SPORGEOMETRI. Johnny Bekkengen

Johnny Bekkengen 28.01.2019

Mål for forelesningen kjenne til sentrale begrep forstå litt rundt geometri / sporveksler forstå litt rundt bygging av spor

Overbygning sporets trasé skinner, sviller, befestigelse, sporveksler og ballast.

Overbygning sporets trasé skinner, sviller, befestigelse, sporveksler og ballast. Underbygning fylling, skjæring, bru, tunnel, kulvert og drenering Elkraft kontaktsledningsanlegg, koblingsanlegg, lavspennings-anlegg (togvarme, sporvekselvarme og fjernkontroll av brytere og matestasjoner) Signal fjernstyringsanlegg, sikringsanlegg, togdeteksjons- og hastighetsovervåkingssystemer Tele telekommunikasjonssystemet som omfatter overføringsmedier, transmisjonssystemer, telefoni, radio, og informasjonssystemer relatert til togframføring

Elementer i overbygningen Skinner, sviller, befestigelse og ballast

Hvorfor kan vi helsveise spor? Økt rammestivhet: større skinneprofil fjærende skinnefester tyngre sviller mindre svilleavstand større ballastprofil ballastpukk Varig utfesting av linjen - GVUL

Ulike begrep Sporvidde avstanden mellom skinnene sin innerkant, betegnes s og oppgis i mm.

Ulike begrep Sporvidde avstanden mellom skinnene sin innerkant, betegnes s og oppgis i mm. s=1435mm

Ulike begrep Sporvidde avstanden mellom skinnene sin innerkant, betegnes s og oppgis i mm. normalspor s = 1435 mm Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Canada, USA, Kina, Japan (Shinkansen), Australia osv.

Ulike begrep Sporvidde avstanden mellom skinnene sin innerkant, betegnes s og oppgis i mm. normalspor s = 1435 mm Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Canada, USA, Kina, Japan (Shinkansen), Australia osv. bredspor: Russland 1520 mm, Finland 1524 og Spania 1668 mm

Ulike begrep Sporvidde avstanden mellom skinnene sin innerkant, betegnes s og oppgis i mm. normalspor s = 1435 mm Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Canada, USA, Kina, Japan (Shinkansen), Australia osv. bredspor: Russland 1520 mm, Finland 1524 og Spania 1668 mm. smalspor: Sør-Afrika og Japan 1067 mm, Setesdalsbanen 1067 mm, Urskog-Hølandsbanen (Tertitten) 750 mm, Lommedalsbanen 600 mm.

Ulike begrep Overhøyde høydeforskjell mellom to skinner betegnes h og oppgis i mm.

Ulike begrep Overhøyde høydeforskjell mellom to skinner betegnes h og oppgis i mm. maks tillatt overhøyde h=150 mm, mest vanlig i Europa.

Ulike begrep Overhøyde høydeforskjell mellom to skinner betegnes h og oppgis i mm. maks tillatt overhøyde h=150 mm, mest vanlig i Europa. for rene persontrafikkbaner maks h=160 mm / h=180 mm

Ulike begrep Overhøyde høydeforskjell mellom to skinner betegnes h og oppgis i mm. maks tillat overhøyde h=150 mm, mest vanlig i Europa. for rene persontrafikkbaner maks h=160 mm / h=180 mm Lysaker st. : spor mot Oslo h= 80 mm / R= 380 m h= 90 mm / R= 351 m Frogner st. : spor mot Oslo h= 140 mm / R= 410 m Kolbotn st. : spor mot Ski h= 95 mm / R= 255 m Svingen holdeplass: spor mot Sørumsand h= 150 mm / R=300 m

Svingen holdeplass spor mot Sørumsand h= 150 mm / R=300 m

Ulike begrep Overhøyde

Horisontalkurvatur 3 elementer rettlinje sirkelkurve klotoide eller overgangskurve

Horisontalkurvatur 3 elementer rettlinje sirkelkurve klotoide eller overgangskurve Rettlinje: Kurve: Klotoide: En sirkelkurve med radius uendelig Kurve som i horisontalplanet har konstant radius Element med økende/minkende radius - gir en myk overgang mellom rettlinje og kurve

Overgangskurve Overhøyderampe - lineær rampe - maksimal tillatt rampestigning 1 : 400

Horisontalkurvatur KP : Kurvepunkt OB : Overgangskurvens begynnelse OE : Overgangskurvens ende FOB : Felles overgangskurvens begynnelse SS : Stokkskinneskjøt - sporvekselens start BK : Bakkant sporveksel - sporvekselens slutt

Overgangskurven 3 sporparametere Rampestigning: forhold mellom endring i overhøyden og lengden av overhøyderampen Rampestigningshastighet: endring av overhøyde pr. tidsenhet (hjulets vertikale hastighet i rampen) Rykk: endring av ukompensert sideakselerasjon pr. tidsenhet

Horisontalkurvatur - dobbeltspor på rettlinje Gjøvikbanen like nord for Tøyen.

Horisontalkurvatur

R=3400m 300 km/h R=5000m R=2000m

Krengetog Kan holde høyere fart i kurvene/svingene en tog uten krenging. Aktiv krenging Hydraulisk innretning som skråstiller vognkassen i kurvene/svingene. Oslo - Trondheim Oslo - Kristiansand Oslo - Bergen Oslo - Halden Oslo - Gøteborg Kristiansand - Stavanger

Dovrebanen Sørlandsbanen

Sporveksel 531 på Holm. 1:9 R=300, skinner 60E1 (UIC60) og betongsviller

Sporveksel 4 på Nykirke. 1:12 R=500, skinner 60E1 (UIC60) og betongsviller

Sporveksel 340 på Asker stasjon. 1:9 R=190, skinner 54E3 (S54) og betongsviller

Kristinehamn stasjon i Sverige

Sporveksel 214 på Sandvika stasjon, 1:9 R=300, skinner 54E3 (S54) og tresviller

Arvika stasjon i Sverige

29.04.2019 Bane Teknikk Overbygning Kontrollpunkt i kryssparti 1 SKINNEKRYSS Kontroller: sprekkdannelser, avskallinger, deformasjoner, sår. hindringer i sporrennen Bolter, befestigelse, plater, sviller slitasje i krysspiss 49

29.04.2019 Bane Teknikk Overbygning Kontrollpunkt i kryssparti 1 I TILLEGG VED BEVEGELIG KRYSSPISS avstand mellom tilsluttet krysspiss og vingeskinne (< 3 mm) feste til drivstenger og kontrollstenger forankring av drivmaskin til svillene evt. dilatasjonsanordning skal kunne bevege seg fritt LEDESKINNER braketter befestigelse hindringer i sporrillen 50

29.04.2019 Bane Teknikk Overbygning Bevegelig krysspiss Fordeler: - sikrere løpeegenskaper - mindre slagkrefter - mindre slitasje - mindre støy 51

29.04.2019 Bane Teknikk Overbygning Skinnekryss Helstøpt mangankryss krysspiss Bevegelig 52

Sporveksler Stigningsforhold 1:n, n varierer fra 9 til 65 kurveradien i avvik, R = 190-6700 meter

Sporvekselgeometri Stigningsvinkel tg α = 1:n (stigning i en sporveksel) n 1

Vertikalkurvatur 2 elementer Rettlinje Kurve

Vertikalkurvatur 2 elementer Rettlinje Kurve SE LBP HBP - Stigningskurvens Ende - LavBrekksPunkt - HøyBrekksPunkt

2 s E S t R KKE RBY ØH PBH t E S 1 s 2 s t E S PBL t KKE RBVAL R E S 1 s Vertikalgeometri - Traséringselementer Stigninger - rettlinjer Stigningskurver - sirkelkurver - glatter brytningspunktet mellom stigninger

Vestfoldbanen Hovedbanen

2 Bestemmende fall/stigning Fall/stigning som beregnes i promille over et lengdeprofil på 1000 m. Markeres med fall- og stigningsvisere på steder der det bestemmende fall/stigning endres mer enn 5. Fall/stigning mindre enn 5 skiltes ikke. Der det er viktig av hensyn til innbremsing eller igangsetting av tog, eller hvor det foregår skifting, kan absolutt stigning angis istedenfor bestemmende stigning..0 0.5 1.3 1.0 3 2 m 4.0 k 5 1.9 11 m16..5 3 41 =.5 41 mk 1r.6 61 ev oll.0 3 af et sr.2 71 tø s.8 6.5 2.8 21 5 1.0 4 1.8 6.0.3 0.2 1.5 0.2 2 0

Vertikalkurvatur 2 elementer Rettlinje Kurve SE LBP HBP - Stigningskurvens Ende - LavBrekksKurve - HøyBrekksKurve Bestemmende fall/stigning på 1000 meter : 12,5 (blandet trafikk) Stigning der tog skal hensettes 2 (max 5 ) Gardermobanen har fall/stigning på 27 (ved Eidsvoll) Brynsbakken 26 Flåmsbanen 55

Samspillet horisontal- og vertikalgeometri overgangskurver skal ikke ligge i vertikalkurver sporveksler skal ikke plasseres i vertikalkurver med R<10000 m avstand mellom ulike objekt gir føringer avstand SS til OB, avhenger av hastighet (min 6 meter) avstand SE til OB min 15 meter lengde av vertikalkurve, dvs avstand SE - SE, min 20 meter lengde for rettlinjer og kurver; 0,5 x V

Legging av spor på bru på Sandvika st. DESEC løfter skinnestige.

Legging av spor mot Sandvika. DESEC løfter skinnestige.

Legging av sviller på Asker stasjon med vanlig gravemaskin.

Spor på Asker stasjon klar for etterfylling av ballast og pakking.

Sporkryss på Asker stasjon. 4 stk spv 1:9 R=300, skinner 60E1 og tresviller.

Asker stasjon DESEC legger inn sporveksel.

Asker stasjon 14.01.2005.

Pakkmaskin justerer spor på Kongsvingerbanen. Foto: Øystein Grue, JBV.

Bygging av spor med SPOT SPor Ombyggings Tog Foto: Øystein Grue, JBV

SPOT. Askerbanen høsten 2004. Foto: Øystein Grue, JBV.

SPOT. Askerbanen, tunnelen mellom Lysaker og Sandvika vinteren 2011. Foto: Eivind Randen, JBV.

SPOT. Askerbanen høsten 2004. Foto: Øystein Grue, JBV.

Sporombyggingstoget (SPOT) https://www.youtube.com/watch?v=iczbaiswhs8 Pakkmaskin https://www.youtube.com/watch?v=ylv9nrbgdp4&list=pltvcywamr 95KIJxUzwZx0HmPubccHy5UE Ballastfordeler R 24 CS https://www.youtube.com/watch?v=lama-cbp34s Ballastrensing https://www.youtube.com/watch?v=125ayam0ksq#t=103 (1:37 -) https://www.youtube.com/watch?v=qtglxxxn62i

Referanser JBV tekniske regelverk rev 15.9.2016 https://trv.jbv.no/wiki/forside JD530 Overbygning Regler for prosjektering JD531 Overbygning Regler for bygging JD532 Overbygning Regler for vedlikehold Lærebøker jernbaneteknikk: https://www.jernbanekompetanse.no

Takk for oppmerksomheten