Konkurranse Nytt Informasjonsblad fra Konkurransetilsynet Mai / juni 4/2003 Innhold Forbud mot enerettsvilkår i bokklubbavtaler Konkurransetilsynet forbyr De norske Bokklubbene AS å inngå avtaler som hindrer andre bokklubber i å utgi bestemte skjønnlitterære verk. De norske Bokklubbene har en sterk stilling i bokklubbmarkedet, og slike avtaler kan begrense konkurransen. Når en ny bok utgis gjennom De norske Bokklubbene, inneholder avtalen mellom forfatter og bokklubb vanligvis en bestemmelse som gir bokklubben enerett til utgivelsen i to år fremover. Forfatteren kan altså ikke inngå avtale om utgivelse i konkurrerende bokklubber i denne perioden. Konkurransetilsynet forbyr nå De norske Bokklubbene å inngå slike avtaler. Tilsynet ønsker å legge til rette for mer effektiv konkurranse mellom bokklubbene, og å unngå at de mindre bokklubbene blir tvunget ut av markedet. Nye avtaler Forbudet gjelder nye avtaler som blir inngått mellom forfatter, forlag og bokklubb om utgivelse av ny norsk og oversatt skjønnlitteratur for voksne. Det rammer ikke allerede inngåtte avtaler. Forbudet gjelder frem til to år etter den første utgivelsen i forlag. Ved gjenutgivelser som finner sted mer enn to år etter førsteutgivelsen, kan det altså inngås slike avtaler. Det var J. W. Cappelens Forlag AS som klaget De norske Bokklubbene AS bruk av såkalte karensklausuler inn til Konkurransetilsynet. Tilsynets vedtak om forbud mot karensklausulene trer i kraft 1. juli 2003 og gjelder til 1. juli 2008. Både De norske Bokklubbene og forfatterforeningen har påklaget vedtaket. Ny skjønnlitteratur for voksne Konkurransetilsynet mener markedet i denne saken er ny skjønnlitteratur for voksne, det vil si norske og oversatte bøker. Rundt 65 Forfattere får samarbeide om honorar side 2 Best blant offentlige internettsider side 3 Tine endrer vedtekter etter pålegg fra Konkurransetilsynet side 4 Oppkjøp av matmelprodusent kan bli stoppet side 5 Flere apotek og bedre tilgjengelighet side 7 Kommentarer til luftfartspakke 3 side 8 Generaldirektoratet for konkurranse omorganiseres side 10 Sverige: Fem bensinselskaper får bøter for ulovlig samarbeid side 11
prosent av ny norsk og oversatt skjønnlitteratur for voksne solgt gjennom bokklubb, selges av De norske Bokklubbene. De norske Bokklubbene har en sterk stilling i markedet, blant annet fordi de har flere medlemmer enn noen annen bokklubbgruppering. De norske Bokklubbene AS eies av forlagene Aschehoug (48,5 prosent), Gyldendal (48,5 prosent) og Pax (3 prosent). Selskapet består av til sammen 11 hel- og deleide bokklubber. Forfattere får samarbeide om honorar Den norske Forfatterforening får dispensasjon fra konkurranseloven til å inngå avtaler om honorar og provisjon på vegne av sine medlemmer. Foreningen inngår slike avtaler med Den norske Forleggerforening og med de tre største bokklubbgrupperingene. Konkurransetilsynet gir dispensasjon fordi avtalene gir viktige effektivitetsgevinster. avtalene medfører, og som dermed øker forlagenes incentiver til å satse på nye forfattere. I avtalene mellom forfatterforeningen og bokklubbene setter Konkurransetilsynet som vilkår for dispensasjonen at royaltysatsene må være veiledende. Årsaken er at tilsynet mener effektivitetsgevinstene for bokklubbene ellers ikke overstiger begrensningene i konkurransen. Den norske Forfatterforening organiserer norske skjønnlitterære voksenbokforfattere, og har i underkant av 500 medlemmer. Den norske Forleggerforening er en bransjeorganisasjon for forlag. De tre største bokklubbgrupperingene er De norske Bokklubbene AS, Cappelens Bokklubber og N. W. Damm & Søn AS (tidligere Egmont Hjemmets Bokforlag AS). Både forfatterforeningen og De norske Bokklubbene har påklaget Konkurransetilsynets vilkår for bokklubbavtalene. De såkalte royaltyavtalene fastsetter forfatternes honorar for produksjonen av manuskript til skjønnlitterære bøker. Forlagene setter utsalgsprisen på bøkene, og forfatternes betaling for manuskriptene er prosentvise satser av disse utsalgsprisene. I vurderingen av royaltyavtalene konkluderer Konkurransetilsynet med at avtalene begrenser konkurransen. Tilsynet mener imidlertid at avtalene bidrar til effektivitetsgevinster fordi avtalene fører til færre forhandlinger, enklere rutiner for beregning av honorar til enkeltforfattere og reduserte etableringshindringer. Med reduserte etableringshindringer menes den reduksjonen i forlagenes risiko som Dialog om bokbransjeavtalen notis Konkurransetilsynet er allerede i dialog med partene i bokbransjen om bransjeavtalen, sier informasjonssjef Elin K. Kleven. Tilsynet har i løpet av våren hatt møter med både forleggerforeningen, forfatterforeningen og bokhandlerforeningen, der bransjeavtalen og andre forhold i bransjen har vært diskutert. Tilsynet tar sikte på å videreføre dialogen med aktørene over sommeren. Konkurransetilsynet vil da gi partene en mer konkret veiledning i forhold til konkurranselovens krav, sier hun. Nr. 4/2003 redaksjon KonkurranseNytt utgis av Konkurransetilsynet, med ti nummer i året. Abonnement er gratis. Ansvarlig redaktør: Elin K. Kleven Redaktør: Liv K. Hammer Redaksjon: Cato A. Mørk Hanne Sterten Knut Wettermark Redaksjonen ble avsluttet 10. juni 2003. Abonnement kan bestilles hos Konkurransetilsynet Postboks 8132 Dep 0033 OSLO Telefon: 22 40 09 00 Telefaks: 22 40 09 99 post@konkurransetilsynet.no www.konkurransetilsynet.no 2 KonkurranseNytt 4/2003
Best blant offentlige internettsider Konkurransetilsynet kom best ut i en sammenligning med internettsidene til 494 andre offentlige etater. Sammen med Tysnes kommune topper Konkurransetilsynet listen over offentlige nettsteder med best kvalitet. Informasjonssjef Elin K. Kleven er godt fornøyd med plasseringen. Vi har jobbet bevisst for å forsøke å gjøre internettsidene så gode som mulig. Derfor har vi blant annet lagt vekt på brukervennlighet, oppdatert informasjon og god strukturering, påpeker Kleven. De offentlige internettsidene er evaluert av norge.no, Statskonsult og Vestlandsforsking, på bakgrunn av 25 kriterier. Kriteriene tar for seg tilgjengelighet på internettsidene, brukertilpasning og nyttig innhold og tjenester. Informasjonssjef Elin K. Kleven Kvalitetsvurderingen skal synliggjøre kvaliteten på de offentlige internettsidene og stimulere til økt kvalitet. Internettsidene til 216 statlige etater og 279 kommunale etater er blitt evaluert. Konkurransetilsynet får 3,4 poeng av fire mulige. For dette får tilsynet fem stjerner. Ingen av de offentlige nettstedene har fått seks stjerner, som var toppkarakteren. Vi vil nå jobbe videre med å forbedre internettsidene. Målet er at vårt nettsted fortsatt skal være ett av de beste statlige nettstedene, sier informasjonssjefen. I august 2002 lanserte Konkurransetilsynet nye internettsider. Tilsynet har vært på Internett siden 1998. notis Skeptisk til regulering av kort-provisjon Det skal tungtveiende grunner til for at staten skal regulere hvor stor provisjonen mellom de internasjonale kortselskapene og brukerstedene skal være. Konkurransetilsynet mener fri prissetting er viktig for konkurransen og for at markedet skal fungere godt. Tilsynet skriver dette i en høringsuttalelse til Finansdepartementet. Fastpris blir en del av kraftprisoversikten Konkurransetilsynet vil i løpet av høsten utvide kraftprisoversikten til også å omfatte fastpris og spotpris. Fra før av har Konkurransetilsynet en oversikt over standard variabel kraftpris. Fra høsten 2003 kan strømforbrukerne også finne oversikter over faste kraftprisavtaler og over spotprisavtaler. Dermed vil kraftprisoversikten ta for seg de tre mest vanlige kraftavtalene for privatkunder. Energibedriftenes Landsforening og Forbrukerombudet er nesten ferdig med å utarbeide standardavtaler for fastpriskontrakter og spotpriskontrakter. Konkurransetilsynets kraftprisoversikt vil inneholde informasjon om de leverandørene som følger vilkårene i disse avtalene. Når kunder inngår en fastprisavtale, binder de kraftprisen for en avtalt periode. Dette kan ses på som en forsikring mot høye strømpriser. Spotprisavtaler følger prisen på den notis Meldeplikt for Statkraft-kjøp i hele Norge nordiske kraftbørsen Nord Pool, med et prispåslag fra leverandøren. Dette gir større prisrisiko enn fastprisavtaler, men også muligheten for lavere strømregning ved lave strømpriser. I avslaget om kjøp av Trondheim Energiverk gav Arbeids- og administrasjonsdepartementet signaler om hvor stor Statkraft kan bli i Midt- og Nord-Norge. For å følge opp dette har Konkurransetilsynet pålagt Statkraft å melde fra om egne og visse andre selskapers oppkjøp av kraftverk i Midt- og Nord-Norge. Tidligere i år påla Konkurransetilsynet Statkraft og enkelte andre selskaper i Statkraftalliansen meldeplikt om oppkjøp i Sør-Norge. Nå vil det gjelde meldeplikt for alle oppkjøp av kraftverk i hele Norge som Statkraftalliansen foretar. KonkurranseNytt 4/2003 3
Tine endrer vedtekter etter pålegg fra Konkurransetilsynet Tine BA har endret vedtektene for inn- og utmelding av organisasjonen. Disse endringene var ett av vilkårene for at Konkurransetilsynet i oktober 2002 godkjente fusjonen mellom Tine Norske Meierier BA og de ti Tine-meieriene. Årsmøtet i Tine BA fattet 25. april vedtak om å endre vedtektene i samsvar med pålegget fra Konkurransetilsynet. Dette innebærer at medlemmene i Tine BA nå raskere kan melde seg inn og ut. Ifølge de nye vedtektene blir den nye utmeldingsfristen tre måneder. Samtidig er nye Tine-medlemmer ikke forpliktet til å være medlem i mer enn tolv kalendermåneder. I vedtaket fra oktober stilte Konkurransetilsynet også fire andre vilkår for å godkjenne fusjonen. Blant annet ble Tine pålagt å levere den melkeråvaren andre produsenter av meieriprodukter etterspør. Tine ble dessuten pålagt å selge to meierianlegg, og selskapet er i dialog med tilsynet om oppfølgingen av dette vilkåret. Vilkårene ble satt fordi Konkurransetilsynet mente et oppkjøp uten vilkår ville forsterke en allerede begrenset konkurranse i markedet for råmelk og meieriprodukter. Inngrepet mot Tine-fusjonen er omtalt i KonkurranseNytt 8/2002. Tine-rabatter kan hemme konkurransen Konkurransetilsynet vurderer å forby Tine BA å gi lojalitetsrabatter til industrikunder som kjøper hvitost. Lojalitetsrabattene er egnet til å binde kundene til Tine og gjør det vanskelig for nye og etablerte konkurrenter å få innpass i markedet. Dette kan hemme konkurransen i markedet for leveranser av hvitost til industrikunder, mener tilsynet. Formålet med å fjerne volumrabattene og de andre innlåsende ordningene er å gjøre det lønnsomt for kundene å splitte opp kjøpene sine mellom flere leverandører av hvitost og dermed gi dem større valgfrihet. Dette vil også lette etableringsforholdene for andre aktører. På lengre sikt vil det kunne stimulere til økt konkurranse, med positive følger for blant annet priser, kvalitet, produktutvalg og service. Tre bedrifter Tine benytter lojalitetsrabatter overfor de tre største industrikundene. Til sammen står disse for 92 prosent av etterspørselen etter hvitost i industrimarkedet. blant annet smelteost, pizza og snacks. Synnøve Finden ASA klaget Tines rabatter til Konkurransetilsynet fordi selskapet mener at rabattene låser kundene til Tine, og dermed hindrer Synnøve Finden i å komme inn på markedet. I Norge er det bare to produsenter av hvitost, Synnøve Finden og Tine. Det er ikke aktuelt å importere hvitost til Norge på grunn av høye tollsatser. Vil gjelde til 2008 Et eventuelt endelig vedtak vil gjelde frem til 1. juni 2008. Et slikt vedtak vil ikke være til hinder for at Tine gir kvantumsrabatter for hver ordre eller levering. Tine fikk frist til 2. juni med å komme med kommentarer til Konkurransetilsynets varsel. Konkurranseloven 3-10 Konkurransetilsynet kan etter konkurranseloven 3-10 gripe inn og forby atferd som begrenser konkurransen i et marked. Dette gjelder blant annet vilkår, avtaler og handlinger som kan: opprettholde eller styrke en dominerende stilling i et marked ved hjelp av konkurransehemmende metoder begrense kunders valg, fordyre produksjon, distribusjon eller omsetning, stenge konkurrenter ute eller nekte forretningsforbindelse eller medlemskap i sammenslutninger Næringsmiddelindustrien bruker hvitost som ingrediens i produkter som 4 KonkurranseNytt 4/2003
Oppkjøp av matmelprodusent kan bli stoppet Konkurransetilsynet vurderer å forby Felleskjøpet Øst Vest BAs oppkjøp av Norgesmøllene DA. Årsaken er at et oppkjøp vil ha en skadelig virkning på konkurransesituasjonen i markedene for kornhandel, matmel og kraftfôr. Felleskjøpet Øst Vest har inngått en avtale om å kjøpe alle aksjene i Norgesmøllene av Cermaq ASA. Felleskjøpet Øst Vest er et samvirkeselskap som driver med kornhandel, produksjon av kraftfôr til husdyr og salg av driftsmidler til landbruket. Norgesmøllene er den største av to matmelprodusenter i Norge, og produserer i tillegg pasta og frokostblandinger. Korn er den viktigste råvaren i produksjonen av både kraftfôr og matmel. Produsentene i disse markedene er derfor avhengige av stabil tilgang til korn. Felleskjøpet Øst Vest har allerede før oppkjøpet en sterk posisjon i kornsektoren, med store markedsandeler i markedene for kornhandel og kraftfôr, der svært få aktører er etablert. Oppkjøpet av Norgesmøllene fører til at Felleskjøpet Øst Vest får en stor markedsandel også i det andre markedet der korn bearbeides, matmelmarkedet. Konkurransesituasjonen i markedene for kornhandel, matmel og kraftfôr er allerede før oppkjøpet vesentlig begrenset. Oppkjøpet fører til en ytterligere forverring av konkurransen i de nevnte markedene. Felleskjøpet Øst Vests posisjon i kornsektoren styrkes, og selskapet blir i stand til å utøve markedsmakt, gjennom for eksempel å diskriminere kunder og konkurrenter. Vurderer forbud mot vilkår for telefonirabatt Konkurransetilsynet vurderer å forby enkelte vilkår i rabattavtalene på fasttelefoni mellom Telenor Plus og Norske Boligbyggelags Landsforbund. Avdelingsdirektør Lasse Fridstrøm i Konkurransetilsynet mener et slikt forbud kan legge til rette for økt konkurranse i markedet for fasttelefoni til privatkunder. Rabattavtalene krever at minst 70 prosent av beboerne i alle boligselskaper som er tilknyttet avtalen er aktive fasttelefonikunder hos Telenor. I tillegg kan ikke Norske Boligbyggelags Landsforbund inngå avtaler med Telenors konkurrenter i løpet av avtaleperioden. Avdelingsdirektør Lasse Fridstrøm Konkurransetilsynet mener at konkurransen i markedet for fasttelefoni er vesentlig begrenset, særlig i massemarkedet. Samtidig har Telenor en vesentlig markedsmakt. Rabattavtalene er egnet til å binde kundene og redusere konkurransen, samtidig som de kan hindre nye aktører i å etablere seg, sier avdelingsdirektør Lasse Fridstrøm. Et forbud mot disse vilkårene i rabattavtalene kan legge til rette for økt konkurranse i telefonimarkedet for privatkunder, påpeker Fridstrøm. Han viser til at kabel-tv-nettverket kan brukes til å formidle telefonsamtaler, og at det der finnes flere tilbydere enn Telenor. Konkurransetilsynet har sendt et brev til Telenor om at vilkårene i rabattavtalene kan bli forbudt. Før det tas endelig avgjørelse i saken, har Telenor fått anledning til å kommentere tilsynets vurderinger. Fristen for å komme med slike kommentarer ble satt til 30. juni i år. KonkurranseNytt 4/2003 5
Tiltak mot ikke-bruk og misbruk av patenter Dersom man ønsker å gjøre bruk av en patentert oppfinnelse og ikke får lisens fra patentinnehaveren, kan man i visse tilfeller søke Oslo tingrett om en tvangslisens. I forbindelse med diskusjonen om rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser, foreslår Regjeringen at Konkurransetilsynet skal få i oppgave å vurdere tvangslisenser på alle typer patenterte oppfinnelser. De fleste land har regler om patentbeskyttelse for å stimulere til nyskaping og innovasjon. I Norge er lengden på den midlertidige eneretten satt til inntil 20 år. I enkelte tilfeller nyter imidlertid ikke samfunnet godt av nyvinningen fordi patentet ikke tas i bruk eller brukes strategisk for å begrense konkurransen. For å motvirke slik ikke-bruk og misbruk, finnes det regler om tvangslisens for å sørge for at oppfinnelsen nyttiggjøres i et rimelig omfang. Konkurransetilsynet er postiv til at det åpnes for en administrativ behandling av slike lisenser. Forslaget vil gi en enklere og mer effektiv adgang til å oppnå en tvangslisens, med de fordeler dette kan ha for konkurransen. Adgangen til å gi tvangslisens Forslaget til endringer i patentloven av 1967, innebærer at Konkurransetilsynet skal behandle søknader om tvangslisens etter lovens 45-48. Etter endringene kan det være aktuelt å gi tvangslisens til andres patenterte oppfinnelse: dersom den patenterte oppfinnelsen ikke er tatt i bruk etter en viss periode dersom patentrettigheten utnyttes på en måte som begrenser konkurransen vesentlig dersom oppfinnelsen var i bruk og man ikke visste at det var søkt patent dersom bruk av oppfinnelsen utgjør et viktig teknisk fremskritt av vesentlig betydning dersom det er påkrevd av hensyn til viktige allmenne interesser Vurderingene om å gi tvangslisens etter de to første strekpunktene vil ha likehetstrekk med vurderinger Konkurransetilsynet ellers foretar. En unnlatelse av å utnytte en patentrettighet vil ofte være begrunnet i konkurransemessige betraktninger. Tvangslisens med grunnlag i de andre hjemlene vil derimot ha et noe annet vurderingstema. Effektivitetshensyn kan likevel tale for at kun ett forvaltningsorgan gis kompetanse til å fatte vedtak om tvangslisens. For å begrense unødige søknader om administrativ tvangslisens, foreslås det et behandlingsgebyr på 10 000 kroner. I vedtak om tvangslisens skal det fastsettes i hvilket omfang oppfinnelsen skal kunne utnyttes og hvilket vederlag som skal betales for utnyttelsen. Forslaget om at Konkurransetilsynet skal behandle administrative tvangslisenser, fremgår av Odelstingsproposisjon nr. 86 (2002-2003) Om lov om endringer i patentloven og planteforedlerloven. Ikke grunnlag for inngrep mot bonusordningene i hotellbransjen Konkurransetilsynet forbyr ikke hotellkjedenes bonusordninger i denne omgang. Årsaken er at bonusordningene ikke svekker konkurransen i hotellmarkedet, slik de fungerer i dag. Tilsynet vil imidlertid følge med på utviklingen i markedet og bonusordningenes utforming. Etter omfattende undersøkelser har Konkurransetilsynet kommet til at bonusordningene har liten betydning for konkurransen i hotellnæringen. Det finnes mange aktører i dette markedet, og ingen av dem er så store at de har markedsmakt. Beregninger viser også at hoteller med bonusordninger har mistet markedsandeler de siste årene, samtidig som nye aktører har etablert seg. Dette er indikasjoner på at bonusordningene ikke begrenser konkurransen. Det er særlig bonusordninger som har kobling til andre markeder, for eksempel flymarkedet, som Konkurransetilsynet vil følge med på i tiden fremover. Tilsynet vil også se nærmere på eventuelle endringer i ordningene og eierforholdene i markedet. Konkurransetilsynet skriver dette i et brev av 14. april 2003 til Norske Konferansesentre AS. Selskapet klaget hotellenes bonusordninger inn for tilsynet fordi det mener at ordningene begrenser konkurransen. 6 KonkurranseNytt 4/2003
Flere apotek og bedre tilgjengelighet Reformene i legemiddelmarkedet de siste årene har ført til flere apotek og økt tilgjengelighet. Men dette har også gjort at inntjeningen for apotekene er blitt dårligere, og ført til dyrere reseptfrie legemidler. Det viser en rapport om legemiddelmarkedet som er utarbeidet av Handelshøyskolen BI og Frischsenteret på oppdrag av Konkurransetilsynet. Rapporten viser at apotekkjedene i stor grad konkurrerer på lokalisering og kvalitet, og ikke på pris. Den sterke veksten i antall apotek de siste årene tyder på sterk konkurranse om lokalisering. Fordi det er blitt etablert en god del flere apotek har imidlertid inntjeningen for hvert apotek sunket. Prisvekst for reseptfrie legemidler Prisene for reseptfrie legemidler har økt med 27 prosent i perioden 1999 til 2002. For å fremme priskonkurransen går Konkurransetilsynet inn for at disse legemidlene skal kunne omsettes også utenfor apotek. Nye utsalgssteder som dagligvareforretninger, bensinstasjoner og kiosker kan snart få mulighet til å selge reseptfrie legemidler. Dette kan skjerpe konkurransen og senke prisene. Men for at konkurransen skal fungere godt må de nye utsalgsstedene ha tilnærmet samme rammebetingelser som apotekene, påpeker konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. Maksimalpriser Reseptbelagt medisin utgjør rundt 90 prosent av produktene i markedet for legemidler og er regulert med maksimalpriser. For å få til reduserte priser her kan det være nødvendig å se på refusjonsordningen (blåreseptordningen), mener konkurransedirektøren. Siden Folketrygden dekker det meste av utgiftene, har verken legen eller pasienten noe særlig motiv for å velge billigste medisin. Dermed oppstår det ikke noe pris- og konkurransepress. Et forslag er å knytte refusjonen på blåresept opp mot hvilket virkestoff et legemiddel inneholder og ikke mot hvilket preparat som utleveres. På denne måten vil en trolig kunne oppnå lavere priser og mindre utbetalinger fra staten, sier Eggum Johansen. notis Konkurransetilsynet flytter til Bergen Konkurransetilsynet vil nå se på konklusjonene og forslagene i rapporten og vurdere tiltak som har med konkurransen i markedet å gjøre. Rapporten «Legemiddelmarkedet etter apotekreformen» er tilgjengelig på tilsynets internettsider www.konkurransetilsynet.no. Stortinget vedtok 6. juni å flytte Konkurransetilsynet til Bergen. Flyttingen skal være ferdig innen høsten 2006. Vedtaket var en del av behandlingen av stortingsmelding nr. 17 «Om statlige tilsyn». KonkurranseNytt 4/2003 7
Kommentarer til Europakommisjonens Luftfartspakke 3 luftfartsforordningen ikke utelukker bruk av konkurransereglene i EU og EØS eller nasjonalt lovverk. I forbindelse med SAS oppkjøp av Braathens vurderte Konkurransetilsynet høsten 2001 om det var nødvendig med midlertidige tiltak for å regulere kapasiteten til de to selskapene, slik at de kunne få et høyere belegg på flygningene. Konkurransetilsynet mener forholdet mellom forordningene i Luftfartspakke 3 og konkurransereglene bør klargjøres. De særegne reguleringene for luftfarten bør for eksempel ikke hindre konkurransemyndighetene i å slå ned på utilbørlig lave priser eller overdreven kapasitet. Slike tiltak kan være nødvendige for å hindre dominerende flyselskaper i å misbruke markedsmakt. Europakommisjonens direktorat for energi og transport gjennomfører en konsultasjonsrunde for å se om det er behov for å revidere de tre forordningene i Luftfartspakke 3 fra 1992. Konkurransetilsynet foreslår at man eksplisitt slår fast at bruken av forordningene ikke påvirker bruken av konkurransereglene i EF-traktatens artikler 81 og 82 og EØS-avtalens artikler 53 og 54. Det bør også slås fast at formålet med forordningene ikke er å begrense nasjonale konkurransemyndigheters bruk av sine regelverk. Regulering av priser I forordningen om priser sies det at priser på luftfartstjenester normalt bør bestemmes fritt i markedet. Etter artikkel 6 kan imidlertid en medlemsstat gripe inn for å unngå unødig høye priser eller for å stanse en nedadgående prisspiral som kan true flyselskapenes finansielle balanse. Betingelsene for å innføre tiltak er altså ikke de samme som ville ha karakterisert en situasjon med konkurransemessig utilbørlig lave priser (predatory pricing). Forordningen reiser spørsmål om den utelukker tiltak mot predasjonsprising etter nasjonal lov. Det er viktig å kunne slå ned på slik atferd fra dominerende flyselskaper. Konkurransetilsynet foreslår derfor at det eksplisitt slås fast at forordningen ikke utelukker bruk av nasjonale konkurranseregler. Regulering av kapasitet Konkurransemyndighetene kan i enkelte tilfeller ha gode grunner for å ønske å begrense flyselskapenes kapasitet, ved for eksempel å begrense antall avganger eller antall seter. Slike tiltak kan være nødvendige for å forhindre at dominerende flyselskaper presser små selskaper ut av markedet eller hindrer nye i å etablere seg. I forordningen om tilgang til europeiske flyruter gis det kun adgang til å begrense flyselskapenes kapasitet etter kriterier som ikke synes å passe til å innføre kapasitetsbegrensninger for å fremme konkurransen. Konkurransetilsynet kan etter 3-10 i konkurranseloven gripe inn mot kapasiteten til flyselskapene. Derfor foreslår tilsynet at det eksplisitt slås fast at Luftfartspakke 3 Europakommisjonen har liberalisert luftfarten gjennom tre luftfartspakker fra 1987, 1990 og 1992. Luftfartspakke 3 omfatter de tre rådsforordningene 2409/92 om priser, 2408/92 om tilgang til europeiske ruter og 2407/92 om tildeling av lisenser. Forordningene inngår i EØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrifter. Konkurransetilsynets uttalelse er gitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) i et brev 6. mai 2003. AAD har sluttet seg til tilsynets merknader og har bedt Samferdselsdepartementet om å innarbeide disse i Norges fellessvar til Europakommisjonen. Konkurransetilsynets uttalelse er tilgjengelig på www.konkurransetilsynet.no. Der er det også en lenke til stoff om konsultasjonsrunden på Europakommisjonens internettsider. notis Enerett på teknisk og medisinsk sprit bør oppheves Arcus AS er i dag skjermet for konkurranse på både medisinsk og teknisk sprit. I et brev til Finansdepartementet anbefaler Konkurransetilsynet at eneretten Arcus har på import og omsetning av teknisk og medisinsk sprit i Norge, blir opphevet. Det er grunn til å tro at prisene på disse produktene er betydelig høyere enn de ville ha vært med konkurranse i markedet. Prisene på teknisk sprit er vesentlig høyere i Norge enn i andre europeiske land. 8 KonkurranseNytt 4/2003
Fri adgang til markedet for bakketjenester på alle EØS-flyplasser Europakommisjonens direktiv om bakketjenester bør endres slik at alle som oppfyller objektive, ikke-diskriminerende vilkår, får anledning til å drive med bakketjenester. Direktivet bør dessuten utvides til å gjelde alle kommersielle flyplasser, ikke bare flyplasser over en viss størrelse. Dette kommenterer Konkurransetilsynet i forbindelse med en konsultasjonsrunde om Europakommisjonens direktiv om tilgang til markedet for bakketjenester på flyplasser (groundhandling). Medlemsstatene kan i dag begrense antall tilbydere ned til to stykker for enkelte typer bakketjenester. Konkurransetilsynet foreslår at dette blir endret, fordi dagens regler kan ha alvorlige virkninger for konkurransen. Etter tilsynets mening bør enhver som oppfyller relevante objektive, ikke-diskriminerende kriterier ha anledning til å etablere seg i markedet. Det er hensiktsmessig å bringe liberaliseringen av luftfarten videre ved å redusere terskelen for at en flyplass skal være omfattet av direktivet. Etter Konkurransetilsynets oppfatning bør direktivet gjelde alle flyplasser som er åpne for kommersiell trafikk, uavhengig av størrelsen. Konkurransetilsynet er enig i forslaget om at operatøren av en flyplass må skille ut den delen som driver bakketjenester i et eget selskap. Tilsynet mener imidlertid at man bør vurdere å stille dette kravet også til flyselskaper som utfører bakketjenester for andre flyselskaper. Direktiv 96/67/EØF fra 1996 gjelder i Norge gjennom forskrift for lufthavnrelaterte tjenester. Slike bakketjenester omfatter en rekke tjenester som er nødvendige for ekspedering av luftfartøyer, besetning, passasjerer, bagasje og frakt; for eksempel innsjekking og bagasjehåndtering. Europakommisjonen planlegger å fremme et forslag til endringer i direktivet i løpet av året. Det er Samferdselsdepartementet som utarbeider Norges svar til konsultasjonsrunden fra direktoratet for energi og transport. Samferdselsdepartementet har sendt Konkurransetilsynets kommentarer på en høringsrunde blant andre berørte instanser. Sammenslåing av pukk- og grusprodusenter bekymrer Konkurransetilsynet vurderer å forby sammenslåing av Litra Grus AS og virksomheten til Kolo Veidekke AS i Mjøs-området. Sammenslåingen vil begrense konkurransen vesentlig i markedet for pukk og grus i Mjøs-området og gi skadelige virkninger for konkurransen i asfaltmarkedet. Litra Grus AS og Kolo Veidekke AS har inngått en avtale om å slå sammen sine pukk- og grusvirksomheter i Mjøs-området. I tillegg til pukk og grus driver Kolo Veidekke AS også asfaltvirksomhet. Litra Grus AS er en betydelig produsent og leverandør av pukk- og grusprodukter i Mjøsområdet. Selskapene vil som følge av sammenslåingen bli så store i Mjøs-området at konkurransen i markedet for pukk og grus blir vesentlig begrenset. Særlig bekymret er Konkurransetilsynet for området rundt Lillehammer. Pukk og grus er nødvendig for å produsere asfalt, og asfaltprodusenter er derfor avhengig av tilgang til denne råvaren. Konkurransetilsynet mener Kolo Veidekke kan utnytte sin styrkede posisjon i pukk- og grusmarkedene til å diskriminere kunder som driver med konkurrerende asfaltvirksomhet. Oppkjøpet vil derfor føre til en ytterligere begrensning i markedet for asfalt i dette området. KonkurranseNytt 4/2003 9
Omorganisering av Generaldirektoratet for konkurranse Europakommisjonen har vedtatt den første større omorganisering av Generaldirektoratet for konkurranse på 13 år. Fusjonsenheten, Merger Task Force, opphører i sin nåværende form og skal gradvis integreres i fire sektorspesifikke enheter. Det skal også opprettes en ny enhet som skal sikre at ulovlig statsstøtte betales tilbake. Generaldirektør i DG konkurranse, Phillip Lowe Foto: Europakommisjonen Det er i overkant av 600 ansatte i Generaldirektoratet for konkurranse. Briten Philip Lowe (bildet) er generaldirektør og tok over ledelsen etter Alexander Schaub 1. september 2002. Omorganiseringen vil bidra til å spre de gode metoder som er utviklet i fusjonsenheten til hele Generaldirektoratet. Samtidig vil det skje en bedre utnyttelse av sektordirektoratenes ekspertise, uttaler EUs konkurransekommissær Mario Monti. Fusjonsenheten opphører Ansvaret for å håndheve både fusjonssaker og andre konkurransesaker skal ligge i fire sektorspesifikke direktorater. Dagens kontor for fusjonskontroll vil gradvis bli integrert i disse. Det vil fortsatt være en mindre fusjonsenhet som skal sikre effektiv samordning på tvers av Generaldirektoratet. Merger Task Force har i dag 96 ansatte. Enheten ble opprettet i 1990, da forordningen om fusjonskontroll trådte i kraft. Den har i disse årene undersøkt over 2000 anmeldte fusjoner, hvorav 18 fusjoner er blitt forbudt. Det årlige antallet meldte fusjoner er blitt mer enn fordoblet fra 1995 til 2002. Styrking av interne beslutningsprosedyrer Omorganiseringen tar parallelt sikte på å styrke de interne beslutningsprosedyrer. Opprettelsen av en gruppe under en ny sjeføkonom tar sikte på å styrke den interne økonomiske ekspertise. En rekke nye panelprosedyrer betyr at det innføres en systematisk intern gjennomgang, der det ses med friske øyne på beslutninger i større konkurransesaker. Rustet for kommende utfordringer Omorganiseringen må ses i sammenheng med de store utfordringene Generaldirektoratet for konkurranse står overfor: de nye prosedyrereglene for håndheving av konkurransereglene i artikkel 81 og 82 som trer i kraft 1. mai 2004 (Forordning 1/2003) den nye fusjonsforordningen som etter planen skal tre i kraft 1. mai 2004 utvidelsen til 25 medlemsland fra 1. mai 2004 de krav til bevisbyrde Kommisjonen stilles overfor gjennom nylige domstolsavgjørelser arbeidet med en større reformpakke på statsstøtteområdet i 2004 notiser SAS-gruppen pålegges meldeplikt Selskapene SAS, Braathens og Widerøe må melde inn til Konkurransetilsynet opplysninger om regnskap, antall avganger samt priser og passasjerantall for ulike bookingklasser og storkunder. Opplysningene skal gis på månedsbasis for strekningene mellom Oslo og de seks byene Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø. Vedtaket ble fattet 7. april i år og gjelder toårsperioden fra oktober 2002 til oktober 2004. NSB og Nettbuss bør skilles I et brev til Samferdselsdepartementet påpeker Konkurransetilsynet at NSBs eierforhold i landets største busselskap, Nettbuss AS, kan virke begrensende på konkurransen. Nettbuss AS er et heleid datterselskap av NSB AS. Etter tilsynets oppfatning bør NSB AS og Nettbuss AS skilles i to uavhengige selskaper. Det vil bidra til at selskapene konkurrerer seg imellom, og til at det blir lettere for øvrige selskaper å delta i konkurransen. Samtidig vil en slik organisering på en effektiv måte fjerne muligheten til kryssubsidiering mellom tog- og busstrafikken. Bevissikring i bildekkbransjen Konkurransetilsynet gjennomførte 24. april bevissikringer hos enkelte bedrifter i bildekkbransjen. Bakgrunnen for bevissikringene er at tilsynet ønsker å få avkreftet eller bekreftet om det har forekommet brudd på forbudene i konkurranseloven mot samarbeid om og påvirkning av priser. 10 KonkurranseNytt 4/2003
Sverige: Fem bensinselskaper får bøter for ulovlig samarbeid Stockholms tingsrätt har gitt fem bensinselskaper bøter på 52 millioner svenske kroner. Bensinselskapene får bøtene på grunn av ulovlig samarbeid om priser og rabatter. I juni 2000 leverte Konkurrensverket inn en stevning til Stockholms tingsrätt på 615 millioner svenske kroner for ulovlig samarbeid. Stevningen kom på bakgrunn av bevissikringer hos Statoil, OKQ8, Shell, Preem og Norsk Hydro høsten 1999. Bakgrunnen for bevissikringene var at verket søkte etter bevis for et kartell i bensinbransjen. Konkurrensverket er fornøyd med at de fem selskapene ble dømt for ulovlig samarbeid, men mener bøtene på 52 millioner svenske kroner er for lave. Derfor har verket allerede varslet at de vil anke avgjørelsen. Bensinkartellet er det mest omfattende ulovlige samarbeidet som hittil er avgjort i en svensk domstol. Vedtak og uttalelser www.konkurransetilsynet.no Vedtak V2003-38 / 28.05.2003 Montér AS og medlemmene av kjedeprofilen Montér konkurranseloven 3-9 jf. 3-1, 3-2 og 3-3 midlertidig dispensasjon for å samarbeide om felles kjedepriser, anbud og områdedeling V2003-37 / 28.05.2003 Jernia ASA og medlemmene av kjedeprofilen Proff Partner konkurranseloven 3-9 jf. 3-1, 3-2 og 3-3 midlertidig dispensasjon for å samarbeide om felles kjedepriser, anbud og områdedeling V2003-36 / 28.05.2003 Løvenskiold-Vækerø AS, Løvenskiold- Handel AS og medlemmene av kjedeprofilene Maxbo og Smart konkurranseloven 3-9 jf. 3-1, 3-2 og 3-3 midlertidig dispensasjon for å samarbeide om felles kjedepriser, anbud og områdedeling V2003-35 / 23.05.2003 Hewlett-Packard Norge AS og Stiftelsen Tradebroker-ISAL konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 andre ledd dispensasjon til å inngå avtaler om minimumsrabatter V 2003-34 / 23.05.2003 Hewlett-Packard AS og AgriKjøp AS konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 andre ledd dispensasjon til å inngå avtaler om minimumsrabatter V2003-33 / 28.05.2003 Den norske Forfatterforening konkurranseloven 3-9 jf. 3-4 og 3-1 dispensasjon for avtaler om royalty m.v. V2003-32 / 15.05.2003 De norske Bokklubbene AS konkurranseloven 3-10 inngrep mot bruk av karensavtaler V2003-31 / 15.05.2003 Statkraft SF konkurranseloven 6-1 pålegg om meldeplikt ved erverv av kraftverk i Midt- og Nord-Norge V2003-30 / 30.04.2003 Norske Filmbyråers Forening konkurranseloven 3-9 jf. 3-4 jf. 3-1 midlertidig dispensasjon for gjeldende kollektive filmleieavtaler V2003-29 / 07.04.2003 SAS, Braathens og Widerøe konkurranseloven 6-1 vedtak om meldeplikt av datamateriale på rutenivå V2003-27 / 25.04.2003 Kristiansand Bilforhandlerforening konkurranseloven 3-9 c) jf. 3-4 jf. 3-1 dispensasjon til å fastsette eller oppfordre til lik pris for kontroll av kunders biler KonkurranseNytt 4/2003 11
B-blad Returadresse: Konkurransetilsynet PB 8132 Dep 0033 OSLO Vedtak og uttalelser (forts.) www.konkurransetilsynet.no V2003-26 / 11.04.2003 Mills/Margarinfabrikken konkurranseloven 3-11 fjerde ledd midlertidig forbud mot å gjennomføre bedrifterverv V2003-25 / 14.04.2003 Triumph International AS konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 første ledd dispensasjon for å benytte «ta 3 betal for 2»-annonser for varemerket Sloggi V2003-24 / 14.04.2003 Håland og Sør Trafikkskole AS og Kristiansand Trafikkskole AS konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 første ledd og 3-3 første ledd dispensasjon for prissamarbeid og markedsdeling V2003-23 / 10.04.2003 Hedmark Taxi AS konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-2 avslag på søknad om dispensasjon for å kunne inngå prisforhandlinger på vegne av drosjenæringen i Hedmark med Hedmark Trafikk FKF om offentlig betalt transport V2003-22 / 10.04.2003 Oppland Skyss og Informasjon AS konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-2 avslag på søknad om dispensasjon for å kunne inngå prisforhandlinger på vegne av drosjenæringen i Oppland med Oppland fylkeskommune og Fylkestrygdekontoret i Oppland om offentlig betalt transport V2003-20 / 08.04.2003 Julius Maske AS og S-Gruppen ASA konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-2 dispensasjon til å samarbeide om felles priser, salgsvilkår og anbud for emballasje, kontor- og datarekvisita, storhusholdningsprodukter og helseprodukter V2003-19 / 08.04.2003 General Motors Norge og selskapets forhandlere konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 dispensasjon til å samarbeide om tilbudspriser for verkstedtjenester og bildeler i forbindelse med felles kampanje rettet mot eiere av Opel Astra F og Opel Vectra A Avgjørelser A2003-8 / 03.06.2003 Glud & Marstrand AS og Skanem AS konkurranseloven 3-11 avgjørelse om ikke å gripe inn mot bedriftserverv A2003-7 / 13.05.2003 World Nordic ApS og Bergesen d.y. ASA konkurranseloven 3-11 avgjørelse om ikke å gripe inn mot bedriftserverv A2003-6 / 14.04.2003 Norske Konferansesentre AS konkurranseloven 3-10 avgjørelse om å ikke foreta et generelt inngrep mot bonusprogrammer i det norske hotellmarkedet Høringssvar 27.05.2003 Regler for avgiftsberegning av svovelinnhold i mineralolje 20.05.2003 Rammeforskrift om regulering av Omsetningsrådets vedtak om markedsregulering som har betydelige konkurransemessige konsekvenser 16.05.2003 Forslag til forskrift om nummerressurser for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester 14.05.2003 Forslag til endring i forsikringsmeglerforskriften 3 12.05.2003 Revisjon av direktiv 96/67/EØF om groundhandling - merknader fra Konkurransetilsynet 06.05.2003 Utkast til forskrift om fellesregler for det indre marked for naturgass 05.05.2003 Rapport om regulering av de internasjonale kortselskapenes provisjoner 05.05.2003 Revisjon av Luftfartspakke 3 - merknader fra Konkurransetilsynet 25.04.2003 Merverdiavgift og statsforvaltningen rapport fra en arbeidsgruppe 24.04.2003 Banklovkommisjonens utredning nr. 10 konkurranse i kollektiv livsforsikring 23.04.2003 Allmenn tilgang til elektronisk postjournal fra departementene og direktoratene 22.04.2003 Gjennomføring av EUs patentdirektiv i norsk rett direktiv 98/44/EF om rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser 22.04.2003 Metode for markedsanalyse som beskriver fremgangsmåte, metodevalg og kriterier for de markedsanalyser som Post- og teletilsynet skal utføre i henhold til lovforslaget i Ot. prp. nr. 58 (2002-2003) om lov om elektronisk kommunikasjon Påpekninger 12.05.2003 Samferdselsdepartementet konkurranseloven 2-2 d) tiltak for å styrke konkurransen i markedene for bussog jernbanetransport Konkurransetilsynet legger kontinuerlig ut enkeltvedtak, sentrale avgjørelser, høringssvar og påpekninger på tilsynets internettsider. Du finner sakene under menypunktet «Avsluttede saker» på www.konkurransetilsynet.no. Det kan i enkelte tilfeller ta noe tid før offentlig versjon av brevene i sin helhet blir publisert på nettet. Design & produksjon: www.kursiv.no