VELKOMMEN Velkommen!

Velkomen og innleiing Ingve Theodorsen Espen Remme Stig Slørdahl

Uro i organisasjonen og i fylket Politisk engasjement og besøk Markeringar og fakkeltog

«Å skape pasientens helsetjeneste betyr at helsetjenesten må endre kultur, holdninger, organisering og ledelse» Nasjonal helse og sykehusplan

Avisklipp.. frå tidlegare tider 5

Advarer mot urealistiske forventninger Vi må være forberedt på tider der man er nødt til å holde tilbake, vi kan ikke ha urealistiske forventninger. Mye tyder på at sykehusene ikke er underfinansierte, om vi ser på aktivitet, investeringsnivå og ventetider. Men jeg er fullstendig klar over at de som jobber i sykehusene kontinuerlig jobber hele veien for å bruke ressursene smartere, og at dette er slitsomt for dem. Denne virkeligheten kommer ikke til å gå over, den vil fortsette, sier Høie.

Berekraftig utvikling Helsetilbod Kompetanse Infrastruktur Økonomi

Nasjonalt perspektiv - utvikling kostnadsnivå

Utvikling i HMR 2011-2018 2011: Fusjon 2014: Omstillingsavtale

Kvifor må vi gjere dette? HMR har over mange år brukt meir pengar enn inntektene gir oss grunnlag for. Lønn utgjer nesten 70% av kostnadane. HMR har skyvd på oppgradering og investeringar i medisinsk teknisk utstyr og bygningsmessig vedlikehald. Trass i mange forsøk på å styre kostnadsutviklinga, er trenden at lønskostnadane aukar dei siste åra. For å sikre langsiktige trygge og forutsigbare spesialisthelsetenester, med fagleg, kompetanse, infrastruktur og økonomisk berekraft må ein no få tiltak som i tilstrekkeleg grad møter dette.

Tiltaksområder Strukturelle tiltak Nedjusteringar i tråd med dokumentert variasjon Generelle innsparingar Kontinuerli g forbedring

Tiltaksoversikt Meirtidsprosjekt - reduksjon av meirtid til 2015 nivå Sengeprosjekt - tilpassing av sengekapasitet med meir effektiv og kortare liggetid Rehabiliteringsprosjekt - endring av tilbodet innan spesialisert rehabilitering Klinikk for psykisk helse og rus - tilpassing av døgntilbodet innan psykisk helsevern og rus Fødeprosjekt - samling av fødetilbodet Akuttprosjekt - tilpassing av prehospital- og intensivtilbodet Outsourcing-prosjektet; outsourcing av støttetenester Operasjonsprosjekt - produktivitetsauke innan operativ verksemd Digitaliseringsprosjekt - effektivisering av arbeidsprosessar gjennom digitale løysingar

Fødeprosjekt samanslåing fødeavd. Kristiansund og Molde I utviklingsplanen vedtatt å slå saman fødeavdelingane i Kristiansund og Molde i god tid før innflytting i SNR. Samanslåingsprosessen skal vere i gang i løpet av 2019 Faglege argument og driftsvanskar som låg til grunn for vedtaket, er fortsatt gyldige Fagmiljøa har i hovudsak støtta ei fødesamanslåing sidan 2005, men ikkje samde om kvar og når Fleire driftsmodellar er mogleg mest aktuell er «SNR-modellen» Klinikkleiinga vurderer dette som det mest aktuelle strukturelle tiltaket i KKBU i den noverande situasjonen

Rehabiliteringsprosjekt I utviklingsplan 2019-2022; gjennomgang av tilbodet Korleis tilby spesialisert rehabilitering framover? Innan rehabilitering skal vi tilby gode tenester, men feltet har endra seg Klinikk for medisin og rehabilitering har starta ein prosess for å vurdere det faglege grunnlaget for ei slik omstilling Prosjektet krev eit tett og godt samarbeid med primærhelsetenesta og kommunane

Tilpasning av døgntilbodet innan psykisk helse og rus (KPHR-prosjektet) Frå hausten 2018: Arbeidd med områda som blei skisserte i utviklingsplanen for klinikken Gjennomgang av tilbodet totalt sett, vurdere dimensjonering, kapasitet og overgang mellom omsorgsnivå Behov for senger i lukka seksjonar skulle avklarast vidare Styringsdokumenta siste åra har vore tydelege på retning - utvikle polikliniske og ambulante tilbod i samarbeid med kommunar Vurderer døgntilbodet innan DPS på Sunnmøre Går ikkje vidare med vurdering av endra tilbod innan alderspsykiatri Behov for god dialog med kommunane

SNR og Helseplattformen Spesialist Kommunale helsetjenester Sjukehuset Nordmøre og Romsdal - SNR Fastlege Pleie og omsorg

Omstilling med mål om pasienten si helseteneste Dialogmøte 01.02.2019 Ingrid Løset

Brukarutvalget Helse Møre og Romsdal

Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukernes erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte best mulig hjelp Et viktig mål er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandler fratas sitt faglige ansvar

Brukermedvirkning er heimla i flere lover. Brukerutvalget er oppnevnt av styret i helseforetaket. Vi som sitter der i dag er oppnevnt for 2018 og 2019. Det er organisasjonene som sender inn forslag på kandidater.

Innlegg frå kommunane Roger Osen Jørgen Amdam

Volda sjukehus og Mork rehabilitering Ordførar Jørgen Amdam Volda

UTFORDRING GITT Basert på situasjonsbeskriving for HMR og gjennomgang av finansieringsmodellen, kva for refleksjonar gir det dykk om behovet for at HMR må gjere noko med å endre tenestetilbodet? Kva alternativ ser ein? BEHOV - ALDRING LEKASJE ST. OLAV FØRETAKSGRENSE ORGANISERING SAMARBEID MED KOMMUNANE REHABILITERING - MORK ALLMENNE BEHOV SPESIALISERING - ØKONOMI

REELL PENSJONSALDER = 57 ÅR. 2030: ca. 5 mill. innb, 2 mill. pensjonistar og 1 mill. barn/unge?

Innbyggarar: 55.000 +

Reisetid til Volda Ålesund Førde Befolkning Fosnavåg 48 109 8900 Larsnes 48 106 2600 Ulsteinvik 35 74 8300 Hareid 44 62 5100 Stranda 84 82 4600 Fiskåbygd 99 148 3300 Grodås 34 123 136 1200 Stryn 53 116 7200 Eid 64 116 6000 Måløy 112 165 6100 Selje 130 182 2800 Ørsta 10 79 10600 Volda 89 9000 Raud tekst - med ferge Sum: 75700 Studentar: 4000 + 5.000? Asylantar +: 2000 Framandarbeidarar:?

Vidaregåande utdanning Sysselsette etter næring og sektor i kommunen, 2017 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Sørvisnæringar Off.adm., forsvar og sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester hvo sjukehuset Personleg tenesteyting 0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800 2 000 Tal sysselsette Statleg forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlege føretak Nye Volda Kjelde: SSB36

Volda sjukehus - utfordringar Akuttmottak kirurgi helgestengt - traume Ansvaret for legevaktsformidlinga på søre Sunnmøre, og nattlegevakta for søre Sunnmøre er lokalisert ved akuttmottaket utflytting av ambulanse og også av desse funksjonane? Utstyrsmangel innsamlingsaksjon 1,3 mill. kr. osteoporosescanner Fylkesgrense grense helseføretak - som barrikade for akuttmedisin samarbeid fødslar Fritt sjukehusval fungerer ikkje over føretaksgrensene

Mork rehabiliteringssenter 230 pasientar i 2018 178 knytt til hjerneslag - rehabilitering 39 tilsette ca. 30 årsverk Med fokus på pasientane 24/7. Hjerneslag, Hjerneskadar hovedgruppe Omfattande skadar (multitraumer) etter ulykke, Følgjetilstandar etter kreft, Nevrologiske lidingar, Ryggmargskadar, Andre med behov for spesialisert rehabilitering

Antall opphold: pas. med hjerneslag Antall opphold: andre diagnoser Nevrologiske lidingar, Operasjonar, infeksjonar komplisert forløp, Følgetistander etter kreftsjukdom, Ryggmargskadde og Skade som følge av ulukke. ÅLESUND 12 2 14 VANYLVEN 5 5 SANDE 3 3 HERØY 15 10 25 ULSTEIN 1 8 9 HAREID 11 4 15 VOLDA 15 10 25 ØRSTA 26 12 38 ØRSKOG NORDDAL 3 3 STRANDA STORDAL SYKKYLVEN 2 2 SKODJE 4 4 SULA 1 1 2 GISKE 3 1 4 HARAM 6 6 MOLDE 33 33 KRISTIANSUND 12 12 VESTNES 1 1 RAUMA 1 1 NESSET 2 2 MIDSUND SANDØY 1 1 AUKRA 1 1 FRÆNA 4 1 5 EIDE 3 3 AVERØY 1 1 GJEMNES TINGVOLL 1 1 SUNNDAL 1 1 SURNADAL RINDAL AURE 1 1 HALSA SMØLA 1 1 Antall opphold samla Sunnmøre 156 (50) Nordmøre og Romsdal 64 Sogn og Fjordane 7 SUM 229

Struktur no rehabilitering - MÅL Ålesund sjukehus 14 plassar + 4 - fysikalsk medisin og revmatolog Aure 20 plassar spesialisering revmatologi og hud Mork 18 plassar spesialisering hjerneslag SUM: 52 PLASSAR Målet er å ha gode tenester både i kvalitet og omfang, med rett fordeling mellom spesialisert og kommunal rehabilitering. Ein reduksjon av sengetal og samling av spesialisert rehabilitering er diskutert. I eit styrevedtak frå 2011 legg ein til grunn at ein må vurdere å samle all spesialisert rehabilitering i sjukehusa på sikt.

PLAN? Det vil bli vurdert å samle senger knytt til spesialisert rehabilitering i sjukehus, auka poliklinisk behandling, tilbod om ambulante tenester og eit nært samarbeid med kommunane. Klinikken har allereie starta ein prosess for å vurdere det faglege grunnlaget for ei slik omstilling og vil levere sin rapport 1. februar. Dette prosjektet krever eit tett og godt samarbeid med kommunane, og forventa oppstart er 1. august 2019. Innsparing 10 mill. kr. i året. Nedlegging Aure og Mork? Ca. 20 plassar i Ålesund + ambulerande team?

ALTERNATIV REHABILITERING Dei mest krevjande på sjukehuset i Ålesund? Alt. 1 Heime/Private ambulant team behandlar pasientar heime hos dei (evt. I samarbeid med private) HMR sitt ansvar fagleg og økonomisk Alt. 2 Kommunale sjukeheimar ambulant team behandlar pasientar i samarbeid med kommunalt tilsette HMR sitt ansvar fagleg og økonomisk må betale kommunane for omsorg. Krevjande (HMR) mellomgruppe (ansvar?) lette (kommune) KVEN HAR DEFINISJONSMAKTA? ARBEIDSDELING FØRETAK KOMMUNE ANSVAR ØKONOMI «KOMMUNEN SOM PROBLEMSØPPELBØTTE»

FINANSIERINGSMODELL UH-SEKTOR BASISLØYVING CA. 60% UNDERVISNING TAL GRADSEKSAMENAR STUDIEPOENG (OPEN) FORSKING PUBLISERING (LUKKA) STRATEGISK - PLAN

HELSEFORETAK PASIENTBEHANDLING KVANTITET - ART BASISLØYVING FORSKING - PUBLISERING

BASISLØYVING PASIENTBEHANDLING KVANTITET - ART FORSKING - PUBLISERING BASISLØYVING PASIENT- BEHANDLING KVANTITET - ART FORSKING - PUBLISERING

Diskusjon

Diskusjon Basert på situasjonsbeskriving for HMR og gjennomgang av finansieringsmodellen, kva for refleksjonar gir forsamlinga seg om behovet for at HMR må gjere noko med å endre tenestetilbodet? Kva alternativ ser ein?

BEINSTREKK

Innlegg frå kommunane Eva Vinje Aurdal Torgeir Dahl

Dialogmøte mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal 1. februar 2019 Ordfører Eva Vinje Aurdal

Hvordan blir året 2019? Transformasjon : Fra dagens Ålesund kommune til nye Ålesund kommune Hvilke utfordringer gir dette oss i overgangsåret?

Samhandling avhengig av Klarhet i rolle og ansvar Tillit Kompetanse Kapasitet Kostnader

Pasientens helsetjeneste: Vi gir «kundeløfte»: God og forsvarlig behandling og omsorg Medvirkning «Hva er viktig for deg?» Habiliterings-/ rehabiliteringsperspektiv

Dilemma Daglig pasientvelferd avgjøres i avdeling, dvs der skvisen oppleves av ansatte som har beskjed om rask utskriving og sterkt kostnadsfokus Hvem som bør ha behandlingstilbudet til pasienten kan bli avgjort på annet grunnlag enn det medisinske På pasientens (og egne) vegne mister ansatte motivasjonen for lojalitet Kommunene har ikke nødvendigvis det rette intermediære tilbudet

Felles utfordring: Å bevare innbyggernes tillit Kan vi garantere forsvarlighet i alle tjenester? «Hvis sykehuset ikke kan eller vil, kan du stole på kommunen din!»??? Kan vi akseptere at HMR må tenke ulikt om pasienter fra ulike kommuner pga ulikhet i kompetanse, tilbud og ressurser? Faktum er at små kommuner tar ut alle sine utskrivingsklare pasienter, mens store ikke gjør det. Hva forteller det?

«Kundeløfte Pakkeforløp»: Avklarer forventninger Gir lovnader Gir føring for helsetjenestenivåenes respektive oppgaver og samhandling Er et viktig instrument for god kvalitet, god samhandling, god pasientflyt og forutsigbart forløp Vi må etablere god struktur for innarbeiding

Konstruktive forslag: Mer direkte kontakt med den enkelte kommune om pasientflyt, innarbeiding av pakkeforløp, oversikt over tilgjengelige tilbud og kompetanse Oppfølging av pasient og pleiere i kommunen etter tidlig utskriving: Bedre system for etterbehandling, mulighet for kontakt med behandlende lege/avdeling Kontaktlegeordningen må på plass!

Motivasjon Nye Ålesund skal kjennetegnes av verdiene Open Engasjert Modig I år får vi nok ekstra bruk for «gamleverdien» Humor og arbeidsglede!

Stol på oss!

Hvordan ivareta pasientene i omstillingsprosessen? Torgeir Dahl, styreleder Romsdal Regionråd 1. februar 2019 2/4/2019

Situasjonen sett fra vår side Økonomiske utfordringer i helseforetakets drift er tydeliggjort over år Vi er presentert for vedtak om store endringer i pasienttilbudet i helseforetaket Samhandling først etter vedtak om endring? Hva skjer nå? Pasientene trenger tilbudene, hvor og hvordan skal det skje? Behovet for helsetjenester forsvinner ikke Skal mer pasienttilbud skje i kommunene? 2/4/2019

Hva sier samhandlingsavtalen om endringer i pasienttilbud? Omtales i hoveddel kap 5: «Større endringer som planlegges av en av partene, skal gjennomføres med en god gjensidig prosess» Og i delavtale 1: «Partene er likeverdige og skal benytte følgende virkemiddel for å avklarer ansvarsfordeling og endring av oppgavedeling: Dialog og høring før beslutning Planlegge endring i god tid God gjensidig prosess Helhetlig pasientforløp for å sikre kvalitet i pasientbehandlingen Ressurser skal følge endringer i pasientforløp i form av kompetanse og økonomi Partene forplikter seg til å holde seg oppdatert og tilpasse seg faglige standarder og nye behandlingsmetoder» 2/4/2019

Våre forslag om reell samhandling Sette ned reelle samhandlingsprosjekt innenfor områdene som ønskes endret/redusert i helseforetaket og der det er tydelig gevinst på oppgaveoverføring mellom nivåene, eks: Psykisk helsevern Rehabilitering Prehospitale tjenester (fastlege ambulanse kommunehelsetjenesten) Samhandling med fokus mellom annet på: Status på områdene mht kapasitet og kvalitet Behov for kompetanseoverføring Tid til å tilpasse tilbud Trygghet for pasient og pårørende i overgangsfasen Hva med omstilling i forhold til ikke-pasientrettede ressurser? 2/4/2019

Diskusjon

Diskusjon Korleis kan vi saman ivareta pasientane i omstillingsprosessen? Stikkord: Samhandlingsavtalen, kvalitet på tenestene, tid til å tilpasse tenestene ved endra tenestetilbod i kommune eller føretak, kompetanseoverføring og tryggleik for pasientar og pårørande.

Prosessen vidare

Avslutning og vel heim!

! Avslutning og vel heim!