om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bremseanlegg for visse grupper av motorvogner og deres tilhengere

371L0320.NOR/1 371L0320.NOR Council Directive of 26 July 1971 om the approximation of the laws of the Member States relating to the braking devices of certain categories of motor vehicles and of their trailers RÅDSDIREKTIV av 26. juli 1971 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bremseanlegg for visse grupper av motorvogner og deres tilhengere (71/320/EØF) RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet(1), under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité(2), og ut fra følgende betraktninger: De tekniske krav som motorvogner skal tilfredsstille i henhold til nasjonal lovgivning, omfatter blant annet bremseanlegg for visse grupper av motorvogner og deres tilhengere. Disse krav varierer fra medlemsstat til medlemsstat. Det er derfor nødvendig at alle medlemsstatene vedtar samme krav, enten i tillegg til eller i stedet for nåværende regler, særlig med henblikk på å kunne iverksette for hver kjøretøytype den EØFtypegodkjenningsrutine som ble fastsatt ved rådsdirektiv av 6. februar 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere(3). De harmoniserte krav skal sikre trafikksikkerheten i hele Fellesskapet - VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 1. I dette direktiv menes med kjøretøy, enhver motorvogn beregnet på å kjøres på vei, med eller uten karosseri, med minst fire hjul og høyeste konstruksjonshastighet over 25 km/t, samt deres tilhengere, som inngår i en av de internasjonale gruppene

371L0320.NOR/2 nedenfor, med unntak av kjøretøyer som går på skinner, landbrukstraktorer og - maskiner samt bygg- og anleggsmaskiner: a)gruppe M: Motorvogn som er innrettet for transport av personer, med minst fire hjul eller tre hjul og tillatt totalvekt på over 1 tonn: (Gruppe M1:Kjøretøy som er innrettet for transport av personer, og som i tillegg til førersetet har sitteplass for maksimum åtte personer, (Gruppe M2:Kjøretøy som er innrettet for transport av personer, og som i tillegg til førersetet har sitteplass for over åtte personer og har tillatt totalvekt på maksimum 5 tonn, (Gruppe M3:Kjøretøy som er innrettet for transport av personer, og som i tillegg til førersetet har sitteplass for over åtte personer og har tillatt totalvekt på over 5 tonn, b)gruppe N: Motorvogn som er innrettet for transport av gods, med minst fire hjul eller med tre hjul og tillatt totalvekt på over 1 tonn: (Gruppe N1:Kjøretøy som er innrettet for transport av gods og har tillatt totalvekt på maksimum 3,5 tonn, (Gruppe N2:Kjøretøy som er innrettet for transport av gods og har tillatt totalvekt på over 3,5 tonn, men ikke over 12 tonn, (Gruppe N3:Kjøretøy som er innrettet for transport av gods og har tillatt totalvekt på over 12 tonn, c)gruppe O: Tilhenger (herunder semi-trailer): (Gruppe O1:Tilhenger som har tillatt totalvekt på maksimum 750 kg, (Gruppe O2:Tilhenger som har tillatt totalvekt på over 750 kg, men ikke over 3,5 tonn, (Gruppe O3:Tilhenger som har tillatt totalvekt på over 3,5 tonn, men ikke over 10 tonn, (Gruppe O4: Tilhenger som har tillatt totalvekt på over 10 tonn. 2. Vogntog i gruppe M med to ikke-atskillbare ledd skal anses som ett kjøretøy. 3. For trekkvogn i gruppe M eller N som er konstruert for å tilkobles en semi-trailer, skal tillatt totalvekt ved klassifisering av kjøretøyet være trekkvognens egenvekt i driftsferdig stand pluss den tillatte totalvekt som overføres til trekkvognen fra semitraileren, og eventuelt tillatt totalvekt for trekkvognens egen last. 4. I gruppe N skal utstyr og innretninger på visse spesialkjøretøyer som ikke er innrettet for transport av personer (kranvogner, verkstedvogner, reklamevogner osv.), anses som gods.

371L0320.NOR/3 5. For semi-trailer i gruppe O skal tillatt totalvekt ved klassifisering av kjøretøyet være den vekt som overføres til bakken fra semi-trailerens aksel eller aksler, når semi-traileren er tilkoblet trekkvognen og er lastet til største belastning. Artikkel 2 Medlemsstatene kan ikke nekte å gi EØF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning for et kjøretøy med begrunnelse i dets bremseanlegg dersom kjøretøyet er utstyrt med anlegg som fastsatt i vedlegg I til VIII, og dersom anlegget oppfyller kravene i nevnte vedlegg. Artikkel 3 Den medlemsstat som har gitt typegodkjenning, skal treffe nødvendige tiltak for å holde seg underrettet om enhver endring av en del eller spesifikasjon nevnt i vedlegg I nr. 1.1. Vedkommende myndigheter i staten skal avgjøre om den endrede prototypen skal gjennomgå nye prøver etterfulgt av en ny rapport. Dersom prøvene viser at kravene fastsatt i dette direktiv ikke er oppfylt, skal endringen ikke godkjennes. Artikkel 4 Inntil ikrafttredelsen av et særdirektiv som definerer begrepet "bybuss", skal slike kjøretøyer fortsatt gjennomgå prøven av type II A beskrevet i vedlegg II, når tillatt totalvekt er over 10 tonn. Artikkel 5 De endringer som er nødvendige for å tilpasse vedleggenes krav til den tekniske utvikling, skal vedtas etter fremgangsmåten fastsatt i artikkel 13 i rådsdirektiv av 6. februar 1970 om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere. Artikkel 6 1. Medlemsstatene skal sette i kraft de bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, innen 18 måneder etter at det er meddelt dem, og umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. 2. Bestemmelsene i nr. 2.2.1.4 i vedlegg I får fra og med 1. oktober 1974 anvendelse også på andre kjøretøyer enn dem som omfattes av gruppe M3 og N3. 3. Medlemsstatene skal sørge for at teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler, blir oversendt Kommisjonen. Artikkel 7

371L0320.NOR/4 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 26. juli 1971. For Rådet A. MORO Formann VEDLEGG I DEFINISJONER OG KRAV TIL KONSTRUKSJON OG MONTERING 1. DEFINISJONER 1.1. "Kjøretøytype med hensyn til bremseanlegg" Med "kjøretøytype med hensyn til bremseanlegg" menes kjøretøyer som ikke i vesentlig grad er forskjellige på bl.a. følgende punkter: 1.1.1. For motorvogner 1.1.1.1.kjøretøygruppe, som fastsatt i artikkel 1 i dette direktiv 1.1.1.2.største vekt, som fastsatt i nr. 1.14 1.1.1.3.fordeling av vekten på akslene 1.1.1.4.største konstruksjonshastighet 1.1.1.5.bremseanlegg av annen type, særlig når det fins eller ikke fins utstyr for bremsing av tilhenger 1.1.1.6.antall aksler og deres plassering 1.1.1.7.motortype 1.1.1.8.antall gir og deres utvekslingsforhold 1.1.1.9.drivakselens/drivakslenes utveksling 1.1.1.10. dekkdimensjoner 1.1.2. For tilhengere

371L0320.NOR/5 1.1.2.1.kjøretøygruppe, som fastsatt i artikkel 1 i dette direktiv 1.1.2.2.største vekt, som fastsatt i nr. 1.14 1.1.2.3.fordeling av vekten på akslene 1.1.2.4.bremseanlegg av annen type 1.1.2.5.antall aksler og deres plassering 1.1.2.6.dekkdimensjoner 1.2. "Bremseanlegg" Med "bremseanlegg" menes den kombinasjon av deler som tjener til gradvis å sette ned hastigheten til eller stanse et kjøretøy som er i bevegelse, eller til å forhindre at det setter seg i bevegelse når det er stanset. Funksjonene er nærmere angitt i nr. 2.1.2. Anlegget består av en betjeningsinnretning, en overføringsinnretning og selve bremsen. 1.3."Regulerbar bremsing" Med "regulerbar bremsing" menes bremsing som finner sted innenfor anleggets normale virkeområde, enten bremsene settes til eller løsnes, og der -føreren til enhver tid kan øke eller minske bremsekraften ved å aktivere betjeningsinnretningen, -bremsekraften er i samsvar med aktiveringen av betjeningsinnretningen (samsvarsvirkning), -det med letthet er mulig å foreta en tilstrekkelig nøyaktig regulering av bremsekraften. 1.4. "Betjeningsinnretning" Med "betjeningsinnretning" menes den del som aktiveres direkte av føreren (eller eventuelt av en sidemann når det gjelder en tilhenger) for å tilføre overføringsinnretningen den energi som er nødvendig for å bremse eller for å regulere energien. Energien kan stamme fra førerens muskelkraft, fra en annen energikilde styrt av føreren, eventuelt fra tilhengerens bevegelsesenergi eller fra en kombinasjon av disse ulike formene for energi. 1.5. "Overføringsinnretning" Med "overføringsinnretning" menes den kombinasjon av deler som befinner seg mellom betjeningsinnretningen og bremsen, og som forbinder disse på en funksjonell måte. Overføringsinnretningen kan være mekanisk, hydraulisk, pneumatisk, elektrisk eller kombinert. Når bremsingen besørges eller støttes av en energikilde som er en annen enn føreren, men som er styrt av føreren, skal også energireserven anses som en del av overføringsinnretningen.

371L0320.NOR/6 1.6. "Brems" Med "brems" menes den del der det utvikles krefter som motvirker kjøretøyets bevegelse. Bremsen kan være av friksjonstypen (når kreftene oppstår ved friksjon mellom to av kjøretøyets deler som beveger seg i forhold til hverandre), elektrisk (når kreftene oppstår ved elektromagnetisk virkning mellom to av kjøretøyets deler som beveger seg i forhold til hverandre uten å være i kontakt), hydraulisk (når kreftene utvikles ved hjelp av en væske som befinner seg mellom to av kjøretøyets deler som beveger seg i forhold til hverandre) eller en motorbrems (når kreftene stammer fra en styrt økning av motorens bremsevirkning som overføres til hjulene). 1.7."Forskjellige typer bremseanlegg" Med "forskjellige typer bremseanlegg" menes anlegg som i vesentlig grad atskiller seg særlig ved at de har 1.7.1.deler av ulik art, 1.7.2.deler som består av materialer med ulike egenskaper, eller som har ulik form eller størrelse, 1.7.3.deler som er kombinert på ulik måte. 1.8."Del i bremseanlegg" Med "del i bremseanlegg" menes en av de enkelte delene som til sammen utgjør bremseanlegget. 1.9."Gjennomgående bremsing" Med "gjennomgående bremsing" menes bremsing av vogntog ved hjelp av et anlegg som kjennetegnes ved at 1.9.1.det har en betjeningsinnretning som føreren aktiverer gradvis fra førersetet ved en enkelt bevegelse, 1.9.2.energien brukt til å bremse kjøretøyene i vogntoget tilføres fra en og samme energikilde (som kan være førerens muskelkraft), 1.9.3.det gir samtidig eller riktig forskjøvet bremsing av hvert av kjøretøyene i vogntoget, uansett deres innbyrdes stilling. 1.10."Halvt gjennomgående bremsing" Med "halvt gjennomgående bremsing" menes bremsing av vogntog ved hjelp av et anlegg som kjennetegnes ved at 1.10.1.det har en betjeningsinnretning som føreren aktiverer gradvis fra førersetet ved en enkelt bevegelse,

371L0320.NOR/7 1.10.2.energien brukt til å bremse kjøretøyene i vogntoget tilføres fra to forskjellige energikilder (den ene kan være førerens muskelkraft), 1.10.3.det gir samtidig eller riktig forskjøvet bremsing av hvert av kjøretøyene i vogntoget, uansett deres innbyrdes stilling. 1.11."Automatisk bremsing" Med "automatisk bremsing" menes bremsing av tilhenger(e) som inntrer automatisk når kjøretøyer i et vogntog atskilles, herunder ved brudd i koblingen, uten at det gjenværende vogntogets bremsevirkning opphører. 1.12."Påløpsbremsing" Med "påløpsbremsing" menes bremsing som foretas ved å utnytte de krefter som oppstår når tilhengeren beveger seg mot trekkvognen. 1.13."Kjøretøy med last" Det menes, når annet ikke er angitt, et kjøretøy som er lastet inntil sin "største vekt". 1.14."Største vekt" Med "største vekt" menes den største teknisk tillatte vekt som er angitt av produsenten (vekten kan være større enn den godkjente "største vekt"). 2. KRAV TIL KONSTRUKSJON OG MONTERING 2.1.Allment 2.1.1.Bremseanlegg 2.1.1.1.Bremseanlegget skal være slik utformet, konstruert og montert at kjøretøyet under normale driftsforhold og til tross for vibrasjoner som måtte oppstå, kan oppfylle kravene nedenfor. 2.1.1.2.Bremseanlegget skal særlig være slik utformet, konstruert og montert at det kan tåle de korrosjons- og aldringsfenomener det utsettes for. 2.1.2.Bremseanleggets funksjoner Bremseanlegget, definert i nr. 1.2, skal ha følgende funksjoner: 2.1.2.1.Driftsbremsing Driftsbremsen skal gjøre det mulig å kontrollere kjøretøyets bevegelse og å stanse det sikkert, hurtig og effektivt uansett hastighet og last og uansett stigningen eller hellingen der kjøretøyet befinner seg. Bremsingen må kunne reguleres. Føreren skal kunne foreta bremsingen fra førersetet uten å fjerne hendene fra styreinnretningen.

371L0320.NOR/8 2.1.2.2.Nødbremsing Nødbremsen skal gjøre det mulig å stanse kjøretøyet over en rimelig strekning ved svikt i driftsbremseanlegget. Bremsingen må kunne reguleres. Føreren skal kunne foreta bremsingen fra førersetet og samtidig fortsette å styre med minst en hånd på styreinnretningen. Disse kravene forutsetter at det på en og samme gang ikke kan oppstå mer enn en svikt i driftsbremseanlegget. 2.1.2.3.Parkeringsbremsing Parkeringsbremsen skal forhindre at kjøretøyet setter seg i bevegelse i en stigning eller helling, også når føreren ikke er til stede, ved at de virksomme delene holdes i bremsestilling ved hjelp av en innretning som utelukkende virker mekanisk. Føreren skal kunne foreta bremsingen fra førersetet, med forbehold for kravene til tilhenger i nr. 2.2.2.10. 2.2.Bremseanleggenes egenskaper 2.2.1. Kjøretøyer i gruppe M og N 2.2.1.1.Bremseanleggene som et kjøretøy er utstyrt med, skal samlet oppfylle vilkårene som gjelder for driftsbrems, nødbrems og parkeringsbrems. 2.2.1.2.Driftsbrems, nødbrems og parkeringsbrems kan ha felles deler, forutsatt at de oppfyller følgende krav: 2.2.1.2.1.det skal være minst to atskilte betjeningsinnretninger som føreren lett kan nå fra førersetet; dette kravet skal kunne oppfylles også når føreren benytter bilbelte, 2.2.1.2.2.driftsbremsens betjeningsinnretning skal være atskilt fra parkeringsbremsens, 2.2.1.2.3.dersom driftsbremsen og nødbremsen har felles betjeningsinnretning, skal forbindelsen mellom betjeningsinnretningen og de forskjellige delene i overføringsinnretningen ikke kunne forandre seg etter en viss tids bruk, 2.2.1.2.4.dersom driftsbremsen og nødbremsen har felles betjeningsinnretning, skal parkeringsbremsen være slik utformet at den kan aktiveres mens kjøretøyet er i bevegelse, 2.2.1.2.5.brudd i en del, bortsett fra bremsen (definert i nr. 1.6) eller delene nevnt i nr. 2.2.1.2.7, eller svikt i driftsbremseanlegget (funksjonsfeil, delvis eller helt uttømt energireserve) skal ikke forhindre at kjøretøyet kan stanses ved hjelp av nødbremseanlegget eller den del av driftsbremseanlegget som ikke er berørt av svikten, under slike omstendigheter som nødbremsen er beregnet på, 2.2.1.2.6.særlig, når nødbremsen og driftsbremsen har felles betjeningsinnretning og overføringsinnretning:

371L0320.NOR/9 2.2.1.2.6.1.dersom driftsbremsing oppnås ved førerens muskelkraft med hjelpekraft fra en eller flere energireserver, skal det ved svikt i hjelpekraften kunne oppnås nødbremsing ved førerens muskelkraft, eventuelt med hjelpekraft fra de energireserver som ikke er berørt av svikten, men betjeningskraften må ikke overstige de fastsatte maksimumsverdier, 2.2.1.2.6.2.dersom driftsbremsens bremsekraft og overføringen av den utelukkende oppnås ved hjelp av en energireserve som styres av føreren, skal det finnes minst to atskilte energireserver med hver sin atskilte overføringsinnretning; hver av energireservene skal kunne aktivere bremsene bare på to eller flere hjul som er slik valgt at det ved hjelp av dem alene kan oppnås nødbremsing, under slike omstendigheter som nødbremsen er beregnet på, og uten at kjøretøyets stabilitet påvirkes under bremsingen; hver av energireservene skal dessuten være utstyrt med en varselinnretning som beskrevet i nr. 2.2.1.13, 2.2.1.2.7.enkelte deler som pedalen og dens oppheng, hovedsylinderen og dens stempel eller stempler (hydrauliske anlegg), reguleringsventilen (pneumatiske anlegg), forbindelsen mellom pedalen og hovedsylinderen eller reguleringsventilen, bremsesylindrene og deres stempler (hydrauliske og/eller pneumatiske anlegg) og bremsearmopphengene skal ved gjennomføringen av nr. 2.2.1.2.5 betraktes som bruddsikre, forutsatt at delene er tilstrekkelig dimensjonert, lett tilgjengelige for vedlikehold og minst har slike sikkerhetsspesifikasjoner som kreves for andre viktige kjøretøydeler (f.eks. deler i styresystemet). Dersom svikt i en av disse delene gjør det umulig å bremse kjøretøyet med en virkning som minst er lik påkrevd virkning ved nødbremsing, skal delen være av metall eller av et materiale med likeverdige egenskaper, og den skal ikke kunne deformeres i nevneverdig grad ved normal bruk av bremseanlegget. 2.2.1.3.Dersom driftsbremsen og nødbremsen har atskilte betjeningsinnretninger, må ikke samtidig aktivering av de to betjeningsinnretningene føre til at både driftsbremsen og nødbremsen slutter å virke, verken når begge bremseanleggene er i god stand, eller når det oppstår svikt i ett av dem. 2.2.1.4.Ved svikt i en del av driftsbremsens overføringsinnretning skal følgende vilkår oppfylles: 2.2.1.4.1.et tilstrekkelig antall hjul skal fortsatt bremses ved aktivering av driftsbremsens betjeningsinnretning, uansett kjøretøyets belastningstilstand, 2.2.1.4.2.disse hjulene skal være slik valgt at den gjenværende driftsbremsevirkning ved en betjeningskraft som ikke overstiger 70 kg, minst er x% av bremsevirkningen fastsatt for den gruppe som kjøretøyet tilhører: Kjøretøyer lastet til største vekt (alle grupper) x=30 Kjøretøyer uten last: gruppe M1, M2, N1, N2 x=25 gruppe M3 og N3 x=30

371L0320.NOR/10 2.2.1.4.3.kravene ovenfor får imidlertid ikke anvendelse på trekkvogner for semitrailere når overføringsinnretningen i semi-trailerens driftsbremseanlegg er atskilt fra trekkvognens. 2.2.1.5.Når det benyttes annen energi enn førerens muskelkraft, er det tilstrekkelig med en enkelt energikilde (hydraulisk pumpe, kompressor osv.), men innretningen som utgjør kilden, må være helt driftssikker. Ved svikt i en del av bremseanleggenes overføringsinnretning, skal det fortsatt sikres energitilførsel til delene som ikke berøres av svikten, dersom slik tilførsel er påkrevd for å stanse kjøretøyet med den bremsevirkning som er fastsatt for nødbremsing; dette vilkåret skal oppfylles ved hjelp av innretninger som lett kan aktiveres når kjøretøyet står stille, eller ved hjelp av en innretning som virker automatisk. 2.2.1.6.Kravene i nr. 2.2.1.2, 2.2.1.4 og 2.2.1.5 skal oppfylles uten at det benyttes en automatisk virkende innretning som er av en slik type at manglende bremsevirkning ikke vil kunne oppdages fordi deler som vanligvis er i hvilestilling, først aktiveres ved svikt i bremseanlegget. 2.2.1.7.Driftsbremseanlegget skal virke på alle hjulene på kjøretøyet. 2.2.1.8Driftsbremseanleggets virkning skal være hensiktsmessig fordelt på akslene. 2.2.1.9.Driftsbremseanleggets virkning på hjulene på hver aksel skal være symmetrisk fordelt i forhold til kjøretøyets midtplan i lengderetningen. 2.2.1.10.Driftsbremseanlegget og parkeringsbremseanlegget skal virke på bremseflater som er fast forbundet med hjulene ved hjelp av deler med tilstrekkelig styrke. Bremseflatene skal ikke kunne frakobles hjulene; for driftsbremsen og nødbremsen er slik frakobling imidlertid tillatt for enkelte bremseflater, forutsatt at frakoblingen skjer bare midlertidig, f.eks. ved skifte av gir, og at driftsbremsen og nødbremsen fortsatt kan gi den fastsatte bremsevirkning. Dessuten er slik frakobling tillatt for parkeringsbremsen, forutsatt at frakoblingen utelukkende kan foretas av føreren fra førersetet ved hjelp av en innretning som ikke kan bli aktivert som følge av en lekkasje(4). 2.2.1.11.Slitasje på bremsene skal lett kunne utjevnes ved hjelp av et manuelt eller automatisk justeringssystem. Dessuten skal betjeningsinnretningen samt overføringsinnretningens og bremsenes deler ha et vandringsmonn som etter oppvarming av bremsene eller etter en viss slitasje på bremsebeleggene sikrer bremsevirkningen uten at øyeblikkelig justering er nødvendig. 2.2.1.12.I bremseanlegg med hydraulisk overføringsinnretning skal 2.2.1.12.1.væskebeholdernes påfyllingsåpninger være lett tilgjengelige; dessuten skal væskebeholderne være slik utført at væskenivået lett kan kontrolleres uten å måtte åpne beholderne. Dersom det sistnevnte vilkåret ikke er oppfylt, skal et varselsignal advare føreren når væskenivået er så lavt at det kan oppstå svikt i bremseanlegget. Føreren skal lett kunne kontrollere at signalet virker som det skal, 2.2.1.12.2.en innretning med en rød varsellampe som senest skal tennes når

371L0320.NOR/11 betjeningsinnretningen aktiveres, advare føreren ved svikt i en del av overføringsinnretningen. Varsellampen skal kunne ses også i dagslys; føreren skal lett kunne kontrollere at varsellampen er i god stand. Svikt i en del av bremseanlegget skal ikke føre til at bremseanlegget helt opphører å virke. 2.2.1.13.Ethvert kjøretøy med en brems aktivert ved hjelp av en energibeholder skal ( når det ikke er mulig å oppnå bremsevirkningen fastsatt for nødbremsing uten bruk av oppsamlet energi ( i tillegg til et eventuelt manometer være utstyrt med en varselinnretning som optisk eller akustisk varsler når energinivået i en del av anlegget oppstrøms reguleringsventilen synker til 65% eller mindre av normal verdi. Innretningen skal være direkte og fast tilkoblet kretsen. 2.2.1.14.Med forbehold for kravene i nr. 2.1.2.3 skal energireserven, når bruk av en hjelpekraftkilde er absolutt nødvendig for at et bremseanlegg skal virke, være slik at bremsevirkningen i tilfelle motorstopp fortsatt er tilstrekkelig til at kjøretøyet kan stanses på de fastsatte vilkår. Dersom førerens muskelkraft ved aktivering av parkeringsbremsens betjeningsinnretning forsterkes av en hjelpekraft, skal aktiveringen av parkeringsbremsen, dersom hjelpekraften svikter, om nødvendig sikres ved hjelp av en energireserve som er atskilt fra den som vanligvis sørger for hjelpekraften. Denne energireserven kan være den samme som for driftsbremsen. Uttrykket "aktivering" omfatter også løsning av bremsene. 2.2.1.15.For motorvogner som er godkjent til å trekke en tilhenger utstyrt med brems betjent av trekkvognens fører, skal trekkvognens driftsbremseanlegg være utstyrt med en innretning som er slik konstruert at det fortsatt er mulig å bremse trekkvognen med den virkning som er fastsatt for nødbremsing, dersom det oppstår svikt i tilhengerens bremseanlegg eller brudd på luftforbindelsen (eller på en annen type forbindelse som benyttes) mellom trekkvognen og tilhengeren; det er derfor særskilt fastsatt at denne innretningen skal være montert på trekkvognen(5). 2.2.1.16.Hjelpeutstyret kan tilføres energi bare dersom driften av utstyret, selv ved svikt i energikilden, ikke fører til at energinivået i reservene som forsyner bremseanleggene, blir lavere enn nivået angitt i nr. 2.2.1.13. 2.2.1.17.I trykkluftbremseanlegg skal trykkluftforbindelsen til tilhengeren være av toeller flerledertypen. 2.2.1.18.Dersom tilhengeren hører til gruppe O3 eller O4, skal driftsbremseanlegget være gjennomgående eller halvt gjennomgående. 2.2.1.19.For et kjøretøy godkjent til å trekke en tilhenger i gruppe O3 eller O4 skal bremseanleggene oppfylle følgende krav: 2.2.1.19.1.når trekkvognens nødbremseanlegg aktiveres, skal dette også sikre regulerbar bremsing av tilhengeren, 2.2.1.19.2.dersom det oppstår svikt i trekkvognens driftsbremseanlegg og dette består av minst to atskilte kretser, skal kretsen eller kretsene som ikke berøres av svikten, kunne aktivere tilhengerens bremser fullt ut eller delvis. Aktiveringen skal være regulerbar,

371L0320.NOR/12 2.2.1.19.3.ved brudd eller lekkasje i en av slangene i luftforbindelsen (eller i en annen type forbindelse som benyttes) skal føreren likevel kunne aktivere tilhengerbremsene fullt ut eller delvis ved hjelp av driftsbremsens eller nødbremsens betjeningsinnretning eller ved hjelp av en særskilt betjeningsinnretning, med mindre bruddet eller lekkasjen automatisk fører til at tilhengeren bremses. 2.2.1.20.Kjøretøyer som benyttes til persontransport, med unntak av "bybusser", og som foruten førersetet har flere enn åtte sitteplasser og største vekt over 10 tonn, skal oppfylle kravene i prøven av type IIa beskrevet i vedlegg II nr. 1.5 i stedet for kravene i prøven av type II beskrevet i nr. 1.4 i nevnte vedlegg. 2.2.2.Kjøretøyer i gruppe O 2.2.2.1.Tilhengere i gruppe O1 behøver ikke å være utstyrt med driftsbremseanlegg; dersom tilhengere i denne gruppen er utstyrt med et slikt anlegg, skal det imidlertid oppfylle kravene som gjelder for gruppe O2. 2.2.2.2.Enhver tilhenger i gruppe O2 skal være utstyrt med et driftsbremseanlegg som enten er gjennomgående, halvt gjennomgående eller av påløpstypen. Sistnevnte type er tillatt bare for tilhengere som ikke er semi-trailere. 2.2.2.3.Enhver tilhenger i gruppe O3 og O4 skal være utstyrt med et driftsbremseanlegg som er gjennomgående eller halvt gjennomgående. 2.2.2.4.Driftsbremseanlegget skal virke på alle hjulene på tilhengeren. 2.2.2.5.Driftsbremseanleggets virkning skal være hensiktsmessig fordelt på akslene. 2.2.2.6.Ethvert driftsbremseanleggs virkning på hjulene på hver aksel skal være symmetrisk fordelt i forhold til kjøretøyets midtplan i lengderetningen. 2.2.2.7.De bremseflater som er nødvendige for å oppnå den fastsatte bremsevirkning, skal være konstant forbundet med hjulene, enten fast eller ved hjelp av deler som er bruddsikre. 2.2.2.8.Slitasje på bremsene skal lett kunne justeres ved hjelp av et manuelt eller automatisk justeringssystem. Dessuten skal betjeningsinnretningen samt overføringsinnretningens og bremsenes deler ha et vandringsmonn som etter oppvarming av bremsene eller etter en viss slitasje på bremsebeleggene sikrer bremsevirkningen uten at øyeblikkelig justering er nødvendig. 2.2.2.9.Bremseanleggene skal være slik utformet at tilhengeren automatisk blir stanset ved brudd på koblingen under kjøring. Dette kravet får imidlertid ikke anvendelse på tilhengere med en aksel og en største vekt som ikke overstiger 1,5 tonn, forutsatt at tilhengerne utover hovedkoblingen er utstyrt med en tilleggskobling (kjetting, vaier el.l.) som ved brudd på hovedkoblingen forhindrer at tilhengerdraget berører bakken og sørger for at det bevares en viss styring på tilhengeren. 2.2.2.10.For enhver tilhenger som kreves utstyrt med et driftsbremseanlegg, skal parkeringsbremsing kunne oppnås også når tilhengeren er skilt fra trekkvognen.

371L0320.NOR/13 Parkeringsbremseanlegget skal kunne aktiveres av en person som står på bakken; for tilhengere benyttet til persontransport, skal parkeringsbremsen kunne aktiveres innenfra tilhengeren. Uttrykket "aktivere" omfatter også løsning av bremsen. 2.2.2.11.Dersom tilhengeren har en innretning som gjør det mulig å frakoble bremseanlegget pneumatisk, skal innretningen være slik utformet og konstruert at den automatisk går tilbake til hvilestilling senest når tilhengeren på nytt tilføres trykkluft. VEDLEGG II BREMSEPRØVER OG BREMSEANLEGGENES YTELSE 1. BREMSEPRØVER 1.1. Allment 1.1.1.Den fastsatte virkning for bremseanleggene skal baseres på bremselengden. Et bremseanleggs virkning bestemmes enten ved å måle bremselengden i forhold til utgangshastigheten eller ved å måle den midlere retardasjon under drift og reaksjonstiden slik det er fastsatt i vedlegg III. 1.1.2.Bremselengden er den strekning kjøretøyet tilbakelegger fra det øyeblikk føreren begynner å aktivere betjeningsinnretningen, til det øyeblikk kjøretøyet er stanset; utgangshastigheten er hastigheten i det øyeblikk føreren begynner å aktivere betjeningsinnretningen. I de etterfølgende formlene for bestemmelse av bremsevirkning er v = utgangshastigheten uttrykt i km/t s = bremselengden uttrykt i meter. 1.1.3.Ved typegodkjenning av kjøretøyer skal bremsevirkningen bestemmes ved prøving på vei; prøvingsvilkårene skal være som følger: 1.1.3.1.kjøretøyets belastningstilstand skal være som fastsatt for hver enkelt type prøve. Belastningstilstanden skal angis i prøvingsrapporten, 1.1.3.2.prøvingen skal foretas ved de hastigheter som er fastsatt for hver enkelt type prøve. Når kjøretøyets største konstruksjonshastighet er lavere enn hastigheten fastsatt for en prøve, skal prøven foretas ved kjøretøyets største hastighet, 1.1.3.3.under prøvingen skal kraften som anvendes på betjeningsinnretningen for å oppnå fastsatt virkning, ikke overstige den høyeste verdi fastsatt for hver enkelt kjøretøygruppe, 1.1.3.4.kjørebanen skal ha en overflate som gir god friksjon, 1.1.3.5.prøvingen skal foretas uten vind som kan påvirke resultatene,

371L0320.NOR/14 1.1.3.6.ved begynnelsen av prøvingen skal dekkene være kalde og ha det lufttrykk som er fastsatt for hjulenes faktiske belastning når kjøretøyet står stille, 1.1.3.7.den fastsatte bremsevirkning skal oppnås uten at noen hjul blokkeres, uten at kjøretøyet forandrer retning, og uten unormale vibrasjoner. 1.1.4. Kjøretøyets oppførsel ved bremsing 1.1.4.1.Under prøving av bremsene, og særlig ved høy hastighet, skal kjøretøyets alminnelige oppførsel ved bremsing kontrolleres. 1.2. Prøve av type O (vanlig prøving av virkningen, med kalde bremser) 1.2.1. Allment 1.2.1.1.Bremsene skal være kalde. En brems anses som kald når temperaturen målt på skiven eller trommelens ytterside er under 100?C. 1.2.1.2.Prøvingsvilkårene skal være som følger: 1.2.1.2.1.kjøretøyet skal ha last, og fordelingen av vekten på akslene skal være som angitt av produsenten. Når det er mulig å fordele lasten på flere måter, skal største vekt fordeles på akslene slik at belastningen står i forhold til hver enkelt aksels største tillatte vekt, 1.2.1.2.2.for motorvogner skal hver prøve gjentas på kjøretøyet uten last, bare med fører og eventuelt ytterligere en person som fortrinnsvis skal sitte i forsetet og ha ansvaret for å registrere prøvingsresultatene, 1.2.1.2.3.de fastsatte grenser for minste bremsevirkning ved prøving uten og med last skal for hver enkelt kjøretøygruppe være som angitt nedenfor, 1.2.1.2.4.kjørebanen skal være vannrett. 1.2.2.Prøve av type O, med frakoblet motor 1.2.2.1.Prøvingen skal foretas ved den hastighet som er angitt for hver enkelt kjøretøygruppe; det er tillatt med noe avvik fra de oppgitte tallene. Den minste bremsevirkning fastsatt for hver enkelt gruppe skal oppnås. 1.2.3.Prøve av type O, med tilkoblet motor 1.2.3.1.Uavhengig av prøvingen fastsatt i nr. 1.2.2 skal prøving med tilkoblet motor foretas som tilleggsprøving ved ulike hastigheter, der den laveste skal svare til 30% og den høyeste til 80% av kjøretøyets største hastighet. De målte verdier for bremsevirkning samt kjøretøyets oppførsel skal angis i prøvingsrapporten. 1.3. Prøve av type I (prøving av tap av bremsevirkning)

371L0320.NOR/15 1.3.1.Ved gjentatt bremsing 1.3.1.1.Driftsbremsen i kjøretøyer i gruppe M1, M2, M3, N1, N2 og N3 skal prøves ved at et kjøretøy med last bremses flere ganger etter hverandre ved vilkårene angitt i tabellen nedenfor: /* 371L0320/46/1 * Vilkår v1 v2? t n Kjøretøygruppe km/t km/t s M1 vmaks 80% 1/2 v1 45 15? 120 M2 vmaks 80% 1/2 v1 55 15? 100 M3 vmaks 80% 1/2 v1 60 20? 60 N1 vmaks 80% 1/2 v1 55 15? 120 N2 vmaks 80%? 60 1/2 v1 60 20 N3 vmaks 80% 1/2 v1 60 20? 60 */ der v1 =utgangshastighet når bremsingen påbegynnes, v2 =hastighet når bremsingen avsluttes, vmaks =kjøretøyets største hastighet, n =antall ganger det skal bremses? t =bremsesyklusens varighet: den tid som går fra bremsing påbegynnes en gang, til bremsing påbegynnes den etterfølgende gang. 1.3.1.2.Dersom kjøretøyets egenskaper ikke gjør det mulig å overholde den fastsatte varigheten? t, kan den økes; i tillegg til den tid som er nødvendig for å bremse og akselerere kjøretøyet, skal det uansett i hver syklus være ti sekunder til rådighet for å stabilisere hastigheten v1. 1.3.1.3.Under prøvingen skal kraften anvendt på betjeningsinnretningen være slik justert at det oppnås en midlere retardasjon på 3,0 m/s2 ved første bremsing. Kraften skal være den samme ved all etterfølgende bremsing. 1.3.1.4.Ved bremsing skal motoren hele tiden være tilkoblet høyeste gir (unntatt overgir o.l.) 1.3.1.5.Når hastigheten igjen settes opp etter bremsing, skal girkassen anvendes slik

371L0320.NOR/16 at hastigheten v1 oppnås på kortest mulig tid (største tillatte akselerasjon for motor og girkasse). 1.3.2. Med gjennomgående bremsing 1.3.2.1.Driftsbremsen på tilhengere i gruppe O3 og O4 skal prøves på en slik måte at energiomsetningen i bremsene når kjøretøyet har last, svarer til energiomsetningen over samme tidsrom for et kjøretøy med last som med jevn hastighet på 40 km/t kjører nedover en helling på 7% over en strekning på 1,7 km. 1.3.2.2.Prøven kan foretas på en horisontal veistrekning, og da med tilhengeren trukket av en motorvogn; under prøvingen skal kraften anvendt på betjeningsinnretningen justeres slik at motstanden fra tilhengeren er konstant (7% av tilhengerens vekt). Dersom den foreliggende trekkraften er utilstrekkelig, kan prøven foretas ved en lavere hastighet og over en lengre strekning, som angitt i følgende tabell: /* 371L0320/47/1 * Hastighet Strekning (km/t) (m) 40 1 700 30 1 950 20 2 500 15 3 100 */ 1.3.3.Gjenværende bremsevirkning 1.3.3.1.Ved avslutningen av prøven av type I (prøven beskrevet i nr. 1.3.1 eller prøven beskrevet i nr. 1.3.2 i dette vedlegg) skal driftsbremseanleggets gjenværende virkning måles under vilkårene for prøven av type O, med frakoblet motor (temperaturforholdene kan imidlertid være ulike); den gjenværende bremsevirkningen skal ikke være mindre enn 80% av den som er fastsatt for den aktuelle gruppen, og ikke mindre enn 60% av verdien målt ved prøven av type O, med frakoblet motor. 1.4. Prøve av type II (prøving av kjøretøyets oppførsel nedover lange hellinger) 1.4.1.Kjøretøyer med last skal prøves på en slik måte at energiomsetningen svarer til energiomsetningen over samme tidsrom for et kjøretøy med last som med en midlere hastighet på 30 km/t kjører nedover en helling på 6% over en strekning på 6 km i passende gir (når det gjelder en motorvogn) og med mellomakselbremsen i drift, dersom kjøretøyet er utstyrt med en slik. Giret skal være slik valgt at motorens turtall ikke overstiger den høyeste verdi fastsatt av produsenten. 1.4.2.For kjøretøyer der energien omsettes bare ved motorbremsing, kan den midlere hastigheten ha et tillatt avvik på ± 5 km/t, og det gir skal benyttes som

371L0320.NOR/17 sikrer jevn hastighet nærmest mulig 30 km/t nedover en helling på 6%. Dersom virkningen av bare motorbremsing bestemmes ved retardasjonsmåling, er det tilstrekkelig at den midlere retardasjonen målt er minst 0,5 m/s2. 1.4.3.Ved avslutningen av prøven skal driftsbremseanleggets gjenværende virkning måles under vilkårene for prøven av type O, med frakoblet motor (temperaturforholdene kan imidlertid være ulike); den gjenværende bremsevirkningen skal ikke være mindre enn 75% av den som er fastsatt for prøven av type O, med frakoblet motor. 1.5. Prøve av type IIa (påkrevd prøving av kjøretøyer som benyttes til persontransport, med unntak av "bybusser", og som foruten førersetet har flere enn åtte sitteplasser og største vekt over 10 tonn) 1.5.1.Kjøretøyer med last skal prøves på en slik måte at energiomsetningen svarer til energiomsetningen over samme tidsrom for et kjøretøy med last som med en midlere hastighet på 30 km/t kjører nedover en helling på 7% over en strekning på 6 km. Under prøvingen skal drifts-, nød- og parkeringsbremseanlegget ikke benyttes. Giret skal være slik valgt at motorens turtall ikke overstiger den høyeste verdi fastsatt av produsenten. 1.5.2.For kjøretøyer der energien omsettes bare ved motorbremsing, kan den midlere hastigheten ha et tillatt avvik på ± 5 km/t, og det gir skal benyttes som gir jevn hastighet nærmest mulig 30 km/t nedover en helling på 7%. Dersom virkningen av bare motorbremsing bestemmes ved retardasjonsmåling, er det tilstrekkelig at den midlere retardasjonen målt er minst 0,6 m/s2. 2. BREMSEANLEGGENES YTELSE 2.1. Kjøretøyer i gruppe M og N 2.1.1. Driftsbremseanlegg 2.1.1.1. Prøvingsvilkår 2.1.1.1.1.Driftsbremsen i kjøretøyer i gruppe M1, M2, M3, N1, N2 og N3 skal prøves ved vilkårene angitt i tabellen nedenfor: /* 371L0320/48/1 * ---------- M1 M2 M3 N1 N2 N3 Type prøve 0-I 0-I 0-I-II 0-I 0-I 0-I-II v 80 km/t 60 km/t 60 km/t 70 km/t 50 km/t 40 km/t v2 v2 v2 s? 0,1 v+(( 0,15 v + ((( 0,15 v + ((( 150 130 115

371L0320.NOR/18 dm? 5,8 m/s2 5 m/s2 4,4 m/s2 f? 50 kgf 70 kgf 70 kgf 70 kgf 70 kgf 70 kgf ---------- */ der v = prøvingshastighet s = bremselengde dm = midlere bremseretardasjon under drift f = kraft anvendt på fotbetjeningsinnretningen 2.1.2. Nødbremseanlegg 2.1.2.1.Selv om innretningen som aktiverer nødbremsen, også har andre bremsefunksjoner, skal nødbremsen sikre en bremselengde som høyst er lik det første ledd pluss det dobbelte av annet ledd i binomialformelen som gir bremselengden for driftsbremsen med hensyn til den aktuelle gruppen. 2.1.2.2.Dersom nødbremseinnretningen er håndbetjent, skal den fastsatte bremsevirkning oppnås ved at det på betjeningsinnretningen anvendes en kraft som ikke overstiger 40 kgf med hensyn til kjøretøyer i gruppe M1 og 60 kgf med hensyn til andre kjøretøyer, og betjeningsinnretningen skal være slik plassert at føreren lett og hurtig kan nå den. 2.1.2.3.Dersom nødbremseinnretningen er fotbetjent, skal den fastsatte bremsevirkning oppnås ved at det på betjeningsinnretningen anvendes en kraft som ikke overstiger 50 kgf med hensyn til kjøretøyer i gruppe M1 og 70 kgf med hensyn til andre kjøretøyer, og betjeningsinnretningen skal være slik plassert at føreren lett og hurtig kan nå den. 2.1.2.4.Nødbremsens virkning skal kontrolleres ved prøven av type O. 2.1.3. Parkeringsbremseanlegg 2.1.3.1.Selv om parkeringsbremseanlegget er kombinert med ett av de andre bremseanleggene, skal det kunne forhindre at et kjøretøy med last setter seg i bevegelse i en stigning eller helling på 18%. 2.1.3.2.For kjøretøyer som er godkjent til å trekke en tilhenger, skal trekkvognens parkeringsbrems kunne forhindre at vogntoget setter seg i bevegelse i en stigning eller helling på 12%. 2.1.3.3.Dersom parkeringsbremsen er håndbetjent, skal kraften anvendt på betjeningsinnretningen ikke overstige 40 kgf med hensyn til kjøretøyer i gruppe M1 og 60 kgf med hensyn til alle andre kjøretøyer. 2.1.3.4.Dersom parkeringsbremsen er fotbetjent, skal kraften anvendt på betjeningsinnretningen ikke overstige 50 kgf med hensyn til kjøretøyer i

kjøretøygruppe M1 og 70 kgf med hensyn til alle andre kjøretøyer. 371L0320.NOR/19 2.1.3.5.Det er tillatt med et parkeringsbremseanlegg som må aktiveres flere ganger før den fastsatte bremsevirkning oppnås. 2.2. Kjøretøyer i gruppe O 2.2.1. Driftsbremseanlegg 2.2.1.1.Prøvingsvilkår for kjøretøyer i gruppe O1. 2.2.1.1.1.Når et driftsbremseanlegg er påkrevd, skal anleggets bremsevirkning oppfylle kravene fastsatt for gruppe O2. 2.2.1.2Prøvingsvilkår for kjøretøyer i gruppe O2. 2.2.1.2.1.Når tilhengerens driftsbremseanlegg er av gjennomgående eller halvt gjennomgående type, skal summen av bremsekraften ved omkretsen av de bremsede hjulene være minst 45% av den største statiske vekt på hjulene. Dersom tilhengeren har trykkluftbremser, skal prøven foretas med et trykk på høyst 6,5 bar i bremsesylindrene(6). 2.2.1.2.2.Når bremseanlegget er av påløpstypen, skal anlegget oppfylle vilkårene i vedlegg VIII. 2.2.1.2.3.Kjøretøyene skal dessuten gjennomgå prøven av type I. 2.2.1.2.4.Ved prøving av en semi-trailer etter prøven av type I skal vekten som bremses av semi-trailerens aksler, svare til belastningen på semi-trailerens aksel eller aksler når den er lastet til største vekt. 2.2.1.3.Prøvingsvilkår for kjøretøyer i gruppe O3. Prøvingsvilkårene er de samme som for gruppe O2; kjøretøyene skal dessuten gjennomgå prøven av type I. 2.2.1.4.Prøvingsvilkår for kjøretøyer i gruppe O4. 2.2.1.4.1.Prøvingsvilkårene er de samme som for gruppe O2; kjøretøyene skal dessuten gjennomgå prøven av type I og II. 2.2.1.4.2.Ved prøving av en semi-trailer etter prøven av type I og type II skal vekten som bremses av semi-trailerens aksler, svare til belastningen på semi-trailerens aksel eller aksler når den er lastet til største vekt. 2.2.2.Parkeringsbremseanlegg 2.2.2.1.Parkeringsbremsen som en tilhenger eller semi-trailer er utstyrt med, skal kunne forhindre at tilhengeren eller semi-traileren, med last og atskilt fra trekkvognen, setter seg i bevegelse i en stigning eller helling på 18%. Kraften

371L0320.NOR/20 anvendt på betjeningsinnretningen skal ikke overstige 60 kgf. 2.3.Reaksjonstid For kjøretøyer der driftsbremseanlegget helt eller delvis benytter en annen energikilde enn førerens muskelkraft, skal følgende vilkår oppfylles: 2.3.1.i en nødsituasjon skal det ikke gå mer enn 0,6 s fra det øyeblikk betjeningsinnretningen først aktiveres, til det øyeblikk bremsekraften på den mest ugunstig plasserte akselen når den verdi som svarer til den fastsatte bremsevirkning, 2.3.2.kravene i vedlegg III får anvendelse på trykkluftbremseanlegg med to ledere. VEDLEGG III METODE FOR MÅLING AV REAKSJONSTIDEN FOR KJØRETØYER UTSTYRT MED TRYKKLUFTBREMSEANLEGG MED TO LEDERE 1.ALLMENNE KRAV 1.1.Bremseanleggets reaksjonstid skal bestemmes mens kjøretøyet står stille, og trykket måles ved innløpet til den mest ugunstig plasserte bremsesylinderen. 1.2.Under prøvingen skal slaglengden for bremsesylindrene på de enkelte akslene svare til slaglengden når bremsene er justert så tett som mulig. 1.3.Prøvingsvilkårene nedenfor skal gjelde for normale vogntog der største trykk i mateledningen ligger mellom 6,5 og 8,0 bar og det største trykk i styreledningen ligger mellom 6,0 og 7,5 bar. 1.4.Det kan benyttes trykkverdier som avviker fra dem fastsatt i nr. 1.3, når det ved koblingspunktene er brukt deler konstruert for et annet største trykk. I slike tilfeller skal avviket angis i prøvingsrapporten; kjøretøyene skal være påført et lett synlig skilt som angir største og minste driftstrykk. 2.MOTORVOGNER 2.1.Ved begynnelsen av hver enkelt prøve skal trykket i beholderne være lik det trykk der regulatoren gjenopptar matingen av anlegget. I anlegg som ikke har regulator (f.eks. grensetrykkompressor), skal trykket i beholderen ved begynnelsen av hver enkelt prøve være 90% av trykket som er angitt av produsenten og definert i vedlegg IV nr. 1.2.2.1, og som skal benyttes ved prøvene fastsatt i dette vedlegg. 2.2.Reaksjonstiden som en funksjon av aktiveringstiden (tf) fås ved å foreta en serie fullbremsinger med en aktiveringstid som går fra den kortest mulige til omtrent 0,4 s. De målte verdiene skal angis i et diagram.

371L0320.NOR/21 2.3.Reaksjonstiden som svarer til en aktiveringstid på 0,2 s, skal være bestemmende for prøven. Denne reaksjonstiden kan utledes av diagrammet ved grafisk interpolasjon. 2.4.Med hensyn til aktiveringstiden på 0,2 s skal det ikke gå mer enn 0,6 s fra betjeningspedalen først aktiveres, til trykket i bremsesylinderen er 75% av sin asymptotiske verdi. Den målte verdien kan avrundes til nærmeste tidels sekund. 2.5.For motorvogner utstyrt med bremsetilslutning for tilhengere, bør reaksjonstiden, som et unntak fra kravene i nr. 1.1, ikke måles ved bremsesylinderen, men ved enden av en ledning som er ca. 2,5 m lang og har en innvendig diameter på 13 mm, og som er forbundet med motorvognens bremsetilslutning (koblingspunkt). 2.6.Tiden fra betjeningspedalen først aktiveres, til trykket i styreledningen ved koblingspunktet når x% av sin asymptotiske verdi, skal ikke overstige verdiene oppført i tabellen nedenfor: /* 371L0320/50/1 * --------- x (%) t (s) 10 0,2 --------- 75 0,4 */ 3. TILHENGERE (herunder semi-trailere) 3.1.Tilhengerens reaksjonstid skal måles uten trekkvogn. Som erstatning for trekkvognen må det benyttes en simulator som tilhengerens styre- og mateledning kan kobles til. 3.2.Trykket i mateledningen skal være 6,5 bar. Trykket i tilhengerens beholder(e) skal svare til et trykk på 6,5 bar i mateledningen. 3.3.Simulatoren skal oppfylle følgende krav: 3.3.1.den skal ha en beholder som rommer 30 liter og fylles opp til et trykk på 6,5 bar, 3.3.2.den skal være slik justert at dersom den forbindes med en 2,5 m lang slange med innvendig diameter 13 mm, skal det ta 0,2 s for trykket å stige fra 10% til 75%, dvs. fra 0,65 bar til 4,9 bar. Mellom disse to verdiene skal trykkøkningen være tilnærmet lineær. Den skjematiske tegningen i tillegget til dette vedlegg viser et eksempel på korrekt bruk av simulatoren. 3.4.Det skal ikke gå mer enn 0,4 s fra det øyeblikk styreledningstrykket levert av simulatoren når 10% av det asymptotiske trykk, til det øyeblikk trykket i tilhengerens bremsesylinder når 75% av sin asymptotiske verdi.

371L0320.NOR/22 TILLEGG Simulator (jf. nr. 3.3.2) /* 371L0320/678/1 * 1. Mateledning 2. Manometer 3. 6,5 bar 4. Styreledning 5. Justeringstid: tbs = 0,2 s 6. R = beholder 7. V = ventil 8. O = kalibrert blende */ VEDLEGG IV ENERGIBEHOLDERE OG -KILDER FOR TRYKKLUFTBREMSEANLEGG 1. BEHOLDERKAPASITET 1.1. Allmenne krav 1.1.1.Kjøretøyer der drift av bremseanlegget krever bruk av trykkluft, skal være utstyrt med beholdere med kapasitet som oppfyller kravene i nr. 1.2 og 1.3. 1.1.2.Det fastsettes likevel ikke krav til beholderkapasitet dersom bremseanlegget er slik at det ved tap av alle energireserver er mulig å oppnå en bremsevirkning som minst tilsvarer den som er fastsatt for nødbremsing. 1.1.3.Ved kontroll av at kravene i nr. 1.2 og 1.3 er oppfylt, skal bremsene være justert så tett som mulig. 1.2.Motorvogner 1.2.1.Bremsebeholderne på motorvogner skal være slik at det etter åtte fullbremsinger med driftsbremseanlegget fortsatt er mulig å oppnå den bremsevirkning som er fastsatt for nødbremsing. 1.2.2.Under prøving skal følgende krav være oppfylt: 1.2.2.1.trykket i beholderne ved begynnelsen av prøven skal være det som er angitt av produsenten. Dette trykket skal gjøre det mulig å oppnå den virkning som er fastsatt for driftsbremsing,

371L0320.NOR/23 1.2.2.2.beholderen eller beholderne skal ikke etterfylles; i tillegg skal beholderen eller beholderne for hjelpekraft være frakoblet, 1.2.2.3.for motorvogner som det er tillatt å koble en tilhenger eller semitrailer til, skal mateledningen være avstengt, og en beholder med kapasitet på 0,5 l skal være tilkoblet styreledningen. Før hver bremsing skal trykket i denne beholderen være null. Etter prøven nevnt i nr. 1.2.1 skal trykket i styreledningen ikke være mindre enn halvparten av trykket ved den første bremsingen. 1.3.Tilhengere (herunder semitrailere) 1.3.1.Beholdere montert på tilhengere skal ha slik størrelse at etter åtte fullbremsinger med trekkvognens driftsbremseanlegg, skal trykket i de deler som bruker det, ikke være mindre enn halvparten av trykket målt ved den første bremsingen. 1.3.2.Under prøving skal følgende krav være oppfylt: 1.3.2.1.trykket i beholderne ved begynnelsen av prøven skal være lik maksimumstrykket oppgitt av produsenten, 1.3.2.2.mateledningen skal være avstengt; i tillegg skal beholderne for hjelpekraft være frakoblet, 1.3.2.3.det skal ikke forekomme noen særlig etterfylling av beholderen under prøven, 1.3.2.4.ved hver bremsing skal trykket i styreledningen tilsvare det maksimumstrykk produsenten har oppgitt. 2. ENERGIKILDENES KAPASITET 2.1. Allmenne bestemmelser Kompressorer skal oppfylle kravene i følgende numre: 2.2.Definisjoner 2.2.1.Med p1 menes det trykk som tilsvarer 65% av trykket p2 som definert i nr. 2.2.2. 2.2.2.Med p2 menes den verdi som er oppgitt av produsenten og nevnt i nr. 1.2.2.1. 2.2.3.Med T1 menes den tid det tar for overtrykket å stige fra 0 til p1, og med T2 menes den tid det tar for overtrykket å stige fra 0 til p2. 2.3.Målevilkår 2.3.1.Kompressorens turtall skal i alle tilfeller være det som foreligger ved motorens turtall ved maksimale ytelse eller ved det motorturtall som regulatoren tillater.

371L0320.NOR/24 2.3.2.Beholderne for hjelpekraft skal være frakoblet ved prøvene som gjøres for å bestemme tiden T1 og T2. 2.3.3.På motorvogner beregnet på å trekke tilhengere skal tilhengeren forestilles av en beholder hvis maksimale overtrykk p (uttrykt i bar) er det trykk som kan tilføres gjennom trekkvognens mateledning, og hvis volum V i liter er gitt ved formelen p? V = 20 R (der R er tilhengerens eller semitrailerens største tillatte aksellast, uttrykt i tonn). 2.4. Tolkning av resultatene 2.4.1.Tiden T1 målt ved den ugunstigst plasserte beholder skal ikke overstige: -tre minutter for kjøretøyer som det ikke er tillatt å koble en tilhenger eller semitrailer til, -seks minutter for kjøretøyer som det er tillatt å koble en tilhenger eller semitrailer til. 2.4.2.Tiden T2 målt ved den ugunstigst plasserte beholder skal ikke overstige: -seks minutter for kjøretøyer som det ikke er tillatt å koble en tilhenger eller semitrailer til, -ni minutter for kjøretøyer som det er tillatt å koble en tilhenger eller semitrailer til. 2.5.Tilleggsprøve 2.5.1.Når kjøretøyet er utstyrt med hjelpekraftbeholder(e) med samlet kapasitet som overstiger 20% av bremsebeholdernes samlede kapasitet, skal det gjennomføres en tilleggsprøve der det ikke skal forekomme noen påvirkning av funksjonen til ventilene som styrer matingen av beholderen/beholderne for hjelpekraften. I løpet av denne prøven skal det kontrolleres at tiden T3 som er nødvendig for at trykket i bremsebeholderne skal stige fra 0 til p2, er mindre enn: -åtte minutter for kjøretøyer som det ikke er tillatt å koble en tilhenger eller semitrailer til, -elleve minutter for kjøretøyer som det er tillatt å koble en tilhenger eller semitrailer til. VEDLEGG V FJÆRBREMSER 1. DEFINISJON Med "fjærbremser" menes bremseanlegg der energien som kreves for bremsing, kommer fra en eller flere fjærer som virker som en energiakkumulator.

371L0320.NOR/25 2. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 2.1.En fjærbrems skal ikke brukes som driftsbrems. 2.2.En mindre svingning i de trykkverdier som kan forekomme i matekretsen til kompresjonskammeret, skal ikke føre til en betydelig endring i bremsekraften. 2.3.Matekretsen til fjærkompresjonskammeret skal omfatte en energireserve som ikke forsyner noen annen innretning eller utstyr. Denne bestemmelse får ikke anvendelse dersom fjærene kan holdes sammentrykt av to eller flere uavhengige systemer. 2.4.Anlegget skal være slik konstruert at bremsene kan tilsettes og løsnes minst tre ganger når utgangstrykket i fjærkompresjonskammeret er lik det fastsatte maksimumstrykk for anlegget. Dette kravet skal oppfylles når bremsene er justert så tett som mulig. 2.5.Trykket i kompresjonskammeret når fjærene begynner å aktivere bremsene, når disse er justert så tett som mulig, må ikke være høyere enn 80% av det minste driftstrykk (pm) som normalt er tilgjengelig. 2.6.Dersom trykket i fjærkompresjonskammeret faller til det nivå der bremsedelene settes i bevegelse, skal en varselinnretning (optisk eller akustisk) tre i funksjon. Forutsatt at dette kravet er oppfylt, kan varselinnretningen være den samme som den som er fastsatt i vedlegg I nr. 2.2.1.13. 2.7.På motorvogner som er utstyrt med fjærbremser, og som det er tillatt å tilkoble tilhengere med gjennomgående eller halvt gjennomgående bremser, skal automatisk drift av fjærbremsene medføre drift av tilhengerens bremser. 3. LØSNEINNRETNING 3.1.Fjærbremser skal være slik konstruert at det ved svikt skal være mulig å løsne dem uten å måtte bruke deres normale betjeningsinnretning. Dette kan oppnås ved bruk av en hjelpeinnretning (mekanisk, pneumatisk e.l.). 3.2.Dersom det kreves et verktøy eller en nøkkel for å aktivere hjelpeinnretningen nevnt i nr. 3.1, skal verktøyet eller nøkkelen oppbevares i kjøretøyet. VEDLEGG VI PARKERINGSBREMSEANLEGG MED MEKANISK LÅSING AV BREMSESYLINDRENE (låsebrems) 1. DEFINISJON