Tale ved styreleder Eigil Morvik ved Landsråd i KA 2014 Kjære landsråd! KA har, helt siden starten i 1990, vært en organisasjon i stadig endring, og jeg vil mene også fornying. Det begynte som et lite sekretariat med to ansatte, og i flere år var det knapt nok penger i organisasjonen til å lønne medarbeiderne. I dag er KA en organisasjon med 29 ansatte, slik dere kan lese i oversikten bakerst i landsrådspapirene, og med et driftsbudsjett på vel 40 millioner og en egenkapital på mer enn 8 millioner. Mye har skjedd med og i denne organisasjonen siden Kirkemøtet allerede i 1986, altså på det tredje Kirkemøtet, anbefalte landets menighetsråd «å etablere KA». Kirkemøtets begrunnelse var behovet for «å utvikle en helhetlig personal-, lønns-, og rekrutteringspolitikk», og kirkemøtekomiteen som den gang behandlet saken uttalte at KA skulle være «en serviceorganisasjon som kan gi menighetsrådene hjelp i et vidt spekter av oppgaver.»
2 Jeg tenker at Kirkemøtet i 1986 var strategisk og klarte å tenke langsiktig. Dette skjedde i en tid hvor kirkevergene og alle andre lokalkirkelige medarbeidere, unntatt prestene, fortsatt var ansatt i kommunen. Hva en kirkelig arbeidsgiverorganisasjon skulle ha som oppgaver, var nok noe uklart, men en så behovet for en organisasjon som over tid kunne jobbe strategisk og målrettet med spørsmål og problemstillinger knyttet til personal, lønn altså finansiering og rekruttering. Det er nemlig en nær sammenheng mellom personalpolitikk, tariffavtaler og andre avtaler, finansiering, de totale rammebetingelsene for en virksomhet, rekruttering og til syvende og sist hele virksomhetens mulighet til å gjennomføre de oppgaver en er satt til. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa det slik en gang: Alt henger sammen med alt. Og slik er det også for mange av de saker KA er og har vært opptatt av. En moderne arbeidsgiverorganisasjon må ha meninger og drive påvirkningsarbeid i forhold til de totale rammebetingelsene arbeidsgiver må forholde seg til.
3 For noen uker siden gjorde Kirkemøtet et vedtak hvor en ber Kirkerådet framforhandle en samarbeidsavtale med en arbeidsgiverorganisasjon, fortrinnsvis KA, og dere har fått utskrift av Kirkemøtets behandling av denne saken. Jeg er svært glad for at Kirkemøtet støttet Kirkerådets forslag om å inngå et tettere samarbeid med KA med sikte på et framtidig medlemskap. Jeg tror det er den beste måten en kan sikre utviklingen av et felles arbeidsgiveransvar, men enda viktigere: Jeg tror dette vil bidra til en helhetlig, forsvarlig og framtidsrettet personal-, lønns- og rekrutteringspolitikk for hele kirken og alle de kirkelige stillinger, slik Kirkemøtet ønsket seg allerede i 1986. Samtidig skal vi ikke stikke under en stol at vedtaket og en samarbeidsavtale med Kirkerådet, vil utfordre oss og vår organisasjon. KA har, på vegne av sine medlemmer, vært aktiv i mange kirkepolitiske debatter. Det handler om å sikre best mulig rammevilkår for medlemmenes
4 virksomhet. Dette har naturlig nok skapt visse spenninger, ikke minst overfor Kirkerådet, i enkelte saker. Det er viktig at KA og Kirkerådet snakker sammen, med innestemme, om hvordan dette kan og bør håndteres i framtiden. Vi må i fellesskap finne spilleregler som bidrar til at vi gjør hverandre gode på det vi holder på med og jeg personlig er spent på hva dere i Landsråd tenker om akkurat dette, noe vi skal få rikelig anledning til å drøfte i morgen. KA er som sagt en organisasjon i stadig endring og fornying. Vi har, gjennom våre strategiplaner og høringsuttalelser, sagt mye om forbedringspotensialet i den kirkelige organisering. Da må vi også være villig til å se kritisk på egen organisasjon. Styret mener derfor at det har vært nødvendig med en grundig gjennomgang av dagens vedtektene for at KA på en enda bedre måte skal kunne møte framtiden. Vi foreslår en rekke endringer, bl.a. i navnet slik jeg antydet tidligere i dag. Også formålsbestemmelsen foreslås endret
5 slik at den ligner mer på andre sammenlignbare arbeidsgiverorganisasjoner. De viktigste endringene er likevel knyttet til Landsrådet som vi ønsker å styrke på to måter. For det første vil vi utvide Landsråd til det dobbelte. Det gjenstår fortsatt et arbeid med å finne ut hvordan en skal velge representanter fra de ulike medlemsorganisasjonene, f.eks. hvordan det nasjonale rettssubjektet skal representeres og dette må vi komme tilbake til neste år når samarbeidsavtalen med Kirkerådet er på plass, men vi tror at en utvidelse av Landsrådet vil bidra til en styrking både av Landsrådet i seg selv og av KA som en demokratisk organisasjon. For det andre ønsker vi å styrke det regionale leddet og skape arenaer hvor medlemmer og landsrådsrepresentanter i hvert bispedømme kan møtes og drøfte både landsrådssaker og andre saker som opptar dem. Vi tror også dette vil bidra til å vitalisere KA som
6 organisasjon og sikre at vi fanger opp det som er viktig for våre medlemmer. Det blir selvsagt spennende å høre hva dere tenker både om disse forslagene og alt annet som ligger i saken om nye vedtekter. KA er en arbeidsgiverorganisasjon med et tydelig fokus på at kirken skal være en god arbeidsplass. Det er urovekkende at arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført for noen år siden viste at alt for mange kirkeansatte opplever seg mobbet på arbeidsplassen. Det skal være nulltoleranse for mobbing i kirken. Sammen med arbeidstakerorganisasjonene må vi finne ut hvordan vi kan videreutvikle kirken som en trygg, god og mobbefri arbeidsplass. Samtidig er det viktig å skille mellom mobbing og meningsbrytning. Det må være lov å ha ulike meninger, ikke minst faglig, i en kirkestab. Vi må derfor bidra til at det skapes god kultur for faglige diskusjoner og håndtering av uenighet, uten at noen kjenner seg støtt eller mobbet av den grunn.
7 I mange fellesråd gjennomføres det også ulike omorganiseringstiltak, og vi vet at ved omstilling kan enkelte være ekstra sårbare, ikke minst i relasjon til ledelsen. Dette bør en ha ekstra oppmerksomhet på der hvor det er aktuelt. De neste årene vil KA og de nasjonalkirkelige organer måtte bruke mye tid på overføring av dagens statsansatte til et kirkelig arbeidsgiverorgan. Dette utfordrer også vårt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Mange av disse har skrytt av KA som arbeidsgiverorganisasjon. Nå må vi vise oss den tillitten verdig. Mitt store ønske er at vi klarer å viderefører det gode samarbeidet vi så langt har hatt med de ulike fagforeningene også inn i den nye tid. Og la meg si det med klare ord: Jeg tror og håper vi skal få til et godt, konstruktivt og tillitsfullt samarbeid med Presteforeningen og TeoLOgene i arbeidet med den kommende virksomhetsoverdragelsen. Den siste tiden har vi kunnet lese foruroligende meldinger om synkende dåpstall for Den norske kirke. En ting er at
8 foreldre fra andre tros- og livssynssamfunn ikke velger å døpte sine barn. Verre er det at stadig flere kirkemedlemmer, ikke lengre ser det som naturlig å døpe sine barn. Detter er en utvikling vi må ta inn over oss, og jeg tror situasjonen tvinger oss til å stille noen selvransakende spørsmål. Først handler det om kommunikasjon. Det er selvsagt en sammenheng mellom folks forhold til kirken og hvordan de opplever kirken i media. Dette bør vi tenke gjennom, uten at jeg skal gi tydelige råd verken til den ene eller andre. Men det vi uansett kan gjøre, er å bruke de kommunikasjonsverktøyene vi har på best mulig måte. Jeg har sett på mange kirkelige nettsider og her er det virkelig mye ulikt. Vi må ta inn over oss at stadig flere bruker nettet til å samle informasjon og gjøre seg opp en mening om det mangfold av tilbud som finnes, ikke minst for ban og unge. Jeg er, med respekt å melde, usikker på om alle menigheter på alvor har tatt dette inn over seg. Jeg håper derfor den nye storsatsingen på nye nettsider
9 og felles IKT plattform for hele kirken vil gi menigheter og fellesråd en nødvendig vitamininnsprøytning i forhold til dette kommunikasjonsarbeidet. Jeg håper også at samarbeidet om felles IKT plattform som KA er en del av, vil bidra til nødvendig samordning og mer effektiv bruk av ulike fagsystemer og verktøy som benyttes i det kirkelige arbeidet. Det er helt nødvendig at vi får til løsninger som er mer rasjonelle og brukervennlige enn det vi har i dag. Synkende dåpstall vil også på sikt kunne få betydning for finansieringen av kirken. Dess lavere medlemstall, dess mer krevende vil det være å argumentere for dagens finansieringsordning. Jeg er glad for at Stortinget så tydelig har uttalt at dagens ordning med offentlig finansiering delt mellom stat og kommune, skal fortsette. Jeg er også glad for de mange signaler politikerne gir om at det offentlige også i framtiden vil ta et økonomisk ansvar for i forhold til tros- og livssynssamfunn, men vi er nødt til å se nærmere også på andre
10 finansieringsordninger. Dette er også våre medlemmer opptatt av, og mer enn 60 % av fellesrådene mener at KA må utrede også andre framtidige finansieringsordninger. Jeg tror, på lang sikt, dette blir en langt større utfordring for oss som kirke enn selve kirkeordningsspørsmålet. Kjære Landsråd! Vi har foran oss et spennende døgn med viktige samtaler om KAs framtid. Jeg ser fram til meningsbryting og diskusjon og jeg håper vi sammen gjør vedtak og fatter beslutninger til beste både for KA og kirken som helhet. Godt landsråd!