Årsmelding Daglig leder Rune Steinsvik

Årsmelding 2017 AV Daglig leder Rune Steinsvik

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 STYRETS BERETNING 2017... 2 OM STYRET I REISA ELVELAG... 3 REGULERINGER, FORVALTNING OG FISKEREGLER... 4 GENERELT OM REGULERINGER... 4 REGULERINGER AV FISKET I 2017... 4 MIDTSESONGEVALUERING... 6 ÅRETS FISKE OG FANGST... 7 FANGST AV LAKS... 7 GJENUTSETTING ET SENTRALT ELEMENT I VÅR FORVALTNING... 10 FANGST AV SJØØRRET... 11 FANGST AV SJØRØYE... 11 INNRAPPORTERT FANGST... 12 OVERVÅKING AV GYTE- OG LAKSEBESTANDEN... 13 TELLING AV GYTELAKS... 13 YNGELTETTHET OG INNSLAG AV OPPDRETTSLAKS... 14 YNGELTETTHET... 14 INNSLAGET AV OPPDRETTSLAKS... 14 OPPSYNSVIRKSOMHET... 15 SALGET AV FISKEKORT... 16 INNENBYGDS FISKEBERETTIGEDE BYGDEKORTET... 17 SALG AV FISKEDØGN OG DØGNKORT... 17 ELVELAGETS ØKONOMI... 18 1

egg yngel smolt STYRETS BERETNING 2017 Reisa Elvelag er den lokale forvalter av Reisaelva. Reisa Elvelag ble etablert i 1995 som følge av en dom i sak1900-1988-0003, rettsbok for Nord Troms jordskifterett. De første vedtektene var gjeldende til og med den 10.september 2013. Reisa Elvelag fikk nye vedtekter den 11.september 2013 som følge av ny jordskiftedom den 25.06.2013. Formålet til Reisa Elvelag er «å samle grunneierne og de fiskeberettigede for, i fellesskap, å forvalte fiskeressursene i den lakseførende delen av Reisaelva på en forsvarlig og langsiktig måte til beste for medlemmene. Laget skal sikre at det biologiske produksjonsgrunnlaget i vassdraget ivaretas. Laget skal legge til rette for lokal næringsutvikling og kan formidle salg av fiskekort til eksterne. Videre skal laget samarbeide med offentlige forvaltningsorgan.» 1. Årsmøtet Årsmøtet er lagets øverste organ og består av: Private grunneierne med 15 stemmer Statskog med 15 stemmer De fiskeberettigede med 20 stemmer. 2. Sammensetning av styret Styret til Reisa Elvelag er sammensatt av 2 representanter fra private grunneierne, 3 representanter for fiskeberettigede og 2 representanter for Statskog. 3. Utøvelse av fiske Fiskekort skal fordeles 60/40 på grunneiere og fiskeberettigede. Kortene skal være døgnkort og ble for første gang praktisert i 2015-sesongen. Hovedinntekten til Reisa elvelag kommer fra salg av fiskekort og tilskudd fra myndighetene. Elvelaget inngikk i 2017 avtale med Halti Næringshage AS om drift av elvelagets sekretariat og Rune Steinsvik ved Halti Næringshage overtok dermed rollen som daglig leder i april 2017. 2

Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Årsregnskapet er for 2017 viser et overskudd på kr 296 316. Reisa Elvelags virksomhet medfører ikke miljøforurensning. Styret har i løpet av driftsåret 2017 avviklet 6 møter og behandlet 37 saker. OM STYRET I REISA ELVELAG Styret i Reisa Elvelag bestod i 2017 av: 2 faste representanter fra private grunneiere 3 representanter fra de fiskeberettigede 2 Representanter fra Statskog Det ble ved valgmøter i forkant av årsmøtet 2017 gjennomført valg på to kandidater i styret. Fra de fiskeberettigede ble Bjørn W. Mikkelsen gjenvalgt, med Frank Langaanes og Helge Johansen som vara. Fra de private grunneierne ble Terje Nordberg valgt inn (erstattet Dagfinn Kristiansen) med Idar Langstrand som personlig vara. Det sittende styret i 2017 bestod dermed av følgende personer etter årsmøtet: Fast representant Representerer Virketid Rolle Vararepresentant(er) Kåre Rasmussen Statskog - leder Magnus Foshaug Berg Tom Rune Eliseussen Jan Harald Tørfoss Private grunneiere Til valg nestleder Roald Storslett 2018 Bjørn Mikkelsen Fiskeberettigede Til valg medlem 2019 Terje Nordberg Private grunneiere Til valg medlem Idar Langstrand 2019 Harry Fyhn Fiskeberettigede Til valg medlem 2018 Lars Frihetsli Statskog - medlem Magnus Foshaug Berg Tom Rune Eliseussen Odd K. Kristiansen Fiskeberettigede Til valg 2018 medlem Ved valgmøter i februar 2018 ble følgende personer valgt inn i styret med virketid fra og med årsmøte 2018: For grunneiere: Line Ørstad med personlig vara Roald Storslett, erstatter Jan Harald Tørfoss (med Roald Storslett som vara). For fiskeberettigede: Ingen endringer i faste medlemmer da Odd Kristiansen og Harry Fyhn ble gjenvalgt. Varaer i rekkefølge er 1. Frank Langaanes, 2. Helge Johansen og 3. Helge Birkelund. Revisorer har i 2017 vært Harald Erik Johannesen og Hjalmar Vangen. 3

REGULERINGER, FORVALTNING OG FISKEREGLER GENERELT OM REGULERINGER På generelt grunnlag har Reisa Elvelag nedlagt betydelig med ressurser i utarbeiding av driftsplan, og den langsiktige forvaltningsstrategien vi styrer etter. Vårt krav i kommunikasjon med sentrale forvaltningsmyndigheter har vært å få større lokal handlefrihet enn det forskriftene har lagt opp til. Gjennom arbeidet som er gjennomført lokalt har Reisa Elvelag oppfylt alle krav til en mer lokal selvstendig forvaltning. Dette gjelder så vel oppnåelse av gytebestandsmål, innrapportering av fangst, og en tilstrekkelig god organisering av rettighetshavere. Ut over dette har vi siden 2008 overvåket yngelbestanden, kartlagt innslaget av oppdrettslaks og mengden gytelaks. For øvrig har vi utviklet gode rutiner for daglig drift av laget i samarbeid med et aktivt og kompetent styre. På bakgrunn av dette vil vi påstå at vi er blant de best organiserte og veldrevne lokale villaksforvaltere i Norge. REGULERINGER AV FISKET I 2017 Betydelig reduksjon i tilgangen på fiske Som en følge av ny fiskeordning, 10, ble det gjort betydelige endringer i reguleringen av fisket i forkant av 2015 sesongen. Disse endringene var: Alt grunneierfiske ble gjort til døgnkort i henhold til eiendommens elvelengde. Antallet tilgjengelige døgnkort for grunneiere var inntil 60 % av alle tilgjengelige kort. Alt fiske til fiskeberettigede ble gjort til døgnkort. Antallet tilgjengelige døgnkort for fiskeberettigede var inntil 40 % av alle tilgjengelige kort. Fisket i Reisaelva har nå vært utøvd etter ny fiskeordning i 3 sesonger, og i forbindelse med årets sesong har følgende endringer blitt implementert. Regulering av fiske for innenbygds fiskeberettigede: Våren 2017 ble det for innenbygds fiskeberettigede gjort endring i sonesystemet i Reisaelva gjennom styrevedtak 26/17, som medførte at sonene 1-10 i nedre del av vassdraget ble slått sammen til en sone. Samtidig ble det ved fjorårets sesong slått sammen sonene 11-14 og 15-19 i øvre deler av elva, slik at innenbygds fiskeberettigede hadde i sesongen tilgang til henholdsvis 59 daglige døgnkort i sone «nerelva» og 29 daglige døgnkort i sone «øverelva». Dette innebar tilgang til 88 av 220 døgnkort, nøyaktig 40% av tilgjengelige kort. 4

Regulering av fiske for grunneiere: Grunneiere i Reisaelva hadde i sesongen 2017 tilgang til 132 fiskedøgn, eller 60% av tilgjengelige kort. Kortene for grunneiere kunne tas ut som henholdsvis grunneierkort som kan benyttes av grunneier selv eller nærmeste familie til fiske på egen eiendom, eller som næringskort som også kan selges videre til eksterne. Nytt av året var at det ble innført en frist for uttak av disse kortene (i 2017 25.mai, fra 2018 15.april) for å sikre at kort som ikke tas ut kan selges av elvelaget for å sikre driftsinntekter gjennom salg til eksterne. I tillegg ble det innført differensiering i årlig forvaltningsavgift på grunneierkort slik at eiendommer med få årlige fiskedøgn betalte mindre enn eiendommer med mange døgn. Forvaltningsavgift på næringskort ble i 2017 videreført med en forvaltningsavgift på hvert uttatt kort på estimert 50% av markedsverdi. Regulering av fiske for utenbygds fiskere: Erfaringene fra samtlige sesonger etter innføring av ny fiskeordning viser at tilgang til fiskekort i Reisaelva har vært redusert for utenbygds fiskere, da de med den nye ordningen i utgangspunktet har vært avhengig av å kjøpe fiskekort direkte fra grunneiere, i stedet for å få tilgang til kort direkte fra elvelaget. Med innføring av uttaksfrist på nærings- og grunneierkort medførte dette at Reisa Elvelag på vegne av grunneiere kunne tilby enkelte «grunneiervald» til eksterne i 2017, noe som medfører lengre fiskestrekk for eksterne fiskere. De kortene som var tilgjengelig på det åpne markedet for utenbygds fiskere i 2017 var: Statskog sine kort i sonene 6-19 Enkelte eiendommer eid av private grunneiere, solgt av RE via våre kanaler Næringskort uttatt og videresolgt av grunneiere selv. Kort for fiske etter sjøørret i sonene 1-5 i perioden 1-14 september. Endringer i fiskeregler De betydeligste endringer i fiskereglene for 2017 var som følger: 1. Hovedsesongen starter den 1.juli klokken 10:00 og avsluttes den 31.august klokken 24:00. Det vil si at fiskedøgnet økes med 4 timer og varer fra klokken 10:00-02:00 2. Området det er tillatt å fiske med mark etter sjøørret i perioden 1-14 september utvides fra sone 1 til soneskillet 2/3 ved Moskoelv-munningen 3. Totalt antall tilgjengelige kort/døgn økes fra 200 til 220 Fisket etter var i 2017 også begrenset til perioden fra og med den 10.juli klokken 10:00, til og med den 10.august klokken 24:00. Fisket etter sjøørret om høsten vil vare fra og med den 1.september klokken 00:00 i sonene 1-5 (Bergmo bru) til og med den 14.september klokken 24:00. Reglene ble den 13.06.2017 revidert til å implementere følgende endringer: På bakrunn av vedtak 26/17 av styremøte 6.6.2017: 5

Revidering av soner i nerelva for fiskeberettigede: I sesongen 2017 slås sonene 1-10 sammen til en sone for innenbygds fiskeberettigede. Dette innebærer at innenbygds fiskeberettigede kan fiske hele strekket fra sjø-bilto på bygdekortet med gyldig døgnkort. MIDTSESONGEVALUERING Grunnlaget for midtsesongsevalueringen er antall kilo hunnfisk som er gått opp i elva for å gyte. For de vassdragene som har elektronisk overvåking av oppvandringen, er vurderingen av bestandssituasjonen enkel. For de som ikke har en slik overvåking, som tilfellet er for Reisaelva, er denne vurderingen betydelig mer utfordrende. Det eneste holdepunktet vi har, er antall innrapporterte laks i fangststatistikken. Med denne informasjonen som bakteppe, benyttes så en fangsteffektivitet, eksempelvis at uttaket av bestanden i elv er på 50 % av oppvandret laks. Målet for Reisaelva er at gjenlevende hunnlaks bør være på 3652 kg hunnlaks dersom 100 % av gytebestandsmålet skal være oppnådd. I samråd med både Fylkesmann og i henhold til retningslinjer fra Miljødirektoratet ble det konkludert med at ekstraordinære reguleringer ikke var nødvendig ved midtsesongevaluering i 2017. Årets midtsesongevaluering viste meget lovende fangsttall i første del av sesongen, hvor modellen innebar 147% oppnåelse av gytebestandsmålet ved samme utvikling ut sesongen. 6

kg ÅRETS FISKE OG FANGST FANGST AV LAKS Årets samlede fangst av laks på 6328 kg fortsetter en positiv trend på fanget laks i Reisavassdraget, og er det høyeste antall registrert siden toppårene 2008-2012. I figur 1 ser vi fangstforløpet i perioden fra 1989 til og med 2017. 14000 12000 Antall kg laks per sesong 1989-2017 12125 11594 10000 8000 6000 5658 8109 8632 6328 4000 3440 31772415 3049 4930 3614 3987 2000 0 1465 1460 1024 1495 2469 Fig.1: Antall kg fangstet laks i perioden 1989-2015 År I figur 2 under kan vi se forløpet i utviklingen av gjennomsnittsvekt i perioden 2001-2017 1. Figuren viser at gjennomsnittsvekten i 2017 er på 6,83 kg og dermed den høyeste gjennomsnittsvekta på laks siden toppåret 2012. 1 Vi mangler gode tall fra 2002 og 2003 7

Kg 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 7,38 6,83 6,48 6,19 6,46 5,87 5,96 5,96 5,36 5,03 3,59 5,00 3,18 4,48 2,61 2001 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Fig. 2: Den fangstede laksens gjennomsnittsvekt i perioden 2001-2015 Totalt ble det fanget 926 (890) laks fordelt på 498 (234) laks over 7 kg, 211 (220) mellom 3 og 6,9 kg, og 217 (436) laks under 3 kg. Figur 3 viser relativ fordeling i % av antall laks i de ulike størrelses-gruppene i 2017. 2016 tall i parentes. Fordeling, størrelse laks 23,4 % 22,8 % 53,8 % storlaks mellomlaks smålaks Fig. 3: Relativ fordeling i antall laks i de ulike størrelsesklassene i 2017 Figur 4 viser antall små-, mellom- og stor laks i perioden 2004-2017. Av figuren ser vi at antallet smålaks hadde en topp med 1446 fangstede laks i 2006. Videre ser vi at antallet smålaks etter 2006 et sterkt og kontinuerlig fallende fram til rundt 2012, før 8

Antall laks deretter å stabiliseres. Trenden for mellomlaks og storlaks er positiv etter 2015, og årets sesong må uten tvil karakteriseres som en storlakssesong. 1600 1400 1446 1200 1000 800 855 600 400 200 0 498 440 436 204 211 216 220 217 137 234 63 151 6 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 <3kg 3-7kg >7kg Fig. 4: Fordeling av antall laks i vektklasser for perioden 2009-2017 9

GJENUTSETTING ET SENTRALT ELEMENT I VÅR FORVALTNING Reisaelva har etter magre år på 1990-tallet vært en foregangselv i Norge innenfor gjennutsetting av laks. Fra og med 2015 ble det bestemt at all laks over 5 kg skulle gjenutsettes, både hunn- og hannlaks. Dette gir seg utslag i en fortsatt positiv tendens på gjenutsettingsgrad. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 32 33 37 34 42 49 45 61 68 71 68 67 63 66 58 51 55 39 32 29 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 % andel avlivet % andel gjenutsatt Fig. 5: Gjenutsetting Reisaelva, 2008-2017 10

1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 kg FANGST AV SJØØRRET Fangsten av sjøørret i 2017 var på 1011 kg (1466 kg) en reduksjon sammenlignet med 2016 på rundt 450 kg. I figur 6 ser vi utviklingen i biomasse (kg) fangstet sjøørret i perioden 1989-2017. Snittvekten på sjøørret var i 2017 1,34 kg. 1800 1600 1400 1200 1000 800 1528 1357 1420 1007 948920 875 670 1474 1466 1203 1011 896 756 600 400 200 0 år 54,3 125,8 87 124,7 136,7 178,5 131 126,1 57 491 401,5 345 361 Fig 6: Viser utviklingen i fangstet sjøørret (kg) i Reisaelva i perioden 1989-2017 FANGST AV SJØRØYE Sjørøya var fredet i perioden 2008-2010 på grunn av dramatisk nedgang i fangstene. I 2011 ble det åpnet for et begrenset fiske i perioden 1.-21. juli, og i 2012 for fiske hele sesongen. I 2014-2017 har fangsten fangst av sjørøye vært begrenset til perioden 10. juli-10. august. Fangsten i 2017 ble på 97,2 kg, en nedgang på 54 kg fra 2016. Figur 7 viser fangstene av sjørøye i perioden 1989-2017. 11

kg 1400 1200 1169 1216 1000 800 600 400 200 0 540,7 566 453 426,3 464,1 363,5 362,7 401 378,5 876 707 494,5 753 862 528 425 253 0 0 0 110195 140 130 60 154 97 år Figur 7: Viser utviklingen i fangstet sjørøye (kg) i perioden 1989-2017 Nedgangen i sjørøyefangsten i Reisavassdraget har vært markant i fra toppårene rundt midten av 2000-tallet, og har i perioden etter det igjen ble åpnet for begrenset uttak gjennom sesongregulering holdt seg relativt stabilt. En del av forklaringen på den lave fangsten av sjørøye, tror vi kan skyldes at det foregår lite rettet fiske mot sjørøya da et flertall av fiskere har prioritert å fiske etter laks. INNRAPPORTERT FANGST Gjennomsnittlig er ca. 92 % av døgnkortene innrapportert for 2017-sesongen. Tilsvarende ble ca. 90 % av kortene innrapportert i 2016, og det innebærer en liten økning i antall innrapporterte kort. Det forblir en prioritert oppgave for Reisa elvelag å sørge for å opprettholde graden av innrapportering i 2018, da innrapportering av fangst er vår kanskje viktigste kanal for forvaltningsinformasjon under sesong. Vi minner våre medlemmer og besøkende fiskere om at enhver som utøver fiske er pliktig til å rapportere fangsten jf. Laksefiskelovens 44. Oppgaveplikt: «Den som i året har fisket anadrome laksefisk skal sende skriftlig oppgave over fangsten til bruk for den offentlige statistikk. Ved leie av fiskerett, eller kjøp av fiskekort i vassdrag plikter fiskeren å gi oppgave over fangsten til den som eier fiskeretten. Den som eier fiskerett er pliktig til å gi melding innen en nærmere fastsatt frist». 12

% OVERVÅKING AV GYTE- OG LAKSEBESTANDEN TELLING AV GYTELAKS Drivtelling av gytebestander i Reisaelva ble gjennomført i perioden 23-25 september 2017 og totalt ca. 70 km av elvestrekningen ble undersøkt. Tellingen er en del av et omfattende overvåkningsprogram som sammen med yngeltelling, prøvefiske etter oppdrettslaks og gode fangstrapporteringsrutiner, gir oss gode indikasjoner på laksebestanden i Reisaelva. Fangsttallene for Reisa i 2017 endte på: 6 328 kg laks, en økning på ca. 2,3 tonn fra 2016. 1 010 kg sjøørret, en minskning på ca. 400 kg fra 2016 95 sjørøyer, rundt en halvering fra 2016. Under årets telling ble det observert 928 laks fordelt på 386 storlaks, 290 mellomlaks og 252 smålaks. Justert for ikke undersøkte områder og ikke-oppdagede laks ender årets resultat på 1188 laks fordelt på 493 storlaks, 378 mellomlaks og 317 smålaks. På basis av dette er det beregnet at Reisaelva i 2017 har en gytemålsbestand på 4606 kg hunnlaks, ca. 126% av gytebestandsmålet på 3652 kg. Dette medfører at Reisaelva i 2017 hadde en fangsteffektivitet på 44%. Vi konkluderer med i denne rapporten at det er sannsynlig at vår lokale forvaltning av villaksstammen er god, og innenfor bærekraftige rammer. For spesielt interesserte er det utarbeidet en egen rapport for drivtellingen for 2017, som er publisert på www.reisaelva.no. 250 208 200 150 100 151 158 118 93 85 73 111 126 % av GMB GMB 50 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Figur 8: Oppnåelse av gytebestandsmål, 2009-2017 13

YNGELTETTHET OG INNSLAG AV OPPDRETTSLAKS YNGELTETTHET NINA ved forsker Martin Svenning har også høsten 2017 gjennomført yngeltelling for Reisa Elvelag. Sluttrapporten fra NINA er ikke enda klar fra NINA, men på forespørsel har Martin Svenning kommentert at årets yngeltelling viser stor variasjon mellom de ulike stasjonene, som det har vært i tidligere år. Tendensen er at stasjonene i øverelva er noenlunde som før, mens enkelte av stasjonene i nerelva hadde litt lavere fangst. For tidligere år har status vært: For laksunger eldre enn 0+ (årsyngel) har snittet for de siste 7-8 årene har variert fra 35 til 49 ungfisk per 100 m 2. Dette beskrives som greie yngeltall for elva, selv om det fra år til år ses stor variasjon på de individuelle tellestasjonene. Når endelig rapport er klar fra NINA vil denne publiseres på www.reisaelva.no INNSLAGET AV OPPDRETTSLAKS I perioden til og med 2010 var innslaget av oppdrettslaks i Reisaelva på et relativt lavt nivå (2-6 %), sammenlignet med nivået i mange Norske lakseelver (fig.13). I 2011 fikk i så en dramatisk økning i innslaget av oppdrettslaks på høst-/overvåkingsfisket, med en andel på hele 18,2 % oppdrettsfisk. I 2013 fikk vi så en ny topp med hele 19,6 % oppdrettsfisk under høst-/prøvefiske, og 9,4 % under sommerfisket. I 2014 og 2015 ser det ut til at innslaget av oppdrettslaks er nedadgående. Høst-/prøvefisket i 2016 viser et innslag på henholdsvis 4,3% og 4,8% oppdrettslaks. Resultatene fra prøvefisket 2017 viste 11,4% oppdrettslaks, og prøvene fra sommerfisket er enda ikke ferdig analysert. Oppgangen fra 4,8% til 11,4% kan virke dramatisk men i faktiske tall ble det tatt 4 oppdrettslaks under prøvefisket høsten 2017. 14

25 20 15 10 5 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Sommerfiske Høst-/overvåkingsfiske Figur 9: Innslag av oppdrettslaks under sommerfiske (2006-2017) og høst-/prøvefiske (2009-2017) OPPSYNSVIRKSOMHET Våren 2017 vedtok Reisa Elvelag at TURA AS skulle ha oppsynsoppdraget i Reisaelva i perioden 2017 t.o.m. 2019. De i TURA AS som sto for oppsynet sesongen 2017 var Ottar Remmen, Kjell Arne Mikalsen, og oppsynsleder John Ivar Larsen som innehar begrenset politimyndighet i forbindelse med oppdraget. TURA AS har hatt god og løpende kontakt med Reisa elvelag under oppsynsaktiviteten, og rapportert jevnlig i forbindelse med oppdraget. Kontroll type Reisa Elvelag SUM Kontroll 322 322 Informasjon 322+ 322+ Rapport til Elvelaget 8 (muntlige og skriftlige) 8 Advarsel 11 11 Inndragning 0 0 Beslag 0 0 Tabell 1: Oversikt over oppsynets kontrolltype 15

Advarslene er i all hovedsak (11) gitt til folk som har løst fiskekort, fiskeravgift, og/eller forvaltningsavgift, men ikke hatt dette med under fisket. Flesteparten er gitt til lokale fiskere. Der kort ikke var tatt med ble disse krevd ettersendt til oppsynet, resten av forholdene ble påtalt med advarsel og eventuelt krav om å stoppe fisket. Før sesongstart ble oppsynsleder og daglig leder enige om prioritering av timeressursene i forhold til fokus, tid og sted. Hovedinntrykket er at sportsfiskeren i Reisa er en som fisker lovlig. Det vil si at fiskeren har kjøpt de nødvendige kort og forholder seg til Elvelagets regler. Med innføring av ny fiskeordning i 2015 var det knyttet spenning til hvordan ordningen ville bli tatt imot av de lokale fiskerne, men erfaringene viser at fiskerne begynner å ta til seg endringene, og at de tekniske sidene ved systemet som kortuttak på internett etc. begynner å bli kjente for fiskerne. Det har ikke blitt tatt garn i elva i år, men det har vært observert indikasjoner på at det enda foregår garnfiske. Det er fremdeles viktig å ha oppsynsfokus på denne problematikken. Tura AS har operert vakttelefonen i henhold til avtalen. Tura AS fikk også inn tips om ulovlig garnfiske, noe som var veldig positivt, selv om det i dette tilfellet ikke var ulovligheter som foregikk. SALGET AV FISKEKORT Den nye fiskeordninga som ble innført med full virkning fom. 2015 medførte en del utfordringer blant annet ved at alle fiskekort og typer kort skal være tilgjengelig for uttak på internett. På bakgrunn av varierende erfaringer ved bruk av www.ibookfishing.com i 2015 valgte elvelaget å gå tilbake til www.scanatura.no i 2016 og dette systemet ble benyttet også i 2017. Systemet har fortsatt noen mangler i forhold til elvelagets behov for brukervennlighet og enkelthet for våre sluttbrukere, men er slik vi ser dette det beste alternativet som er på markedet fro øyeblikket. Figur 10 viser den prosentvise fordelingen fisket mellom fiskeberettigede og grunneierne i 2015, 2016 og 2017. Fordelingen viser faktiske uttatte kort per år, og ikke antall tilgjengelige kort. 16

70 60 50 40 45 55 47 53 59 41 30 20 10 0 2015 2016 2017 Fiskeberettigede Grunneiere Figur 10: Fordeling uttatte kort grunneiere/fiskeberettigede INNENBYGDS FISKEBERETTIGEDE BYGDEKORTET I 2017 var det 184 (126) personer som løste ut ordinær forvaltningsavgift for fiskeberettigede pluss 9 (0) som løste ut forvaltningsavgift for juniorer. Disse 193 fiskerne løste ut 4822 (3227) døgn eller 91,3% av de fiskeberettigedes tilgjengelige 5280 døgn (40% av tilgjengelige døgn). Det betyr at hver fisker tok ut i gjennomsnitt 25 døgn per fisker i perioden 1.juli -31. august. SALG AV FISKEDØGN OG DØGNKORT Figur 11 viser antall grunneierdøgn, utløste næringsdøgn og restdøgn solgt av elvelaget. Summert opp viser dette et uttak på 3734 (sjøørretkort utelatt) eller 47% av grunneiernes tilgjengelige 7920 døgn (60% av tilgjengelige døgn). 17

Sjøørretkort Statskog Øverelva 226 262 366 458 433 716 Næringsdøgn 1-10 1611 2597 2522 Grunneierdøgn 421 327 353 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 2017 2016 2015 Fig. 11 viser utviklingen i antall uttatte grunneier- og næringsdøgn 2015-2017. ELVELAGETS ØKONOMI Elvelaget hadde i 2017 inntekter på 1,835 million, som er ei økning fra 1,585 million i 2016. Inntektene gikk ned da ny ordning med døgnkort ble innført. Vi har nå hatt 3 år med det nye inntektssystemet for elva, og salgsinntektene har vært økende siden 2015. I tillegg til salgsomsetning via fiskekort kommer tilskudd til overvåkingsprosjektet med 240 tusen. På utgiftssida er sekretærtjenester, oppsyn/elvevakt, overvåkningsprosjektet, provisjon til Inatur og utbytte på salg av fiskekort de største utgiftspostene og laget hadde i 2017 driftskostnader på 1,545 million som er en nedgang fra 1,629 million i 2016. Laget har ved utgangen av året 2,87 million som bankinnskudd. Det var 193 fiskeberettigede som betalte forvaltningsavgift/kjøpte kort, noe som er ei økning fra 152 i 2016. Laget hadde i 2017 et årsresultat på kr 296 316,- og RE har med det drevet i overskudd for første gang siden innføring av ny fiskeordning. Forklaringen bak dette skyldes lavere kostnader samt økt salgsomsetning sett i forhold til tidligere år. I 2018 forventer styret at man opprettholder minst samme salgsomsetning som 2017. Regnskapet er revidert av Harald Erik Johannessen og Hjalmar Vangen. 18