SAKSLISTE. Utvikling av ny arbeidsgiverpolitikk for Sigdal kommune v/linda Svendsrud KS-konsulent.

SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 11.04.2019 Tid: 13:30 Kl. 09.00 12-00: Utvikling av ny arbeidsgiverpolitikk for Sigdal kommune v/linda Svendsrud KS-konsulent. Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 19/32 19/956 Godkjenning av møteprotokoll 26.03.2019 19/33 18/38 Revidering av SFO vedtekter 19/34 18/5312 Skoledagsorganisering 19/35 17/851 Intern høring av utkast til regional plan for Norefjell Reinsjøfjell 2019-2035 19/36 18/344 Plan for løypene Tempelseter til Krødsheradgrense 19/37 18/4741 Kommunedelplan for beitebruk i Sigdal og Krødsherad kommuner 19/38 19/704 Folkehelseprofil for Sigdal kommune 2019 19/39 19/1041 Rapportering finans- og gjeldsforvaltning 2018 19/40 19/380 Refererte saker formannskapet 11.04.2019

Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. 32 71 14 00 eller epost: post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, 03.04.2019 Anne Kristine Norman (sign.) ordfører 2

Formannskapet MØTEBOK Sak 32/19 Arkivsaknr.: 19/956-1 Løpenr.: 5414/19 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Tone Eidal Frøvoll Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 11.04.2019 FS-19/32 Godkjenning av møteprotokoll 26.03.2019 Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll av 26.03.2019 godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll av 26.03.2019. SIDE: 3

Formannskapet MØTEBOK Sak 33/19 Arkivsaknr.: 18/38-1 Løpenr.: 262/18 Arkivnr.: A22 &00 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 08.04.2019 OK-19/15 Formannskapet 11.04.2019 FS-19/33 Kommunestyret KS-/ REVIDERING AV SFO VEDTEKTER Rådmannens forslag til vedtak: Retningslinjene for SFO revideres i henhold til vedlagte forslag. Nye retningslinjer gjelder fra skoleåret 2020/2021. Dersom det innføres 5 skoledager i Sigdalskolen, vil et fulltidstilbud utgjøre 24 timer, og et halvtidstilbud 12 timer. Oppholdstiden på SFO reduseres dermed da med 4 timer i uka på fullplass. Prisen på SFO tilbudet justeres tilsvarende. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg: «Den gode dagen i SFO» Høringsinnspill fra Delta/Fagforbundet Saksutredning Konklusjon Dagens SFO tilbud kan videreføres uansett utfall av skoledagsorganisering. For å gi et SFO tilbud med større forutsigbarhet for elever og foreldre, kan det være hensiktsmessig å gjøre noen endringer i vedtektene. Endringene innebærer at det gis SFO tilbud på alle barneskolene hver skoledag. Dersom det innføres 5 skoledager i Sigdalskolen, kan prisene reduseres. Bakgrunn Jf. lov om grunnskole 13-7 skal hver kommune ha et tilbud om SFO ordning før og etter skoletid for 1. 4. års trinn og for barn med særskilte behov for 1. 7. års trinn. Kommunens plikt til å ha skolefritidsordning er begrenset til skoleåret, og det er ingen plikt for kommunen å ha en slik ordning i feriene. Det er ønskelig at kommunene legger til rette for et slikt behov ut fra kommunale behov. SIDE: 4

Sak 33/19 Omfanget av kommunens plikter er svært begrenset. Kommunen er ikke forpliktet til å opprette et bestemt antall plasser eller å gi tilbud til ved mer enn én av skolene i kommunen. Kommunen kan benytte andre til å oppfylle kommunens plikt til å gi tilbud om skolefritidsordning. Plikten gjelder også bare før og etter skoletid, og omfatter ikke lignende ordninger midt i skoledagen. Kommunens forpliktelse rekker ikke lenger enn etterspørselen. Dersom ingen for eksempel ønsker skolefritidsordning før skoletid, kan kommunen begrense tilbudet til etter skoletid. Kommunen kan kreve utgiftene til skolefritidsordninga dekt gjennom egenbetaling fra foresatte. Skolefritidsordninga skal i tråd med overnevnte lov, ha vedtekter. Vedtekter ble første gang vedtatt ved behandling i Hovedutvalg for oppvekst (SK 26/97 den 28.04.97) og i Kommunestyret (KS 42/97 den 19.06.97). Retningslinjene revideres ved behov. Fram til i høsten 2015 hadde kommunen et tilbud ved alle de tre barneskolene som gikk ut på at foresatte hadde mulighet til å velge antall timer/minutter pr. dag som de ønsket, og de betalte kun for eksakt de timene/minuttene de brukte innenfor et tilbud på totalt 28 timer i uka. På bakgrunn av at politikerne ønsket et fortsatt brukervennlig tilbud, en reduksjon av kostnader og en forenklet administrasjonen av tilbudet, ble det i Kommunestyresak 25/15 gjort følgende vedtak: «Det gis tilbud om SFO på inntil 14 timer og inntil 18 timer, dvs. halve og hele plasser. Det settes restriksjoner om at det skal være minimum 5 barn som har behov ved hovedopptaket. Hver økt (morgen, ettermiddag og skolefrie dager) som har færre enn 5 barn påmeldt, vil ikke inngå i SFO tilbudet det påfølgende år. Foreldrene betaler for den faktiske åpningstiden på SFO» Prisen for tilbudet settes til kr 1450,- for et halvtidstilbud og kr 2500,- for heltidstilbud og trer i kraft fra 1. august 2015.» I Sigdal kommunes årsmelding for 2017 under punktet om SFO fremgår det følgende i punktet om prioriteringer: Sikre god kvalitet i skolefritidsordningene, slik at SFO blir attraktiv for elever og foreldre. Evaluere den nye ordningen som innebærer at det tilbys halve og hele plasser, og SFO holdes åpent hele året med unntak av juli måned, under forutsetning av at det er minimum 5 elever påmeldt. Opprettholde og videreutvikle innholdet og organiseringen av SFO tilbudet videre på hver skole, under forutsetning av at det er elevgrunnlag for det. Når det gjelder SFO i Eggedal, ser administrasjonen at et SFO tilbud i Eggedal vil komme til å koste mer å drifte enn de to andre SFO ordningene, og en må være fleksibel i forhold til hvilket tilbud om plasser som gis der 26.09.2017 vedtok kommunestyret «Den gode dagen på SFO» i Sigdal. Det er et styringsdokument for skoleeier, rektor og SFO- ledere og ansatte. I tillegg er det et grunnlag for kompetanseutvikling i SFO Sist gang vedtektene ble revidert var i kommunestyresak 25/15 den 29.04.2015. Forslag til revisjon av nye retningslinjer for SFO ble sendt ut på høring 22.02.2019 med frist 18.03.2019. Det kom inn et høringsinnspill, og det var fra Delta/Fagforbundet. Høringsinnspillet følger som vedlegg i saken. Vurdering: For å gi elever og foreldre et mer forutsigbart SFO- tilbud på alle barneskolene, ser rådmannen at det kan være hensiktsmessig å gjøre noen endringer i disse vedtekter. SIDE: 5

Dette gjelder: Punkt 2.3 Opptakskriterium. Punkt 2.7 Daglig oppholdstid og årlig åpningstid Punkt 2.8 Bemanning og ledelse Sak 33/19 Punkt 2.3 Opptakskriterium: 1. og 3. avsnitt Påmelding/søknad skjer på fastsatt skjema til skolen ved rektor innen 1.april Foreldre Foresatte til barn som ikke har fått innvilget plass, kan påklage avslaget, i henhold til gjeldende bestemmelser i lovverket. Forslag om å slette denne teksten: Ved begrensninger av plasser må minst 2 plasser pr. SFO avdeling være ledig for klagebehandling Formannskapet er klageinstans. Status: Søknadsskjemaene ligger nå digitalt i skjemabanken på kommunens nettside og legges automatisk inn i ESA. SFO ved den enkelte skole tilbyr ikke et visst antall plasser, og det er derfor ikke behov for at det avsettes plasser til klagebehandling. De som har meldt et behov for en SFO-plass innen søknadsfristen som er satt, skal tilbys en plass. 2.7 Daglig oppholdstid og årlig åpningstid Kommunalt SFO tilbud gis ved hver barneskole, dersom det er minimum 5 barn som har behov for plass ved hovedopptaket. Hver økt (morgen, ettermiddag, og hele skolefrie dager) som har mindre enn 5 barn påmeldt, vil ikke inngå i SFO tilbudet det påfølgende året. Den enkelte skolefritidsordning tilpasser åpningstiden etter behovet, innenfor en tidsramme på inntil 10 timer pr. dag. Årlig åpningstid. SFO er stengt jul og påske samt hele juli måned. Skolen sender ut informasjon om SFO tilbud i høst- og vinterferie samt deler av sommerferien minst 4 uker før de aktuelle dagene/periodene. Det er en forutsetning med minimum fem påmeldte barn, for at SFO skal holdes åpent ved den enkelte skole i høst- og vinterferien samt deler av sommerferien. Ved færre barn påmeldt, vil tilbudet gis ved en av de andre SFO tilbudene i kommunen, evt.at man administrativt søker et samarbeid med nærmeste barnehage. Tilbudet kan holdes stengt inntil fem planleggingsdager i året. Planleggingsdagene må være gjort kjent for foresatte ved oppstart av tilbudet om høsten. Rektor sørger for nødvendig bemanningsplan. Samordnede løsninger for SFO tilbudet i kommunen, og mellom SFO og barnehage må vurderes administrativt. Status: Vi har i dag SFO tilbud ved alle våre barneskoler, men det er kun Nerstad som har hatt åpent på onsdager. Dette skyldes for få påmeldte til denne dagen på de to andre skolene våre. SIDE: 6

Sak 33/19 Vi ser et sviktende elevgrunnlag i Sigdalskolene, men det bør ikke være til hinder for at det bør være et tilbud om SFO alle skoledagene på alle skolene uansett behov. For å tilfredsstille brukerne, bør det også legges til rette for at det holdes oppe i skolens ferier og fridager uavhengig av antall påmeldte. Det er rektorenes ansvar å vurdere hvor tilbudet skal gis når elevene har skolefri. Når det er naturlig kan det søkes samarbeid mellom skolene og med barnehagene. Intensjonen med SFO er at det skal være til kostpris, men tallene viser følgende kostnader på tjenesteområdet 2150: År Regnskap Eggedal Prestfoss Nerstad 2013 633 375 190 922 230 953 211 500 2014 578 065 160 261 228 373 189 431 2015 334 537 127 109 117 455 89 972 2016 364 826 112 334 130 052 122 439 2017 569 462 148 121 241 388* 179 953 2018 622 347 156 494 337 786** 128 067 *I 2017 fikk Sigdal kommune kompensert 203 407 kroner i forbindelse med spesialpedagogiske tiltak. ** I 2018 fikk Sigdal kommune kompensert 197 578 kroner i forbindelse med spesialpedagogiske tiltak Det er pr. dags dato vanskelig å si noe om hva som til enhver tid vil være kostpris, da det er usikkert hvor mange som vil benytte en SFO plass, og hvor stor bemanning som da vil være behovet. Det er viktig at prisen er lik uansett hvilken SFO som benyttes. Rådmannen har dessuten fått signaler på at SFO prisene ikke bør økes, og at en bør se på tilbudet som gis. I dag gis det tilbud om inntil 14 timer og inntil 28 timer, dvs. halve og hele plasser, og prisene er henholdsvis er 1610,- og 2780,- kroner. Om Sigdal kommune opprettholder 4 dagens skoletilbud for de yngste elevene med skolefridag på onsdag, og åpner opp for SFO på onsdag, uansett antall påmeldte, vil en endring av SFO tilbudet gi øke kostnader på ca. 120 000 kroner. Kommunens kostnad reduseres for hvert barn som går på SFO. Med en skoledagsorganisering på 4 hele dager og en hel fridag på tirsdag, vil oppholdstiden på SFO på tirsdag reduseres med 2 timer på fullplass. SFO tilbudet vil da utgjøre et heltidstilbud på 26 timer og et halvtidstilbud på 13 timer. En endring av tilbudet vil kunne få en økt kostnad på ca. 80 000 kroner. Kommunens kostnad reduseres for hvert barn som går på SFO. Da vil i så fall prisene bli slik: str. timer Ca. pris pr. time med utg. pkt. i 4 uker. Pris ved ny ordning 1/2 plass 50 % 13 28,75 1495 1/1 plass 100 % 26 24,80 2579 SFO tilbudet i dag kan videreføres uansett utfall av skoledagsorganisering, men dersom det innføres 5 skoledager i Sigdalskolen, kan prisene reduseres. Et 5 dagers tilbud med to korte dager og tre hele dager vil utgjøre et heltidstilbud på 24 timer og et halvtidstilbud på 12 timer. Oppholdstiden på SFO ved en 5 dagers skoleuke reduseres med 4 timer i uka på fullplass. SIDE: 7

Da vil i så fall prisene bli slik: str. timer Pris pr. mnd. i dag Ca. pris pr. time med utg. pkt. i 4 uker. Timer ved ny ordning Sak 33/19 Pris ved ny ordning 1/2 plass 50 % 14 1610 28,75 12 1380 1/1 plass 100 % 28 2780 24,80 24 2376 2.8 Bemanning og ledelse Kommunenivå. Hovedutvalg for oppvekst er ansvarlig styringsorgan med skolesjef som øverste administrative leder. Det samarbeides med andre kommunale etater som har oppgaver i forhold til barns oppvekst. Skolenivå. Rektor er overordnet administrativ og faglig leder for den enkelte skoles SFO. Rektor har et spesielt ansvar for å samordne tilbudet med andre SFO dersom det er få barn som har meldt sin interesse for tilbudet. Ved samkjøring av SFO legges tilbudet til det stedet som har flest påmeldte barn til tilbudet, men dette bør varieres. Behovet for egen SFO leder må vurderes årlig etter opptaket før et nytt skoleår ved den enkelte SFO. SFO leder er ansvarlig for den daglige drift og bør ha pedagogisk utdanning. Lederoppgavene er bl.a. knyttet til: veilede og administrere personalet delta i det daglige arbeidet med barna tilrettelegge tilbudet og utarbeide planer og årsmelding skaffe vikar ved behov kontakt med og informasjon til hjemmene koordinere aktivitetene og virksomheten med andre SFO avdelinger i skolekretsen og med skolens øvrige personale samarbeide med skolen og andre hjelpeinstanser om opplegg for barn med særskilte behov innkjøp, budsjettdisponering, refusjonskrav Status: Vi har i dag SFO tilbud ved alle våre barneskoler, men det er kun Nerstad som har hatt åpent på onsdager. Dette skyldes for få påmeldte til denne dagen på de to andre skolene våre. I «Den gode dagen i SFO» står det at Sigdal kommune skal legge til rette for mer helhet og sammenheng i barns oppvekstmiljø. Vi ser et sviktende elevgrunnlag i Sigdalskolene, men det bør ikke være til hinder for at det bør være et tilbud om SFO alle skoledager på alle skolene uansett behov. SIDE: 8

Sak 33/19 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN ( SFO ) SIDE: 9

Vedtatt i Kommunestyret XXXXXXXX Gjeldende fra XXXXXX Sak 33/19 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGER I SIGDAL 1. FORMÅL Skolefritidsordningen (SFO) er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 der det heter: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere leiar. Departementet kan gjere unntak frå kravet. Kommunen kan krevje utgiftene til skolefritidsordninga dekte gjennom eigenbetaling frå foreldra. Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om: eigarforhold kven som er opptaksmyndigheit opptakskriterium opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen foreldrebetaling leik- og opphaldsareal dagleg opphaldstid og årleg opningstid bemanning og leiing. Regelen i 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga. Kommunen kan nytte andre til å oppfylle plikta til å ha eit tilbod om skolefritidsordning, dersom dei elles oppfyller vilkåra i denne paragrafen. Kommunen fører tilsyn med private skolefritidsordningar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolefritidsordninga. SIDE: 10

2. VEDTEKTER 2.1 Eierforhold SFO eies og drives av Sigdal kommune. Ved behov kan det kjøpes tjenester fra de private barnehagene. Kommunen har da tilsynsmyndighet ved disse SFO ordningene. Sak 33/19 Tilbudet kan være lokalisert til skolen eller ledige lokaler i barnehage, ut fra hva som er mest hensiktsmessig løsning for den enkelte skolekrets. Familiefritidsordning kan vurderes. 2.2 Opptaksmyndighet Inntak av barn foretas av skolens rektor og leder av SFO avdelingene i skolekretsen. Rektor er ansvarlig for opptaket. 2.3 Opptakskriterium Påmelding/søknad skjer på fastsatt skjema til skolen ved rektor innen 1.april. Opptakskriterier: De yngste skolebarna, 6 og 7 åringene, skal prioriteres. Barn med funksjonshemninger som kan ha nytte av oppholdet. Barn i familier der det er behov for plass av sosiale, medisinske eller pedagogiske årsaker hos barnet, eller familien for øvrig. Barn i familier der en av foreldrene har eneansvaret for barnet i lengre perioder. Klagebehandling: Foreldre til barn som ikke har fått innvilget plass, kan påklage avslaget, i henhold til gjeldende bestemmelser i lovverket. Forslag om å slette denne teksten: Ved begrensninger av plasser må minst 2 plasser pr. SFO avdeling være ledig for klagebehandling Formannskapet er klageinstans. Dersom det er plass, kan det tas inn barn på enkeltdager Behovet for SFO tilbud i skolens ferier og fridager kartlegges gjennom brev fra skolen/sfo til hjemmene. Rektor sørger for tilbakemelding om SFO tilbudet til hjemmene 3 uker før ferieperiode/fridager. 2.4 Opptaksperiode og oppsigelse av skolefritidsplassen Hovedopptak skjer etter søknadsfristen 1. april og gjelder for hele skoleåret. Nye opptak av barn og økning av plass/endring av dager i løpet av året kan skje fra den 1. i påfølgende måned, forutsatt at det er ledig kapasitet i forhold til eksisterende bemanning. Endring av plass kan gjøres en gang pr. år. Oppsigelse og endringer må skje skriftlig og regnes fra den 1. i mnd. etter at den er mottatt. Ved oppsigelse av plass/deler av plass etter 1. april, må det betales ut skoleåret. Det må betales for plassen i oppsigelsestiden, selv om den ikke benyttes. Det må også betales for plass som ikke er skriftlig oppsagt. SIDE: 11

Sak 33/19 2.5 Foreldrebetaling. Det betales for opphold og kost i henhold til betalingssatser vedtatt av kommunestyret. Foreldreinnbetalingen fordeles over 11 måneder, fra skolestart i august til skoleslutt i juni. Det betales for plassen, selv om barna ikke møter. Innbetaling skjer månedlig til Sigdal kommune. Innbetaling er en forutsetning for å beholde plassen. Det kan kjøpes enkeltdager under forutsetning av at det er ledig kapasitet i forhold til eksisterende bemanning. Ved for sen henting blir foreldrene belastet med et gebyr vedtatt av kommunestyret. Søskenmoderasjon. Barnet med lengste oppholdstid betaler 100 %. Søsken gis 25 % rabatt. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpenger. Redusert betaling/friplass. Det kan søkes om redusert foreldrebetaling/friplass dersom barnet/barn er bosatt i Sigdal. Det gis friplass når husstandens brutto inntekt er under 3G, folketrygdens grunnbeløp. Det må legges ved dokumentasjon på opplysningene. Søknadsskjema fås ved henvendelse til Sigdal kommune eller på www.sigdalskolen.no. Søknad om redusert betaling/friplass sendes Sigdal kommune. Søknaden behandles av skolesjef når kommunen har mottatt fullstendig utfylt søknadsskjema vedlagt dokumentasjon på alle inntekter. Vanlig foreldrebetalingssats vil bli krevd inntil eventuelt vedtak om betalingsreduksjon/friplass foreligger. Vedtak om betalingsreduksjon innvilges for ett skoleår om gangen. Ved sammenhengende sykefravær i over to uker, fritas foresatte for betaling utover to uker, dersom legeerklæring fremlegges umiddelbart til rektor. Skyss. Foresatte er selv ansvarlig for skyss til og fra SFO. 2.6 Leke- og oppholdsarealer SFO kan lokaliseres i skolens lokaler, eller i lokaler i barnehagene, eller i andre godkjente lokaler. Lokalene skal være godkjent etter de til enhver tid gjeldende brann- og helseforskrifter. Veiledende norm for disponibelt SFO areal er 3 5 m 2 lek- og oppholdsareal pr. barn på heltid. Ved kortere oppholdstid kan arealutnyttelsen vurderes. SFO lokaler bør gi mulighet for en hjemlig atmosfære med kjøkkenfunksjoner og plass til skjerma leik og lekselesing. Skolens/barnehagens øvrige rom og uteområder kan benyttes. Rektor styrer sambruk av arealer på skolen. 2.7 Daglig oppholdstid og årlig åpningstid Daglig åpningstid SIDE: 12

Sak 33/19 Kommunalt SFO tilbud gis ved hver barneskole, dersom det er minimum 5 barn som har behov for plass ved hovedopptaket. Hver økt (morgen, ettermiddag, og hele skolefrie dager) som har mindre enn 5 barn påmeldt, vil ikke inngå i SFO tilbudet det påfølgende året. Den enkelte skolefritidsordning tilpasser åpningstiden etter behovet, innenfor en tidsramme på inntil 10 timer pr. dag. Årlig åpningstid. SFO er stengt jul og påske samt hele juli måned. Skolen sender ut informasjon om SFO tilbud i høst- og vinterferie samt deler av sommerferien minst 4 uker før de aktuelle dagene/periodene. Det er en forutsetning med minimum fem påmeldte barn, for at SFO skal holdes åpent ved den enkelte skole i høst- og vinterferien samt deler av sommerferien. Ved færre barn påmeldt, vil tilbudet gis ved en av de andre SFO tilbudene i kommunen, evt.at man administrativt søker et samarbeid med nærmeste barnehage. Tilbudet kan holdes stengt inntil fem planleggingsdager i året. Planleggingsdagene må være gjort kjent for foresatte ved oppstart av tilbudet om høsten. Rektor sørger for nødvendig bemanningsplan. Samordnede løsninger for SFO tilbudet i kommunen, og mellom SFO og barnehage må vurderes administrativt. 2.8 Bemanning og ledelse Kommunenivå. Hovedutvalg for oppvekst er ansvarlig styringsorgan med skolesjef som øverste administrative leder. Det samarbeides med andre kommunale etater som har oppgaver i forhold til barns oppvekst. Skolenivå. Rektor er overordnet administrativ og faglig leder for den enkelte skoles SFO. Rektor har et spesielt ansvar for å samordne tilbudet med andre SFO dersom det er få barn som har meldt sin interesse for tilbudet. Ved samkjøring av SFO legges tilbudet til det stedet som har flest påmeldte barn til tilbudet, men dette bør varieres. Behovet for egen SFO leder må vurderes årlig etter opptaket før et nytt skoleår ved den enkelte SFO. SFO leder er ansvarlig for den daglige drift og bør ha pedagogisk utdanning. Lederoppgavene er bl.a. knyttet til: veilede og administrere personalet delta i det daglige arbeidet med barna tilrettelegge tilbudet og utarbeide planer og årsmelding skaffe vikar ved behov kontakt med og informasjon til hjemmene koordinere aktivitetene og virksomheten med andre SFO avdelinger i skolekretsen og med skolens øvrige personale SIDE: 13

Sak 33/19 samarbeide med skolen og andre hjelpeinstanser om opplegg for barn med særskilte behov innkjøp, budsjettdisponering, refusjonskrav Det øvrige personalet/assistenter. Det er ønskelig med erfaring med barn i grupper og fagutdanning i barne- og ungdomsarbeid, fritidspedagogikk og annen relevant utdanning, men det stilles ingen formelle krav til assistentene/det øvrige personalet i SFO. Assistentstillingene i SFO er ofte deltidsstillinger og vil søkes kombinert med stillinger i den øvrige virksomheten. I samråd med leder skal personalet ivareta: tilsyn og omsorg for barn ute og inne tilrettelegging av måltider planlegging og gjennomføring av organiserte aktiviteter Bemanningen må stå i forhold til antall påmeldte barn, oppholdstider og aktivitetstilbud. En bemanningsnorm kan være 1 voksen på inntil 12 barn. Inntil 24 barn, må 2 voksne være tilstede med barna. Dersom SFO har barn med særskilte behov, kan det gis grunnlag for å styrke bemanningen. Politiattest. Den som skal tilsettes i grunnskolen, må legge frem politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, kan ikke bli tilsatt i grunnskolen. Taushetserklæring. Ansatte i SFO er underlagt bestemmelser om taushetsplikt i henhold til gjeldende lover. Samarbeidsutvalget får det samme ansvar for SFO som overfor skolen for øvrig. Samarbeidsutvalget har spesielt ansvar for at partene i skolesamfunnet og lokalmiljøet samarbeider på felter som har betydning for barns oppvekstsvilkår. 3 Innhold og arbeidsmåter SFO skal være en pedagogisk ledet virksomhet, basert på barnas behov for trygghet og omsorg, ro og hvile, lek og allsidige aktiviteter inne og ute, i et trygt og stimulerende miljø. SFO skal ivareta det uformelle samværet med andre barn og voksne. I SFO gis det mulighet for: mat, hvile og omsorg fri lek og utfoldelse i trygt, stimulerende miljø uformelt samvær med andre barn og voksne arbeide med lekser i forståelse med hjemmet delta i praktiske og estetiske aktiviteter allsidige uteaktiviteter utvikle evner til samarbeid og til å ta ansvar gi positive mestringsopplevelser som styrker sjøltilliten Det avholdes minst ett foreldremøte i SFO i løpet av skoleåret. Ved begynnelsen av skoleåret velger foreldrene en foreldrekontakt for SFO. SIDE: 14

Sak 33/19 4. SPESIELL TILRETTELEGGING I DE ENKELTE SKOLEKRETSENE Skolefritidstilbudet tilpasses lokale forhold i den enkelte skolekrets. Lokale tilpasninger for skolekretsen godkjennes av samarbeidsutvalget ved skolen. 5. ANDRE FORHOLD Kommunen dekker ulykkesforsikring for barn, når de ikke er omfattet av folketrygdens lov om yrkesskade. 6. IVERKSETTELSE OG ENDRINGER Vedtekter ble første gang vedtatt ved behandling i Hovedutvalg for oppvekst (SK 26/97 den 28.04.97) og i Kommunestyret (KS 42/97 den 19.06.97). Retningslinjene revideres ved behov, og har vært revidert ved behandling i kommunestyret 26.06.08 (sak KS 46/08), i Hovedutvalg for oppvekst 24.05.11(sak16/11) og i kommunestyret 21/12-2012 (sak 123/12). Sist revidert i Kommunestyret 09.04.2015 (sak 11/15). (Pluss ny dato) SIDE: 15

Formannskapet MØTEBOK Sak 34/19 Arkivsaknr.: 18/5312-39 Løpenr.: 3769/19 Arkivnr.: A20 &20 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 08.04.2019 OK-19/16 Formannskapet 11.04.2019 FS-19/34 Kommunestyret KS-/ Skoledagsorganisering Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen får fullmakt til å organisere skoledagsorganiseringen, slik at minstetimetallet innfris skoleåret 2019/2020,med utgangspunkt i dagens ordning. For å sikre at alle elevene i Sigdal får tilbud om et likeverdig og helhetlig tilbud med god kvalitet, tilstrekkelige rammefaktorer og et inkluderende læringsmiljø, innføres modell 2 med 5 dagers skole uke for elevene på 1. og 2. trinn fra og med høsten 2020/2021. Vedlegg: Høringsnotat Høringsinnspill Sammenstilling av høringssvar Oversikt over antall barn og elever Tidligere saksfremlegg 18/5312-1 med tilhørende vedlegg Saksutredning Konklusjon Sigdal kommune må oppfylle lovkravet om minstetimetall. Høringsinnspillene viser delte meninger blant de hørte, men flertallet som har svart, ønsker fortsatt 4 dagers uke. Rådmannen skal likevel gi faglige selvstendige råd til politikerne, og er av den oppfatning av at det bør innføres 5 dagers skoleuke i Sigdal. Det er av stor viktighet at avgjørelser tas på et tidlig tidspunkt, slik at alle parter har mulighet til å tilpasse seg den avgjørelsen som tas. For å imøtekomme foresatte som bla har behov for å få på plass SFO og jobbsituasjon m.m, gis rådmannen fullmakt til å organisere skoledagsorganiseringen, slik at minstetimetallet innfris skoleåret 2019/2020, med utgangspunkt i dagens ordning. SIDE: 16

Sak 34/19 SFO ordningen som den foreligger i dag, lar seg fint forene med rådmannens forslag til ny skoledagsorganisering. I tråd med Sigdal kommunes årsmelding av 2017 skal SFO ordningen evalueres. Forslag til endrede SFO vedtekter legges frem som en egen sak. Bakgrunn Jfr. «Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir -1-2018», er det fastsatt et samlet minstetimetall for elever på 1.-7. trinn og for elever på 8.-10. trinn som elevene har rett til. Skoleeier har plikt til å gi dette timetallet, men står fritt til å tilby flere timer. Sigdal kommune gir i dag et timetall på 5244 årstimer, mens kravet til minstetimetallet er 5272 årstimer. Differansen utgjør cirka en skoletime i uka (45 min) for lite i løpet av barneskolen. På bakgrunn av at Sigdal kommune ikke oppfyller lovkravet, utarbeidet skoleledergruppa og hovedtillitsvalgt sammen et forslag til løsning av skoledagsorganiseringen i Sigdal kommune. Med bakgrunn i to ulike modeller ble det forsøkt å finne en tilfredsstillende og god løsning som innfrir lovkravene, men som samtidig tilrettelegger for et best mulig læringsmiljø for elevene. Modellene som ble utarbeidet var: Modell 1: Trinn skoledagsorganisering 1.-2.- 3. og 4. Hel mandag, halv tirsdag, hel onsdag, halv torsdag og hel fredag 5.-6. og 7. Hel mandag, halv tirsdag, hel onsdag, hel torsdag og hel fredag Ungdomsskolen Fulle dager. Utvidet tirsdag. Modell 2: Trinn skoledagsorganisering 1.-2.-3.-4. Hel mandag, halv tirsdag, hel onsdag, hel torsdag og halv fredag 5.-6. og 7. Hel mandag, halv tirsdag, hel onsdag, hel torsdag og hel fredag Ungdomsskolen Fulle dager. Utvidet tirsdag. Modellene ble lagt frem i en sak til Kommunalt FAU og Hovedutvalget for oppvekst og kultur i januar 2019 med følgende innstilling: «Skolene i Sigdal skal tilrettelegge for et best mulig læringsmiljø for elevene gjennom modell 1 fra og med skoleåret 2019/2020.» I KFAU møte den 21.02.2019 går KFAU går for alternativ 2. SIDE: 17

Sak 34/19 Når saken behandles i Hovedutvalget for oppvekst og kultur 23.01.2019 vedtar Hovedutvalget for oppvekst og kultur å utsette saken for endelig behandling i ekstraordinært hovedutvalgsmøte den 04.02.2019 04.02.2019 behandler Hovedutvalg for oppvekst og kultur saken på nytt i tråd med delegasjonsreglementet og vedtar ny skoledagsorganisering for skolene i Sigdal kommune i henhold til modell 2 fra og med skoleåret 2019/20 med 5 mot 1 stemme. Det fremgår av vedtaket at hensikten er å skape gode rammebetingelser for best mulig læring for alle klassetrinn og et inkluderende læringsmiljø samt mulighet for tidlig innsats for alle barn i Sigdal. For å sikre en grundig og bred høring omkring organiseringa av skoleuka for småskoletrinnet, ble det på bakgrunn av vedtak i Formannskapet 07.02.2019 utarbeidet et høringsdokument som ble sendt ut til: Utdanningsforbundet Fagforbundet. FAU ved barneskolene Kommunalt FAU Ungdomsrådet Foresatte i Sigdal kommune Samarbeidsutvalget i barnehagene Kommunalt FAU Personalet ved skolene I tillegg ble det informert om høringen på kommunens nettside. Frist for å komme med innspill til høringen var 18.03.2019. I høringsnotatet ble det forsøkt å belyse hvilke fordeler og ulemper firedagers- og femdagers skoleuke har fra følgende perspektiver: Pedagogiske forhold Barnets og familiens behov Reduserte stillinger og konsekvenser Likestilling Rekruttering Sosial utjevning Sigdal kommunes mål om økt bosetting Økonomi/ressurser Skoleskyss Praktiske forhold knytta til SFO Det ble i notatet lagt opp til at alle kommunens innbyggere kunne velge mellom 5 ulike modeller som ville innfri lovkravet om minstetimetallet, og som lar seg gjennomføre. SIDE: 18

Sak 34/19 I samtlige av barnehagene ble det etter foreldreinitiativ foretatt en meningsmåling med utgangspunkt i at foreldrene kunne velge 4 dager, 5 dager eller levere blankt. På Nerstad skole la FAU opp til en anonym spørreundersøkelse på et foreldremøte med utgangspunkt i kommunens høring, men med to tilleggs alternativer: alternativ 6 som gikk på alternativ innenfor 4 dager og et punkt 7 som gikk på vet ikke/ har ingen betydning for min familie. FAU i Eggedal hadde en anonym spørreundersøkelse med de samme punktene som på Nerstad, mens det på Prestfoss skole ble foretatt en meningsmåling blant foreldrene på 1. trinn. I tillegg ble foreldrene på Prestfoss skole oppfordret av FAU til å sende private høringsinnspill. Når høringsfristen gikk ut var det kommet inn 19 høringsinnspill i forbindelse med skoledagsorganiseringen. De som lot seg høre var: FAU Eggedal skole FAU Nerstad skole Utdanningsforbundet Klubb Eggedal Medlemmer av Utdanningsforbundet Prestfoss skole 1. klasse ved Prestfoss skole Barnehagene i Sigdal Engasjerte foreldre I Sigdal kommune 12 Privatpersoner Delta/Fagforbundet ga innspill til SFO, og dette innspillet legges frem i egen sak til politisk behandling. Alle andre innspill følger vedlagt i saken. Vurdering Sigdal kommune må oppfylle lovkravet om minstetimetall. Skolene har i dag ivaretatt lovkravet etter beste evne, som en midlertidig løsning. Sigdal kommune må finne en tilfredsstillende og god løsning som innfrir lovkravene, slik at vi tilrettelegger for et best mulig læringsmiljø for elevene. I høringsnotatet ble det lagt frem 5 alternativer. To av alternativene gikk ut på et forslag om fortsatt 4 dagers uke i Sigdalskolen i en overgangsperiode. Selv om det ikke lå et eget alternativ på en varig ordning med 4 dager, ble det i høringsskjemaet gitt rom for å legge med egne vedlegg i høringsnotatet eller skrive noe i merknadsfeltet. Selv om det ikke fremgår av tidligere saksdokumenter eller i høringsdokumentet, har det vært sett på og drøftet andre modeller, bla ulike modeller som gjør at elevene fortsatt kan gå 4 dager i uka og ha en dag fri i uka. Det har kommet opp alternativer til hvordan rådmannen kan oppfylle minstetimetallet innenfor en 4 dagers uke. Som det tidligere har vært informert om, er det ikke praktisk mulig å legge den ekstra tiden til tirsdager, grunnet bla lang skoledag på ungdomsskolen, videre-og etterutdanning for lærere, samarbeidstid og skyssordning. Det som derimot kunne vært mulig er å gå 4 fulle skoledager i uka (24 skoletimer) og ha fri på tirsdag for 1. og 2. trinn. SIDE: 19

Sak 34/19 Resultatet etter høringsinnspillene viser at fokuset er på om det om det skal være en varig ordning på 4 eller 5 dagers uke. Innspillene viser at flertallet ønsker 4 dagers uke som en varig ordning. Rådmannen velger på bakgrunn av dette, kun å ta stilling til disse to alternativene i sine vurderinger i hva som er til det beste for elevene. 4 dagers uke: + Positive konsekvenser: - Negative konsekvenser Elevene får en «pause» midt i uka - positivt avbrekk i skoleopplegget. I familier der de foresatte har mulighet til å ha fri sammen med barna, vil de ha mulighet til å legge opp til en rolig og avslappende dag hjemme. Fridagen kan også være en god leksedag for elevene. I familier der barnet er hjemme sammen med mor, far, eller andre som står de nær, kan skolefridagen være en mulighet for fellesskap, læring og ulike aktiviteter. Dersom legetimer, tannlegetimer m.m. legges til en fridag, slipper elevene å ta fri fra skolen. Ulike rammebetingelser Brudd i skolehverdagen: elevene må starte på nytt Det kan være barn som ikke blir stimulert til leik og læring hjemme. Kan være en utfordring for de som jobber 100 % Elever som ikke har foresatte hjemme, vil ikke ha samme mulighet til fellesskap, læring og aktivitet. Familier uten nært nettverk i bygda vil ha utfordring med tilsyn. Strammere program for å nå kunnskapsmåla, og mindre mulighet til leik og frie aktiviteter. Kan være en utfordring for arbeidsgiver. 5 dagers uke: + Positive konsekvenser: - Negative konsekvenser Like rammebetingelser for alle barn. Blir inkludert hver dag i et fellesskap. Pedagogisk samarbeid på tvers av trinn. Større handlingsrom for å oppfylle kunnskapsmåla. Gir mulighet til å slå sammen klassetrinn på en god måte da alle elevene er på skolen samtidig. Ser vennene sine hver dag. Mindre fare for å bli hengende etter. Gir helhet i skoleuka. Utjevner forskjeller mellom barn. Små drypp hver dag. Positivt for de som har 100 % jobb. Kan gi mulighet for flere og lengre pauser i Mindre frititid- mister en fridag. Mister muligheten til en pause fra skolehverdagen midt i uka. Må ut hver dag. Må tidlig opp hver dag. SIDE: 20

hverdagen.( Den tida som ikke er undervisningstid kan fylles opp med fysisk aktivitet/leik, utvidet matfriminutt, leksehjelp) Sak 34/19 Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Overordnet del skal erstatte generell del av læreplanverket. Den er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, og vil gjelde fra 2020. Her kan vi lese: Prinsippene for arbeid med læring, utvikling og danning skal hjelpe skolene til å løse dette doble oppdraget. Elevene dannes i møte med andre og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse som fremmer bevegelsesglede og mestring. Danning skjer når de arbeider på egen hånd, og når de samarbeider med andre. Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen. Elevenes læring og utvikling skal stå i sentrum for skolens virksomhet. Elevene møter skolen med ulike erfaringer, forkunnskaper, holdninger og behov. Skolen må gi alle elever likeverdige muligheter til læring og utvikling, uavhengig av deres forutsetninger. Elevene skal få tid til å utforske dybden i ulike fagområder. Å gi rom for dybdelæring forutsetter at skolen tar hensyn til at elevene er forskjellige og lærer i ulikt tempo og med ulik progresjon. Siden 2006, da Kunnskapsløftet ble innført, har kravene til læringsutbytte og kompetansemålsetting økt. Dette gjelder spesielt for elevene på de laveste klassetrinnene. Å fordele undervisningen på 5 dager i løpet av uka, vil gi et handlingsrom og handlefrihet, slik at man kan møte målene i Kunnskapsløftet på en god måte. Elevene er mere opplagte på starten av skoledagen. Lange dager er krevende og sannsynligheten for at læringsutbyttet reduseres, er tilstede. Gode rutiner og kontinuitet i opplæringa er viktige rammefaktorer i all type opplæring for alle elever, også de yngste. 5-dagers skoleuke vil kunne gi elevene en jevnere progresjon i skolearbeidet og muliggjør i sterkere grad repetisjoner og avdekking av områder der eleven trenger mer øvelse for å få nå sine mål. Dette vil i særlig grad gjelde elever som er i fare for å bli hengende etter faglig. Modell 1: Ordninga innføres f.o.m. skoleåret 2020/2021 for 1. og 2. trinn. Skoleåret 2021/2022 innføres samme ordning for 3. trinn, og skoleåret 2022/2023 innføres den for 4. trinn. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Sum 1.trinn 6 4 6 4 6 26 2.trinn 6 4 6 4 6 26 3.trinn 6 4 6 4 6 26 4.trinn 6 4 6 4 6 26 Sum 1-4 104 Årstimer 45 3952 SIDE: 21

min Årstimer 60 min Sak 34/19 2964 5. trinn 6 4 6 6 6 28 6. trinn 6 4 6 6 6 28 7. trinn 6 4 6 6 6 28 Sum 5-7. 6 4 6 6 6 84 Årstimer 45 min 3192 Årstimer 60 min 2394 Sum årstimer 60 min 1.-.7 trinn 5358 Modell 2: Fra og med høsten 2020/2021 innføres modell 2 med 5 dagers skole uke for elevene på 1. og 2. trinn Skoleåret 2021/2022 innføres samme ordning for 3. trinn, og skoleåret 2022/2023 innføres den for 4. trinn. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Sum 1.trinn 6 4 6 6 4 26 2.trinn 6 4 6 6 4 26 3.trinn 6 4 6 6 4 26 4.trinn 6 4 6 6 4 26 Sum 1-4 104 Årstimer 45 min 3952 Årstimer 60 min 2964 5. trinn 6 4 6 6 6 28 6. trinn 6 4 6 6 6 28 7. trinn 6 4 6 6 6 28 Sum 5-7. 6 4 6 6 6 84 Årstimer 45 min 3192 Årstimer 60 min 2394 Sum årstimer 60 5358 SIDE: 22

min 1.-.7 trinn Sak 34/19 Ny modell: 4 dagers uke Ordningen innføres fra og med skoleåret 2020/2021 for elevene på 1. og 2. trinn. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Sum 1.trinn 6 0 6 6 6 24 2.trinn 6 0 6 6 6 24 3.trinn 6 4 6 6 6 28 4.trinn 6 4 6 6 6 28 Sum 1-4 104 Årstimer 45 min 3952 Årstimer 60 min 2964 5. trinn 6 4 6 6 6 28 6. trinn 6 4 6 6 6 28 7. trinn 6 4 6 6 6 28 Sum 5-7. 6 4 6 6 6 84 Årstimer 45 min 3192 Årstimer 60 min 2394 Sum årstimer 60 min 1.-.7 trinn 5358 Når saken om skoledagsorganisering ble lagt frem i hovedutvalget i januar, var innstillingen slik: Skolene i Sigdal skal tilrettelegge for et best mulig læringsmiljø for elevene gjennom modell 1 fra og med skoleåret 2019/2020.» Når saken ble behandlet i februar vedtok Hovedutvalget modell 2. I høringsinnspillene fremgår det at det er delte meninger om modell 1 og 2., men flertallet som har uttalt seg om modellene, har krysset av for kort fredag i stedet for kort torsdag. Rådmannen innstiller på modell 2, som innebærer 5 dagers skoleuke med kort fredag. Dette vil være en varig ordning, som vil gjelde for elevene på 1. og 2. trinn fra og med skoleåret 2020/2021. Skoleåret 2021/2022 innføres samme ordning for 3. trinn, og skoleåret 2022/2023 innføres den for 4. trinn. For at foresatte i kommunen skal få tid til omstilling, legges det derfor opp til en overgangsperiode med fortsatt 4 dagers uke skoleåret 2019/2020. Rådmannen ber om fullmakt til å organisere skoledagsorganiseringen, slik at minstetimetallet innfris skoleåret 2019/2020, med utgangspunkt i 4 dagers skoleuke. Rådmannen takker for alle innspill og stort engasjement i saken. SIDE: 23

Formannskapet MØTEBOK Sak 35/19 Arkivsaknr.: 17/851-11 Løpenr.: 5159/19 Arkivnr.: L10 &40 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 11.04.2019 FS-19/35 Kommunestyret 25.04.2019 KS-/ INTERN HØRING AV UTKAST TIL REGIONAL PLAN FOR NOREFJELL REINSJØFJELL 2019-2035 Rådmannens forslag til vedtak: På bakgrunn av vedtak i sak 19/30 i FS 26.03.19 om nye arealformål til kommunedelplanen Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum, ønsker Sigdal kommune å komme med følgende to innspill til høringsdokumentene til regional plan for Norefjell - Reinsjøfjell: - Alt. 2 i kap. 3.1 om «Fjellsone med viktige villreinhensyn» i Retningslinjene legges til grunn når det gjelder alpin infrastruktur i fjellsonen. - Utbyggingssonen for Sigdal kommune skal også innbefatte eksisterende fritidsbebyggelse ved Istjern Sigdal kommunestyre har ellers ingen merknader til utkastet til regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Vedlegg: Plankart Retningslinjer Planrapport BAKGRUNN I sluttbehandlingen av Regional planstrategi for Buskerud 2017-2020 vedtok Fylkestinget i Buskerud at det skulle utarbeides en Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Bakgrunn for vedtaket var at kommunene Flå, Krødsherad og Sigdal, samt Hallingtinget, i høringen av planstrategien ba om at det ble utarbeides en slik plan. I etterkant er kommunene Nore og Uvdal og Nes kommet med og den regionale planen dekker med det fjellområdene i fem kommuner. Formålet med den regionale planen er å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av fjellområdene. Gjennom helhetlige vurderinger skal blant annet villrein, lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser søkes ivaretatt. Sambruk og sameksistens mellom disse gruppene synes særlig viktig i dette fjellområdet. Den regionale planen skal gi rammer og forutsigbarhet for videre og mer detaljert planlegging i de enkelte kommunene. SIDE: 24

Sak 35/19 Selve planprosessen ledes av ei styringsgruppe med politisk representasjon fra hver av de fem kommunene, en fylkespolitiker, en representant fra Fylkesmannen og en representant fra villreinnemda. Fylkeskommunen har prosjektlederansvaret og leder det administrative arbeidet, der bl.a. alle kommunene er representert. Planprogrammet for regional plan ble behandlet og tatt til orientering i Kommunestyret i Sigdal 26.10.17. Utkastet til plankart med soner og retningslinjer legges med dette fram på intern høring. Planen sendes deretter på offentlig høring og ettersyn, og med planlagt endelig vedtak i Fylkestinget innen utgangen av 2019. VURDERING Arbeidet med den regionale planen har pågått parallelt med kommunedelplanarbeidet for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum i Sigdal. Den regionale planen vil være retningsgivende for delplanen og skal med det vedtas før Sigdal kommune kan vedta sin kommunedelplan. Avgrensningen av planområdet for regional plan i Sigdal kommune følger i hovedsak logiske terrengavgrensninger (som f.eks. vei) og avgrensninger mot fast bosetting. Fra øst følger grensa Djupsjøveien og i rett linje til bommen på Tempelseterveien, derfra i rett linje til avkjøring Slokoveien og deretter følger man Slokoveien til grensa mot Nore og Uvdal. Planområdet omfatter med dette deler av eksisterende kommuneplan og store deler av planområdet for delplanen Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Vedlagt følger et plankart med arealavgrensninger for de enkelte bruksområdene/sonene innenfor planområdet. De enkelte sonene skal avklare hovedlinjene i framtidig arealbruk, uten å ta stilling til detaljerte spørsmål som kun er av lokal interesse. Fra Sigdal er det spilt inn sone for fjellsone, sone for Landbruk- natur- og friluftsliv (LNF) og sone for utbygging. Det er knyttet retningslinjer til de enkelte sonene. Grensene for de ulike sonene, slik de framkommer i utkastet til regional plan, ble utformet av formannskapet på møte 05.12.18. Fjellsone Det har vært en omforent enighet i alle de fem kommunene om at fjellsonen skal følger 1000-meters høydekote. Dette er sonen for viktige villreinhensyn, men har også stor verdi for friluftsliv. Det er ikke tillatt med ny fritidsbebyggelse i dette området (hverken private eller kommersielle). Avgrensningen er fastsatt i samarbeid med villreinutvalget bl.a. på bakgrunn av det som framkom på møte 22.03.18, der både villreinutvalget, kommunene, fylkesmannen og fylkeskommunen var representert. Krødsherad og Sigdal kommunen har i forbindelse med kommunedelplanarbeidet spilt inn ønske om en alpin sammenbinding mellom de to kommunene i denne sonen. Dette framkommer i kap. 3.1 «Fjellsone med viktige villreinhensyn» i Retningslinjene, som beskriver to alternativer for en slik sammenbinding. Ihht. vedtak i sak 19/30 i formannskapet 26.03.19 om infrastruktur i dette området, anbefaler rådmannen at alt. 2 legges til grunn i det videre arbeidet. Landbruk-, natur- og friluftssone (LNF) Dette er en sone som ligger under fjellsonen og er viktig for landbruk, villrein og annet naturmangfold og friluftsliv. Det er ikke tillatt med nye private eller kommersielle fritidsbebyggelse i denne sonen, men stier, skiløyper, sykkeltraseer o.l. kan anlegges etter vedtatt sti- og løypeplan. SIDE: 25

Sak 35/19 Formannskapet i Sigdal har spilt inn fem områder som skal settes av til en LNF sone: Området øst for Haglebunatten, Teigeseterdalen, området mellom 1000-kotene ved Toveseter, området vest for Istjern og et område mellom fjellsonen og Øvre Djupsjøløype ved Krødsherad grense. Utbyggingssonen Det er i denne sonen det meste av ny fritidsbebyggelse vil komme. Bestemmelsene for denne sonen fremhever bl.a. at kommunene skal være arealeffektive ved å prioritere fortetting og videreutvikling av eksisterende områder før det åpnes for nye. Videre skal sonen tilrettelegge for områder med ulike typer friluftsliv og for store gjennomgående grønnstrukturer mellom utbyggingsområdene. Formannskapet i Sigdal har spilt inn de resterende områdene innenfor plangrensa, som ikke omfattes av fjell- og LNF-sonen, til utbyggingssone. Sonen omfatter eksisterende fritidsbebyggelse ihht. kommuneplanen og utvidelse i tilknytning til denne, samt eksisterende og forventet utbygging innen delplanområdet Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum. Dette innebærer bl.a. at utbyggingssonen utvides ved Istjern til også å innbefatte eksisterende fritidsbebyggelse. Dette dreier seg om fire eiendommer som ligger på 1011 1013 moh. og som i utkastet i vedlagte kart ligger innenfor fjellsonen. SIDE: 26

Formannskapet MØTEBOK Sak 36/19 Arkivsaknr.: 18/344-21 Løpenr.: 4348/19 Arkivnr.: 144 Saksbeh.: Halldis Linde Lie Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 07.06.2018 FS-18/33 Formannskapet 11.04.2019 FS-19/36 Plan for løypene Tempelseter til Krødsheradgrense Rådmannens forslag til vedtak: Løypestandarder og løype traséer, herunder omlegginger, vedtas slik de er presentert her og i vedlegg. Vedlegg: Avtale om bruk av grunn til skiløyper Dagens løypekart Forslag til nytt løypekart Kart over nye og eksisterende skiløyper Oppsummering av innspill fra grunneierne Saksutredning Bakgrunn I forbindelse med arbeidet med kommedelplanen for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum er det viktig å sikre gode løyper i området, blant annet fordi attraktive løyper er en forutsetning for at området skal framstå som et attraktivt reisemål. Det er viktig å se på hele løypenettet samlet, og skiløypeekspert Hermod Bjørkestøl har gjort en kartlegging av behov for utbedringer og omlegging av løypene. Både løype traséene og -standardene som vedtas her vil være førende for realisering av ny bebyggelse i området for kommunedelplanen. Juridiske forhold Planen blir juridisk bindende etter at den har vært på høring etter plan- og bygningslovens bestemmelser og når løype traséene vedtas som en del av kommunedelplanen. SIDE: 27

Sak 36/19 Tidligere behandlinger og vedtak Saken ble først behandlet på møte i Formannskapet 07.06.18. Saken ble da sendt tilbake til administrasjonen i påvente av ytterlige avklaringer vedrørende: Kategorisering og definisjonen av løypenettet Faglig vurdering av innspill (fra blant annet Bjørkestøl) Eggedal Turlags vurderinger vedrørende praktisk gjennomføring og preparering av løypenettet Klare markeringer av «gammelt» og «nytt» løypesystem Vurdering Skiløypeekspert Hermod Bjørkestøl har gått gjennom hele løypenettet med en løypekjører. Ut fra dette har han utarbeidet en rapport som tar for seg utbedringspunkter på det eksisterende løypenettet, i tillegg til traséer som bør legges om. Utbedringspunktene er ikke tatt med her, da de ikke medfører vesentlige endringer av traséene. Traséer aktuelle for omlegging blir diskutert senere i dokumentet. Løype traséene på høyfjellet er ikke under utbyggingspress og vi ser derfor bort fra disse løypene i denne omgang. Definisjon av løypestandard, bredde og bygge standard følger under. Det skal så langt det er mulig legges opp til løypestandard som beskrevet under, men det vil i enkelte traséer være utfordrende å få full bredde på løypene på grunn av eksisterende hytter og veier. Dette skal likevel ikke brukes som et argument for ikke å få god standard på løypene der dette er praktisk mulig. Det har blitt gjennomført dialogmøter med løypekjørere, arbeidsgruppa til Eggedal Utmarkslag og Turlaget i flere omganger. Det er generelt enighet om hvor løypene skal legges på kartet, men det er noen uenigheter i definisjonen av hva som er hovedløyper og internløyper samt trasébredder. Utmarkslaget har i dialog med administrasjonen kommet fram til et utkast til avtaler om bruk av grunn til skiløyper. Utkastet ble vedtatt på årsmøtet til Utmarkslaget 13. mars 2019, og ligger som et vedlegg til saksdokumentet til orientering. Administrasjonen foreslår at kommunen først blir enige innad om hvilke standarder løypene skal ha før avtalene eventuelt går til politisk behandling. Løypestandard: Hva som regnes som hovedløyper og internløyper: Hovedløype 1: Øvre Djupsjøløype fra Leppejuv i retning Haglebu (med unntak av løypa rundt Istjenn), samt tilbringerløyper nedenfra ved Narumseter og Kopsengseter til Leppejuv Hovedløype 2: Midtre Djupsjøløype (starter ved Gamlesetervannet), Nedre Djupsjøløype (starter ved Nordvika på Djupsjøen og går rundt Lislevatn), fra Tempelseter langs vestsiden av Istjenn og løypa langs skiheisen på Tempelseter mot fjellet Internløyper: Alle øvrige løyper Trasébredde: Hovedløype 1: inntil 8 meter opparbeidet bredde SIDE: 28

Hovedløype 2: inntil 6 meter opparbeidet bredde Internløyper: inntil 4 meter opparbeidet bredde Sak 36/19 Byggegrense/grøntkorridorbredde: Hovedløyper: 30 meter (15 meter til hver side fra midtlinja) Internløyper: 15 meter (7,5 meter til hver side fra midtlinja) Bygge standard: Hovedløype 1: Tilrettelagt for sykkel og preparering på 30 cm snø (m/bære - og toppdekke). Sykkelsti kan avvike fra hovedløype 1 der det er hensiktsmessig Hovedløype 2: På sikt tilrettelegges for preparering på 30 cm snø (m/bære- og toppdekke) Internløyper: Kun utjevning av terrenget. Tråkke først på sesongen med scooter for å få bærende tele Stigningsforhold: Anbefalt maksimal stigning på alle løyper er 15 % Bjørkestøls vurdering av innspill: Bjørkestøl har gjort en vurdering av innspillene til grunneierne, og hans vurderinger ligger som vedlegg til saksdokumentene. Han har i all hovedsak implementert traséomleggingene og innspillene i sin rapport til oss, og kommer med følgende avsluttende kommentarer: «Hovedinnholdet i tilbakemeldingene fra grunneierne går på løypestandarden. Mitt inntrykk er at det kanskje ikke er nok forståelse for hva kvaliteten på løypene betyr for verdien på tomtene. Jo mer attraktive man er i stand til å lage løypene jo større blir interessen for å kjøpe tomter. Fra naturens side er det ikke mye som kan gjøres bedre. Da må løypene ikke være dårligere. Det burde påvirke prisnivået. Det må etableres forståelse for det.» Vedrørende praktisk gjennomføring og preparering av løypenettet: Kommunens administrasjon har hatt dialog med løypekjørerne underveis, hvor dagens traséer og mulige traséomlegginger har blitt diskutert. Vedrørende den praktiske gjennomføringen av prepareringen kommer det klart fram fra løypekjørerne at: rundløyper bør tilstrebes, både på hoved løypenettet og internløypenettet. Det er tidsbesparende å kjøre rundt i stedet for fram og tilbake, noe som gir et lavterskeltilbud og et bedre løypetilbud. det bør være god bredde på grøntkorridoren til alle løypene, da busker og trær nær løypa gir utfordringer for løypemaskinen. Snøtunge busker og trær kan henge langt innover løypene, og der det står tett med trær inntil løypa kommer ikke snøen ned på bakken. SIDE: 29

Sak 36/19 der skiløypa krysser bekker kan det med fordel bygges enkle broer, slik at løypemaskinen ikke går gjennom når snøen går og mildværet kommer. Traséer aktuelle for omlegging: 1. Tempelseter 2. Vestsiden av Gamlesetervannet 3. Narumseter (mellom Øvre og Midtre Djupsjøløype) 4. Kopsengseter (mellom Øvre og Midtre Djupsjøløype) 5. Rakketjennåsen 6. Sjusjøen 7. Lislevatn Kart som viser omleggingene i detalj følger under hvert punkt. De blå linjene er dagens traséer, mens de røde er innspill til endringer. For administrasjonens forslag til nytt løypekart henvises det til vedlegget. 1. Tempelseter SIDE: 30

Sak 36/19 Det kjøres i dag to traséer fra Tempelseter og opp mot fjellet. Grunneier ønsker å legge ned løypa som går lang skiheisen. Ønsket om traséendring begrunnes i at dagens løype som går opp langs skiheisen er et konfliktfullt møtepunkt for slalåmløpere og skiløpere. Det foreslås at den andre traséen som kjøres i dag justeres noe i hyttefeltet og dras lenger østover enn den kjøres i dag. Det er verdt å merke seg at Bjørkestøl har foreslått at den nye traséen dras enda lenger opp enn det som er tegnet inn med rødt i kartet her. Det nye forslaget vil ifølge løypekjørerne være praktisk mulig, men med noen utfordrende partier. Det første strekket må breddeutvides nok til at det er god plass for at skiløpere som skal opp og som kommer ned kan møtes uten problemer. I henhold til Bjørkestøls anbefalinger bør bredden være minst 10 meter på dette punktet. Det er viktig å sikre en framtidig trasé i Tempelseterområdet som går opp mot fjellet, da dette er et område som er under sterkt press og har mange mindre gode løsninger i dag. Endringsforslaget innebærer at løypene vil komme veldig nær enkelte hytter. Fordelen med dagens løype langs skiheisen er at det er mindre hytter og veier å forholde seg til, og at det er større muligheter for å utbedre denne traséen kontra det nye forslaget som snor seg innimellom hytter og veier. Pr i dag har ikke hyttene langs traséen ved skiheisen tilgang til vintervei. Dersom området skal fortettes er det sannsynlig å tenke at det vil komme et ønske om vei opp til både nye og eksisterende hytter. Løypa langs skiheisen er ifølge Utmarkslaget å betrakte som hovedløypa til fjells. De poengterer at det beste hadde vært om kun en av dagens to traséer kjøres opp, samtidig som løypekjørerne mener det er naturlig å ta med seg en annen trasé på vei ned. Administrasjonen innstiller på å beholde dagens trasé langs skiheisen. 2. Vestsiden av Gamlesetervannet SIDE: 31

Sak 36/19 Det foreslås ny trasé langs vestsiden av Gamlesetervannet, hvor løypa legges nærmere vannkanten. Dette vil føre løypa rett gjennom en MiS-figur (miljøregistrering i skog). Grunneierne har vært i kontakt med miljø- og kvalitetssjef i Viken Skog som har gått god for at det kan legges en løypetrasé her. Forvaltningsforslaget til MiS-figuren knytter seg til at det skal stå igjen enkelttrær og tregrupper. Dette trasévalget vil erstatte den gamle løypa som går lenger vest gjennom hyttefeltet med flere veikrysninger. Både Utmarkslaget, Turlaget og Bjørkestøl har vært på befaring i området. Konklusjonen er at traséomleggingen er mulig å få til med noen mindre terrenginngrep, og vil gi et godt alternativ til dagens trasé. Det er mange dagsturister som parkerer langsetter Gamleseterveien. Det er ikke ideelt med mange avstikkere fra rundløypene, men det anses som nødvendig i dette området da det vil gjøre det lettere for dem som parkerer langs veien å komme seg inn på løypesystemet. På sørsiden av Gamlesetervannet blir to gamle traséer som knytter sammen internløypene med Midtre Djupsjøløype erstattet med en ny løype over myra. Endringen synes å være uproblematisk, med en merknad om at streken er noe grovt tegnet inn på kartet. Administrasjonen innstiller på å gjøre endringene som beskrevet. SIDE: 32

3. Narumseter Sak 36/19 Forslaget til endringer i trasé er kommet inn som et reguleringsplanforslag. Eksisterende løypetrasé krysser i dag flere private hyttetomter som ikke har vært innmålt tidligere, og som kommunen dermed ikke har vært klar over. Ny løypetrasé foreslås å legges i Nareveien. En trasé i veien vil gjøre det enkelt å kjøre løyper på lite snø, men vil innebære en lang, bratt bakke hvor nedfart kan bli utfordrende, spesielt på skarpt føre. Denne traséen kan gjøre det lettere å få til planfri kryssing over Djupsjøveien. Hytteeiere i området er negative til omleggingen, og de mener det kan la seg gjøre å unngå hyttetomter ved mindre omlegginger av dagens trasé. Utmarkslaget mener at ingen av løsningene er ideelle sett fra et løypekjøringsperspektiv. Dagens trasé går tett opp mot enkelte hytter, samtidig som forslaget om å legge traséen i Nareveien kan føre til stygge utforkjøringer. Utmarkslaget og administrasjonen er enige i at det ideelt sett burde vært en trasé omtrent der den ligger i dag, og at atkomstveier til hyttene kommer inn fra begge sider for å hindre at skiløypa krysser veier. Dagens trasé krever utbedringer, men med litt graving kan den bli akseptabel. Bjørkestøl har kommet med noen anbefalinger her, men det er ikke tatt hensyn til tomtene skiløypa krysser. En sommerbefaring i området kan være aktuelt. Narumseter er et av de mest krevende punktene på skiløypene innenfor planområdet, og trenger videre avklaring før det tas et endelig standpunkt. Administrasjonen foreslår at kommunen tar kontakt med tomteeierne som berøres av dagens trasé for å høre om de kan godta at traséen blir lagt over deres tomt. Det vil antakelig være vanskelig å få i stand slike avtaler. Videre alternativer kan da være at tomtene/deler av tomtene kjøpes ut eller eksproprieres, alternativt at traséen legges om. SIDE: 33

4. Kopsengseter Sak 36/19 Løype traséen er i dag stedvis svært bratt. Det har blitt gjort utbedringer som har gjort at det er grei standard på løypene på den øverste delen av traséen mot Øvre Djupsjøløype. Det er den nedre delen som er problematisk. Bjørkestøl har vært på befaring og har av sikkerhetsmessige grunner kommet med forslag om at det lages to svinger i den nederste delen av løype. Grunneiere er enige i omleggingen. Administrasjonen innstiller på å gjøre endringene som skissert. 5. Rakketjennåsen Bjørkestøl og administrasjonen har vært på befaring i området og kommet med forslag til ny trasé (befaring ble foretatt etter forrige gang saken ble politisk behandlet). Dagens trasé går delvis i bilvei. Grunneier er enig i omleggingen og dekker kostanden av denne under forutsetning av at traséen opp mot Sjusjøen opprettholdes. SIDE: 34

Sak 36/19 Administrasjonen innstiller på å gjøre endringene som skissert. 6. Sjusjøen Løypa på vestsiden av Sjusjøen går over flere private hyttetomter, og er foreslått lagt ned av grunneierne. Det er i tillegg mange veikryssinger her. En nedlegging av traséen vil føre til et dårligere tilbud til hytteeierne på denne siden av vannet, i tillegg til at de vil måtte gå et stykke for å komme seg inn på løypesystemet. Det er skissert en liten avstikker opp til hyttefeltet i nordenden av vannet som en erstatning for eksisterende trasé. Den er tegnet noe grovt inn på kartet, og det er dialog mot grunneierne for å finne eksakt plassering. Det blir kjørt løyper med scooter over vannet for å binde løypene på hver side av vannet sammen. En nedlegging av løypene gjør at man ikke lenger får en rundløype, og løypekjørerne må kjøre fram og tilbake. Fra en løypekjørers perspektiv er dette en lite ønskelig endring. Bjørkestøl kom opprinnelig med et forslag om å lage en ny trasé som følger østsiden av Sjusjøvannet og knytter seg opp mot den nye løypa i nordenden av Sjusjøvannet. Området er ikke befart, men flybilder og 3D-modeller viser at det vil være vanskelig å legge en løype her uten å gjøre større terrenginngrep. Løsningsforslaget vurderes dermed som ikke reelt, og administrasjonen har valgt å se bort fra denne. SIDE: 35

Sak 36/19 Situasjonen på vestsiden av Sjusjøen er lik den som er på Narumseter og administrasjonen foreslår samme løsning. 7. Lislevatn Nye traséforslag er kommet inn som reguleringsplanforslag. Denne planen ligger nå til offentlig ettersyn. Endringen medfører at løypa legges tilbake til opprinnelig trasé, samtidig som det lages en ny tilførsel løype fra Skrikarlia. Administrasjonen anser endringene som uproblematiske og et godt alternativ. Det er foreslått en liten endring i trasé slik at kryssingen av Djupsjøveien blir enklere. Anbefalingen kommer fra Bjørkestøl, men Utmarkslaget antydet at dette kanskje ikke var noe som grunneier var helt enig i. Utmarkslaget poengterer at det er laget parallelløp for oppfart og nedfart, som ikke er tegnet inn på kartet slik det er i dag. Administrasjonen innstiller på å gjøre endringene som skissert, men at det gjennom dialog med grunneier avklares hvordan løypene legges ved kryssingen av Djupsjøveien og videre mot Kopsengseter. Rådmannens forslag til vedtak: Løypestandarder og løype traséer, herunder omlegginger, vedtas slik de er presentert her og i vedlegg. SIDE: 36