Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 13 onsdag 21. september 2005. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS. Her er n!

NA Næravisa På hjortejakt Det ble ingen hjort på Geir Nybø (bildet) mandag kveld. Men han var fornøyd likevel. MIDTEN Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 13 onsdag 21. september 2005. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Her er n! DRA TIL SJØS: Her sjøsettes den nye ferja som skal gå mellom Volda og Folkestad. (Foto: HSD). SJØSATT: Næravisa gir deg i dag de første bildene av ferja MF Folkestad som skal gå mellom Volda og Folkestad fra 1. januar neste år. Ferja bygges i disse dager på Remontowa-verftet i Gdansk i Polen. LIKE STOR: Den nye ferja får bare noen flere bilplasser. Det er fordi Statens Vegvesen nekter å bruke penger på å utvide ferjekaia. - Vi tror kapasiteten vil holde, sier Leiv Heggstad i Statens Vegvesen. SIDE 3 Åpenhjertig Volda-trener: - Vi er for dårlige for 2. divisjon - s 13

2 NA Næravisa Ragnarokk I terrorens tidsalder kan det synes å være en velsignelse å ligge klemt inne mellom fjord og knaus her oppe på Sunnmøre. Men er det så trygt her? Jo, vi er nok trygge for terror, men hva med naturkreftene? Det blåser og regner som aldri før på Sunnmøre. I fjor høst var det i følge forståsegpåere de største nedbørsmengder siden 1860, og i Ørsta måtte flere bøte med kjellerstua. Det ser ikke ut som denne høsten blir bedre, rekordmengder med vann fosser ned. Godt for strømprisene, men dårlig for humøret. De enorme nedbørsmengdene har også skapt problemer for bøndene, som står i fare for å måtte slakte dyra i mangel på tørt gras. Og hva skjer med hjortebestanden? Viltnemnda forteller at hjortekollene viser så godt som ingen tegn til drektighet, og at bestanden trues. Står verden til påske? Trolig. Men det begynner kanskje å demre for flere enn innbitte naturvernere at vi må lytte til naturens varselrop. KS PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40. LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - onsdag 21. september 2005 Illustrasjon: Are Edvardsen. Manglar monarkidebatt Ungdommar bryr seg ikkje om monarkiet. Kvifor skulle dei bry seg når ingen andre gjer det heller? Ei ny undersøking frå Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste viser at 71 prosent av unge i vidaregåande skule er ikkje personleg opptekne av monarkiet. Resten av folket er heller ikkje særleg engasjerte i monarkisaka. Vi nordmenn er enkle slik. Vi bryr oss ikkje om noko før vi får det rett i fleisen. For kva skjer viss prinsesse Ingrid Alexandra hamnar på narkokjøret? Eg reknar med dei færraste vil stille seg likegyldige til det. La oss endeleg håpe det går bra med arveprinsessa. Men kongelege menneske kan som andre menneske trø feil. I så fall er det best at vi debatterer monarkiet på førehand. Ein spesiell situasjon kan ikkje vere grunnlag for ein generell debatt. Monarkiet har stort sett berre vorte diskutert når Märtha bestemte seg for å leike forretningskvinne og vere prinsesse på fritida. Eller når bror hennar vel seg livspartnarar som ikkje er alle svigermødres draum. I mellomtida er vi stort sett stille. Stille og fornøgde. Med unntak av SVs jamlege grunnlovsforslag om å innføre republikk, tør ingen av partia på Stortinget å ta opp monarkiet på eit prinsipielt grunnlag. Og no byrjar til og med SV å moderere seg i synet på monarkiet. Øystein Djupedal meiner det er uproblematisk at Kongen luftar dei personlege meiningane sine om USA som alliansepartnar. Slik går det når SV i regjering må vatne ut raudfargen sin til rosa. Og slik går det når resten av oss lever på ei rosa monarkisky og er tilfredse med det. ÅSE TORIL HOLTEN holteas@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Paul Bjerke Redaktør: Kristian Slagsvold Vaktsjef: Åse Toril Holten Redaksjonen: Mats Bleikelia, Astrid Gjøsund, Sturla S. Hanssen, Helene Imislund, Arnhild Aass Kristiansen, Helene Larsen, Thomas J. R. Marthinsen, Tore Meirik, Hans-Martin T. Ruud, Torill Ustad Stav, Lars Kristian Tranøy, Kamilla Undrum, Cornelia Wilberg. TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: redaksjon@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

Næravisa - onsdag 21. september 2005 NYHENDE 3 Her er Folkestad SNART KLAR: Her bygges den splitter nye ferja MF Folkestad på Remontowa-verftet i Gdansk i Polen. (Foto: HSD). Her er de første bildene av MF Folkestad som skal gå mellom Volda og Folkestad fra nyttår. RUNE THOMAS EGE eger@student.hivolda.no HANS-MARTIN THØMT RUUD ruudh@student.hivolda.no Allerede 1. januar skal den splitter nye ferja settes i rute. Dermed begynner det å haste for båten, som for alvor begynner å ta form ved Remontowa-verftet i Gdansk i Polen. - Den første prøveturen fra verftet blir så seint som 20. desember, så det blir knapt med tid til den skal i rute, medgir Bent Martini, assisterende direktør i Hardanger Sunnhordlandske Dampskipselskap (HSD). Små forandringer Sammen med Stavangerske, skal HSD drive Volda-Folkestad-ruta gjennom det nyoppretta selskapet Nor-Ferjer Volda. De har investert flere titalls millioner i prosjektet, som etter det Næravisa kjenner til, skal få navnet Folkestad. Som de rykende ferske bildene Næravisa har fått tilgang til viser, er Folkestad bygget på samme verftet og over samme lest som tre år gamle MF Volda som trafikkerer strekningen i dag. - Vi har gjort noen små forandringer, slik at det blir plass til noen flere biler. Dessuten har vi valgt noen annerledes løsninger, slik at vi får inn mer lys og at bildekket virker større, sier Martini. Ville bygge større Egentlig ville rederiet bygget en langt større ferje. - Vi ville bygget en ferje med plass til minst 120 biler og mange flere passasjerer. Men Statens Vegvesen har lagt mange og strenge restriksjoner på hvordan ferja skal se ut. Jeg tror det er mange som ikke ville merket forskjellen dersom vi hadde malt Volda på siden av den nye ferja, sier Bent Martini. HSD-direktøren er redd den splitter nye ferja kan bli for liten. - Hvis trafikkutviklingen blir stor, vil den nye ferja være for liten om bare 7-8 år, mener Martini. - Økonomisk uaktuelt Han tror at de strenge anbudskravene kan skyldes frykt for økte kostnader hos Vegvesenet. Dermed må HSD og Stavangerske trolig hente inn større mannskap. - Hvor mange avganger og hvor mange ansatte vi må ha, er foreløpig usikkert. Men totalt vil Volda- Folkestad-sambandet få et sted mellom 20 og 35 ansatte fordelt på 4-5 skift, sier Bent Martini, assisterende direktør i HSD. Tidligere i høst hadde HSD og Stavangerske et møte med mannskapet på MF Volda. Her fikk hele mannskapet tilbud om jobb på - Jeg tror det kan henge sammen med ferjeleiene. Hvis ferja er som i dag, slipper Vegvesenet kostbare ombygginger, sier Martini. - Hva synes du om det? - Vi forholder oss bare til anbudsdokumentene, og har en god dialog med Statens Vegvesen, sier han. Leiv Heggstad er rådgiver i Statens Vegvesen for Sunnmøre distrikt. Han bekrefter at å bruke penger på å utvide ferjekaiene er uaktuelt. - Det er en uaktuell økonomisk problemstilling. Slik vi ser det, bør kapasiteten til den nye ferja holde. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere saken, sier Heggstad. Flere kan få jobb Med nattseilinger, kan nye Folkestad gi flere arbeidsplasser. Statens Vegvesen har bestemt at strekningen Volda-Folkestad skal trafikkeres også om nettene. den nye ferja. Hvor mange som har søkt seg over, er foreløpig ikke klart. - I tillegg har vi hatt en intern ansettelsesrunde i HSD/Stavangerske. Den er nå avsluttet, så vi skal gjøre opp status før vi tar kontakt med Fjord1 igjen nå i slutten av september, sier Martini. MF Folkestad Bygget 2005 i Polen Lengde: 87,60 m Bredde: 16,40 Passasjerer: 300 Biler: 91 Dette er saken Stavangerske og HSD vant anbudet om å drive ferjeruta Volda-Folkestad. Fra 1. januar tar de over for Fjord1. Ruta skal drives av det nyetablerte selskapet Nor-Ferjer Volda. Se video av sjøsettingen og flere bilder på Nærnett http://nernett.hivolda.no

4 NYHENDE Næravisa - onsdag 21. september 2005 Omkamp om Aurstad-utbygging Formannskapet i Volda gikk mandag enstemmig i mot utbygging av Aurstadelva. Men likevel er ingenting avgjort. KAMILLA UNDRUM undruk@student.hivolda.no Småkraft AS ønsker å bygge ut hele fallet opp til fire hundre meter fra sjøen. Utbyggingen vil i realiteten legge elven tørr størsteparten av året og ikke sørge for en minstevannføring. Administrasjonen i Volda gikk i sitt framlegg til vedtak i mot en slik utbygging på grunn av Aurstadelven sine særegne naturkvaliteter. Etter befaring på mandag var formannskapet også klart enig i at vassdraget er verneverdig. Men for Frp, Høyre og enkelte stemmer i Senterpartiet veier hensynet til grunneiers eiendomsrett og energimangel i fylket tyngre enn miljøhensyn. Nytt forslag Frps Jon Georg Dale framla derfor et nytt forslag på formannskapsmøtet der han gikk inn for en begrenset utbygging av Aurstadelven. - Alt vann som renner ut i fjorden uten å ha vært innom en utbygging er sløsing med naturressurser, uttalte Dale. - Derfor vil jeg foreslå at vi går inn for en utbygging av elven fra fylkesveien og opp. Dette vil la nederste del av elven renne fritt. To mulige utfall Forslaget til Jon Georg Dale høstet noe ros blant formannskapet og vil derfor bli gjenstand for avstemning på neste kommunestyremøte. Dermed sitter kommunen igjen med to mulige resultat etter avstemning. Det blir enten et klart nei til utbygging av elven, eller et ja til en begrenset utbygging. Næravisa har forhørt seg med de aller fleste av representantene i Volda kommunestyre om hva de vil stemme i saken. Det ligger an til å bli et jevnt løp mellom de to alternativene, men med et knapt flertall for et nei til utbygging. Ikke opp til kommunen Selv om kommunen i sin innstilling skulle gå inn for å la Aurstadelven være i fred i denne omgang, er det Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) som har siste ordet i saken. Inge Lavoll ved NVE vest kunne fortelle Næravisa at kommunens synspunkt skal veies opp mot søker og grunneiers interesser i saken. FORELØPIG REDDET: Formannskapet i Volda kommune går i første omgang inn for å bevare fossefallene i Aurstadelva, men ingenting er enda avklart. (Foto: Volda Kommune) - Kommunen blir i høyeste grad hørt, men det kan være andre argumenter som veier tyngre, forteller han. - Vi er også opptatt av næringsinteresser og grunnlaget for en videre bosetting på gårdene rundt om i distriktet. I tillegg kommer miljøhensyn. Høringsrunden med kom- munen er reell, men det er vi i NVE som har avgjøringsrett, så foreløpig er alt åpent. Dette er saken: Grunneierne i området rundt Aurstadelven har sammen med kraftselskapet Småkraft AS søkt NVE om konsesjon til utbygging av elven. Kraftverket skal utnytte fallet opp til fire hundre meter over vannet og produsere 13,1 GWh i året. Det er ikke sørget for en minstevannføring etter utbygging. I følge 10 i Lov om vassdrag og grunnvann fra 2000 skal det i elver med årssikker vannføring sørges for en alminnelig lavvannføring. Formannskapet har avslått full utbygging slik det kreves i søknaden. Men det skal fortsatt stemmes over en delvis utbygging i kommunestyret i slutten av måneden. Den endelige avgjørelsen vil bli tatt av NVE.

Næravisa - onsdag 21. september 2005 NYHENDE 5 Frykter ikke Amfi Eier av Fokus kjøpesenter i Ørsta, tror hele regionen vil tjene på byggingen av Ørsta Amfi. 3 på gata Vil du handle oftere i Ørsta når det nye kjøpesenteret er ferdig? STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no MATS BLEIKELIA (FOTO) bleikm@student.hivolda.no - Vi er positive til at det blir skapt mer aktivitet i området, sier Jan Peter Lannerholm, eier av Fokus kjøpesenter. Den forestående byggingen av Ørsta Amfi ser ikke ut til å helle kaldt vann i årene på den lokale hovedkonkurrenten. - At det skal bli et nytt kjøpesenter har vært kjent lenge, sier Lannerholm. Og vi er velvillig innstilte, siden et sterkt næringsliv er positivt for hele regionen. Lannerholm tror den nye konkurrenten kan bidra til netto gevinst for Ørstaområdet. - Når Eiksundsambandet er ferdig, vil vi ha en region på 50 000 mennesker som lett kan benytte seg av handlemulighetene her. I tillegg skal vi utvide senteret vårt. Disse tingene vil tilsammen stoppe mye av handelslekkasjen til Ålesund. Vi ser på dette som en vinnvinn-situasjon, sier Jan Peter Lannerholm. Ragnhild Bjørge (28), Volda -Det spørs hvilke butikker som starter opp der. Kanskje hvis Elkjøp kommer. Jeg trenger ny mobil. Gaute Heggen (29), Volda -Jeg kommer ikke til å dra til Ørsta. Jeg savner flere klesbutikker, men nå er det jo sjelden jeg kjøper klær. IKKE BEKYMRET: Rett bak der Jan Peter Lannerholm står, skal Ørsta Amfi Bygges. Han tror det vil gi en gunstig effekt for hele regionen. (Foto: Sturla Smári Hanssen) Holder stand mot fotokjedene Hans Magnus Helset (60), Volda - Jeg har liten kjennskap til hvilke butikker som vil komme. Men jeg tror Ørsta Amfi vil berike hele regionen. Innehaver av Foto Lystad er ikke redd for at mektige fotokjeder etablerer seg på Ørsta Amfi. - Jeg tror det nye senteret blir en fiasko, sier Per Lystad, innehaver av Foto Lystad som har lokaler i henholdsvis Volda og Ørsta. Han har liten tro på behovet for et nytt, stort kjøpesenter, og frykter ikke konkurranse fra andre fotobutikker. Fotofinish - Hele bransjen sliter, og spesielt de store kjedene. Digitalkameraer er blitt så vanlig at vi nesten ikke selger film, eller fremkaller lenger. Han tror ikke det er marked for flere fotobutikker i Ørsta, men vil uansett ta opp kampen om så skulle skje. - Foto Lystad har eksistert i 60-70 år, sier Lystad. De store kjedene har ansatte som kommer om morgenen og går om ettermiddagen. Vi er delvis en familiebedrift der vi jobber både morgen og kveld, så vi skal nok klare oss, sier han. Ingenting sikkert Finn Kristiansen, utviklingssjef i Amfi Eiendom ASA, vil ikke si om Lystad vil få en konkurrent i det nye kjøpesenteret. - Vi har leid ut mellom 60-70 prosent av arealet, men har ikke tatt stilling til om det blir fotobutikk på Ørsta Amfi. Kristiansen vedgår at fotobransjen er nede i en bølgedal. - Kanskje det ikke er behov for flere fotobutikker i Ørsta, spør han. Uansett er ikke dette bestemt ennå. Det er 50/50 prosent sjanse for at det skjer, sier Finn Kristiansen. TRYGG: Per Lystad tror at Foto Lystad vil takle en eventuell konkurranse med Ørsta Amfi..

6 NYHENDE Næravisa - ondsdag 21. september 2005 Søt musikk for politiet: Færre lovbrudd ULYD: Det var ikke søt musikk for Rune Aarsets ører da han fikk høre at de to innbruddene i musikkforretningen hans ble henlagt. (Foto: Lars Kristian Tranøy). Antall lovbrudd i Volda og Ørsta er mer enn halvert siden 2000. Næravisa gir deg tallene. HANS-MARTIN THØMT RUUD ruudh@student.hivolda.no Fra 342 tilfeller av vinningskriminalitet i 2000 viser tallene for 2004 bare 157 tilfeller. Det er en nedgang på om lag 60 prosent. Så langt i år har det kun vært 54 tilfeller. I alt har antall lovbrudd sunket fra 608 i 2000 til 349 i 2004. Miljøkriminaliteten har økt med 80 prosent siden 2000. - Forklaringen er at vi har måttet ta bevisst tak i miljøkriminaliteten. Det gjorde vi ikke fjor. Derfor var det heller ingen saker, sier politiførstebetjent ved Ørsta lensmannskontor, Jostein Vatne til Næravisa. Mann mellom 25 og 42 Han sier at det finnes ikke noen vinningskriminelle i Ørsta eller Volda. - Det er folk utenfra som kommer til bygda og gjør disse raidene, som de vi så mot Lydmakeriet tidligere i år for eksempel. Det finnes ikke noe slikt miljø her i Ørsta eller i Volda. Han definerer den typiske kriminelle i området som en ugift mann i aldersgruppa 25 til 42 med rusproblemer. Foreldrene sin fortjeneste Vatne opplyser om at det ikke finnes ungdom fra Ørsta eller Volda i statistikken deres. - Det er ikke in å være kriminell lenger. Ungdommen har så mange tilbud at de holder seg unna, sier han. Han sier at tilbake i 2000 var det kriminell ungdom i bygda, men at de er borte i dag. Han gir foreldrene fortjenesten for at ungdommen oppfører seg så godt. - Det virker som om foreldrene bryr og deltar mer med ungdommen i dag. Foreldrene har våkna, sier Vatne. Frykter økning Egil Rustad er politibetjent ved Ørsta lensmannskontor. Han forteller at for et par år siden fantes det en såkalt SLT -stilling i Ørsta og Volda. Stillingen sto for Samla Lokale Tiltak, og skulle fungere som et bindeledd mellom de forskjellige utrykningsetatene i området. For to år siden ble bevillingene til stillingen fjernet. - Det er nok etterdønningene av det arbeidet som slår positivt ut i statistikken i dag, sier Rustad. - Det er grunn til å frykte at statistikken kan gå opp igjen nå som stillingen er fjernet. Vi mangler navet i systemet nå, sier Vatne. Kriminalstatistikk Ørsta/Volda (antall saker) 2000 2004 2005 Økonomi 17 5 4 Vinning 342 157 54 Vold 73 64 51 Sedelighet 12 13 11 Narkotika 32 52 43 Skadeverk 109 44 37 Miljø 0 1 8 Annen 23 13 11 Total 608 349 219 Ikke oppklart 324 156 89 Oppklart 260 183 41...men det hjelper ikke gitar-rune For Rune Aarset og Lydmakeriet i Ørsta gikk kriminalstatistikken til værs. Aarset er innehaver av Lydmakeriet i Ørsta. Natt til 11. og 19. april i år ble musikkforretningen hans robbet for gitarer og annet musikkutstyr til en verdi av 140 000 kroner. En person ble arrestert og siktet kort tid etter det frekke innbruddet. Men saken ble henlagt nesten like fort som den kom opp. - Politiet her i Ørsta gjorde det de skulle. De sikret tekniske bevis på åstedet blant annet. Så tok politiet i Ålesund over, da ble den henlagt, sier Aarset til Næravisa. Han synes saken ble henlagt ulovlig kjapt. - Det er selvfølgelig helt feil at den ble henlagt. Pisser du på et gatehjørne blir du garantert tatt. Da tjener nemlig politiet penger, sier han, men fortsetter: - Med de midlene politiet har til rådighet synes jeg de gjør en god jobb, sier han. Aarset synes det er hyggelig å høre at kriminalstatistikken har gått kraftig ned de siste årene. - Jeg har ikke anelse om hvorfor, men det er utrolig bra at talla er gode, men det hjelper ikke akkurat meg og innbruddene i forretningen min, sier musikkmannen. Han synes også det er hyggelig å høre at det nærmest ikke finnes kriminalitet blant de under 18. Men han er ikke overraska. - Jeg tror det er narkomane menn i alderen 30 pluss som står for den meste kriminaliteten her i området, sier Aarset.

Næravisa - onsdag 21. september 2005 NYHENDE 7 GRÜNDER: Jan Remmereits firma Natural ASA har oppdaget en ny type antibiotika i dyphavshai. (Arkivfoto: Audun Asphjell) WWF: -Beskytt haien Hai blir svært utsatt hvis den viser seg å inneholde verdifulle stoffer. Unngå overbeskatning, sier WWF. - Det er bra at det forskes på nye legemidler. På en annen side er dyphavshai svært utsatt for overbeskatning. De blir forholdsvis gamle og det tar lang tid før de blir kjønnsmodne, sier Maren Esmark, koordinator i World Wildlife Fund Norge. Esmark forteller at utsatte dyrearter først får avlastning når det kommer kjemiske erstatninger på markedet. - Viagra har heldigvis tatt mye av KILDE TIL NY ANTIBIOTIKA: Forskere har funnet antibakterielle stoffer i haitypene brunhå (t.v), dypvannshå (t.h) og islandshå. Det er først og fremst potensmarkedet som før kjøpte i haiens innvoller at man finner de aktive stoffene. (Foto: Møreforskning i Ålesund) nesehornpulver. Sjøens nye sheriff Sunnmøre politidistrikt har inngått avtale med Sjøheimevernet om bruk av båten Hårek til bruk i redningsaksjoner og andre oppdrag. HANS-MARTIN THØMT RUUD ruudh@student.hivolda.no Fant ny antibiotika i hai Forskere på Sunnmøre har funnet bakteriedrepende stoffer i dyphavshai. På sikt kan det erstatte antibiotika. CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Møreforskning i Ålesund har i samarbeid med selskapet Natural ASA funnet bakteriedrepende stoffer i noen arter dyphavshai. Ifølge Møreforskning er det første gang man finner antibakterielle stoffer i dypvannshå, islandshå og brunhå. Det er først og fremst i haienes innvoller man finner de aktive stoffene. Jakten på nye legemidler Siden antibiotika ble oppdaget i 1929, har den vært helt nødvendig i bekjempelsen av sykdommer som tuberkulose. Men etter hvert som bruken av antibiotika øker, har nye generasjoner bakterier utviklet motstand mot penicilin. Det blir derfor viktig å finne erstatninger for antibiotika. - Sammen med Møreforskning i Ålesund har vi undersøkt dyphavshaiers innvoller. I dette prosjektet så vi på blant annet milt, hjerte og nyrer. Vi har drevet med bio-prospektering, men det kan ta mange år med forskning før man kommer frem til et nytt legemiddel, sier Inge Bruheim som er forsker i kjemi hos Natural ASA. Han forklarer at bio-prospektering er å kartlegge arter og hva de inneholder. Helseeffekt Så tidlig som i 1758 oppdaget man at hai også kan være til gode for mennesket. Men det var først i 1922 at man klarte å skille ut de aktive stoffene i haileverolje. For kreftpasienter som er villige til å prøve alternative metoder i behandlingen, er haiolje som inneholder stoffet squalamin en mulighet. Ifølge Møreforskning har squalamin en lovende effekt mot kreft ettersom stoffet virker hemmende mot spredning av kreft. Stoffet gjør det vanskeligere for kreftceller å vokse. - Det er imidlertid ingen kliniske studier som kan bekrefte eller avkrefte en slik virkning, sier legemiddeltilsynet i USA. Politiet på Sunnmøre har ikke råd til egen politibåt. De har derfor inngått en avtale med Sjøheimevernet i Møre og Romsdal om bruk av båten Hårek. Båten skal først og fremst rykke ut på redningsaksjoner og en rekke forhåndsplanlagte oppdrag. Politet har i kjølvannet av avtalen utdannet en gruppe tjenestemenn som skal være skikket som førere av båten. Det skriver politimester for Sunnmøre politidistrikt, Arne S. Karoliussen, i en pressemelding. Minuset ved avtalen er ifølge pressemeldinga at det er Sjøheimevernet som har førsteretten på båten. Politiet på Sunnmøre har hatt flere tilfeller i sommer hvor de måtte rykke ut på promille og og båttyveri-saker med innleide båter. Dette krever for mye tid og ressurser for politiet. På sikt har politiet som mål å patruljere sjøområdene i distriktet rutinemessig, slik at den forebyggende effekten skal ivertas. - Sjøområdene våre skal ikke være fristed for kriminell aktivitet, sier Karoliussen. SJØRØVERNES SKREKK: Det er en båt av denne typen som politiet nå skal fakke båtkriminelle med. (Foto: Stian Solum/Forsvarets mediesenter)

8 REPORTASJE Næravisa - onsdag 21. september 2005 Hjortejege TESTER KIKKERTEN: Ingen hjort i sikte. Men kikkerten må prøves. (Alle foto: Tore Meirik). Dette bildet lyver. Geir Nybø fant nemlig aldri noen hjort å sikte på da han satt på post mandag kveld. Det blåser og regner, og på en stol på en platting oppi noen trær i skogen ved Vatne sitter Geir Nybø og speider etter hjort. Men han ser aldri noen hjort denne kvelden, og etter tre timer konkluderer han med at dette var enda en utmerket jaktdag. - Det er kjempetrivelig å sitte på post og prate om løst og fast, og drikke kaffe, sier han. - Men det skjer jo ingenting? - Neida, men det er godt å komme seg ut, ikke sant? Dette er tross alt bedre enn å sitte hjemme og se på tv, parerer hjortejegeren. TRE OG EN HALV TIME tidligere klatret Nybø opp i jakttårnet og satte seg på stolsekken sin. Seks meter over bakken, sammen med journalist, en termos med kaffe, en pakke Petterøes 3, ei rifle og et kikkertsikte til 18. 000 kroner, setter han i gang å speide etter hjort. Med spesiallagde øreklokker lytter han ivrig. Høretelefonene fungerer nemlig sånn at de forsterker lydene fra skogen. - Du hører hjorten før du ser den, forklarer han. Vi lytter spent etter lyder og synet av dette ettertraktede dyret som det er så mange av i Ørsta og Volda. Det er kaldt, surt, vått og spennende. Når som helst kan hjorten komme. Men det gjør den ikke. ETTER EN TIME uten noe annet enn vindsus og lyden av regn som faller, retter Geir på sin grønne lue, og forklarer at den mest spennende tiden på døgnet snart kommer. - Hjorten er mest aktiv like før skumringen. Da begynner den å lete etter mat, hvisker han. En time senere, fortsatt uten å ha sett snurten av noen hjort, legger han til: - Nå kommer skumringen snart. Følg med.

Næravisa - onsdag 21. september 2005 REPORTASJE 9 ren trollene. Swarovski-siktet forvandler mørk kveldsskog til lys dag. Imponerende. Men til tross for dette kommer det ikke noe hjort. Og skumringen kommer, men det gjør ikke hjorten. Vi venter spent, samtidig som vi begynner å gå tom for samtaleemner. Så vi tar en prat om kikkertsiktet hans. - DETTE ER DET BESTE som fins. Swarovski, forklarer Geir. Jeg får se igjennom siktet, og synet minner meg om eventyret om trollene på Hedalsskogen, hvor Espen Askeladd ser gjennom det ene øyet til de tre LIKEVEL: Når som helst kan en hjort eller tolv springe fram fra skogen. Vi hvisker til hverandre, og ser med spente blikk inn blant trærne. I tre timer har vi ventet på det forløsende synet av en hjort. Snart må vi gi tapt for mørket.. Forløsningen kommer aldri, men hjortemangel til tross; dette ble enda en utmerket jaktdag. - Spenninga er motivasjonen. Du vet aldri hva som skjer, og plutselig kan hjorten dukke opp, og kanskje dukker det opp mulighet for et skudd. Men skytinga er ikke det viktigste, det er spenninga og naturopplevelsen som står i sentrum, sier Geir Nybø. SKYTING, TROFEER, slaktevekt, og antall tagger på hornene er ikke det viktigste for Geir. Derfor ber jeg han fortelle om sin beste jaktopplevelse. - Jeg hadde med sønnen min, som da var tolv år, på post for noen år siden. Plutselig ser vi en hunnhjort med kalven sin komme springende. Kalven hopper og spretter lekent rundt moren, bare avbrutt av korte spisepauser fra morens bryst. Jeg hadde begge to på kornet, og sønnen min sa jeg burde skyte. Men jeg gjorde ikke det, og sønnen spurte hvorfor. Jo, nå skal du høre, svarte jeg. Fordi jeg aldri har sett noe sånt før, verken før eller siden. Det er det vakreste jeg har sett i naturen, og den beste jaktopplevelsen jeg har hatt. TORE MEIRIK meirit@student.hivolda.no JAKTTÅRN: På vei opp i jakttårnet seks meter over bakken for å speide etter hjort. KLAR: Geir Nybø gjør seg klar til kveldens hjortejakt.

10 NYHENDE Næravisa - onsdag 21. september 2005 Viltnemda slår alarm - Hjorte-innvoller må undersøkes av veterinær Leder i Ørsta Viltnemd, Knut Skarbø, oppfordrer hjortejegere til å ta vare på innvollene fra hunndyr som ikke har kalv. TORE MEIRIK meirit@student.hivolda.no Årsaken er at bare halvparten av alle koller (hunnhjort) over to og et halvt år som er skutt så langt i år har vært bedekt. Normalt har alle koller på denne alderen kalv. - Dette er helt uvanlig, og noe vi registrerer med skrekkblandet gru. Det kan være tilfeldig, men et så stort avvik fra normalen må studeres mer nøye, sier Skarbø. Undersøkes av veterinær Jurene, eggstokkene og livmødrene fra døde koller skal undersøkes av veterinær for å finne årsaken til den manglende bedekningen. - Derfor må alle jegere i Ørsta og Volda ta vare på forplantningsorganene, fryse dem ned, og etter hvert levere dem til undersøkelse, sier Skarbø. Så langt har ikke veterinærene fått noe som helst, men alle jaktlederne i Ørsta har fått beskjed, og Skarbø håper materialet snart skal komme inn. - Dessverre kom vi for sent i gang med dette, for vi fikk ikke inn rap- MÅ UNDERSØKES: Jegere i Ørsta og Volda oppfordres til å ta vare på livmor, eggstokker og jur fra døde koller. Årsaken er bare halvparten av de voksne kollene har kalv. Normalt er alle koller over to og et halvt år bedekt. Her er Leif Nybø i gang med å slakte en voksen hjort. (Foto: Einar Nybø) porter om situasjonen før flere dager etter jaktstart, sier han. To mulige årsaker Det kan være flere grunner til mangelen på avkom, men sykdom eller for få bukker til å bedekke kollene er de mest sannsynlige alternativene. - Er det sykdom må vi få oversikt og finne en kur. Dette er grunnen til at vi har engasjert veterinær. Men hvis det er for lite bukk, må det rett og slett bli slutt på å skyte hanndyr. Jeg aner ikke hvilke av disse to alternativene som er mest sannsynlig, sier Skarbø. Han håper å finne et svar på spørsmålet så snart årets hjortejakt er over 15. november. Jazzklubben lover funky trompetspill i særklasse med en av New Orleans store trompethelter og det energiske jazzbandet Funky Butt. KRISTIAN SLAGSVOLD slagsk@student.hivolda.no Pressefoto Funk fra New Orleans Torsdag arrangerer Rokken i samarbeid med Jazzklubben en rocka og funky aften med Funky Butt og Leroy Jones. Jones sies å være en av de store gutta i New Orleans jazzverden og regnes som en av Louis Armstrongs arvtagere i vårt århundre. Store ord, men små priser. 70/100,- i døra Leroy Jones - en av New Orleans funky sønner. (Pressefoto) Hjort påkjørt På grunn av snøen som har kommet på fjellet trekker hjorten ned i lavlandet. Dette gjør at bilister må være ekstra varsomme. - Bare i helga ble to hjort påkjørt. Bare en av dem ble drept, så det betyr at en hjort med brukket fot er på frifot. Den kommer til å lide lenge før den dør. Skarbø oppfordrer alle bilister til å være ekstra varsomme. TM Fredsdag i dag 21. September er FNs internasjonale fredsdag. Dagen ble etablert i 1981, og er en årlig markering for fred i verden. FNs generalsekretær Kofi Annan appellerer til en 24- timers våpenhvile over hele verden. Den internasjonale fredsdagen vil bli markert i FNs hovedkvarter. TUS Frp-bølge Alltid oppdatert. http://nernett.hivolda.no Høyrebølgen er blitt til en Frpbølge, fastslår valgprofessor Tor Bjørklund overfor Dagbladet. Bjørklund peker på Ørsta som et godt eksempel. I 1919 stemte 100% av innbyggerne i Vartdal, som er en del av Ørsta kommune, for et totalforbud mot alkohol. Nåværende Ørstaordfører Hans Olav Myklebust (Frp) har imidlertid brutt en gammel tradisjon og fjernet det kommunale ølmonopolet. Det ser ikke ut til å ha utløst negative reaksjoner hos velgerne. Frp ble største parti i høstens valg med 24,8% oppslutning. Høyre endte på 10,7 %. Til sammen har de to partiene 35,5%, et tall som har vært det samme siden 1981. Sunnmøre tilpasser seg nå en trend som gjelder landet for øvrig, sier Bjørklund. MB

Næravisa - onsdag 21. september 2005 NYHENDE 11 LANG VEI HJEM: Cesilie Welsvik (17) er én av 90 ungdommer mellom Dale og Velsvik som ikke er med i ordningen Heim for ein 50-lapp. Fra nattfergen på Folkestad er det 43 km hit til Lauvstad. (Foto: Helene Imislund) Vil til Lauvstad for en 50-lapp Siden i vår har voldaungdom kunnet dra hjem for en 50-lapp i helgen. Ungdommen fortviler over at tilbudet ikke også dekker Dalsfjorden og Lauvstad. HELENE IMISLUND imislh@student.hivolda.no - Vi kan ikke gå på en sen kino, på klubb eller konsert, for vi kommer oss ikke hjem. Det er veldig lite som skjer på Lauvstad, sier Cesilie Welsvik (17) fra Velsvik. Mens resten av Volda kommune er dekket av den subsidierte ordningen Heim for en 50-lapp, koster det 600 kroner å ta taxi til Lauvstad. Da blir alternativet å kjøre, og veien fra Folkestad er smal og uoversiktlig. Rett etter fergeleiet på Lauvstad kommer dessuten den krappe og smale Brautasvingen. Ordningen er innført for å redusere uvettig kjøring og ulykker i helgene. Forskjellbehandling - Det er urettferdig i forhold til de på den andre siden av fjorden, sier Øystein Velsvik (19), som ikke syns noe særlig om å kjøre den lange veien hjem nattestid. Han sitter i Lauvstad HJEM: Lauvstad-ungdommen vil hjem for en femtilapp, de også. (Foto: Thomas Juhlin Raastad Marthinsen) og Velsvik Grendautval og er én av 90 unge mellom Dale og Velsvik som kunne ha benyttet seg av ordningen. Da Hjem for en 50-lapp ble innført, var det ennå ikke nattferge mellom Folkestad og Volda. Det ble for dyrt var svaret fra fylket, som finansierer ordningen. Med nattfergen er situasjonen annerledes og lauvstadfolket håper på forandring. Bekymret far - Hele strekningen mellom Dale og Velsvik kan betjenes av én maxitaxi. Det hadde vært helt ypperlig. Nå er det stor forskjellsbehandling og diskriminering av distriktene. Vi risikerer at ungdommen drepes i trafikken. På fylkesbasis er ordningen mindre brukt enn budsjettert, så det bør være nok penger til å sette i gang et tilbud hit også, sier Robert Welsvik, far og medlem i Grendautvalet. Han tror mange foreldre ligger våkne og venter på at døra skal slå igjen bak barna som har kommet seg trygt hjem. Enda verre er det med vinterglatte veier, og en billig taxi ville vært en god forsikring mot ulykker på veiene. - Det føles ekstemt diskriminerende at det skal settes en sammenlignende verdi på tryggheten til ungdommene i kommunen, skriver han i et brev til Møre og Romsdal fylke. Han mener derimot at nattfergen setter situasjonen i et annet lys og håper fylket revurderer avgjørelsen om ikke å inkludere Dalsfjorden i ordningen. Hjem for en 50-lapp er et helgetilbud for ungdom mellom 15 og 25 år, som er opprettet fordi de er sterkt utsatt for trafikkulykker og spesielt helgeulykker. Tilbudet gjelder faste ruter med fast avgangstid. Ungdommene må ringe og bestille plass og tidspunkt på forhånd. Hver passasjer betaler 50 kroner uavhengig av hvor langt man sitter på. Fylket subsidierer resten av kostnadene. Ungdom i Ørsta og Volda kan bruke dette tilbudet, men Dalsfjorden er foreløig ikke med i ordningen. Kanskje rute til Lauvstad Fylket har snakket med ungdomsklubben i Volda om Heim for en 50-lapp. De skal vurdere tilbudet i Dalsfjorden denne uka. Geir Olsen i samferdselsavdelingen i fylket kan kan ikke love noe, men ser på saken denne uken. Han har allerede kontaktet et drosjeselskap om en eventuell rute fra Volda til Folkestad. På fylkesbasis har ordningen vært mindre brukt enn forventet, men etter at en ordning er etablert, koster det ikke noe å ha den gående. Det er bruken som bestemmer kostnadene. Nå skal fylket innføre SMS-varsling til de ungdommene som kan benytte seg av tilbudet. De vil få en melding når det nærmer seg tiden for å bestille drosje.

12 NYHENDE Næravisa - onsdag 21. september 2005 Fra hudolje til laser I begynnelsen av september åpnet både en salong og en klinikk med hud som spesialfelt i Volda. Den ene byr på litt luksus, den andre tilbyr medisinsk behandling. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no Anne-Britt Aambø Hallaråker driver salongen Unik hud- og kroppspleie i Røysgata 15. Rommet jeg kommer inn i, er fylt med hårprodukter og sminkesaker. Innenfor salgsavdelingen ligger behandlingsrommet. Nede i Hamna 20 ligger en klinikk som også er spesialist på hud: Hud- og laserklinikken. Lokalet er nyoppusset og lukter nytt og renslig. Klinikken tok i bruk lokalet 5. september. Her står pasientene allerede i kø. Populært - Oppslutningen har vært over all forventning. Vi har fylt opp timelistene til langt ut i november, forteller Merete Hjellen Mork. Hun driver klinikken sammen med Ann Helen M. Haugen. Unik har også fått mange kunder etter at salongen åpnet 1. september, og Hallaråker tror tilbudet er attraktivt. - Jeg er godt fornøyd, sier hun. Men det vil ta noen år før salongen er helt innarbeidet her. - For å fylle timelistene må jeg regne med å jobbe her i to til fire år først, forteller Hallaråker. Hun har erfaring fra sju års drift i Ulsteinvik. Forskjeller Unik tilbyr hudpleie og kroppsbehandlinger. Salongen byr på aromaterapi, makeup og manikyr pleie og litt luksus. Aromaterapi er en behandlingsform hvor man bruker oljer på kroppen. Når det gjelder sminke, farges vipper og bryn. Best på skolefrukt Skolene i Møre og Romsdal er best i Norge på skolefrukt. Her i fylket deltar 135 av skolene i ordninga der elevene daglig får utdelt frukt på skolen. Det betyr at 50 prosent av skolene er med. Det plasserer Møre og Romsdal på topp tett fulgt av Buskerud og Hordaland. LKT Manikyr tar for seg hendene, spesielt fingrene og neglene. Tilbudene er populære som gaver og til utdrikningslag. Hud- og laserklinikken behandler sliten og grå hud, aldersflekker, rynker, pigmentflekker, store porer, kviser, arr og sprengte blodkar. Med andre ord kan en bli kvitt mange plager her. Klinikken bruker ulike behandlingsformer, blant annet laser. Unik og Hud- og laserklinikken har også fellestrekk, selv om den ene heter Unik. Begge tilbyr fjerning av sjenerende hårvekst. Redskapen kan være voks eller elektrolyse. Kompetanse På Unik jobber bare Hallaråker. Hun er utdannet hudterapeut og har etterpå tatt kurs i elektrolyse, aromaterapi og makeup. Både Haugen og Mork har vært spesialsykepleiere i 15 år. Nå ønsket de å starte for seg selv. - Det er interessant fordi vi får gode resultater og har fornøyde kunder. Når vi har startet denne klinikken, får vi jobbe bare med det som vi kan godt og liker å jobbe med. Vi er de eneste på nordvestlandet som tilbyr så mye som oss, sier Mork. For å finne lignende klinikker, må man til de store byene. - For å kunne utføre så dyp behandlingen som Hud- og laserklinikken gjør, er lege ansatt, informerer hun. Gammel som ung Begges målgruppe er kvinner og menn i alle aldere. - Hovedmålgruppen er fra pubertetsalder til bortimot 70 år hos meg, opplyser Hallaråker. - Hos oss er den fra 18 til 85 år, sier Haugen, før hun går inn i et behandlingsrom der en pasient venter. NYÅPNET 2: Hud- og laserklinikken er en ny klinikk, startet i Volda. Fra venstre: Merete Hjellen Mork og Ann Helen M. Haugen. (Foto: Helene Larsen) NYÅPNET 1: Ann-Britt Hallaråker har startet opp salongen Unik hud- og kroppspleie i Volda. (Foto: Helene Larsen)

Næravisa - onsdag 21. september 2005 SPORT 13 - Vi er for dårlige Volda-trener Jan Rune Teigen sier at Volda fotball er avhengige av forsterkninger om de rykker opp i 2. divisjon. THOMAS J.R MARTHINSEN martht@student.hivolda.no Etter 0-0 mot Aalesund 2 i helga er Volda fortsatt med i kampen om å få spille i 2. divisjon neste sesong. Slik laget er i dag, mener treneren det ikke er godt nok. - Per dags dato er vi ikke i stand til å prestere noe som helst i andre divisjon, sier Teigen. Håpet er der - Vi har ikke begynt å snakke om opprykk, men det er klart at vi har et håp om å klare det, sier Teigen. Denne sesongen har laget vært plaget av sykdomsfravær og spillere som ikke har vært tilstede på treninger. - Det har vært vanskelig å samle hele laget på trening, men vi har likevel klart å oppnå målsetningen vi satte oss før sesongstart om å havne på topp fem. Taktisk spill Aalesund 2 sikret seriemesterskapet i 3. divisjon avdeling 17, etter en heller begivenhetsløs 0-0-kamp på Color Line stadion på lørdag. Men for Volda var det ene poenget de fikk med seg viktig. - Det var helt bevisst fra vår side å spille kynisk og taktisk. Vi hadde på forhånd bestemt oss for at vi skulle tette igjen bak, og det lyktes vi med, forteller Volda-treneren. Knallhard motstand - Vi kommer til å kjempe det vi er gode for, sier Skarbøviks trener Svein Slinning før årets siste seriekamp. - Det er ikke så sinnssykt viktig for oss å slå Volda til lørdag, men det er klart vi kommer til å spille knallhardt uansett, sier Slinning. Han forteller at det viktigste for Skarbøvik I.F.-fotball nå er å MÅLLØST: Kampen mellom Volda og Aalesund 2 i helga var en begivenhetsløs affære. (Foto: Thomas Juhlin Raastad Marthinsen) Teigen medgir at de nok hadde et håp om å putte inn et mål eller to, men sier han er fornøyd med uavgjort. Ingenting avgjort Før den viktige hjemmekampen lørdag prioriterer Volda-treneren å få alle mann friske og klare til dyst. Jeg regner med at vi kan stille et beholde laget sitt i fjerdedivisjon. - Det hadde jo vært morsomt å slå Volda, men vår førsteprioritet er altså å sørge for at vårt fjerdedivisjonslag blir i divisjonen, forteller treneren. Tabelloversikt, 3. divisjon avdeling 17: best mulig lag før kampen mot Skarbøvik. Ingenting er avgjort og det blir nok en tøff match, men vi skal gjøre vårt beste for å sikre minst ett poeng, forsikrer Jan Rune Teigen Slik rykker de opp Med seier mot Skarbøvik i siste serieomgang blir Volda nummer to, og får spille opprykkskvalifisering dersom Aalesund rykker ned fra eliteserien. Ender kampen uavgjort blir Volda også nummer to - så lenge laget på tredjeplass, Spjelkavik, ikke vinner sin kamp mot Blindheim/Emblem med mer enn syv mål. Hvis Volda taper siste kamp er de avhengige av at Spjelkavik ikke vinner. Dersom Aalesund ikke rykker ned fra eliteserien, blir det Aalesund 2 som får spille opprykkskamper. Austefjord-elevar på høgskulebesøk Femte-, sjette- og sjuandeklassingar frå Austefjord skule var måndag på besøk hjå Høgskulen i Volda for å sjå seg rundt på dei ulike medieredaksjonane. Aleksander Høydal (11), Håvard Gjersdal Våde (10), Aleksander Måen (11) og Bjørn Arild Lillebø (12) synest det var spennande å vitje tv-, radio- og avisstudentane. Dersom Volda slår Skarbøvik på lørdag, er andreplassen sikret. I neste omgang kan det bety at Volda får være med i kampen om å spille i 2. divisjon. (Kilde: Norsk Tipping) I TV-STUDIO: Frå venstre Linn Kristin Leite Høydal (12), Bjørn Arild Lillebø (12), Camilla Høydal (11), Aleksander Måen (11), Aleksaneder Høydal (11), Henning Kalvatsvik (11), Solveig Othilie Skare (11) og Elias Helset Engjaberg (10). Foran fra venstre: Silje Elisabeth Førde (10), Julianne Lillebø (11), Vidar Gjersdal Våde (12), Håvard Gjersdal Våde (12). (Foto: Thomas Juhlin Raastad Marthinsen)

14 FEATURE Næravisa - onsdag 21. september 2005 Guds morgonfugl LYSGLOBE: Hilde Kolås synest det er fint å kunne byrje veka med å tenne eit lys i lysgloben (Alle foto: Åse Toril Holten). Kvar måndagsmorgon er Hilde Kolås i Ørsta kyrkje for å be. ÅSE TORIL HOLTEN holteas@student.hivolda.no Måndag morgon klokka sju. I Ørsta sentrum er det mørkt, mildt og heilt, heilt stille. Det er enda nokre timar til butikkar og kontor opnar og sentrum vaknar til liv. Denne morgonen verkar difor kyrkja litt ekstra ruvande der ho strålar ut varmt gult lys frå vindauga. Medan mange ørstingar gnir morgonsøvnen or auga, låser nemleg Hilde Kolås opp kyrkjedørene for å be. - Eg trur nok det er ein terskel for mange å kome seg opp så tidleg. I starten kosta det meg mykje å stå opp på denne tida av døgnet, men eg har nok vorte meir morgonfugl etter kvart, seier Hilde. Ho er svært sprudlande sett i høve til tidspunktet ho blir intervjua på. Tiårsjubileum - Vi brukar å byrje med å prate litt, før vi les bibelteksten for dagen. Deretter samlast vi framom alterringen der vi ber. Vi ber for dei tilsette på kyrkjekontora i Volda og Ørsta, for bygda og landet vårt, familie og kjende, fortel Hilde, som til dagleg jobbar på kyrkjekontoret i Volda. - Eg fekk ideen til dette da dotter mi låg svært sjuk i Oslo. I nærleiken til der eg budde, fann eg ei kyrkje som var open kvar onsdagsmorgon. Det var fint å kome dit og kjenne seg inkludert på ein framand plass. Eit par år seinare vart ideen sett ut til liv, og no i september er det ti år sidan Ørsta kyrkje opna dørene for morgonbøn første gong. Åleine - I byrjinga var eg veldig optimistisk. Eg trykte opp mange ark med lovsongar og tekster til dei som kom, fortel Hilde. Ho har vore her jamleg alle åra tilbodet har eksistert. Det er det derimot ikkje så mange andre som har vore. - Stadig er det to-tre personar her, men folk kjem og går. Ofte har eg over lange periodar vore heilt åleine. Eg hugsar ein gong for mange år sidan eg sat her og bad. Eg var litt lei meg for at det nesten aldri kom nokon. Gongen etter eg bad, kom det fleir enn det nokon gong hadde gjort. Eg trur vi var fem. Det tykte eg var forunderleg, altså, seier Hilde, som i dag har selskap av Marit H. Vatne. - Det er ikkje alltid like lett å kome seg opp, men å vere i kyrkja er ein nydeleg start på dagen og veka, meiner Marit. Ho dreg rett på jobb etter ho har vore i kyrkja denne dagen. For alle - Sjølv om ein er heilt stille, er det mange lydar i ei kyrkje. Det er gir ei spesiell kjensle å vere her så tidleg på morgonen. Då eg starta dette hausten 1995, vart det stadig mørkare. Nei, ein kan ikkje vere mørkredd om ein skal drive med dette, ler Hilde. No ønskjer ho at fleire skal finne gleda i å innleie ei ny veke med bøn. - Her er dørene opne for alle som har lyst. Det betyr mykje for meg at Jesus skal bli levande for menneska rundt meg. BØNEBUDDIES: Hilde Kolås (t.v.) og Marit H. Vatne samlast grytidleg måndag morgon framfor alteret for å be.

Næravisa - onsdag 21. september 2005 KULTUR 15 LOVSANG MED ELGITAR: Kristine Bildøy Asheim, Trond Egil Aarflot og Elise Bø Hunnes sang blant annet A rock that doesn t roll på gospelgudstjeneste i Volda kirke. (Foto: Helene Imislund) - Gospel føles friere Med rocka sanger om Jesus trakk gospelgudstjenesten i Volda kirke mange ungdommer søndag kveld. HELENE IMISLUND imislh@student.hivolda.no - Det er ikke vi musikere som står i sentrum her i kveld, men Jesus, sa Kristine Bildøy Asheim etter de første sangene på gospelgudstjenesten. Med syv andre unge musikere var hun med på en annerledes gudstjeneste på søndag. Salmene var byttet ut med gospelsanger, orgelet med trommer og elgitar. Liturgien var løsere, ungdommene flere og stemningen en helt annen enn på en vanlig gudstjeneste. - Det er mye friere på en gospelgudstjeneste enn på en vanlig. Det var kjempebra å være her, sier Målfrid Isene. Hun er prestedatter og innrømmer at hun ikke går til gudstjeneste så veldig ofte. Hun er heller lærer på søndagsskolen. Vanlige gudstjenester kan bli preget av rutine, forteller Målfrid, og hun føler at hun møter den virkelige Gud når det er litt friere, som nå på søndag. Orgel fortsatt pop Bente Lothe Eldholm er en av initiativtakerne til gospelgudstjenestene i Volda kirke. Hun ville gi de unge i menigheten den samme gode følelsen som hun fikk på tilsvarende gospelgudstjenester for 10 år siden. - Lovsangen løftes litt når man får et band med, man får virkelig sunget med hele hjertet, sier hun. Men nei, Eldholm tror absolutt ikke orgel er på vei ut, selv om trommer og elgitar er tingen på en gudstjeneste for de unge. Hun håper at godt voksne og studenter også kommer til gospelkveldene. Rett tidspunkt Trond Egil Aarflot, en av sangerne i gospelbandet, tror tidspunktet har mye å si for at gospelgudstjenestene er populære blant ungdommer. De begynner nemlig klokken syv søndag kveld. - For mange ungdommer er det litt traurig å stå opp klokken ti søndag morgen for å møte opp på gudstjeneste klokken elleve. Det er mye flere ungdommer her nå enn til vanlig, sier han. Siden oppstarten for ett år siden har det vært fire gospelgudstjenester i Volda kirke. Det var mange konfirmanter i kirken på søndag, spesielt inviterte til en gudstjeneste som var ment for ungdom. Den neste gospelgudstjenesten i Volda kirke er 20. november. Kulturkalender Volda filmteater: Torsdag 22.09 Tommys inferno kl 18:30 Haikerens guide til galaksen kl 21:00 Fredag 23.09 Madagaskar 18:30 Elsk meg i morgen kl 22:00 Ørsta kino: Torsdag 22.09 Madagaskar 18:30 Sin City 21:00 Fredag 23.09 Tommys inferno 22:00 Dette skjer: 21.09 Den gyldne spaserstokk, spasertur for eldre Ørsta 22.09 Funky Butt- Leroy Jones, Jazzklubben Rokken 23.09 Secret Garden, Ørsta kulturhus kl 19:00

16 SISTE Næravisa - onsdag 21. september 2005 4 på gata Blir du værsyk? Kos deg i regnet Ingvild Marie Kompen, Aurdal i Valdres - Ja, det er vanvittig kjedelig med så mye regn. Jeg blir sittende inne å se på TV, alt annet blir for stort tiltak. Stine Langvatn, Volda - Ja, det er kjipt at det regner så mye. Jeg blir veldig tiltaksløs. Magne Steinnes, Volda - He, he, nei, det blir jeg ikke. Jeg har jo tett tak, så da er det ikke farlig vet du. Duncan Lech, Ålesund - Nei, jeg har ikke noe problem med været. Det kan blåse og regne for min del for jeg har regnbukse. LITE VÆRSYK: Janne Vartland (21) lar seg ikke påvirke så veldig av det dårlige været. I alle fall ikke ennå. ( Foto: Lars Kristian Tranøy). Spiller det noen rolle om sola skinner eller om det regner? Det er helt opp til deg selv. KAMILLA UNDRUM undruk@student.hivolda.no TORILL USTAD STAV stavt@student.hivolda.no - Jeg blir jo litt trist av alt regnet da, foreteller student Janne Vartland. Men jeg er jo i grunn vant til slikt fra Stavanger. Jeg kjøper mye snop og leier meg en god film, så er dagen reddet likevel. Vartland er ikke alene om å la seg påvirke av ukelange regnbyger. Mørk høst og mye regn kan bidra til at vi går inn i en depresjon. Tidligere undersøkelser har vist at Norge har verdens høyeste forekomst av vinterdepresjoner. Så mye som 25 prosent av befolkningen plages i følge nettstedet Mozon.no. Men selv om regnet øser ned ute og solen forsvinner klokken fem, er det du som bestemmer om det skal påvirke humøret. Snu tankene selv - Dårlig humør ved regnvær er knyttet til en læringsprosess, forteller psykolog Vidar Myklebust. Mange har lært seg å sette likhetstegn mellom ruskevær og kjedelige dager. Da tilsier all vår erfaring at en regntung dag blir nettopp bånn i bøtta. Andre har igjen helt andre forventninger til slike dager. Trikset er å kose seg - De som har fått det inn med morsmelka at dårlig vær kan brukes til koselige ting, slipper unna nedstemtheten vi andre opplever. Folk må lære seg å fokusere på positive aspekter ved dårlig vær. I følge Myklebust er kos stikkordet. - Kos deg. Gjør fine ting inne og ikke bry deg om været. Ikke la det hindre deg i å utføre dagens gjøremål. Og best av alt, kle deg etter forholdene og ta en tur ut! Med dette i mente, forventer Næravisa en skokk med smilende gule sydvester ute i regnet de neste dagene. Svart på kvitt: Vinden hyler rundt nova, og det føles som om en isnende vind av styrke orkan på en eller annen måte har klart å komme seg inn gjennom de lukkede vinduene. På tv melder de regn, regn og mer regn. Inne i hodet mitt er det i ferd med å bygge seg opp en regnsky like stor å svart som den Kristen Gislefoss har klistra over hele Sunnmøre. Er jeg værsyk? Ja, gjett! Hver høst er det samme, gamle historien. Det føles som sommeren knapt har begynt før den er over igjen. Nå i september senker skylaget seg, og det føles som det forblir trykt ned over Rotsethornet som ei litt for stor lue fram til april. Regn, snø, holke og is er akkurat det som skal til for å ødelegge min sinnsro. Når det laver ned utenfor, og snoen går gjennom alle lagene jeg så fornuftig har kledd på meg, har jeg en tendens til å rømme inn under pleddet i stua og holde meg der til sola titter fram neste gang. Og nåde dem som prøver å komme med den gamle regla om at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær! Det finns nok mye man kan gjøre for å holde værsyk-monsteret på en armlengdes avstand. Men for meg tror jeg det bare er en ting som hjelper: To uker langflat på ei strand med ei steikende sol og vann som holder minimum 25 grader, så er jeg klar for en ny dose sunnmørsvær! Regngudens datter