DANIELS BOK I FOKUS 11-D RENSELSE I DEN HIMMELSKE HELLIGDOM BORGERLIG OG RELIGIØS FRIHET Sist gang avsluttet vi studiet vårt med å introdusere litt av den hjelp som de forstandige i folket, (symbolisert ved kvinnen i Åpenbaringen 12:16) skulle få ved å utvandre til Amerika. De kom fra England på skipet May Flower, og kastet anker på Amerikas østkyst året 1620, hvor de etablerte byen Plymouth. De kom for å danne et samfunn i den nye verden der de kunne nyte religiøs frihet. Men det kom ikke til å skje over natten, for de hadde med seg noe bagasje fra den gamle verden som forhindret dem i å forstå noen grunnleggende frihets prinsipper. Vi tar med et avsnitt fra boken Mot Historiens Klimaks, v/ Ellen G. White, s. 230 som beskriver den videre utvikling: Kolonistene holdt fast på at bare kirkemedlemmer skulle ha stemmerett. Det ble opprettet en slags statskirke. Alle måtte betale kirkeskatt, og øvrigheten skulle ta seg av kjettere. Den borgerlig makt lå dermed i kirkens hender. Det varte ikke lenge før disse tiltak førte til det uunngåelige resultatet forfølgelse. Det kan nesten virke som om vi aner en mulighet til gjentakelse av det vi så i Dan 11:33-34 (GT 1002): De i folket hjelper de mange til. en tid blir de for sverd og bål, fangenskap og plyndring. Mens de er i trengsel, får de litt hjelp. Men som slutter seg til dem, er. En av de forstandige som skulle hjelpe de mange til større innsikt, men som først ble offer for forfølgelse, var Roger Williams. Han kom også til den nye verden for å finne trosfrihet. Han mente at denne friheten er en selvfølge for alle, uansett tro eller ikke tro. Hans påstand om at øvrighetens plikt var å hindre forbrytelser, men aldri å kontrollere samvittigheten, falt ikke i god jord. Det ble bestemt at han skulle arresteres. Han ble derfor tvunget til å flykte inn i villmarken, og måtte trosse vinterstorm og kulde. Til slutt kom han til Narragansett-bukten. Her grunnla han den vesle staten Rhode Island. For første gang i nyere tid ble retten til religiøs frihet fullt ut respektert og etablert. Rhode Island ble et tilfluktssted for undertrykte skarer. Her skulle alle og enhver ha rett til å tilbe Gud etter sin egen samvittighet. Den lille staten blomstret og vakte enorm oppsikt. Dens grunnleggende prinsipper, som var borgerlig og religiøs frihet, ble hjørnesteinen i Amerika. 1. Prinsippet om borgerlig og religiøs frihet var ikke Roger Williams påfunn. Noen lærde ville sette Jesus på prøve. Han benyttet seg av anledningen for å opplyse om at både Gud og keiser hver for seg, har krav på sitt. Vi ser dette i Mark 12:13-17 (NT 60) Sitat: Siden de til ham noen av fariseerne og herodianerne for at de skulle fange ham i ord. De kom og sa: "Mester, vi vet at det du sier, er og at du ikke bryr deg om hva. For du tar ikke hensyn til person eller rang, men lærer virkelig hva som er Guds vei. Si oss: Er det å betale skatt til eller ikke? Skal vi betale eller la det være?" Men Jesus merket hykleriet - 1 -
deres og sa til dem: "Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en, og la meg få se den!" De gav ham en, og han spurte: " er det som har sitt bilde og sitt navn her?" "," svarte de. Da sa han til dem: "Gi hva keiserens er, [Borgerlig frihet] og hva er!" [Religiøs frihet]. Da ble de helt over. Merk! Den amerikanske uavhengighetserklæringen erkjenner nettopp dette prinsippet som gitt av Vår Skaper. Der står det: Vi anser det for innlysende at alle mennesker er skapt like, og at deres Skaper har gitt dem visse uavhendelige rettigheter. Blant disse er liv, frihet og søking etter lykke. Dette gamle, ærverdige dokumentet, som har vært til så stor inspirasjon for andre lands forfatninger, garanterer samvittighetens suverenitet: Ingen religiøse kvalifikasjoner skal kreves for å inneha et offentlig tillitsverv i De forente stater. Og: Kongressen skal ikke vedta noen lov om innføring av statsreligion eller som forbyr fri religionsutøvelse. EN TRENGSEL FORÅRSAKET AV EN SKUFFELSE 2. Det var hovedsaklig i USA, jorden som kom kvinnen til hjelp, at noen forstandige mennesker kom i en trengsel forårsaket ikke av mennesker som stod dem etter livet, men på grunn av en forferdelig skuffelse. Året var 1844. Hvordan ble denne trengsel forutsagt i Dan 11:35 (GT 1002)? Svar: av de kommer i så de blir og og inntil. For er det en til den. Merk! Denne teksten er ladet med en del detaljer som vi må komme tilbake til! Som en introduksjon kan det sies at deres trengsel ble forårsaket av deres tro på at den fastsatte tid var kommet da Jesus skulle opprette sitt evige Israels rike. Men tiden [oktober 1844 som de i Adventbevegelsen hadde regnet seg fram til ut ifra tidsprofetiene i Dan 8:14 (GT 997) og Dan 9:24 (GT 998)] kom og gikk uten at deres forventning ble innfridd. Deres skuffelse bestod i det faktum at: ennå er det en stund igjen til den fastsatte tid. 3. Hvilket spørsmål stilte disiplene Jesus like før hans himmelfart, og hvordan svarte han på dette? Apg 1:6-7 (NT 143) Svar: Mens de var samlet, spurte de ham: "Herre, vil du på den riket for?" Han svarte: "Det er deres å kjenne de og har av sin egen makt. Merk! Jesus sier her at Faderen har fastsatt tider og stunder for diverse begivenheter, deriblant når han skal opprette Israels evige rike. Men det var ikke disiplenes sak å kjenne til når dette skulle skje. Kort tid i forveien sa han det vi finner i Mark 13:28-32 (NT 62): Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at han er og - 2 -
står for. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [menneskeslekten] skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og skal, men mine skal forgå. Men eller kjenner, ikke englene i himmelen og heller, men Faderen. 4. På en måte lignet Adventbevegelsens skuffelse på den Jesu disipler erfarte da han ble korsfestet. Hva hadde disiplene gått og håpet på skulle skje? Luk 24:20-21 (NT 110) Svar: Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til og ham. Og som hadde at det var som skulle!... Merk! Kort tid i forveien hadde Jesus sagt til dem det vi leser i Luk 22:28-30 (NT 106): Det er dere som har sammen med meg i mine. Og nå jeg dere, likesom min Far har overdratt det til meg. Derfor skal spise og drikke ved mitt bord i og sitte på og over. Med denne bakgrunn var det vel ikke så rart at disiplene håpet at tiden var inne da Jesus skulle utfri og gjenopprette riket for Israel. Men den gang ei! I stedet sa han det vi ser i Luk 24:25-26 (NT 111): Da sa han til dem: "Så dere er, og så til å det har sagt! Måtte ikke Messias dette...? 5. Jesus sa at hans disipler var uforstandige og trege til å tro alt det profetene hadde sagt. De i Adventbevegelsen var forstandige i og med at de tok profeten Daniel på alvor. Men de tok likevel feil på ett vesentlig punkt! Nøkkelordet skulle vise seg å være en av dem vi allerede har lest i Daniel 11:35 (GT 1002): Sitat: Noen av de forstandige kommer i trengsel så de blir lutret og... Merk! Ordet: Renset, var nøkkelordet til deres skuffelse, og de fant det i tidsprofetien gitt i deres KJV oversettelse av Bibelen i Dan 8:13-14 (GT 997): hvor skal og bli overgitt til å?" Han sa til meg: "Inntil det er gått to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal igjen få sin. I Adventbevegelsens KJV Bibeloversettelse blir setningen: Da skal helligdommen igjen få sin rett, oversatt slik: så skal helligdommen bli renset. Adventbevegelsen med baptist forkynneren William Miller i spissen, tolket Helligdommen til å bety Jorden. De mente altså at denne renselse dreide seg om Jorden. Den skulle bli grundig renset med flammende ild når Jesus kommer igjen, slik vi så sist i 2 Tess 1:7-8 (NT 253). De forkynte altså et doms budskap, men de tok feil med hensyn til hva som egentlig skulle renses i denne forbindelse. - 3 -
DEN HIMMELSKE HELLIGDOM IKKE JORDEN RENSET ELLER KOM TIL SIN RETT I 1844 6. Adventbevegelsen tolket helligdommen til å bety jorden, men dette hadde de ikke noe bibelsk belegg for. De hadde neppe reflektert noe særlig over den himmelske helligdom vi tok for oss i Studiene 8 A - I. Tanken om at det var en renselse som skulle innledes der høsten 1844 (ved utgangen av de profetiske 2300 kvelder og morgener dvs. 2300 år), var totalt fraværende. Men vi finner bibelsk støtte for en slik renselse i 3 Mos 16:15-16 (GT 124)! Svar: Deretter skal han slakte den bukken som er bestemt til syndoffer for, og bære av den. Med det skal han gjøre som han gjorde med av oksen: det på og foran soningsstedet. Slik skal han gjøre for og for som israelittene har ført over med alle sine og. Det skal han gjøre med, som er reist hos dem midt i deres urenhet. Merk! Tjenesten ved den jordiske helligdom var en forbilledlig fremstilling av den himmelske. Se Heb 8:5 (NT 273): Men de gjør tjeneste ved et telt som bare er en og en av det Det er derfor trygt å si at en renselse skulle skje i himmelens Aller Helligste avdeling (innenfor forhenget) ved utløpet av de 2300 år i 1844. 7. Var det bare helligdommen som skulle renses på Den store soningsdagen? 3 Mos 16:29-31.34 (GT 125) Svar: Dette skal være en for dere: Den dagen i den måneden skal dere og ikke gjøre noe slags, verken den som er og fostret i landet, eller som bor iblant dere. For dagen skal det gjøres for dere, og skal for alle deres, så dere blir for Herren. En høyhellig skal dere holde, og da skal dere. Det er en lov. (v. 34) Dette skal være en evig lov for dere: gang om året skal det gjøres soning for israelittenes Merk! En slik renselse/soning ble ikke gjennomført hver dag i den jordiske helligdom. Det skjedde kun én gang i året på Den store soningsdagen. Dette var den eneste dagen i året at øverstepresten kunne tre inn i helligdommens Aller Helligste avdeling. Gud hadde lagt høytiden til den 10. dagen i den 7. måneden, altså om høsten. Dagens jøder kaller høytiden: Yom Kippur. Det går fram av teksten at dette var en dag fylt med alvor og selvransakelse (faste). Israels menighet visste godt at dagen dreide seg om å rense dem for deres synder slik at de kunne regnes som rene i hans øyne. Hvordan stod det til i deres liv i forhold til de 10 bud som definerte hva synd er, og som ble oppbevart i Det Aller Helligste der øverstepresten gjorde sin tjeneste på deres vegne? Hadde de bekjent sine synder og vendt seg fra dem slik - 4 -
at Gud kunne rense deres skyld ut av sin helligdom i himmelen? Den vi leste om i Åp 11:19 (NT 313): Da ble Guds i åpnet, og som er tegnet på hans [de ti bud], ble der I den jordiske helligdom ble paktskisten synlig (sett fra helligdommens Hellige avdeling) når overpresten gikk inn i Det Aller Helligste på den store soningsdagen, og når han kom ut. FORHOLDET MELLOM LYDIGHET, KJÆRLIGHET OG RENSELSE 8. Hvilken rolle spiller lydighet og sann kjærlighet overfor hverandre i en slik renselses prosess? 1 Pet 1:22 (NT 288) Svar: Ved å har dere dere, så dere kan leve i oppriktig til brødrene. Elsk da hverandre inderlig og helhjertet! Merk! Ellen G. White opplevde selv den selvransakelse som fant sted i Adventbevegelsen i forkant av oktober 1844. Hun tar med følgende beskrivelse i Mot Historiens Klimaks s. 311: Overalt førte den til dyp selvprøving og ydmykhet overfor Gud. Kjærligheten til verden ble mindre. Stridigheter og fiendskap ble fjernet. Folk bekjente sine feilgrep, de ydmyket seg for Gud og kom frem for ham i dyp anger og bønn om tilgivelse og nåde. En slik ydmykhet og selvfornektelse har vi aldri før vært vitne til. Slik sett ser vi at deres erfaring stemmer med det vi leste i Dan 11:35 (GT 1002): Noen av de forstandige kommer i trengsel så de blir lutret og og tvettet inntil. For ennå er det en stund igjen til den fastsatte tid. 9. Hvilke andre handlinger utført i tro og lydighet til Jesus Kristus fører til at en blir renset (tvettet) ren i Guds øyne? a) Apg 22:16 (NT 173) b) Tit 3:5 (NT 265) Svar a): Hvorfor du? Kom og la deg og få dine, idet du påkaller hans navn. Svar b): Og han oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er ; han oss ved det som og ved Den Ånd. Merk! Den store skuffelsen i 1844 førte til at mange ga avkall på sin tro. Men ikke alle! I bønn fordypet de seg enda mer i Guds Ord. Var det noe de hadde misforstått eller oversett? Dette førte til gjenoppdagelsen av sannheten om vår øversteprest, Jesus i himmelens helligdom. De andre sannheter representert ved helligdommens symbolikk (som frafallets maktfaktor hadde kastet til jorden), samlet de sammen i ett knippe. Blant disse var også sannheten om dåpen og om vaske/tvette seremonien som Jesus påla sine disipler å føre videre. Se Joh 13:10.14-15 (NT 131): Jesus svarte: Den som er, [døpt] er helt og trenger bare å vaske [tvette] føttene. Dere er men ikke alle. (v. 14) Når jeg som er herren og mesteren, har deres, så må også dere hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, også dere gjøre. - 5 -
Videre så jeg: ble satt fram, og en som var av dager, tok sete. Hans klær var som snø og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var luer, og dens hjul var luende. En strøm av ild fløt fram, og den gikk ut foran ham. på ham, ti, ja, stod foran ham. ble, og ble. Ut ifra det som står skrevet i helligdommens bøker, blir vårt navn til slutt enten stående i Livets bok eller strøket derfra. Denne rettsprosess har pågått siden 1844, og kommer til å fortsette inntil kort tid før Jesu gjenkomst. 12. Hvilket budskap i Åpenbaringen skulle gis til hele verden angående tiden da Gud skal holde dom? Åp 14:6-7 (NT 315) Svar: Jeg så enda en, som fløy under himmelhvelvet. Han hadde et å for som bor på, for alle og, og. Han med høy røst: "Frykt og gi! For er da skal. ham som og, hav og! Merk! Dette er dommen som Daniel skrev om, og som Adventbevegelsen forkynte klart og tydelig i forkant av 1844 da selve dommens time var ved å slå. Denne tverrkirkelige bevegelsen tok feil av hva helligdommen var som skulle bli renset. Men budskapet om at dommens time var ved å slå, var helt korrekt! Siden er fakkelen med dette budskapet blitt tatt opp, og blir forkynt internasjonalt av Sjuendedags- Adventist menigheten. Den ble stiftet i 1863 nitten år etter den store skuffelsen i 1844 da Jesus ikke kom tilbake som forventet. ET PERSONLIG VITNESBYRD 13. Undertegnede som har tilrettelagt disse studiene, vil gjerne nå gi et personlig vitnesbyrd. Jeg er Sjuendedags-Adventist. Den første delen av navnet: Sjuendedags, er et uttrykk for at jeg tror på Skaperen som skapte på seks dager, og som hvilte på den sjuende. Dette er i tråd med Bibelens fjerde av de ti bud som påbyr at en helligholder Bibelens sjuende dag, lørdag. Se 2 Mos 20:8-11 (GT 80). I Bibelen stiller søndag (da Jesus stod opp) som den første dag i uken slik vi ser i Luk 23:56 Luk 24:1 (NT 110). Jeg gjør ikke krav på å kunne bevise skapelsen på noen måte, for jeg var ikke der da verden ble til. Jeg kan bare gjøre slik vi leser i Heb 11:3 (NT 277): I vi at er ved - 7 -
, og at det vi, har sitt i det. Merk! Var det umulig å tro at Gud har skapt, hadde det vært minst like håpløst å tro på en legemlig oppstandelse fra de døde i løpet av et øyeblikk! [Se 1 Kor 15:51-52 (NT 214)]. Jeg ønsker dessuten å ære Ham som universets Lovgiver og Dommer. For vi leser i: Jak 4:12 (NT 285): Det er bare som er og, som har makt til å og til å. Men er, som din neste? Det er utenkelig for meg å ære Pavemakten ved å tilbe slik den ønsker! Historien viser at den har dømt fromme katolikker og andre til døden, i henhold til egen religiøs lovgivning. (Den kommer til å gjøre det igjen i stor stil slik vi skal se i Studie 11 E). Når vi blir pålagt å tilbe Skaperen fordi dommens time er kommet, ønsker jeg å gjøre dette i harmoni med Lovgiveren og Dommerens Lovgivning! I Bibelens fjerde bud, er det ingen tvil om at det er Sabbaten, lørdag som er Guds hviledag. Med Guds hjelp vil jeg helligholde Hans hviledag slik at jeg kan få del i den velsignelse han har ladet den med. Se 1 Mos 2:1-3 (GT 2). Hva med deg? Ditt svar: 14. Den andre delen av navnet: Sjuendedags- Adventist, (kommer av ordet: Advent som betyr Komme ). Det forteller at jeg venter på at Jesus skal komme igjen. Ingen kjenner dagen eller timen for da dette skal skje, men forventningen blir ikke mindre av den grunn! Heb 9:27-28 (NT 275): Likeså visst som det er lodd å én gang og siden komme for, slik er også Kristus ofret én gang for å ta, og siden skal han for komme til, ikke for syndens skyld, men for å dem som på. Merk! I mellomtiden er jeg som menneske fullstendig avhengig av Guds store nåde til å tilgi min synd, samt å få kraft til å si nei til å leve i synd! Tit 2:11-13 (NT 265): For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. Og hans oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er, mens vi på at vårt skal få sin, og at vår store og skal komme til i. 15. I løpet av Studiene 8 A I, tok vi for oss hvordan pavemakten reiste seg mot Gud og opprettet en gudsdyrkelse i strid med det daglige i helligdomstjenesten. Vi så hvordan den systematisk kastet sannheten til jorden. Katolikker som ville reformere en kirke som de trodde holdt nøkkelen til deres frelse, var villige til å lide og dø for en sannhet som betydde mer for dem enn selve livet. Slik har de gitt meg svært mye å være takknemlig for! Alle de sannheter som reformatorene lot komme til heder og verdighet igjen, er en arv som jeg gjerne vil bære videre. Hva med deg? Ditt Svar: - 8 - Tilrettelagt 2005 v/sven A. Gustavsen