VED VIGSLINGEN AV EGEDE-INSTI- TUTTET AV BISKOP JOHANNES SMEMO La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg for evangeliet son1 has lydt i landet virt i tusen As. Vi takker cleg fordi Norge fikk bzre evangeliet ut ti1 andre folk. Og vi takker deg for denne tlagen, da Egede-Instituttet er en virkelighet. Herre, det er din gave ti1 oss, alt sammen. NA ber vi at dette nye arbeidsredskape: for ditt rike mi fi bli liggende i dine hender, at det kan vzre bevaret der, og at clu kan bruke det son1 du vil! Amen. Minister Wedel Jarlsberg forteller i sine livserindringer at han ~tnder forrige verdenskrig ble bedt om A hjelpe dronningen av Neapel ut av Frankrike. Han oppsflkte da general Gallieni, den tidligere generalguvernflr pa Madagaskar, son1 tok imot ham med de ordene: ctnorges minister! Jeg kjenner godt fra Madagaskar Deres utmerltede misjoncerer. Jo, dronningen kan gjerne f i reise tned sine kammerjomfruer.>> Episoden gir et lite glinit av hvor tnangslungent det nettet er sorn den moderne misjon spinner utover alle land, og hvor mangfoldige virkningene av niisjonen kan vcere. De enkle nienn og kvinner i Norge som arbeidet for A kristne gasserne, ante nok ikke at de gjennom en fransk general og vdr minister i Paris var med og hjalp dronningen av Neapel ut av en knipe. Og kanskje var det en og amen av vise landsmenn so111 fgrst gjennom Wedel Jarlsbergs bok oppdaget at Norge driver misjon pd Madagaskar, og det en misjon som franske myndigheter vusderer hgyt. 1. - Norsk Misjonstidssltrift. I1 I
Slike ting som at Norge blir aktet i andre land, og at diplomatiske vanskeligheter blir utjevnet, er jo ikke misjonens egentlige interesse. Men forstielsen for nlisjonen ville vokse bide i bredden og i dybtlen dersom folk kjertte bedre alle sider og virkninger av den. Og her ligger Egede-Instituttets oppgave. Det vil gjgire misjonen nler kjent og forstitt av det norske folk. Saken har to sider. For det fgirste mi misjonen granskes. Dens historie og vesen og metoder mi undersgikes, slik at det kan bli stadig klarere hva kristen misjon er og vii, og ilvordan den best kan Igise oppgavene. Det er ph tide at vi ser hvor ngidvendig clenne forskningen er. At kirken trenger teologien, skjginner de fleste ni. Hvorclan ville det f. eks. ha gift oss under krigen, tror dere, om vi ikke hackle hatt en kirkeledelse som visste klar beskjed om hva kristendom er, hva kirken er, hvordan forholdet mellon~ kirke og stat skal arte seg osv.? Men kirkens vitenskap, teologien, mi omfatte ogsi misjonsvitenskapen, fordi misjonen er en s2 uoppgivelig del av kirkens liv. ctmisjon er kirkens irsak og liv,>> sier en av tidens stgirste teologer. {(Kirken eksisterer ved misjon akkurat som ild eksisterer ved A brenne.>> Ja, kirken eksisterer ved misjon. Men misjon eksisterer friskt og sterkt bare nir den er seg sin egenart og sitt oppdrag klart bevisst. Det vrimler av oppgaver for en slik norsk misjonsforskning. Misjonens historie i virt eget land kjenner 14 enni altfor dirlig. Derfor er det en stor glede for oss at Egede-lnstituttet skal fi ipne sin serie av vitenskapelige skrifter med en bok om misjonstankens gjennombrudd i Norge i begynnelsen av forrige Arhundre. - Si har vi de misjonsteoretiske problemene, sorn nettopp i dag er pitrengende son1 aldri fgir, spgirsmilene om hvordan vi skal mate den nye situasjon som er oppstitt pi alle verdens-misjonens felter. - Og endelig mi vi besinne oss pi hvordan vi skal kunne fremme misjonslivet her hjemme - i kirkesamfunn og misjonsselskaper, i forkynnelse og undervisning og litteratur. Instituttet har allerede satt opp sine to farste prisoppgaver om slike spgirsmil og venter seg mye interesse og mange medarbeidere her.
Denne granskingen er den fylrste sidep ved Egede-Instituttets gjerning. Men sammen med den skal gb opplysnings-arbeidet. Ja, forskningen er jo bare forarbeidet for utbredelsen av misjonskunnskap. Vi har grunn ti1 b vzere takknemlige for det som folk vet om misjonen i Norge. Jeg tenker nh f@rst og fremst pi den store flokken av kristne rnennesker som tar aktivt del i misjonsarbeidet, son1 hoses forkynnelse og foredrag av misjonzrer og hjemmearbeidere, og som leser nlisjonsblad og misjonsb@ker. Det finnes mange slike, som savner eksamener og titler, men som has en innsikt i misjonen som imponerer og stundom gjylr en skamfull. Det sitter vel ikke sh fb av den1 og h@rer disse ordene - her i kirken og t~tover landet. Da hiker jeg dem som Egede-Instituttets forl@pere og beste medarbeidere! Men instituttet vbrt vil lengre fram og videre ut med opplysning om misjonen. Derfor has det startet Norsk Misjonstidsskrift, og pi alle vis vil det prylve ii stb ti1 tjeneste rned ii spre kunnskap om verdensmisjonen i fortid og nbtid. Alle som bekjenner Jesu navn skal ha kjennskap ti1 Jesu verdenserobrende verk. Ja, hvert opplyst menneske plikter b kjenne den sterkeste bndelige verdensbevegelse sorn eksisterer. Det er et utillatelig hull i ens viten om en ikke har en snlule greie pb den kamp om hele kontinenters sjel og framtid sorn utkjempes gjennom den kristne misjon. Uvitenhet er misjonens fiende nr. 1, minnet instituttets leder oss om forleden dag. Denne fienden vil Egede-Inslituttet rydde av veien - nei, det vil omskape ham ti1 en Venn. Kjennskap ti1 misjonen skaper vennskap ti1 rnisjonen. Vi er fulle av takk fordi vi nb for alvor skal fd gd i gang n~ed dette nye tiltaket. Vi takker Gucl at ha11 ga oss mannen som, menneskelig talt, reiste instituttet, og son? skal vzre dets leder. Og vi takker for alle dem son1 har vist at de vil vzre med og bzre det. Det er mye lys og lylfte over denne begynnelsen. Et institutt ti1 frenme av misjonskunnskap og niisjonsglansi<ing, kaller vi det. Og dette er dets spesielle oppgave og bereltigelse i norsk misjonsliv. Me11 dets endelige mbl el ikkc forskning og opplysning omkring misjonen, men det er rnisjonens egen franzgang. For sh vidt er det ikke noe nytt og szeregei Egede-Instituttet vil.
Det vil bare en enda beclre praktisk misjonsvirksomhet. Det vil en ivrigere, en renere, en mer brennende forkynnelse av omvendelse og syndenes forlatelse for alle folkeslag! Dette ligger det Egede-Instityttet meget pd hjerte i f i sagt bdde ti1 seg selv og ti1 alt folket i dag. Vi er overbevist om at rett gransking og opplysning skal bidra ti1 en sterkere misjon. Men vi er klar over at misjonens midtpunkt og dybdepunkt ligger ikke her. Og vi vet noe om farene ved i forveksle sentrum og periferi. Moderne rnisjonsvirksonihet er en veldig og sammensatt affme. Det er forkynnelse og skolevesen og forlagsarbeid og sosiale tiltak og forretningsdrift - og jeg vet ikke hva det ikke kan vzre. Og rnisjonsvitenskapen er en vidlflftig historic. Jeg vet nesten ikke hvilken vitenskap son1 ikke kan konme inn i alle fall som en hjelpedisiplin der. Og opplysniiigsarbeidet omkring misjonen kan stundom ta seg ut som en temtnelig spredt fektning. Det er farer ved tidens misjonsarbeid, og ikke minst ved de spesielle oppgaver son1 Egede-Instituttet har satt seg. Derfor trenger vi sb s~rskilt i vzre forankret i sentr'urn, i det kirkens og misjonens sentrum som heter Kristus. Misjonsinteresse kan bli en rent teoretisk opptatthet med gransking og opplysning, dersom den ikke springer ut av en levende tro pi Kristus son1 verdens eneste frelser. Og misjonskjarlighet Itan bli et romantisk svenneri, dersom den ikke flyter av kjzrligheten ti1 Kristus, som igjen er frukten av Kristi kjzrlighet ti1 meg personlig. I ydmyk kristen fro vil instituttet pr$ve $ve sin gjerning. Misjonens budskap er gitt. Det er ikke vir sak pd vitenskapens vei 3 fanile oss fram ti1 det son1 skal forkynnes. Vi ville bare si gjerne bidra litt ti1 at det forkynnes rett. Og i kristen kjczrlighet vil instituttet se bide sin kilde og sitt mdl. Misjonsgransking og misjonsopplysning ti1 frenime av misjonskjzrligheten! Misjon er hverken vitenskap eller teknikk. Misjon er i elske nlennesker inn ti1 Gud. Eller sorn en av vire forfattere sa det for noen ir siden: ctmisjonen er kjzrlighetens overskudd. Det er kjarlighetens flom fra folk ti1 folk... Nir kjzrligheten blir en stormakt, vil den erobre. Da seiler dens skibe pd alle hav, cla vandrer dens bud pi alle veier., Gud gi virt institutt i $ke denne kj~rlighetens flom Fra Norge!
Gud gi det A bli en slik liten skute i Viir Herres store verdensflate! Ti1 2 vsre det Apner og vigsler jeg Egede-Instituttet i Faderens og Sfinnens og Den Hellige Ands navn. Amen. Og deg, Far i himmelen, ber vi signe verket. Helliget vorde dit: navn! Komme ditt rike! Skje din vilje! Amen.