MIN JULESALME side 2. ET NESTEKJÆRLIG- HETENS HUS side 5. BIBELMARATON side 13. Forsikring av eiendom og innbo kjøper du hos oss.

MIN JULESALME side 2 ET NESTEKJÆRLIG- HETENS HUS side 5 BIBELMARATON side 13 KIRKEBLAD FOR KRAGERØ, HELLE, SKÅTØY OG LEVANGSHEIA NR. 4 DESEMBER 2015 Forsikring av eiendom og innbo kjøper du hos oss. Følg oss på

Julesalme MIN Robert Czyz «Mitt hjerte alltid vanker». Musikalsk har salmen mye flott ved seg, molltoneartene er dessuten interessant å spille. Denne salmen har også vært mye brukt i koret Laudate i Sannidal kirke og sangerne mestrer den på en flott måte. Jeg er stolt av dem. Bruken av denne av salmen har derfor gitt meg mange gode opplevelser. Da jeg kom til Norge for 15 år siden ble jeg kjent Teksten i denne salmen er full av kontraster og med den store folketoneskatten. Jeg ble på uttrykker både nostalgi, sorg og lengsel, samtidig denne måten introdusert for en helt ny musikktradisjon og opplevde den som både forfriskende og For meg knytter dette også an til lengselen etter som den også har i seg mye glede og forventning. vakker. Først var det musikken som tiltalte meg, hjemlandet mitt. Selv om det finnes svært mange men etter at jeg lærte språket ble også tekstene vakre og flotte salmer så er dette en av dem jeg viktige og gav meg mye personlig. Noe av dette har blitt ekstra glad i. er grunnen til at jeg som min julesalme har valgt: Robert Czyz Mitt hjerte alltid vanker Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom, der samles mine tanker som i sin hovedsum. Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt; jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt! Den mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott, der kan jeg daglige lære å glemme verdens spott. Der kan med takk jeg finne hvori min ros består, når Jesu krybbes minne meg rett til hjerte går. Akk, kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så Skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt. Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø, for deg, for deg alene jeg leve vil og dø. Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund, at du er født herinne i hjertets dype grunn. Men under uten like, hvor kan jeg vel forstå at Gud av himmelrike i stallen ligge må! At himlens fryd og ære. Det levende Guds ord, skal så foraktet være på denne arme jord! 2

NY BRUKTBUTIKK Kragerø kirkes bruktbutikk finner du i P.A.Heuchs gate i Kragerø. Trenger du fine bruksting, gaver eller julepynt til en hyggelig pris kan du stikke innom her. Dette stedet drives på dugnad. Alt vi selger er ting vi får fra alle dere. Retro er alltid populært, husgeråd, glass, ellers alt dere kan avse. Fra nyttår får vi lager, da kan vi ta imot større ting også. Butikken åpnet i november. Tusen takk for alle varer som har kommet og alt dere har handlet. Starten har vært svært gledelig. Inntekten går i sin helhet til Kirkens Hus. Åpningstiden er torsdag fredag lørdag fra kl 11 Varer kan leveres i åpningstiden samt tirsdag fra kl 1730-19.30. Vi kan gjerne hente: Kontakt Vidar Olsen, tlf: 913 53 956 Velkommen inn! Kirkegata 14, 3770 14, 3770 Kragerø Kragerø Tlf. 35 359898 65 60 65 60 www.krageroelektriske.no Kirkegata 14, 3770 Kragerø Tlf. 35 98 65 60 www.krageroelektriske.no 2012 Ing. og aut. Rørleggerforretning Tlf. 35 98 13 75 Fax 35 98 35 65 3

Den Norske Kirke Kragerø menighet Kirkens Hus Givertjeneste til bygg og drift Kirken i Kragerø har de siste åtte årene arbeidet for å skape et bygg for fremtiden, for kulturell utfoldelse og møter mellom mennesker i alle stadier av livet. Dette vil bli en tidsriktig kirkestue for fest og feiring. For møter. I sorg. Bygget vil bli et hus for hele Kragerø. Et hus vi mener byen har behov for. For å få til dette håper vi at du/ dere vil være med å gi et bidrag til Kirkens Hus. På den måten vil Kirkens Hus bli: Litt Ditt og Litt Mitt. AvtaleGiro, en enkel og trygg måte å gi din gave på. Slik kommer du i gang Fyll ut svarkupongen. Av sikkerhetshensyn ber banken om at du oppgir en maksimal beløps-grense pr. trekk, men du vil bare bli trukket for det gavebeløpet du har oppgitt. Ta gjerne høyde for at du senere vil ønske å heve ditt terminvise gavebeløp slik at du hvis det skulle bli aktuelt ikke behøver å fylle ut ny svarkupong. Hvis feltet er åpent, settes beløpsgrensen til det dobbelte av terminbeløpet. Ditt fødselsnr..må med, hvis du ønsker skattefradrag. Firmaer kan også få skattefradrag. Maksimalt skattefritt gavebeløp i kalenderåret er kr.20.000,-, minimum kr.500,- Send eller lever svarkupongen i undertegnet stand i lukket konvolutt til kirkekontoret. S v a r k u p o n g Jeg vil gi min støtte til Kirkens Hus, Kragerø menighet med kr. SKISS KRAGERØ KRAGER Pr. måned Pr. kvartal Pr. halvår Årlig_ Jeg ønsker skattefradrag, mitt fødselsnummer er For firma / bedrifter skrives organisasjonsnummer: Jeg ønsker å benytte Mottaker: Mottakers konto: Kirkens Hus, 2801 40 55217 Kragerø menighet Beløpet trekkes fra mitt kontonummer Beløpet trekkes den 20.nde i måneden Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen. (Menigheten sparer bankgebyr). Jeg ønsker å få tilsendt giroer i posten istedenfor å benytte AvtaleGiro (mer kostbart for menigheten). Iht Personopplysningsloven av 14. april 2000, informerer vi om følgende: Når du støtter menigheten, vil vi oppbevare informasjon om at du har gitt, og gjør oppmerksom på at du i fremtiden kan komme til å motta materiell fra oss. Vi vil ikke utlevere ditt navn og adresse til andre med unntak av eventuelle krav fra offentlige myndigheter, for eksempel skatteetaten vedrørende eventuelt skattefradrag. Beløpsgrense pr trekk (Må være samme som gavebeløp eller høyere) Navn Adresse Postnr/sted Sted Dato Underskrift KID (fylles ut av menigheten) Avtalen sendes/leveres i lukket konvolutt til Kragerø Menighetskontor Torvgata 7, 3770 Kragerø 4

hus ET NESTEKJÆRLIGHETENS OG MEDMENNESKELIGHETENS PERSPEKTIV 3 E "KIRKENS HUS" Kragerø bor det nesten 11 000 mennesker: store og VEIEN I 19små, etnisk G/BNR. norske 32 og / 216 flyktninger, unge og gamle, Ø MENIGHETSRÅD rike og fattige. Alle vi som bor her, ønsker å leve et Format-A3 godt liv. Da trenger vi å være sammen og å bry oss om hverandre, i jobben og på fritida. For det er vel vår felles erfaring at livet er på sitt beste når vi kan være sammen, i hygge og alvor, - hjelpe andre og få hjelp når det trengs? Heldigvis finnes det massevis av arenaer for utfoldelse av den type medmenneskelighet som vi her snakker om: hjemme, der vi jobber, i koret vi synger i, i idrettsaktivitetene vi deltar i. Likevel: Vi trenger flere slike arenaer, der medmenneskelighet og hjelpsomhet i organiserte former Kirkens Hus Kragerø: Et møtested for hele Kragerø, - der folk møtes, prater sammen og hjelper hverandre, der kultur kan utspille seg, der barne- og ungdomsarbeid kan foregå. Alt i alt: et nestekjærlighetens og medmenneskelighetens hus. Det er dette huset folk i Kragerø er bedt om å gi sin støtte til, gjennom blant annet å tegne seg som faste økonomiske kan få leve og blomstre; - et sted der nestekjærlighet i ordets beste forstand kan få bli praktisert. bidragsytere. Olav A D Kragerø menighet ønsker å spille en viktig rolle i Kirkens Hus Givertjeneste lokalsamfunnet i det vi litt høytidelig kan kalle medmenneskelig arbeid. Skal vi klare det, trenger vi et sted for Kirkens til til bygg og drift drift ulike sosiale aktiviteter; - derfor planlegger vi å bygge et HUS Send en sms til 2468 med kodeord HUS Send en sms til 2468 med mellomrom og beløpet du vil gi f.eks: kodeord HUS mellomrom og HUS 300 (Maks beløp kr. 500 pr. sms) beløpet du vil gi f.eks: HUS 300 (Maks Takk beløp for kr. 500 gaven! pr. sms) Takk for gaven! SKISSE "KIRKENS HUS" KRAGERØVEIEN 19 G/BNR. 32 / 216 KRAGERØ MENIGHETSRÅD PERSPEKTIV 1 Format-A3 5

RØDE KORS OG FLYKTNINGENE PÅ HESTØYA I forbindelse med at det er etablert et midlertidig transittmottak på Hestøya, har Røde Kors i Kragerø etablert et frivillig arbeid for flyktningene som bor der. Kirkebladet «Vi snakkes» har hatt en prat med frivillig i Kragerø Røde Kors, Berit Melau, og stilt noen spørsmål omkring Røde Kors og jobben de gjør på Hestøya. 1. Mange har kanskje den oppfatninga av Røde Kors at «det er de som hjelper folk som brekker bein når de er på ski i påska». Vil du korrigere denne oppfatninga, ved å fortelle litt om det øvrige arbeidet som Røde Kors driver, for eksempel her i Kragerø? Joda, den oppfatninga krever en korrigering. For det første har ikke Kragerø noe Hjelpekorps nå, det ble nedlagt for noen år siden.. Men så driver vi med en rekke andre tiltak under Røde Kors sitt oppdrag: avdekke, hindre og lindre: Vi besøker folk som bor på institusjoner, og vi går på hjemmebesøk til folk som synes tida blir lang og som gjerne vil ha noen å prate med eller gå tur sammen med. Vi har besøkstjeneste med hund, og erfarer den beroligende effekten det har på mange mennesker. I forhold til våre nye landskvinner og menn, har vi satsa på en internasjonal kvinnegruppe, vi har en strikkegruppe og vi har en «utegruppe», Bark barn i Røde Kors, et gratis tilbud til alle barn mellom 6 og 13 år. Her kan barn fra ulike kulturer møtes, få utfordringer og ha det moro sammen. Erfaringene vi gjør, er svært positive og vi føler at til tross for noen språkproblemer av og til, så blir vi fort kjente med hverandre, og vi lærer ting av hverandre hele tiden. Planer for videre arbeid har vi så det holder, blant annet leksehjelp, flyktningeguiding, volleyball for kvinner over 60 år osv 2. Fra november i år har Røde Kors i Kragerø fått en ny og stor oppgave: å stille opp for flyktninger som er i transittmottak på Hestøya. Vil du si litt om hvordan dette arbeidet kom i stand og hvilke aktiviteter dere etter hvert har fått til? Det hele skjedde fort, plutselig var folk her, det hele var ganske kaotisk Det første vi måtte etterlyse var frivillige som sa seg villig til å ta i et tak.folk stilt opp, nå har vi ei liste med mer enn 50 navn som vi har mulighet til å ta kontakt med. Vi er imponert, men er fortsatt glade for nye som kan tanke seg å komme inn å hjelpe til av og til, alt ettersom når det passer for vedkommende. Vi samarbeider med Norsk Folkehjelp og Refugee Welcome, det går svært bra, og vi er i ferd med å lage en felles aktivitetsplan som inneholder blant annet norskopplæring, barnegruppe, fotball, trim, badminton, basketball, strikkegruppe, «skole» for barna, søndagskafè på Røde Kors-huset. Målet vårt er å være til stede, være imøtekommende og SE folk, - rett og slett være et medmenneske. 3. Vi har ved selvsyn sett at det er svært mange frivillige som er med og gjør livet enklere for flyktningene på Hestøya, og vi vet at blant annet Norsk Folkehjelp er med i arbeidet. Hva tenker du om den innsatsen som mange i lokalsamfunnet viser? Jeg er imponert over hvordan folk stiller opp og hvor positive de er når vi for eksempel ringer og spør om «assistanse»: De kommer, og de gjør virkelig en innsats. Så opplever de heldigvis også at de får mye igjen, i form av hyggelige tilbake-meldinger fra flyktningene, gode smil og klemmer. å komme borti hvis man engasjerer seg på Hestøya og hvilke gleder er det man kan håpe å få erfare? Flyktningene er ikke påtrengende med fortellinger om tidligere liv, flukt, savn og sorg. Men vi ser på ansiktene deres, og ikke minst i øynene deres - i blikkene - at de har mye av ballast som de skulle vært foruten. Å være vitne til dette kan jo i seg selv være sterkt, samtidig gir det rom for ettertanke. Vil tro at mange ser sine egne vansker i et litt annet perspektiv. Det jeg tror du vil sitte igjen med, og som jeg får mange tilbakemeldinger på, er gleden du opplever ved å kunne gjøre noe for andre mennesker. Her er mange smil, klapp på skuldra og blide mennesker som virkelig setter pris at vi gjør noe. 5. Slik som du ser det: Hva er det flyktningene på Hestøya trenger mest til nå, som folk i Kragerø kan bistå med? Det absolutt aller viktigste, slik jeg oppfatter det, er at vi viser oss som medmennesker, i den forstand at vi er blide og hyggelige mot dem, er imøtekommende og prater med dem, viser dem at de er velkomne og at vi bryr oss om dem; - alt det som ligger i det jeg nevnte nylig: å SE dem. Hva mer kan du gjøre? Jo. I tillegg ønsker Folkehjelpa og Røde Kors å få til en Julepakkeaksjon. Mange av flyktningene på Hestøya har ikke 5 øre, og vi synes det hadde vært fint om alle kunne få ei pakke til jul. Det kan være pent brukte ting, eller du kan kjøpe en liten gave. Disse gavene bør merkes med hvilken aldersgruppe, jente, gutt, mann eller kvinne gaven passer for. Gavene kan levers hos Solbekk Møbelforretning. Så vil jeg legge til at det er viktig at vi ikke glømmer de flyktningene som allerede er her og som bor her fast: For dem er jula ei spesielt tøff tid, hvor de i særlig grad savner sine - som er igjen i hjemlandet. I det hele, jula er ei tøff tid for mange, se deg rundt, vær medmenneske! Vi må gjerne bry oss litt ekstra om hverandre nå i jula, og da helt sikkert få erfare sannheten i Arnulv Øverlands ord «det at du gleder en annen, det er den eneste gleden». 6. Hvis det fortsatt er noen nye mennesker i Kragerø som kunne ha lyst til å gjøre noe for flyktningene, - hvordan skal de gå fram for å «bli med på laget»? Det er bare å ta direkte kontakt med noen som man vet jobber i Røde Kors, ringe oss på telefon 40 53 96 19 eller gå på nettstedet rkkragero.no og finne oss der. Alle er hjertelig velkomne til å yte sin innsats! «Vi snakkes» takker Berit for praten, og ønsker henne og Røde Kors en riktig god jul og lykke til i deres viktige arbeid. Olav A D 4. I møtet med mennesker på flukt må man vel regne med å møte på folk som sliter på mange forskjellige måter. Hvilke påkjenninger eller sterke inntrykk er det man kan «risikere» 6

Juleoratoriet Kragerø kantori, sammen med Ås kirkekor, har nettopp hatt to vellykkede framføringer av juleoratoriet av Bach. Bak slike framføringer ligger ofte mye arbeid av ulik karakter. Det skal skaffes solister, musikere, sponsorer osv. og sist men ikke minst ; verket skal læres og innøves. Jeg ble oppfordret til å gi et bilde av noe av det som ligger bak det ferdige produktet, sett fra en korsangers ståsted. Noen vil kanskje påpeke at en bass-sangers ståsted er en noe trang synsvinkel. Det får så være. Dette er en høyst subjektiv framstilling, og er ment å være det. Dirigenten i Kantoriet, som er en ihuga fan av Bach, mente tiden var inne for koret til å gå løs på et såpass vanskelig verk som juleoratoriet. Kormedlemmene blir ikke yngre, så det kan godt tenkes det var nå eller aldri. Vi startet for knapt et år siden. Etter at koret hadde stirret nærmest svimeslått på partituret, gjorde vi unna ca. fire takter. I ettertid har det kommet fram at, ellers ikke lettskremte sopraner, seriøst vurderte å slutte med korsang, i hvert fall i kantoriet. Delvis på grunn av vanskelighetsgraden, men også på grunn av tonehøyden. Tenorene var i omtrent samme situasjon, og jeg skal innrømme at jeg nok aldri har vært nærmere til å føle en smule medynk med dem. Alter og basser hadde det adskillig hyggeligere rent sangteknisk, selv om det var utfordringer for disse stemmene også. Notepartituret var en blå bok i omtrent A-4 format. Hver side med korsats hadde tolv notelinjer, men kun to av dem er «dine» (noen feiginger guler ut «sine» linjer). Så var det dirigenten. Han insisterte på å bli lagt merke til. Dette var i klar konflikt med sangernes ønske om vedvarende øyekontakt med notebildet, og også nillebrillenes begrensede synsfelt. Sett gjennom brillene var han mer som et veivende, tåkete gjenferd. Øyekontakt og tolkning av mimikk umulig, men over brillekanten var han klar og tydelig. Vanskeligheten bestod altså i hurtige vekslinger mellom øyekontakt med dirigenten og notelinjer uten å bøye nakken og vise publikum toppen av hodet. Noe som er strengt forbudt. Som bass-sanger har du dine to linjer plassert slik at den første ligger godt innenfor synsfeltet, mens den nederste er i et grenseland. Av og til innenfor, men like ofte nedenfor. På jakt etter den forsvunne notelinjen måtte man altså velge enten å gi etter for den forbudte bøyingen av hodet, eller satse på en skrantende hukommelse. Noe som førte til en kroppsholdning med stiv nakke og senket blikk. Etter at man mente seg å beherske disse vanskelighetene sånn noenlunde, dukket det plutselig opp krav om korrekt uttale av originalspråket verket var skrevet på. Realskoletysken ble kraftig irettesatt og korrigert uten at det hadde noen langvarig virkning, men for meg førte det til en bedre forståelse av deler av teksten, spesielt «Lasset das Zagen, verbannet die Klage.» I tillegg terpet vi også på tyske harke og slufselyder som ville vært fullstendig bannlyst på norsk, men som på tysk viste seg å være både velklingende og vakkert. Vi jobbet en del med tempo også, som av og til var i grenseland for det tilrådelige rent teknisk, og man kunne også stille spørsmål om tempoet understreket tekst og komponistens intensjon med de ulike delene av verket. Eksempelvis kunne nok framføringen av «Lasset uns nun gehen «, bringe lytteren i tvil om dette var hyrder på forventningsfull vandring mot Betlehem, eller på vill flukt gjennom ørkenen. Men ting går seg til. Korister som ved starten så på prosjektet med bekymring, var i løpet av året, ved dirigentens utrettelige pågangsmot og dyktighet, blitt optimister og var klare for framføring. Stinne av oppdemmet virketrang sto de på startstreken og lot alt utløse seg i et kraftfullt «Jauchzet, frohlocket,». Et lykkelig sammenfall mellom kor og komponistens intensjoner. Etter det overtok solister og orkester i endeløse arier og resitativer, avbrutt inn imellom av noen få kjappe choraler fra koret. Vissheten om at vi fremdeles var synlig for publikum selv om vi ikke sang, gjorde ikke solistinnslagene kortere. Oppgaven ble nå å bare stå der uten å tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet ved for eksempel å klø seg i hodet eller det som verre er. Eventuelle lesere har kanskje allerede spurt seg om hvorfor tilsynelatende fornuftige folk frivillig utsetter seg for alle korlivets strabaser, og svaret er, at det er morsomt med utfordringer, spesielt å mestre dem. Dessuten er det gøy å synge sammen med andre. Folk som synger i kor er hyggelige folk, også i Kragerø kantori. Når i tillegg publikum møter i stort antall og ser ut til å trives, og tilbakemeldingene er positive både i aviser og ved personlige møter, er det faktisk verd strevet. God Jul! Leif Pettersen 7

Takkedagen VI ALLE SKULLE HA Jean Leon Gerome Ferris romantiske maleri «Den første thanksgiving» viser pilegrimsfedrenes første høsttakkefest i USA i 1621 der de religiøse nybyggerne deler høstens avlinger med indianerne. Helt siden Jesu tid og opp til i dag har kristne blitt forfulgt og latterliggjort! For 400 år siden levde det en spesiell gruppe kristne i England. De kalte seg puritanere! - de rene! De ville dyrke sin tro i fred og ro, uten å bli forsøplet av verden - uten påvirkning til materialisme og unødige ting rundt seg. På denne måten kom de etterhvert i konflikt med Kong James I. Puritanerne flyktet fra England til Leiden i Nederland, hvor de levde i ca 5-10 år i harmoni og frihet uten vanskeligheter fra Kongehuset. Etterhvert begynte vanskelighetene også der. De bestemte seg for å reise til Amerika som pilgrimer. Sent på høsten i 1620 dro 102 mennesker over Atlanteren i det kjente skipet «Mayflower». Rett før jul lot de ankeret falle utenfor kysten av hva som i dag er Massachusets, ved Plymouth Rock! Etter ett år var halvparten av Pilgrimene døde! Frost, sykdom, sult og underernæring var sterkere enn dem. Hadde det ikke vært for de innfødte indianerstammene Squanto og Wampanoag, hadde de vel alle gått under! Pastorene Edward Winslow og William Bradfield var de som holdt motet oppe! Etter ett år med stor hjelp fra indianerne bestemte Pastor Winslow at de skulle dele et stort måltid sammen, i TAKK til indianerne som hjalp dem å overleve, og til Gud! Dette var den forste THANKS- GIVING DAY i USA. Denne festen holdt de ved like år etter år. President George Washington skrev i 1789 at dette burde være an nasjonalfest. Men ikke før Abraham Lincoln skrev en proklamasjon i 1864 ble THANKSGI- VING DAY en Amerikansk Helligdag - den siste torsdag i november hvert eneste år! THANKSGIVING DAY eller TAKKEDAGEN er dagen hvor vi minnes alle dem som har betydd noe i våre liv! I Europa har vi ikke noen slik TAKKEDAG, men vi kunne vel ha stor grunn till å ha det! Vi kunne kalle det den årlige TAKKE- DAGEN! Ilula Orphan Program (IOP) vil veldig gjerne ha en slik TAKKEDAG, for å vise TAKK til alle som har hjulpet oss å «overleve». I de fattige landsbyene i det indre Tanzania, Afrika, sliter vi ofte med de samme problemene som Pilgrimene for 400 år siden: Sult, sykdom, underernæring, og mangel på skolegang! IOP burde opprette sin egen TAKKEDAG for å minnes alle dem som uegennyttig har tatt fra sine lommer for å hjelpe dem som intet eller lite har av mat, medisiner, og skolebøker! Hadde vi ikke hatt dere alle - enkeltmennesker, kirker, speidere, klubber, skoler, festivaler, osv - til å hjelpe oss hadde vi ikke klart å få til mye! Vi hadde ikke engang vært til! Stor TAKK til menighetene i Kragerø for alt dere har gjort for oss! Alle vi i IOP kan gjøre store ting sammen med dere! Og for alt dere gir av tid, ideer, og midler sier vi TUSEN TAKK! Fra Berit Skaare, Formann i IOP-TZ Styret 8

Lysende SKÅTØY KIRKE Kvelds- og tidlig morgenvandrende på Skåtøy har i høst sett at det lyser i kirken. De vakre motivene i kirkens mange glassmalerier trer tydelig fram i høstmørket. Foregår det noe der inne i seine kveldstimer eller tidlig morgen? Nei, den er tom for mennesker. Det er Vidar Ødegaards kunnskaper om elektriske automatiske brytere og hans aldri sviktende interesse for kirken som har ført til at vi nå kan bli minnet om at gudshuset ikke er et mørkt sted. Vi har en kirke som også bokstavelig talt har lys når det er mørkt. Arnfinn HØSTHALVÅRET I Hellekirken Her kommer noen glimt fra høsthalvåret i Hellekirken. Kanskje sier ikke billedutvalget alt om det som har skjedd i et begivenhetsrikt høsthalvår, men noe sier det i alle fall. Det er glimt både fra konfirmantarbeid, en underlig gudstjenestegjest med fengslende interesser og sist men ikke minst fra Lys Våken som ble avholdt siste helgen i november! 9

Hvor mange lysestaker må du ha før du kan gi bort èn? Adventstiden er her igjen. Denne gangen annerledes enn før. Mennesker fra land langt borte har kommet hit til oss i Kragerø. Mennesker vi har tenkt på og synes synd på. Mennesker som har blitt utsatt for enorme lidelser i sitt eget land. Vi som bor her har kanskje ikke helt forstått hva som er i ferd med å skje? Mennesker er drevet på flukt, alternativet var å bli igjen med store muligheter for å bli drept i sitt eget land. Vi er inne i en tid hvor det er svært viktig at myndighetene og UDI sender ut informasjon. Utfordringene vi står ovenfor må bære preg av respekt og trygghet for alle. Dette kan landet vårt takle hvis myndighetene og alle aktører spiller kortene riktig. Mange melder seg som frivillige og hjelper til på asylmottaket på Sportellet. Andre samler inn klær, sko og andre ting som trengs. Andre igjen bidrar med sosiale arrangementer og noen har allerede startet å undervise i norsk. Det finnes mange gode eksempler. Barneteateret inviterte barnefamilier til å se forestillingen om Jungelboken i november. Takknemlige barn og voksne frydet seg over å oppleve dette. Ingen glemmer de to små jentene på 2-3 år som ikke ville forlate kinoen. Det vanket klemmer og stor beundring av skuespillerne fra de to små. På Røde Kors huset har det vært og er tilstelninger på søndager for å komme sammen og litt bort fra mottaket. Menneskene som bor der er fra ca 10 forskjellige land. De er utslitte og krigstrette. Vi hører historier om flyktninger som mer enn gjerne vil bidra og som tar del i arbeidet. De fleste er absolutt ikke vant med å bli vartet opp. Vi hører også om flyktninger som har oppført seg på en måte som skremmer innbyggere. Det er godt å vite at slike ting har blitt slått raskt og hardt ned på, slik at alle vet å oppføre seg slik vi forventer og ikke minst å følge norske lover. Blant alle grupper i samfunnet finnes det mennesker som er ydmyke, mennesker som er frekke, mennesker som er godt utdannede og mennesker med få ressurser. Det finnes lovlydige mennesker, kriminelle mennesker og utallige andre grupper. Blant flyktningene er også alle representert. Nå skal alle finne sin plass. Vi håper og tror at det blir flest gode historier. Media burde være bevisste på å løfte frem positive historier og ikke fokusere mest på de negative. Tiden vi går inn i vil kreve noe av alle. Vi kommer langt med smil og godhet. Det er de nære relasjonene mellom mennesker som er viktige for at alle skal komme styrket ut av dette. Av respekt for våre gjester bør de få informasjon om norsk hverdagsliv, om skikk og bruk og om innbyggernes forventninger. De bør av respekt også få opplæring i norske lover. Hvilket utgangspunkt har flyktningene for å kjenne til Norges lover? Det vil bety mye for at dette skal gå relativt bra. Vi som bor her burde få informasjon om bakgrunnen deres og lære om hvordan vi kan forstå kulturen deres og få innsikt i deres situasjon.. Vi trenger å forstå hvorfor de gjør det de gjør. Våre kulturer er så forskjellige! Vi hører historier om at noen tror at bare de kommer inn i Norge så ordner alt seg og de får penger uten å gjøre noe. Dette vekker harme hos mennesker som er oppvokst med at alle må bidra og arbeide for å gjøre seg fortjent til sin lønn. Vi håper på sikt at de fleste blir godt integrert og vil tilføre landet ressurser som vi absolutt MED HJERTET har bruk for. MIDT I BYEN Vi hører om asylmottak som blir satt i brann. Mennesker som er usikre og føler seg truet kan dessverre utføre slike handlinger. Derfor er det svært viktig at tiltak blir satt i verk så raskt som mulig. Julen står for døren og julebudskapet er viktigere enn noen gang. Vi inviterer til konsert på Bymisjonskafeen lørdag 12.desmber. Ane Sundbø og Øystein Buen stiller opp gratis og Kragerø Arbeiderparti spanderer konserten på alle ved å støtte Bymisjonen. Alles ønske er at innbyggere og flyktninger skal få oppleve en nydelig konsert med nydelig sang og pianospill side om side på Bymisjonskafeen. Sammen om livet. På Bymisjonskafeen serveres det risgrøt fra kl 12.00 på julaften og kl 17.00 ringes julen inn. Da serverer vi julemiddag og riskrem til dessert. Etterpå serveres kaker og kaffe og alt som hører med for en fin julekveld. Det blir opplesning av juleevangeliet og kanskje vi også kan dele ut pakker til alle som kommer? Påmelding til Kari på telefon 975 957 22 innen 17.desember. Vi ønsker med dette alle en varm og god jul og et fredelig og godt nyttår! Hjertelig hilsen Kari Sveberg, virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon i Kragerø. 10

Juleprogram 2015 Onsdag 23. desember lille julaften. Furubo, Helle kl. 11.00: Juleandakt. Harald Gulstad Helle omsorgsboliger kl. 16.00: Julegudstjeneste. Bente Heibø Modalsli Torsdag 24. desember Julaften: Skåtøy kirke kl. 14.00: Gudstjeneste. Bente Heibø Modalsli. Kragerø kirke kl. 14.00: Gudstjeneste. Harald Monsen. Mini-mini. Sannidal kirke kl. 15.00: Familiegudstjeneste. Michael Wohlenberg. Sannidal kirkes barnekor. Juntos Sannidal Soul Children. Hellekirken kl. 15.30: Familiegudstjeneste. Harald Gulstad. Mini og Angels. Silje Fuglestad Solli trompet. Kragerø kirke kl. 16.00: Gudstjeneste. Harald Monsen. Kragerø jentekor. Støle kirke kl. 16.00: Gudstjeneste. Bente Heibø Modalsli. Gudstjenester/andakter institusjonene: Seniorsenteret kl. 11.00: Harald Monsen Sannidal bokollektiv kl. 11.00: Michael Wohlenberg Sannidal omsorgsboliger kl. 12.00: Michael Wohlenberg Marienlyst kl. 12.00: Harald Gulstad Stabbestad kl. 12.00: Bente Heibø Modalsli Fredag 25. desember Juledag: Kragerø kirke kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste. Harald Monsen. Bente Heibø Modalsli. Kragerø kantori. Sannidal kirke kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste. Michael Wohlenberg. Musikk ved kammerkvartett. Lørdag 26. desember 2. juledag: Støle kirke kl. 11.00: Gudstjeneste. Michael Wohlenberg. Søndag 27. desember romjulssøndag: Hellekirken kl. 11.00: Gudstjeneste. Harald Gulstad. Kjølebrønd bedehus kl. 17.00: Familiejuletrefest. Michael Wohlenberg. Kjølebrønd Blåsegruppe. Kragerø kirke kl. 19.00: Romjulskonsert. Kragerø jentekor og medlemmer fra Kragerø kantori. Benjamin Britten «A Ceremony of Carols» og mye annen julemusikk. Tirsdag 29. desember: Støle kirke kl. 17.00: Juletrefest. Harald Gulstad. Torsdag 31. desember Nyttårsaften: Sannidal kirke kl. 17.00: Gudstjeneste. Michael Wohlenberg. Kragerø kirke kl. 23.15: Midnattsmesse. Harald Gulstad. Fredag 1. januar Nyttårsdagen: Kragerø kirke kl. 12.00: Økumenisk gudstjeneste. Harald Monsen. Søndag 3. januar Kristi åpenbaringsdag: Støle kirke kl. 11.00: Gudstjeneste. Harald Gulstad. Sannidal kirke kl. 11.00: Gudstjeneste. Michael Wohlenberg. Kragerø kirke kl. 16.00: «Hellige tre kongersfest». Kragerø jentekor. Bente Heibø Modalsli. Onsdag 6. januar Hellige tre kongers dag: Hellekirken kl. 17.30: Juletrefest. Harald Gulstad. Mo bedehus kl. 18.00: «Hellige tre kongersfest». Med forbehold om endringer. Se annonse i KV lørdager. 11

DØPTE 25.10.15 Ine Borkner Grimsrud 08.11.15 Celine Stoa Øygarden 29.11.15 Tiana Maeva Gjerstad Døpte i Skåtøy kirke: 11.10.15 Mila Hulløen Jensen 11.10.15 Leon Hulløen Jensen Døpte i Støle kirke: 15.11.15 Nora Marie Sundby Preiss 15.11.15 Caspian Schei Sandvik Døpte i Helle kirke: 29.11.15 Ånund Nordmark Helleseng Døpte i Kragerø kirke: DØDE Kragerø kirkegård: 27.09.15 Karin Jakobsen 08.10.15 Ingebjørg Eliassen 08.10.15 Bjørg Waage Jenssen 08.10.15 Rune Kversøy 08.10.15 Knut James Steffensen 10.10.15 Oskar Toralf Tangen 12.10.15 Lillemor Anne Johanne Tåtøy Bekkevik 15.10.15 John Gundersen 18.10.15 Tore Kjensberg 19.10.15 Vidar Svarva 25.10.15 Jan Egil Hirgum 28.10.15 Birger Rugtveit 31.10.15 Alf Eng Markussen 01.11.15 Edith Haaland 08.11.15 Johanne Marie (Mimmi) Øyvang Hiis 20.11.15 Bjørn Hagfors Ospevika kirkegård: 17.10.15 Per Andreas Tonstøl 28.11.15 Morten Lien Helle: 25.09.15 Ester Heibø - gravlagt Sannidal kirkegård 16.10.15 Jan Jørgen Brynemo - gravlagt Sannidal kirkegård VIGDE 13.11.15 Liz Catrine Tinderholt og Karl Alfred Isnes Kragerø kirke: KRAGERØ KIRKEKONTOR Besøksadresse: Torvgata 7 ANSATTE Prost Bente Heibø Modalsli 35 98 63 62 97 71 18 04 bente.modalsli@kragero.kommune.no Sokneprest Harald Magnus Monsen 35 98 63 60 90 07 65 44 harald.monsen@kragero.kommune.no Sokneprest Harald Saanum Gulstad 35 98 63 67 99 72 40 54 harald.gulstad@kragero.kommune.no Diakonimedarbeider Jorunn Øybekk 35 98 63 66 jorunn.oybekk@kragero.kommune.no Sekretær Bente Elise Lieberg 35 98 63 61 90 19 39 87 bente.e.lieberg@kragero.kommune.no Kirkeverge Anne-Mette Bamle 35 98 63 64 91 81 01 48 anne-mette.bamle@kragero.kommune.no Konsulent, kirkegårdssaker Bertha Gautefall Hiis 35 98 63 63 40 47 73 36 bertha.hiis@kragero.kommune.no Kantor Kragerø sokn, Robert Carding 35 98 09 15 35 98 01 81 Kantor Helle sokn, Robert Czyz 99 27 15 14 Organist Skåtøy sokn, Katrine Kristiansen 95 74 22 96 Organist Levangsheia sokn, Katrine Kristiansen 95 74 22 96 Kirketjenere Kragerø kirke: Aslaug Mattson, 98 63 87 28 Torgeir Dahl, 41 75 99 19 Svein Jonny B. Larsen, 47 30 31 27 Kirketjener Helle kirke: Vikar Karolina Czyz, 41 30 95 94 Kirketjener Skåtøy kirke: Per Oddvar Ødegaard, 48 03 23 42 Trosopplærer Kragerø, Skåtøy, Levangsheia sokn: Asgeir Høgli 95 92 97 32 Trosopplærer Helle sokn: Sven Ludvigsen 92 88 13 46 Vi snakkes HJEMMEADVOKATEN AS Adv. Bjørn V. Bråthen - MNA Generell juridisk bistand med spesiell interesse for: Strafferett-vegtrafikk - familie - arv/skifte - helse og trygderett, NAV-saker. Vi kommer gjerne hjem til deg ring for avtale. Ny adr: Storgt. 21 3770 Kragerø Tlf. 35 69 49 88 www.hjemmeadvokaten.no Menighetsblad for Kragerø Prestegjeld Menighetskontoret: Besøksadr.: Torvgata 7, 3770 Kragerø Postadr.: Pb 128,3791 Kragerø Bank: 2655.55.76403 Redaksjonskomite: Olav Dreveland 35 98 23 61 Harald Monsen 35 98 17 49 Morten Skjævestad 915 82 214 12

BIBELMARATON i Løkka Torsdag 5.november - søndag 8.november arrangerte Kragerø Normisjon, sammen med alle Kragerøs menigheter og Normisjon og Acta i region Telemark, BIBELMARATON i Løkka. På «Bibelmaraton - 80 timer» ble bibelen lest fra perm til perm i Løkka, døgnet rundt. Det tok ca. 80 timer å lese hele bibelen høyt, og det ble lest i økter på 1 time av gangen, med to og to lesere. Rundt 160 lesere trengtes for å gjennomføre Bibelmaraton. På forhånd var vi selvfølgelig litt bekymret for om vi klarte å få nok lesere, og særlig på natten, sier leder i Kragerø Normisjon, Roar Aasulvsen, men i samarbeid med menighetene klarte vi greit å få fylt opp timelistene. Mange stilte velvillig opp flere ganger og var svært positive. Vi hadde også god hjelp fra 4-5 personer fra Normisjon i Telemark og Vestfold, som alle overnattet i Løkka. Det var trygt å ha dem der som en back up hvis det skulle bli «tomme hull» i lesingen. ET KLART MÅL Et klart mål for oss var at dette arrangementet skulle være et felles samarbeidsprosjekt med alle Kragerøs menigheter, og vi ønsket å få med oss lesere i alle aldersgrupper, både barn, ungdom, voksne og seniorer. Bibelen er oversatt til mer enn 2800 språk, og i flere av leseøktene ble det lest på andre språk. Flere av våre nye landsmenn tok utfordringen til å være med å lese, og det var inspirerende å høre Bibelen bli lest på så mange ulike språk. Bibelen har en helt unik plass i vår kultur og tradisjon. Det er verdens mest leste, mest solgte - og mest stjålne (!) bok. Vi møter Bibelen i språklige vendinger i dagliglivet, i sitater i skjønnlitteraturen og i motiver i billedkunsten. Det lyder et ekko av bibelske forestillinger når mennesker protesterer mot urett og vold, eller når de forsøker å tale om hva som er rett. STEMNING Mesteparten av lesingen foregikk i et stille, stemningsfullt rom i kjelleretasjen. Slik kunne man lese i rolige omgivelser, mens det var aktiviteter og kafe i storsalen oppe. Lokalet var «pyntet» og levende lys skapte god stemning. Det var satt fram stoler til dem som hadde lyst til å sitte og høre på, og ganske mange tilhørere kom igjen flere ganger. Ekstra stemningsfullt var det for dem som leste på natten. Omgitt av mørke og stillhet var det spesielt fint å sitte og lese. FLERE ARRANGEMENTER I tillegg til selve bibellesningen ble det arrangert flere andre arrangement i Løkka under aksjonen, alle arrangement med fokus på bibelen. Det var konsert med Trygve Wikstøl, Bibelstigespill for ungdom, Bibelquiz for familier og foredrag om hvordan Bibelen er bygget opp. Det hele ble avsluttet med et fullsatt E18 møte i Løkka, der Harald Monsen holdt tale over temaet ; «Mer enn ord» Det var også åpen kafé i Løkka, alle dagene. POSITIVE MENNESKER Vi opplevde svært mange positive mennesker disse dagene, sier Aasulvsen. Det var folk i kafeen hele dagen, og mange valgte å slå seg ned for en prat og en kaffekopp. Mange kom bare for å høre på, mens andre deltok flere ganger med å lese. Det ble også stilt en del spørsmål rundt Bibelen, og særlig forskjellen på det Gamle og det Nye Testamentet Vi fikk så mange henvendelser og spørsmål knyttet til innholdet i Bibelen, at vi nå planlegger temamøter utover våren 2016. Det er viktig at vi klarer å følge opp de ønskene og behovene som melder seg etter en slik Bibelmaraton, sier Aasulvsen Bibelen er vel ikke det man snakker oftest sammen om, men her ble det gitt en anledning, og det foregikk interessante samtaler rundt bordene. Det var i det hele tatt en spesiell stemning i Løkka disse dagene. Vissheten om at Bibelen ble lest gjennom hele døgnet, menneskene som kom og gikk, lavmælte samtaler og møter, skapte en rar fellesskapsfølelse som mange kjente på. Ja flere av deltakerne spurte faktisk om vi kunne arrangere Bibelmaraton senere en gang også, for dette ville de gjerne oppleve mer av. Dette har vært en udelt positiv opplevelse, sier Aasulvsen, som håper at en felles Bibelmaraton har lagt grunnlag for ytterligere økt samarbeid mellom de ulike menighetene i Kragerø. Mvh Roar Aasulvsen Kragerø Normisjon 13

Støtt våre annonsører de støtter oss! 12, 3770 35 49 post@evashage.net 90 30 TLF. 35 49 90Torvgata 30 Torvgata 6 Kragerø 3770 KRAGERØ Midt i sentrum Hva er det vi ikke har? Kragerø & Drangedal Begravelsesbyrå etablert 1960 Telefon 35 98 40 00 Vakttelefon: 35 98 21 94 Telefon 35 98 40Hytte 00på Skåtøy - ferdigstilt 2011 www.arkitekthuset-kragero.no - REGULERING - PROSJEKTERING - DETALJERINGArkitekthuset Kragerø AS Tlf 35 98 17 28 Besøk vår hjemmeside - BYGGESAK MORTEN LUNØE Elektroinstallatør Terje Jørgensen AS AS ARKITEKTHUSET KRAGERØ www.fagmøbler.no/solbekk Fagmøbler består av mer enn 70 butikker over hele landet. Som medlem kan vi tilby et stort utvalg møbler til konkurransedyktige priser. I tillegg får du tryggheten ved å handle i nærbutikken. Velkommen til en hyggelig handel! Sivilarkitekt MNAL NPA Jernvare Kjøkken Jernvare Kjøkken Ovner Griller LUNØE & LØFFLER Maling SIVILARKITEKTER MNAL Maling Ovner Griller P. A. Heuchsgt. 18 35 98 15 88 Dalaneveien 2-35 98 36 00 Kalstadveien 7 prosjekteringsoppdrag. 3770 Kragerø Tlf 35 98 17 28 Kontoret utfører alle typer Frithjof Johnsen Enten det er fritidsboliger, næringsbygg eller større arealplaner, Besøk vår hjemmeside Tlf.:boliger, 911 35leilighetsbygg, 723 35 98 16 68 gir vår lokalkunnskap og fagkompetanse oppdragsgiver en trygghet om at vi leverer www.fagmøbler.no/solbekk funksjonelle og estetiske løsninger - godt tilpasset landskapet og eksisterende miljø. Kragerø Blomsterleverandør i over 100 år 35 98 18 14 35 98 22 09 35 98 20 87 P. A. Heuchsgate 25-3770 Kragerø Tlf 35 98 33 00 - post@arkitekthuset - kragero.no Skåtøy Regnskapsservice Tlf. 35 98 13 75 Fax 35 98 35 65 Jerniabutikken. Jerniabutikken. Rett ved Blindtarmen Rett ved Blindtarmen 35 98 65 60 www.krageroelektriske.no Frithjof Johnsen Frithjof Johnsen P. A. Heuchs gt. 2 Jernbanetorget 3770 Kragerø Tlf. 35 98 16 68 post@jernia-kragero.no Den lokale leverandør av gravmonumenter Navntilførsel, oppussing m.m. Tlf. 35 99 04 04 Fax. 35 99 83 44 Ta kontakt for avtale 14 P. A. Heuchs gt. 2 Jernbanetorget 3770 Kragerø Tlf. 35 98 16 68 post@jernia-kragero.no Storgt. 15, Kragerø 35 98 16 11 www.bogront.no Volum, Sannidal - 35 98 78 10 Norske legemidler produsert i Kragerø! www.weifa.no S e r v i c e t e l e f o n 8 1 5 0 0 1 0 0 w w w. j e r n i a k j e d e n. n o S e r v i c e t e l e f o n 8 1 5 0 0 1 0 0 w w w. j e r n i a k j e d e n. n o ting & tang ting & tang

Velkommen TIL GUDSTJENESTE JANUAR 10.januar: 2.søndag i åpenbaringstiden Kragerø kirke kl.11.00: Bente Heibø Modalsli Hellekirken kl.11.00: Harald Gulstad 17.januar: 3. søndag i åpenbaringstiden Støle kirke kl.11.00: Harald Monsen. 24.januar: Såmannssøndag Kragerø kirke kl.11.00: Harald Monsen Hellekirken kl.11.00: Harald Gulstad 31. januar: Kristi forklarelsesdag Kragerø kirke kl. 18.00: Harald Monsen FEBRUAR 7.februar: Fastelavnssøndag Kragerø kirke kl.11.00: Karnevalsgudstjeneste. Bente Heibø Modalsli Støle kirke kl.11.00: Vikar 14.februar: 1. søndag i fastetiden Kragerø kirke kl.11.00: Michael Wohlenberg Skåtøy kirke kl.1130: Harald Monsen Hellekirken kl.11.00: Harald Gulstad 21.februar: 2. søndag i fastetiden Kragerø kirke kl.11.00: Harald Gulstad Støle kirke kl.11.00: Bente Heibø Modalsli 28.februar: 3. søndag i fastetiden Hellekirken kl.11.00: Harald Monsen Kragerø kirke kl.18.00: Harald Monsen MARS 6.mars: 4. søndag i fastetiden Kragerø kirke kl.11.00: Harald Gulstad Støle kl.17: Harald Gulstad. Menighetens årsmøte etter gtj. 13.mars: Maria Budskapsdag Kragerø kirke kl.11.00: Harald Monsen Menighetens årsmøte etter gtj. Hellekirken kl.11.00: Harald Gulstad Skåtøy kirke kl.11.30: Bente Heibø Modalsli 25.mars Langfredag Hellekirken kl. 11.00: Pasjonsgudstjeneste Harald Gulstad. Offer til Kirkens Bymisjon i Kragerø 27. mars 1.påskedag Hellekirken kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste Harald Gulstad. Offer til Det norske misjonsselskap 15

Jule ANDAKTEN Stein Reinertsen Hjertenes gjenlyd Biskop i Agder og Telemark Filosofen Friedrich Nietzsche var kjent for sine taler. Det fortelles at en gang han talte for en stor folkemengde, fikk han mye god respons fra publikum og av arrangørene. Men Nietzsche så likevel misfornøyd ut. De spurte ham derfor: Hvorfor er du så misfornøyd, hører du ikke hvordan de klapper for deg? Da svarte han: Jeg lyttet etter hjertenes gjenlyd, men jeg hører kun applaus. Hjertenes gjenlyd, det er det Jesus også er ute etter. Det er noe helt annet enn applaus. Gud har aldri vært ute etter applaus, anerkjennende nikk og lovord. Da hadde ikke juleevangeliet sett slik ut. Da hadde Jesus valgt en annen måte å komme til denne jorden på. For hva er det å applaudere i juleevangeliet? Et lite barn født i stall? Ingen livvakter, ingen diamanter. Det var riktig nok et fantastisk englekor som sang, men det var det bare noen gjetere som fikk oppleve. Når Jesus blir født, er de aller fleste andre opptatt med andre ting. Det var ikke plass til Josef og Maria noe sted. Det var viktigere og mer spennende ting å ta seg fore den natten. De møtte stengte dører. Gud har aldri vært ute etter applaus. Gud er ute etter noe mye viktigere. Han er ute etter hjertets gjenlyd. Hva er forskjellen på applaus og hjertenes gjenlyd? Når vi gir applaus, står vi på utsiden og vurderer. Var dette bra eller ikke bra? Vi er tilskuere. Men det lille barnet i krybben var ikke ute etter tilskuere. Johannes var en av Jesu disipler. Når han skal skrive juleevangeliet, skriver han slik Jesus: Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men enda viktigere var det at: Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. De som tror på hans navn. Å ta imot Jesus er det samme som å tro på han. Jesus kom for å skape tro. Tro er hjertets gjenlyd. Hjertet er selve senteret i oss mennesker. Det står i ordspråkene: Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. Det er hjertet vi forholder oss til hverandre med. Når hjertet er koblet ut, blir det vanskelig. Vi snakker om hjerteløst og hjerterått. Heldigvis vet vi også hvordan det er når hjertet får styre. Da er det godt å leve. Hjertet er viktig i forhold til både vår neste og Gud. Det er selve pulsslaget i relasjonen. Brorson er en av våre aller største diktere av julesalmer. I salmen Mitt hjerte alltid vanker beskriver hva hjertenes gjenlyd er: Akk, kom, jeg opp vil lukke Mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke; Kom, Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt. Med ønske om en velsignet julehøytid. Stein Reinertsen Biskop i Agder og Telemark PRODUKSJON: TEKSTFABRIKKEN/RLF