Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring
Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår... 1 Bachelor-nivå... 1 180 studiepoeng... 1 Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering... 4 Læringsutbytte... 4 Kunnskap... 4 Ferdigheter... 6 Generell kompetanse... 7 Vurdering og eksamen i studieprogrammet... 8 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger... 9 Studiemodell for: Spesialiseringen Virtuelle systemer (HiBu)... 10 Studiemodell for: Spesialiseringen Embedded Systems (HiBu)... 10
Side 3/10 Innledning Ingeniørutdanningen er en helhetlig, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ, internasjonal og krevende med høy kvalitet. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (link http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf- 20110203-0107.html) sikrer en ingeniørutdanning av høy faglig kvalitet som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt. Utdanningene i Oslofjordalliansen er utarbeidet i samarbeid med næringslivet og svarer på arbeidslivets behov for grunnleggende ingeniørkompetanse. Den danner grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Det legges til rette for et internasjonalt semester i slutten av studiet. Studentene får en integrert utdanning med helhet og sammenheng mellom arbeidsmetoder, emner, teori og praksis. Oslofjordalliansen følger nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning som gis av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Opptakskrav - Generell studiekompetanse og i tillegg matematikk R1 + R2 og fysikk FYS1. - Bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger). - Søkere med nyere godkjent teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003) må dokumentere kunnskaper tilsvarende R1 + R2 og FYS1. - 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning - Realfagkurs Tre-semestersordning (TRES): TRES er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler særkravene til matematikk og/eller fysikk. Y-veien (HiBu og HiØ) Kandidater med relevant fagbrev og 12 mnd praksis tilfredsstiller kravene til opptak via Y- veien. Søkere som tas opp via Y-veien følger egen studiemodell. Studenter kan søke høgskolen om fritak på grunnlag av realkompetanse (ref UH. Loven 3-5(2) dersom kunnskaper og ferdigheter tilsvarende fag/emner ved studieprogrammet kan dokumenteres. Kvalifikasjoner Etter fullført studie oppnår studenten graden bachelor i ingeniørfag.
Side 4/10 Etter fullført bachelor i ingeniørfag kan du fortsette med mastergradsstudier (2 år) i inn- og utland. Innenfor Oslofjordalliansens teknologiutdanninger er det gitt en oversikt over relevante masterprogram man kan søke opptak til (link til oversiktskartet http://www.oslofjordalliansen.no/index.php?id=17393 ). Hvilke mastergradsutdanning en kan velge avhenger av valgt studieretning innen bachelorutdanningen. Internasjonalisering Studenten kan velge å gjennomføre deler av studiet (3-12 mnd) ved et samarbeidende lærested i utlandet i siste studieår. Emner som gjennomføres ved utenlandsk lærested forhåndsgodkjennes av egen institusjon før utreise. Emner i 5. semester tilbys på engelsk for utenlandske og norske studenter. Mer om studier i utlandet http://www.hive.no/internasjonal/ og http://www.hibu.no/utenlandsstudier Læringsutbytte De enkelte emneplanene innenfor studiet konkretiserer hvilket læringsutbytte studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne. Samlet skal emnene bidra til at studentene oppnår følgende læringsutbytte etter endt bachelorutdanning innen studieprogram data: Læringsutbyttebeskrivelse for studieprogram data Merk: Endelige læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammet* vil komme i nasjonale retningslinjer fra Nasjonalt Råd for teknologisk utdanning i mai 2011. Kunnskap Fra forskrift om rammeplan Studieprogram Data* Virtuelle systemer ( HiBu) Embedded systems (HiBu) LU-K-1 bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag inngående kunnskaper innen datafag, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på datafaget. Kunne samarbeide på tvers i samspill med andre ingeniører fra andre disipliner. inngående kunnskaper innen fagområdet simulering og spillutvikling, og kunnskap som gir systemperspektiv på ingeniørfaget. Dette inkluderer: - - kunnskap om objektorientert tankegang og programmering (med ulike språk og verktøy), - kunnskap om prinsipp for oppbygging av datamaskiner og de viktigste digitale kommunikasjonsteknikker, - kunnskap om operativsystemer og inngående kunnskaper innen fagområdet embedded systems, og kunnskap som gir systemperspektiv på ingeniørfaget. Dette inkluderer: - kunnskap om objektorientert tankegang og programmering (med ulike språk og verktøy), - kunnskap om prinsipp for oppbygging av datamaskiner og de viktigste digitale kommunikasjonsteknikker, - kunnskap om operativsystemer og kommunikasjon, objekt
Side 5/10 LU-K-2 grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og samfunns- og forretningsfag som er relevante for dataingeniøren og om hvordan disse integreres i datafaglig problemløsning. kommunikasjon, objekt orientert systemutvikling, modellere sanntidssystemer, - kunnskap om databaser, brukergrensesnitt, utvikling av dataspill, simuleringer og oppbyggning av matematiske modeller Kunne samarbeide på tvers i samspill med andre ingeniører fra andre disipliner. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse utnyttes i datatekniske problemløsninger. orientert systemutvikling, modellere sanntidssystemer, modellering av innvevde datasystemer samt maskinvare og programvare integrasjon Kunne samarbeide på tvers i samspill med andre ingeniører fra andre disipliner. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag om hvordan disse utnyttes i datatekniske problemløsninger. LU-K-3 kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. Kandidaten kjenner til teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutvikling. kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og har spesielt kunnskaper om de miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser bruk av informasjonsteknologi kan medføre for individ og samfunn. kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og har spesielt kunnskaper om de miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser bruk av informasjonsteknologi kan medføre for individ og samfunn. LU-K-4 Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. LU-K-5 oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innen datafag, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte som benyttes i faget. selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking, inkludert søk i elektroniske medier, og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen aktuelle deler av dataingeniørfaget, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter som nyttes i datafaget. oppdatert ( State of the art ) kunnskap om utvikling og trender innen datafaget generelt og innen virtuelle systemer spesielt. oppdatere sin kunnskap, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøerbrukergrupper og praksis. kommunisere med likesinnede og folk flest og opptre profesjonelt i begge disse omgivelsene. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen aktuelle deler av dataingeniørfaget, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåter som nyttes i datafaget. oppdatert ( State of the art ) kunnskap om utvikling og trender innen datafaget generelt og embedded systems spesielt. oppdatere sin kunnskap, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis. kommunisere med likesinnede og folk flest og kunne opptre profesjonelt i begge disse omgivelsene. Utvikle sine evner til å kunne kommunisere med likesinnede og folk flest og kunne opptre professionelt i begge disse omgivelsene.
Side 6/10 Ferdigheter Fra forskrift om rammeplan LU-F-1 anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg. Studieprogram Data Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering. Virtuelle systemer ( HiBu) anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, datatekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering. Embedded systems (HiBu) anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, datatekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering. LU-F-2 ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier, og behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. Kandidaten behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer: - Programmere både sekvensielle og parallelle objektorienterte systemer - beherske programmer for forskjellige maskinvare plattformer - Modellere sanntidssystemer vha relevant verktøy - Planlegge utviklingsarbeider basert på en veldefinert arbeidsprosess der både programvare og maskinvare inngår - Innhente krav til applikasjoner fra oppdragsgivere/ekst erne parter og validere disse - foreta analyser og utrede konsekvenser for utviklingsarbeidet - Beherske programmerings- og systemutviklingsver ktøy - Beherske språk og verktøy for å lage distribuerte applikasjoner - Benytte dataspill og simuleringer i kombinasjon med historier for å frembringe et budskap. Kandidaten behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer: - Programmere både sekvensielle og parallelle objektorienterte systemer - Beherske programmer for forskjellige maskinvare plattformer - Modellere sanntidssystemer vha relevant verktøy - Planlegge utviklingsarbeide r basert på en veldefinert arbeidsprosess der både programvare og maskinvare inngår - Innhentekrav til applikasjoner fra oppdragsgivere/e ksterne parter og validere av disse - foreta analyser og utrede konsekvenser for utviklingsarbeidet - Beherske programmeringsog systemutviklings verktøy - Beherske språk og verktøy for å lage distribuerte applikasjoner - Modellering av innvevde datasystemer LU-F-3 identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både identifisere, planlegge og gjennomføre datafaglige prosjekter, arbeidsoppgaver knyttet til utvikling og drift av datateknologi, både selvstendig og i team. identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
Side 7/10 selvstendig og i team. LU-F-3 finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. LU-F-4 bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger der datateknologi inngår. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger der datateknologi inngår. Generell kompetanse Fra forskrift om rammeplan LU-G-1 innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. LU-G-2 formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. LU-G-3 reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. Studieprogram Data Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv. formidle datafaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og - forhold. Virtuelle systemer ( HiBu) innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av informasjonsteknologiske produkter og løsninger og kan sette disse både i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner og kan bidra i tverrfaglig samarbeid. Embedded systems (HiBu) innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av informasjonsteknologiske produkter og løsninger og kan sette disse både i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og kan bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner og kan bidra i tverrfaglig samarbeid.
Side 8/10 LU-G-4 bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis. bidra til utvikling av god praksis.gjennom å delta aktivt i faglige diskusjoner og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og. Læringsaktiviteter I ingeniørutdanningen praktiseres flere og varierte lærings- og undervisningsmetoder som forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og prosjekter. Det forutsettes at studenten bruker biblioteket og internett til informasjonssøking gjennom hele studiet. Det kreves høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, jfr emnebeskrivelsene. Vurdering og eksamen i studieprogrammet Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet. I løpet av studiet vil studentene bli vurdert både individuelt og i gruppe. Eksamensformer varierer og legges opp etter emnets læringsutbyttebeskrivelser og arbeids- og undervisningsformer. Studieprogrammet praktiserer flere og varierte vurderingsformer som laboratoriearbeid, prosjekter, skriftlig og muntlig eksamen. Hva som vektlegges i karakterfastsettingen framgår av emnebeskrivelsene. Det benyttes karakter A til F eller bestått/ikke bestått. Dersom A til F ikke benyttes ved karaktersettingen er dette oppgitt i emnebeskrivelsen. Studieprogrammet bruker i hovedsak sensorer fra næringslivet, og prosjektoppgavene utarbeides og gjennomføres i nært samarbeid med omkringliggende industri. I Oslofjordalliansens teknologiutdanning følges Nasjonalt råd for teknologisk utdannings anbefaling om karaktersetting. Hver institusjon følger sin eksamensforskrift.
Side 9/10 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger Nedenfor følger en tabell med oversikt over hovedstudiemodell for (bachelorutdanningene i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger) Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanning FE fellesemner, PE programemner, VA valgfrie emner, TSE tekniske spesialemner Obligatoriske og valgfrie emner Obligatoriske emner: Med obligatoriske emner menes alle emner som ikke er valgfrie. Valgfrie emner: I tredje studieår inngår 30 studiepoeng valgfrie emner, der studentene kan fordype seg innenfor sin studieretning/spesialisering og/eller velge emner som kvalifiserer til videre masterstudier. Studenter som skal søke videre opptak til master/siv.ing. ved NTNU eller UMB må velge Matematikk 3 for å kunne kvalifisere for opptak. Se studiemodell / emneoversikt nedenfor for mer informasjon. Relaterte dokumenter Forskrift om opptak til høyere utdanning: http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/kd/kd-20070131-0173.html&emne=opptak*&& Forskrift om ingeniørutdanning: http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20110203-0107.html Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Forskrift for eksamen og studierett ved den enkelte institusjon Aktuelle lenker fra hver institusjon
Side 10/10 Studiemodell for: Spesialiseringen Virtuelle systemer (HiBu) 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk I (10 stp) Matte 2 og statistikk (15 sp) Entr./Innov. m. økonomi Utvikling av smarte systemer Web Science (10sp) Ing.rollen og prosjektarb. (10 stp) Fysikk og Kjemi (10 stp) Maskinvare og Digitalteknikk (10) Objektorientert programmering (10) Algoritmer og Datastrukturer (10) Operativsyst., Nettverk og Programmering (15sp) Objektorientert analyse og design Gr.l. Spillutvikl. (10sp) (Valgemne) Simulering og Modellering (10sp) Sanntidssystemer (10sp) (Valgemne) Hovedoppgave (20 sp) Studiemodell for: Spesialiseringen Embedded Systems (HiBu) 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk I Matte 2 og Entr./Innov. m. Utvikling av Web Science (10 stp) statistikk økonomi smarte systemer (15 sp) Ing.rollen og prosjektarb. (10 stp) Fysikk og Kjemi (10 stp) Maskinvare og Digitalteknikk (10) Objektorientert programmering (10) Algoritmer og Datastrukturer (10) Operativsyst., Nettverk og Programmering (15 sp) Objektorientert analyse og design Datamaskin- Arkitektur VHDL program. (Valgemne) Digitale systemer Sanntidssystemer (Valgemne) Hovedoppgave (20 sp) Liste med alle emner og emnekoder RFMA-1001 Matematikk1 SFIP-1100 Ingeniørrollen og prosjektarbeid RFFK-1200 Fysikk og kjemi DFOP-1100 Objektorientert programmering DFMD-1000 Maskinvare og digitalteknikk DFAD-1200 Algoritmer og datastrukturer DFDV-2201 Datamaskinarkitektur og VHDL programmering DFON-2101 Operativsystemer, nettverk og programmering DFOA-2201 Objektorientert Analyse og Design DFGR-2201 Grunnleggende spillutvikling RFMS-2100 Matte 2 og Statistikk FFES-2200 Entreprenørskap, Innovasjon, systemtenkning med Økonomi DFDS-3101 Digitale systemer DFSA-3101 Sanntidssystemer D3DG-3700 (DFSM3101) Simulering og modellering DFSS-3101 Utvikling av smarte systemer DFWS-3201 Web science SFHO3201 Hovedoppgave