godt, og

mye. (Dette å få overnatte slik ute var noe jeg hadde drømt om i lang tid!!) frem til hytta vi skulle til. Flere hytter ble besøkt og en overnatting til ble det før vi den fjerde dagen satte kursen hjemover igjen. som vi hadde satt fra oss, var det sterk vind og snøfokk, men Anders fant veien rett tilbake hvor den stod. Da ble jeg imponert over hans evne slepte den med oss tilbake til veien. Siste søndagen jeg var i Finnmark Lakselv og være med på møte på og det var godt å dele Guds ord og møte gode venner. Det var ordnet til prat rundt bordene. Gode dager i Finnmark var til ende sørligere breddegrader, takknemlig for å få lov til å være med i tjenesten i Guds Rike. Vinterstevne 2012 Kautokeino - Maze Samemisjonens årlige vinterstevne er over for i år og vi ser tilbake på en meget givende tid med masse møter både i kirker og bedehus, og hos private som år etter år åpner sine hjem for husmøter. På slike møter er vi ofte samlet både store og små for å høre evangeliet.. De kristne verdier er viktige elementer i hverdagen, og vi kommer nært til familielivet ved husmøter. Bønn, salmesang, lesninger fra Bibelen og ikke minst det å komme med vitnesbyrd gir kristenlivet ny næring og kraft.og møtene er like viktige for en 6-åring som for en 60-åring. Årets vinterstevne inneholdt over 40 møter i Maze og Kautokeino, og i tillegg kommer møtene som ble avholdt i hyttene hos reingjeterne i vinterbeiteområdene. Anders Sokki og Bøye Vigdal var en uke på fjellet overnatte hos gjeterne og Ordet ble lyttet til. Videre hadde vi besøk av predikant Kurt Olsen og prestene Nils Borge Teigen og Magne Gamlemshaug. Menighetene er også glade og vil takke Tore Turi for hans deltakelse og hans innsats. Samemisjonens vinterstevne hadde ikke nådd så mange mennesker om det ikke var for alle som er villige til å gjøre en innsats. Vi vil også takke for ett godt samarbeid med sognepresten i Kautokeino og Den lutherske kirken i Kautokeino. en liten overraskelse som klart gir et signal til menighetene om at å jobbe med barn gir oss mye igjen. På en verdig måte sang barna kristne sanger for oss, noen med bevegelser. Det varmet oss. Fellesskapet mellom unge og gamle og nærheten til Guds ord er elementer som virker oppbyggende for oss alle. Vil takke alle som bidro til at vinterstevnet ble til glede og velsignelse for mange. Herren være med dere alle. Takk også for mange

Kretsårsmøte i Stavanger krets 2012 Lørdag 10. mars var det duket for kretsårsmøte i Stavanger krets, denne gang på Frøyland Forsamlingshus. Misjonsvenner på Kverneland tok godt i mot utsendinger (41 stk) og øvrige misjonsvenner. Primus motor var som besørget alle slags små og store trivselstiltak som vi kanskje fristes til å ta for gitt. Hovedtaler på møtet var Åge Hunnestad. Han er pensjonert forkynner, med fartstid i Indremisjonsselskapet, senere Normisjon. Anna og Olene Aarsland fra Vigrestad deltok med sang på bibeltimen, og Varhaug kretsmøte. Musikklag sang på festen om kvelden. Et par barnepassere sto til tjeneste for de små. Flerfoldig velkomst Deltar du på kretsmøte i Stavanger krets, blir du ønsket bestod av lapskaus etterfulgt av is og fruktcoctail. Senere ønsket kretssekretær Odd Eivind Høyvik velkommen til selve møtet, og Steinar Trefjord ønsket velkommen til Frøyland Forsamlingshus. Han minnet oss om at Gud alltid ser oss, at det i Jesu hjerte er kjærlighet til oss, og at han ikke kan unnvære oss. Han bad for møtet og dagen. Om kvelden ble en stor forsamling ønsket velkommen til misjonsfest. Tegnene for Jesu gjenkomst var satt som tema for bibeltimen. Hunnestad hadde Matt. 24,1-14 og 35-44 som hovedtekst. Jesus har fortalt at han skal komme igjen, at templet skal rives ned, stein for stein. Disiplene spør når det vil hende, og hvilke tegn de skal se etter. I Matt. 24 og 25 forteller Jesus om dette. Han begynner med å si: Pass på at ikke noen fører dere vill! Det står fast at Jesus kommer igjen. Vi vet ikke når han kommer. Endetidstegnene er gitt for å styrke troen, ikke for å skape sensasjoner. Paulus skrev til tessalonikerne om endetida. Det er gjennomgangstema i Johannes Åpenbaring. Les selv, da vel! Hunnestad til høyre. Temaet var egen sak under forhandlingsmøtet: snart, hva angår det meg? Paulus skriver og forklarer for Timoteus og korinterne: 2. Tim 4,8; 1. Kor. 15,48. Misjonsfesten hadde lovsangen i fokus. Med fortellingen om David og Batseba i 2. Sam. 11 og 12 som bakgrunn, og salme 40 og 51 som eksempler, viste Hunnestad Lovsangen skaper gudsfrykt. Lever vi i Bibelen, fornyes lovsangen, og den fortsetter hjemme hos Gud. Åp. 19 forteller om et stort kor. I mellomtiden kan vi øve oss her. Det falt naturlig å synge Den himmelske lovsang (Sb 61). Kretssekretæren hadde et ønske for oss alle: Vær rede når Jesus kommer igjen. Forhandlingsmøte og valg I det nye kretsstyret i Stavanger krets sitter Asbjørn Dyngeland (gj.v.), Bernhard Eiken (ny), Tore Gilje, Frode Hegle, Klara Lauvås (gj.v.), Jan Tore Skogen, Ståle Tysvær (1. vara, ny), 2. Lisbeth Ravna Strømsnes (2. vara, gj.v.) og Trond Hodne (3. vara, gj.v.). Barne- og ungdomsrådet: Eilert Fredly, Fredrik Knutzen (ny), Wilhelm Nessa (gj.v.), Kirsti Eline Tværåli, Eivind Ydstebø, Gunhild Nessa (1. vara, ny), Marianne Hegge (2. vara, gj.v.) og Marianne Almedal (3. vara, gj.v.). Nye Nordlys Det siste året har Nye Nordlys blitt et begrep med egen bankkonto og gjenstand for givertjeneste, forbønn og takksigelser. Nå er den gamle hytta fjernet, og den nye er i ferd med å reise seg. Her heves standarden betraktelig.

han listet opp, merket jeg meg arbeidet, medarbeidere, syke som friske, og ny generalsekretær. Hilsen fra landsstyret Landsstyreformann Sven Sunnset hilste fra Landsstyret. Vi er ikke mange i Samemisjonen, sa han. Men spredte glør kan rakes sammen til ny ild. Han roste Stavanger krets for vilje til å investere og satse. Blant bønneemnene Sagt, hørt og sett innledet til samtale. Jesu gjenkomst angår hele menneskeheten Steinar Trefjord er takknemlig for at et slikt tema tas opp Nils Terje Aarsland ønsker og ber om vekkelse Asbjørn Dyngeland : Viktig å holde seg til ordet. Herren vil stride for deg. Ragnhild Høien har tro på bønn og de fem uforstandige jomfruene. Bli enkeltmedlem! Grensetreff for Stavanger og Sørlandet kretser i mai Varhaug Samemisjonsforening ønsker velkommen til kretsmøte i 2013. Landsmøte på Solborg folkehøgskole i 2014! I løpet av kretsårmøtet ble det gitt 14.300 kr som deles mellom Nordlys og misjonen. Konstituert gen.sekr i Norges Samemisjon, Thor Henrik With, ble lørdag 24. mars vigslet til biskop for valgmenighetene i Nord-Norge. Begivenheten fant sted i lokalene til Fjellheim bibelskole (tidligere Bjerkely) i Tromsø, og det var biskopen i Misjonsprovinsen i Sverige, Roland Gustavsson, som foretok vigslingen. Med på vigslingen var også erkebiskop Obare fra Den evangelisk lutherske kirke i Kenya, biskop emeritus Schøne fra Den selvstendige evangelisk lutherske kirke i Tyskland og biskop Väisänen fra Lutherstiftelsen i Finland. Nestformann i Samemisjonens landsstyre, Lars Nessa, hadde hilsen fra Norges Samemisjon ved høytideligheten. Børre Knudsen har vært biskop for disse valgmenighetene fra 1997 og inntil nå, men han har måttet trekke seg tilbake p.g.a sviktende helse. Valgmenighetene som Thor Henrik With blir biskop for ligger i Tromsø, Balsfjord og Kautokeino. Thor Henrik With vigslet til biskop for valgmenighetene i Nord-Norge Styreleder for valgmenigheten i Tromsø, Johannes Sørensen, sier i en pressemelding at valgmenighetene er etablert som et gudstjenestefelleskap i områder hvor den bekjennende menighet opplever at Den norske kirkes forkynnelse har beveget seg bort fra troskapen mot Bibelen og den lutherske bekjennelse. Menighetene består i hovedsak av medlemmer i Den norsk kirke. De offentlig støtte og ansetter sine egne prester som står under tilsyn av deres egen biskop. Thor Henrik With sier i tilknytning til vigslingen at han ble forbauset over å bli spurt om å være kandidat til denne bispestillingen. Men han vil ta fatt på de utfordringer det vil innebære med stort alvor. Videre sier han at han i første omgang ser på oppgaven som et tillitsverv som han vil utføre på fritiden. Men han ser ikke bort fra at den med tiden vil kreve mer av tid og krefter Kretsmøter Bergen krets Hvor: Raknestunet, Osterøy Når: 18. 20. mai Talar: Magne Gamlemshaug Songkrefter: Johannes Lyngset og Osterøy sang- og musikklag Troms krets Hvor: Skoghus leirsted, Silsand Når: 2. juni Taler: Alf K Tellefsen Søndag 3 juni deltakelse i Finnsnes kirke. Seniorprest Rolf Brun forretter Møre og Romdal krets Hvor:Høgtun folkehøgskole, Torvikbukt Når: 9. juni Talar: Alf K Tellefsen Song:krefter: Odd-Jarle Osborg

Kretsmøte for Sørlandet krets i Froland Årsmøtet for Sørlandet krets ble holdt lørdag 24. mars. Det var Kverve Kvinneforening som inviterte til solskinnsdag. Det var 33 påmeldte. Dagny Åsen startet denne foreningen for 44 år siden. Hun fortalte hvilket inntrykk det skapte i hennes sinn da hun hørte kretssekretær Adolf Steen fortelle om nøden i Finnmark etter krigen. Foreningens nåværende formann Tone Kristiansen ledet bibeltimen og hun begynte med en hilsen som uttrykte glede og begeistring over at Jesus ville være hennes bror. Hun minnet oss om Johs. 20 som handler om oppstandelsen og Jesu marsjordre om å: Gå! Si det til brødrene! og videre fra Johs. 14, Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Øystein Åsen løftet oss med nydelig sang og pianospill. Sangene hadde frigjørende åndelige tekster: «Jeg hos meg!» Alf Kr. Tellefsen holdt en engasjerende bibeltime over Romerbrevet 16,5: Hils også menigheten i deres hus. Det var bl.a. menigheten som brukte å samles i huset til Priska og Akvilas Paulus sikter til. Paulus hadde tidligere selv bodd og arbeidet sammen med Priska og Akvilas i Korint. De hadde keiser Claudius skulle gjøre Roma jøderent. Trolig ble de omvendt mens Paulus bodde hos dem. Senere traff forkynne. Det står at de tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei. Rom. 16,3, Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. De satte livet på spill for min skyld, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. Hils også menigheten som samles i huset deres.» Hva med menigheten som samles i vårt hus? Så var det tid til årsmøtet, som ble ledet av kretsformann Gerd Torhild Risholm. Årsmeldingen og revidert regnskap ble gjennomgått og godkjent. Regnskapet viste et overskudd på kr. 342.731 som vi var meget takknemlig for i et turbulent år for misjonen i kretsen. En av årets høydepunkter var besøk av 44 av våre medarbeidere fra Kola til Skalldyrtreffet på Flekkerøy i august. Nettoinntekter fra Skalldyrtreffet var kr. 150.000 og er øremerket suppekjøkkenet i Revda. Årsmøtet var opptatt av at pengeoverføringene til Revda nå var kvalitetssikret. Årsmøtet vil be hovedkontoret om å stå for utlysningen av kretssekretærstillingen for kretsen. Årsmøtet ble informert om at lovpålagte krav til Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) er nå i orden og rapportert til hovedkontoret. Årsmøtet ble informert om at det vil være behov for investering i noe datautstyr fremover. Peder Asbjørn Pedersen er kretsens representant i Misjonsgårdens sameie, hvor vi eier ca. 11.5%, og hvor kretskontoret holder til. Han orienterte om et sannsynlig salg av gården i 2013, da hovedeier Grimstad. Landsstyrets formann Sven Sunnset landsstyrets arbeid og håpet om at en ny generalsekretær kan være på plass til høsten. Landsstyret arbeider ellers med bl.a. organisasjonsutvikling. Årsmøtet ble informert om kretsstyrets bekymring for å få nok mennesker til å gå inn i styre og andre verv for misjonen. I den mandat til å etablere en valgkomite bestående av to personer. Dette er særlig viktig for neste kretsårsmøte, i 2013. Gerd Torhild Risholm, Mari Ingebretsen og Linda Breland Nikolaissen gikk ut av styret. Kristiansen. Bodil Eskeland ble valgt til ny styremedlem og Magnar Hellesøy til varamedlem. Hansen, Sven Sunnset, Magnhild Teistedal, Wenche Berg, Kristian Hørte, Bodil Eskeland og med Magnar Hellesøy som varamedlem. Så var det tid for festmøtet. Dagny Åsen åpnet møtet og leste fra Rom. 8,1: Så er det da INGEN fordømmelse for den som er i Kristus Jesus., og hun understreket mismot! Brødrene Rolf og Harald Risdal, spilte trekkspill og gitar, og sang gode oppbyggelige sanger bl.a. Jeg er veien, jeg er sannheten, og jeg er livet. og O, Jesus du som fyller alt i alle.

Alf Kr. Tellefsen talte utfra teksten Joh. 17,1-3: Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. Senere orienterte Alf Kr. om Radio DSFs arbeid, hvor han er redaktør. NRK Sami radio ønsker fortsatt at Radio DSF skal lage andakter for dem. Tellefsen var takknemlig for all støtte til radioen, både økonomisk og forbønn. Han kunne glad fortelle at radioen hadde fått en stor pengegave nylig. Husk onsdagsmøtene som kan høres på webradio kl. 19.30 hver onsdagskveld. Ja, vi lever i en ny tid: Møtet kan være i Søgne, teknikeren er i Hægebostad og tolken sitter i Maze! Sven Sunnset kom med en hilsen og han sang et NYDELIG kvad om den bortkomne sønn. I pausene under hele kretsmøtet stille med lotteriene; Radio DSF - lotteriet brakte inn kr. 22.000 og trekningen var på ettermiddagen. Loddbøker til Skalldyrtreffet 4. august og loddbøker til høstmessa 20. okt. ble også omsatt. Takk for all økonomisk støtte og nydelig juleduker etc. til lotteriene. Det kom inn to kollekter i løpet av dagen på kr. 1.000,- og kr. 4.750,50. Vi ber om at vår Herre må velsigne gaven og giverene. Det ble ønsket velkommen til Grensetreff i Vigeland 11.-13. mai, som er et nytt samarbeid mellom Sørlandet og Stavanger krets. Kverve Kvinneforening er en STOR TAKK SKYLDIG som tok så godt vare på oss, først og fremst med åndelig føde, men også med nydelig middag, rundstykker og kake gjennom dagen. Allerede i velkomsthallen til menighetssenteret, ble vi møtt av en rennende fontene og en tavle som minnet oss om at hos Jesus kan du få Levende vann. - for intet. Johs. 7.37-38 Den tomme krukken Jeg hadde hatt gudstjeneste i en liten kirke langt ute ved kysten. Da jeg sto for alteret hadde jeg uvilkårlig måttet legge merke til altertavlen. Den var en kopi av det kjente maleriet av Jesus og den samaritanske kvinne ved Sykars brønn. Det var noe levende med hele bildet, noe spesielt som tiltrakk seg oppmerksomheten. Men hadde det bare vært det, tror jeg neppe jeg hadde husket det hele så godt. Det var noe annet som grep meg denne dagen. Da gudstjenesten var over og jeg hadde stått nede ved døren og sagt farvel til alle som var i kirken, kom en gammel kvinne. Hun holdt sin datter i armen, og presten kom sammen med dem. Her skal du få hilse på min mest trofaste kirkegjenger, sa presten, men du må rope høyt i venstre øret hennes for hun hører nesten ikke noe. Jeg hilste på henne og prøvde å gi uttrykk for min glede, tross for at hun ikke hørte. Den gamle smilte, tok meg i armen og førte meg oppover mot den plassen hvor hun pleide å sitte. Hun pekte opp mot altertavlen og sa: Ser du den krukken der? Den var helt tom, men den fylte Han, og med stokken sin pekte hun på Jesus. Krukken min er også tom, fortsatte hun. Jeg må også til Ham for å få den fylt. Og aller best er det når jeg får knele ned der ved foten Hans og ta imot sakramentet. Nå må du, som er biskop, si til presten at han ofte må ha nattverd. Jeg hører jo ikke det presten sier, men jeg får ta imot det han gir meg fra Ham. Det var nesten noe forklaret over det gamle ansiktet. Du har fått krukken din fylt i dag da, ropte jeg. (Vi hadde hatt nattverd den dagen.) Ja, ja, nikket hun, og så får jeg påfyll hver morgen og kveld når jeg leser og ber. Vi skal aldri i evighet tørste mer, sa han jo. Men jeg tørster ofte, jeg tillatelse

Samisk kirkehelg i Foldereid I Foldereid har de begynt å si det slik: norsk kirkehelg. Vi tar det som et godt komplement. Virkeligheten er i hvert fall at vi har hatt dette arrangementet her mange ganger siden 1990. Noen år omkring år 2000 var vi på Drageid, Høylandet, men ellers har Foldereid vært samlingsplassen. Og her er det godt å være, vi kjenner at vi er velkommen. Møte i Leirvika på lørdag kveld Vi satte kursen for Foldereid på lørdag formiddag, og vi det var Magne Gamlemshaug og undertegnede, Jon Amundal. Jeg kjørte først til Verdal, og hit kom Magne med toget. Så gikk turen nord gjennom Nord- Trøndelag, på bare veier og godt kjørevær. Det var tydelig at våren var enda bortimot meterdyp. I god tid før møtetid var vi i Leirvika, ca 1 mil vest for Foldereid, ja, vi rakk å ta en tur innom vårt vertskap, Elna og Tore Ramfjord. Her vanket både for en liten hvil. Møtet på Leirvika bedehus samlet godt med folk denne gangen, ca 25 stk. En viktig grunn for det var at musikklaget på stedet deltok. Magne Gamlemshaug ledet møtet og hadde en hilsen og Jon Amundal talte over Salme 103. Ved slutten av møtet var det bevertning og praten gikk livlig ved bordene. Godt å være sammen, og godt å få snakke sammen om enkle dagligdagse ting og også om troens liv. Gudstjeneste i Foldereid kirke Søndagen opprant med strålende kirken i god tid, og her ble vi vennlig mottatt av sokneprest Karstein I. planene for gudstjenesten ble foretatt. Folket begynte også å komme. «Vår faste tolk», Ellen Sara Sandvik Moen fra Kautokeino, ankom også sammen med sine slektninger fra Sømna, familien Fallås. Da gudstjenesten startet, var vi ca 35 mennesker samlet. Ca en tredjedel av disse var samer. Den gamle klokkerbønnen ble lest/bedt på begge språk, og er en hellig hus vil tale til meg. så jeg av Ditt ord kan lære å sørge liv. Det høre og bønnhøre Du ved Jesus Kristus. og sønnen.

Gudstjenesten forsatte på begge språk med både salmesang og de andre leddene som hører med. I sin preken understreket Magne Gamlemshaug at Jesus er det levende brød. Det er bare Han som kan gi oss den «maten» som gir oss evig liv. Etterpå var det både skriftemål høre ordet om sine synders nådige også motta Jesu legeme og blod. Kirkekaffe i samfunnshuset. Etter gudstjenesten ble alle innbudt til kirkekaffe på samfunnshuset, disket menighetsrådet og den lokale normisjonsforening opp med et forsyne oss med nydelige snitter, og etter hvert kom også kakene fram. Riktig et festbord. Og fest er det jo, både for den lokale menighet og for de samene som reiser mange mil for å være med på dette. Ekteparet Inkeri Fallås og Kurt Rolfsen startet kl 05.00 om morgenen for å rekke fram til Foldereid i tide. Det er gudstjenestene, sa Inkeri Fallås. Det gjør godt å høre slike ord og se at noen virkelig setter mye inn på å være med på disse arrangementene. kommer, men det får bety noe for de som kommer. Ekstra hyggelig opp på denne gudstjenesten. Under kirkekaffen sang vi noen barnesanger (bevegelsessanger) sammen med dem på norsk, og når jeg hadde ledet dette forsatte Marit Fallås med noen slike sanger på samisk. Etter en gudstjeneste som varte nesten to timer og en kirkekaffe som varte nesten like lenge, kjente nok de og greit å ta på heimveg. Men vi kjente oss både rike og takknemlige etter denne dagen. og takk til gjengen som ordnet så som elsker oss alle og som sendte Bønesvar Anna hadde fått slag. Siste gongen eg såg henne, var ein dag eg var på veg til skulen. Ho kom frå vedhuset med eit fange ved. I hælane kom to kalkuner dei hadde gåande i tunet. Eg minnest dagen godt, no snart 60 år seinare. Taleevna var borte. Ho kunne ikkje røra på anna enn eine handa, lite grann. Og slik vart ho liggjande i 12 år. Det var ikkje snakk om sjukeheim eller nokon offentleg institusjon. Ho låg heime i stova. Kvar skuledag gjekk me ungane forbi huset der ho låg. Tok me på oss arbeidet med å selja lodd for ein eller annan organisasjon, eller me hadde eit eller anna merke me skulle selja, var det alltid rift om å få den roden der ho budde. Me vart alltid vel mottekne, og måtte inn i stova og helsa på henne i handa, ei slapp, varm, men god hand. Og så høyra hennar «Da, da.» Ho hadde ei som stelte for henne i alle 12 åra. Ho kunne forstå henne. Og når ho oversette det Anna sa, smilte Anna som svar på at det var rett. Kvar 17. mai stoppa alltid toget utanfor huset til Anna. Me song minst to songar medan me stod der. glaset slik at ho kunne sjå toget. Miljøet mellom borna i bygda der eg vaks opp, var heller tøft. Mykje skulle prøvast, og slett ikkje alt var av det gode. ut, og det var mykje å oppleva i byen ikkje mykje eg ikkje gav meg sjølv lov å vera med på. Men etter nokre få år endra livet mitt seg. Det fekk retning og meining. Slik gjekk det med mange av oss som vaks opp i «mi» bygd. I dag kan me møta mange att i kyrkje og bedehus. Spørsmålet som har dukka opp mange gonger, er kvifor nett slik i «mi» bygd. Den som har dukka opp i tankane mine då, er Anna. Det vart fortalt om henne at i dei 12 åra ho låg sjuk utan taleevne, utan å kunna røra seg stort, dei åra ba ho. Og det som låg henne nærast på hjarta, var borna i bygda. Eg reknar meg som eit bønebarn. Og det er hennar bøner som i stor grad har bore meg fram. Me er ofte så opptekne av å be om å bli friske, eller anna i den leid. Enno viktigare er det å bera kvarandre fram for Gud. I dag når eg skriv dette, vart me i morgonandakten minna om at «Det er makt i de foldede hender. I seg sjølv er de svake og små». Anna sine hender var i sanning svake og små. Ho kunne ikkje eingong falda dei. Men bønene hennar vart høyrde. Og me er mange som kan takka for hennar bøneteneste. Anna og hennar siste 12 leveår er med på å minna meg om at når eg har det vanskeleg, er det ikkje først og fremst meg sjølv eg skal tenkja på. Det er godt å løfta blikket og sjå på andre. Takka for dei som har det godt, og be for dei som har det vanskeleg. Og så er det ikkje mange av oss som kan seia at me er pensjonerte frå arbeidet i Guds rike. Arbeidsoppgåvene endrar seg. Anna hadde ei av dei viktigaste. Og ei av dei me har så lett for å oversjå i ein travel kvardag.

Nytt fra Sapmi Mange samiske ord vedrørende reindrift og snøforhold kan forsvinne Forskere ved Samisk høgskole jobber på spreng med å redde verdifull tradisjonskunnskap om reindrift og snø. Men tiden er knapp. Klimaendringer vil ha store konsekvenser for reindriften i de arktiske områdene. Den globale oppvarmingen vil føre til at vintrene vil bli kortere. Forskere fra Samisk høgskole har vært i Sibir for å lære mer om reindrift.. Kunnskapen som arktisk urfolk har om snø, beiteforhold, og reindrift er unik. En muntlig tradisjon som er blitt overført fra generasjon til generasjon. Nå vil forskere sikre at denne tradisjonskunnskapen sikres for ettertiden, forteller professor og forskningsleder Ole Henrik Magga: Det er mange ord for snø, og snøen har også hemmeligheter. Samene har mere enn 1000 ord som beskriver rein og reindrift, og mer enn 300 ord som beskriver snøen detaljert. Men samisk ungdom kan bare en brøkdel av ordene, forteller student Mikkel Rasmus Logje: Det er vanskelig å si hvor mange ord jeg kan, kanskje 20-30. Inger Marie Eira Gaup er snart ferdig med sin doktorgrad om snøen. Hun forteller hvorfor det er så viktig å kunne fortelle eksakt om snøforhold: Det er mange årsaker til det. En årsak er at reineierne skal kunne kommunisere veldig effektivt med hverandre ved vaktbytte, for å vite eksakt hvordan snøforholdene er. På en annen side er det viktig fordi at reinen beiter om vinteren på snøen, og da er det viktig for reineieren å ha kjennskap til snøtypene, islag i snøen, hvordan overgangen fra høst til vinter har vært, og alle andre ting som har med snø å gjøre.. http://www.nrk.no/kanal/nrk_ sapmi/1.7997295 Samisk språkmedarbeider for eldre tatt bort i Tysfjord Sametingsrepresentant Miriam Paulsen fra Tysfjord er svært kritisk til at Tysfjord kommune fjernet stillingen som språkmedarbeider ved sykehjemmet i Tysfjord. Hun ber Sametingsrådet ta opp saken med Tysfjord kommune. Beboere ved institusjonen har ikke lenger en garantert og fast språkressurs å forholde seg til, men eldre samer husker og lever sine liv best på sitt eget morsmål. Dette henger i aller høyeste grad sammen med livskvaliteten som ligger i å kunne gjøre seg forstått av omverdenen på sitt eget språk i en avsluttende fase av livet, sier Paulsen som selv er utdannet sykepleier. Det var i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2012 Tysfjord kommune avviklet språkmedarbeiderstillingen ved sykehjemmet. Også pårørende til samiske eldre er kritiske til kommunens beslutning. Tysfjord-ordfører begrunnet avviklingen av språkstillingen med at kommunen heller ønsker å bruke tospråklighetsmidlene til opplæring i samisk blant annet for ansatte i Tysfjord kommune. Sametingsråd Ellinor Marita Jåma sier hun vil ta opp saken med Tysfjord kommune. http://www.nrk.no/kanal/nrk_ sapmi/1.8035691 Digital lulesamisk-norsk ordbok lansert Nå i vinter ble den digitale lulesamiskenorske ordboka lansert. Det betyr at det for første gang i historien forligger en lulesamisk-norsk og norsk-lulesamisk ordbok. Tidligere har man for det meste måttet bruke lulesamiske-svenske ordbøker. Det er Anders Kintel fra Tysfjord som har utført det møysommelige vil ha opplæring i lulesamisk, derfor er denne boken etterlengtet. At den er digital gjør at den er gratis tilgjengelig. Foreløpig inneholder den ca 18 500 ord begge veier, og en vil gjerne at folk skal komme med kommentarer og tilføyelser slik at boka blir enda mer komplett. Den blir sett på som et meget viktig redskap i arbeidet med å ta vare på det lulesamiske språket. Det arbeides også med å få ordboka utgitt i bokform http://www. nordsalten.no/ Samisk bistandsorganisasjon Den samiske bistandsorganisasjonen, nylig kr 400 000 fra Norad til sine prosjekter i Afrika Organisasjonen gir maasaibarn og ungdom i Nord-Tanzania muligheten til å ta utdannelse. Dette gjøres ved rekruttering av sponsorer i Norge. Organisasjonen har på gang prosjekter som forebygging av: a) Kjønnslemlestelse av kvinner b) HIV/AIDS c) Tvangsgiftemål av unge kvinner blant maasaifolket. Organisasjonen holder på å bygge en skole til maasaifolket i Loliondo distriktet i Tanzania. Første byggetrinnet 3. mars 2011. Vi er meget takknemlig at vi endelig kan reise til maasaiene med en gledelig melding, skriver styreleder i Mama Sara, Ragnhild Nystad. http:// www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.8025702 En undersøkelse som nylig ble ti personer har forlatt samiske distrikter at Oslo er landets største samekommune, avlives. Den store undersøkelsen omfatter 22.997 personer, prosjektledere for den er Ann Ragnhild Broderstad og Kjetil Sørlie. Funnene i den ferske analysen er dramatiske for de sju samiske områdene som består av 23 distriktskommuner. Av 22.997 personer som bodde i disse samiske områdene da de var 15 år, bodde 8.318 i en norsk by ved inngangen til 2008. Analysen er foretatt av Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i forbindelse med et større forskningsprosjekt. Personene i undersøkelsen er født i perioden 1950 har i størst grad naturlig nok gått til de nærmeste beliggende byene, heter det i rapporten, og undersøkelsen viser at mennesker fra de samiske områdene. Prosjektleder Ann Ragnhild Broderstad forteller at hovedformålet med denne studien er å få mer kunnskap om områder til byer. http://www.nrk.no/ kanal/nrk_sapmi/1.7978154

Landsstyret Under landsmøtet i Alta sist sommer ble det valgt nytt landsstyre. Vi vil gjøre leserne av Samenes Venn mere kjent med det nye landsstyret. Denne gangen har vi stilt noen spørsmål til Inga Hætta Nygård, Vannareid (nordsamisk representant i styret) Litt om deg selv, oppvekst m.m Sommeren 1945, rett etter krigen ble jeg født i Maze i Kautokeino kommune. Men gleden og sorgen går hand i hand. Mamma døde slektninger og vokste opp der. Utdannelse/yrkeserfaring Der var vanlig å reise til Karasjok til DSU for å gå på skole, så høsten 1962 kommune dit. Vi bodde på internat og var som en stor familie. Jeg har også vært hushjelp i 3 år til sammen. De årene ble min husmorskole.!964/65 gikk jeg Hurdal Verk (ungdomsskole, nå folkehøgskole), og derfra søkte jeg på Finnmark sykepleieskole, Hammerfest. Jeg jobbet også pliktåret mitt i Hammerfest. Men jeg hadde lovet søster Anna (Fuglesteg) å komme tilbake til Kautokeino syke- og gamlehjem. Jeg har også jobbet på Tana sykestue, Bonakas mens min mann gikk Finnmark landbruksskole. Hva betyr kristentroen for deg? I barndommen var det voksne kristne rundt oss barna. På mammas gravstein står det VÅR STJERNE fordi hun samlet barna til søndagsskole. Mammas bønner har vært med meg uten at jeg har vært barn. Når og hvordan ble du kjent med Samemisjonen? Den gang jeg kom til Karasjok til Den Samiske Ungdomsskole, så var det Norges Samemisjonen som drev skolen og internatet vi bodde på. Lærerne bodde i nærheten, så der var som å være i en storfamilie eller siida. Jeg husker at en ung mann, Alf Kristian (Tellefsen) kom og talte så godt Guds ord, og det syntes jeg som 17-åring var rart. For jeg var vant til eldre predikanter som Gunnar ble jeg vant til å ta imot de reisende Guds såmenn på sykestuene jeg jobbet på. Hva er viktig(st) for Samemisjonen i dag Samene er et folk med sitt språk og sin kultur, og mange har reindriften som sin næringsvei. Reindriften er en kulturbærer som holder kulturen levende og i utvikling. Dette gir også oss andre samer en trygghet og ballast når det gjelder vår identitet. Tidene forandrer seg og behovene med dem, men alle mennesker har både legemlige og åndelige behov. For Samemisjonen er det viktig å ivareta hele mennesket -åndelig og legemtlig - slik som NSM alltid har kan gjøres på. Hilsen til leserne Det er godt å få gjøre noe tilbake i takknemlighet for den hjelp jeg har følt at jeg har fått fra NSM. Jeg vil avslutte med å si at det er kraft i de foldede hender - som er løftet opp til Gud. I Jesus Kristus har du en klippefast grunn å stå på når du møter fristeren. Du skal slippe å møte han alene, men i Jesus som seiret og alltid går seirende ut av alle prøvelsene. Så fylles ditt hjerte med glede. Kjenner du det? Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Thor Henrik With Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 20 7010 Trondheim Tlf. 47 47 61 61 Fax: 73 51 25 05 E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: http://www.samemisjonen.no ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: 3000.15.18565 For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: 3000.15.18530 Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf. 993 98 871 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

RETUR: NORGES SAMEMISJON, VESTRE KANALKAI 20, 7010 TRONDHEIM Mi Salme Eg er så gammal at me måtte pugga salmevers og anna på skulen. Me gjekk annankvar dag, og kvar av desse dagane skulle me kunna minst eit vers utanåt. Då var det «heilt pyton», som ungdommen av i dag uttrykkjer det. Men mykje av det innlærde sit den dag i dag. Det er ikkje alltid dei gamle salmane vert nytta, anna enn på badet, og når me elles trur oss åleine slik at ingen andre høyrer kor falskt me syng. Ei av dei salmane som har dukka opp hos meg, er salma «Lei, milde ljos». Tonen er så mild og mjuk, og står så godt til teksten. Både ord og tone er med på å lyfte meg inn til Han og leggja meg i Hans mektige og trygge hand. Dette vil eg gjerne dela med deg og ynskjer du kan oppleva litt av det same: Du leider enn men mist ei tid. Velkommen til Grensetreff (Stavanger og Sørlandet kretser) På Solstrand Camping, Sør Audnedal (15 km. Frå Mandal) 11. 13. mai 2012 Talere: Kåre Flottorp og Jan Jørgen Holtskog Sang Ledere: Odd Eivind Høyvik og Gerd Torhild Risholm Priser: Kr. 850,-. Kr. 450,- for barn under 12 år. Under 4 år: Gratis. Familiepris kr. 2000,- Ta med sengetøy! Påmelding tlf. 977 64 886 e-mail: stavanger@samemisjonen.no Program: Fredag 11. mai 17.30 Innkvartering 18.00 Kveldsmat 19.30 Møte v / Kåre Flottorp og Flekkerøyguttene Lørdag 12. mai 08.30 09.30 Flexi frokost 11.00 Møte v/jan Jørgen Holtskog 13.00 Middag. 15.30 Kaffe, kiosk 16.30 18.00 Kveldsmat 19.30 Møte v / Jan Jørgen Holtskog og brødr. Drivdal Søndag 13. mai 09.00 10.00 Flexi frokost 10.30 Møte v / Kåre Flottorp 12.30 Middag, avslutning Solstrand ligger nydelig til og er barnevennlig. Her er internat og hytter. Også mulighet for camping. Aktiviteter for barna. (NB! Også åpent for personer fra andre deler av landet!)