Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene

Informasjon om energieffektive varmeløsninger Varmepumpe et smart alternativ til panelovnene

Varmepumpe gir behagelig oppvarming og lavere strømutgifter En varmepumpe gir deg varme til boligen din. Mange varmepumper kan også varme opp tappevannet ditt. Kjøp av varmepumpe innebærer en investeringskostnad, men gir lavere strømutgifter til oppvarming og varmt vann. Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Gjennom vårt arbeid har vi som mål at det skal bli lettere for både husholdninger, næringslivet og offentlige virksomheter å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger. Energibruken i Norge er vårt ansvar. Og ditt. Teknikken i en varmepumpe er den samme som i et kjøleskap. En varmepumpe utnytter den solvarmen som ligger lagret i naturen, forsterker den og avgir den til boligen gjennom et vannbårent eller luftbårent varmeanlegg. En varmepumpe betegnes utfra hvor den henter varmen fra. Henter den fra uteluften kalles den en luftvarmepumpe. Henter den varme fra berggrunnen kalles den en bergvarmepumpe osv. I dag finnes luft-, berg-, sjø-, jord- og avtrekksvarmepumpe. Denne brosjyren forklarer deg hvorfor det kan være lurt å varme boligen din med varmepumpe, hva en varmepumpe er og hvilke typer varmepumpe som finnes. EL-TILFØRSEL FORDAMPER KOMPRESSOR TRYKKREDUKSJONSVENTIL KONDESNATOR HENTER OMFORMER LEVERER FRA VARMEKILDE DIREKTE BOLIGENS VARMESYSTEM VIA KOLLEKTOR, F.EKS. FJELL Kjøp av varmepumpe innebærer en investeringskostnad, men gir lavere strømutgifter til oppvarming og varmt vann. Les mer på www.enova.no 3

Hvorfor varmepumpe? Vannbåren varme Med en varmepumpe kan du spare mellom 20-60 prosent av strømmen som brukes til oppvarming av boligen din. En varmepumpe er svært godt egnet som oppvarmingskilde for vannbåren varme. Vannbåren varme vil si at boligen varmes opp av varmt vann som sirkulerer i rør i gulvene eller i radiatorer. Dette gir en behagelig oppvarming og godt inneklima. En varmepumpe kan også kombineres med luftbåren varme. Da blåses varm luft ut i boligen ved hjelp av en vifte. Viften kan installeres med filtre som reduserer støv og partikler i lufta. Sparer energi Det sterkeste argumentet for å velge en varmepumpe er energisparing: Du kan spare mellom 20-60 prosent av strømmen som brukes til oppvarming av bolig og varmt vann. Alle typer varmepumper brukes oftest sammen med en supplerende oppvarmingskilde. Luftvarmepumper kombineres ofte med elektriske ovner eller vedovn. For berg-, sjø- eller jordvarmepumpe er det mest vanlig å kombinere med en el-kassett eller en dobbeltmantlet varmtvannsbereder. Med en el-kassett varmes varmen fra varmepumpen videre opp av elementene i el-kassetten. Med en dobbeltmantlet varmetvannsbereder, dvs en bereder med to kammer, er det varmekammeret i berederen som bidrar til videre oppvarming av varmen fra varmepumpen. Sparer penger En varmepumpe kan levere varme til 1/3 av prisen sammenliknet med kun elektrisk oppvarming. Det du sparer på lavere strømutgifter, er med på å spare inn investeringskostnadene knyttet til varmepumpen. En varmepumpes lønnsomhet er naturligvis avhengig av boligens størrelse, utforming, oppvarmingssystem, type varmepumpe og forutsetninger for installering av varmepumpe i naturen rundt der boligen ligger. Varmepumpe er en energieffektiv måte å varme opp boliger og andre typer bygg. Det er i hovedsak to måter å frakte varmen som varmepumpen produserer rundt i boligen på: Vannbårent eller luftbårent. Vannbåren gulvvarme Ved vannbåren gulvvarme legges rørslynger med sirkulerende varmt vann ned i gulvene. I betonggulv støpes rørene inn i betongen, noe som leder varmen jevnt ut over hele gulvoverflaten. Tre leder derimot ikke like godt varme og her må rørene legges ned i varmeførende aluminiumsplater som fordeler varmen fra rørene jevnt over hele gulvet. Vanlig gulvbelegg, parkett eller liknende legges over det vannbårne anlegget slik at det ikke er synlig. Det er ikke nødvendig å ha vannbåren varme i alle rom i huset for å oppnå god oppvarming. En kombinasjon med panelovner eller vedfyring i rom som sjelden brukes kan gi god energieffektivitet. En kan også kombinere vannbåren gulvvarme med radiatorer (se under). Vannbåren gulvvarme gir minst like godt inneklima og samme komfort som elektriske varmekabler. Siden vannbåren gulvvarme legges ned i gulvene, er det en stor jobb å etterinstallere vannbåren gulvvarme i et hus. Men hvis du derimot bygger nytt eller skal rehabilitere, trenger det ikke bli mye dyrere enn annen elektrisk gulvoppvarming. Radiatorer Radiatorer er en annen måte å distribuere vannbåren varme på. Her føres det varme vannet i rør og samles opp i radiatorer (varmeovner) i de forskjellige rommene. Vannbåren varme krever ikke varmepumpe som varmekilde. Vannet kan varmes opp av mange ulike typer oppvarmingskilder, f.eks oljekjel, pelletsovn eller elektrisitet. Det viktige er at du har fått et fleksibelt anlegg. Sparer miljøet Som du kanskje vet, medfører strømunderskuddet at vi hvert år må importere store mengder strøm fra utlandet. En vesentlig andel av denne strømmen kommer fra atomkraftverk og forurensende kullkraftverk omkring i Europa. Bruk av varmepumper vil redusere strømforbruket og dermed dempe behovet for import av strøm. Luftbåren varme Som alternativ til vannbåren varme kan luft benyttes til å distribuere varmen fra en varmepumpe. Det finnes to typer luftdistribusjon: Ventilasjonssystem med tilførsel av frisk luft, og innvendig vifte med såkalt omluft (gjenbruk av varmen i brukt luft). Luftbåren varme gjennom ventilasjonen fungerer slik at en avtrekksvarmepumpe monteres i ventilasjonssystemet. Pumpen suger inn uteluft, varmer opp denne til ønsket romtemperatur og distribuerer den i boligen via ventilasjonssystemet. Luftbåren varme via innvendig vifte distribuerer varmen via omluft. Hvis du bygger nytt eller rehabiliterer, behøver ikke vannbåren gulvvarme bli dyrere enn elektriske varmekabler. 4 5

Luft/luft-varmepumpe En luft/luft-varmepumpe henter varme fra uteluften og avgir den inne i boligen ved hjelp av en vifte som sprer varm luft ut i boligen. En varmepumpe på uteluft er best i strøk med lang og mild fyringssesong, for eksempel langs kysten. Årlig besparelse i en vanlig enebolig er mellom 20-50 prosent av elektrisiteten som brukes til oppvarming av boligen. En luft/luftvarmepumpe er ofte den mest lønnsomme varmepumpen for eksisterende boliger uten vannbårent oppvarmingssystem. Enova Luft-til-luftvarmepumpe 24-01-03 Vegard Bjørlykke Verd å vite om luft/luft-varmepumpe: > Effekten av en luft/luft-varmepumpe synker med hvor kaldt det er ute, men nye luft/luft-varmepumper gir god effekt helt ned mot -15 C. > Pga svekket effekt på de kaldeste dagene bør du ikke basere hele oppvarmingsbehovet ditt på Luft/luft-varmepumpe, men også ha en annen oppvarmingskilde som f.eks vedovn eller panelovner. > Luft/luft-varmepumpe kan monteres i alle typer eneboliger, tomannsboliger, rekkehus osv. > En luft/luftvarmepumpe kan ikke varme opp varmt tappevann. Kostnader/Lønnsomhet > Prisen på en luft/luft-varmepumpe ligger på ca. 20 000-35 000 kroner inkludert montering. Prisen avhenger av pumpens kapasitet og hvor mye areal som skal oppvarmes. > En luft/luft-varmepumpe kan kjøres i revers og gi kjøling når det er varmt ute (luftkondisjonering). > Årlig besparelse i en vanlig enebolig er mellom 20-50 prosent av elektrisiteten som brukes til oppvarming av boligen. Dette avhenger både av klimatiske forhold og av boligens utforming. > Levetiden på en luft/luft-varmepumpe er ca 10-15 år. > En luft/luft-varmepumpe er ofte den mest lønnsomme varmepumpen for eksisterende boliger uten vannbårent oppvarmingssystem. 7

Avtrekksvarmepumpe Bergvarmepumpe En avtrekksvarmepumpe gjenvinner varmen fra brukt luft inne i boligen. Prinsippet er det samme som for luftvarmepumpe, men varmepumpen henter varme fra den varme avtrekksluften før den ventileres ut. Denne varmen brukes som oftest til oppvarming av tappevann, samt oppvarming av friskluft til boligen. Dypere enn 10 meter ned i fjellgrunnen er temperaturen jevn nesten hele året. I kystområdene i sør holder fjellet ca 7oC og på Finnmarksvidda holder fjellet ca. 2oC hele året. Denne varmen kan en bergvarmepumpe foredle til boligvarme. Ved å bore ett eller flere hull 80-150 meter ned i fjellet hentes varmen opp. En avtrekksvarmepumpe kan spare mellom 20-30 prosent av oppvarmingsbehovet i boligen din. Verd å vite om avtrekksvarmepumpe: > Passer for boliger med ett avtrekkspunkt for ventilasjonsluft. > Forutsetter kontinuerlig ventilasjon. > Avtrekksvarmepumper egner seg spesielt godt i ekstra isolerte boliger, med lite varmetap gjennom tak og vegger og stor ventilasjonsmengde. > Fordi varmemengden i avtrekksluften er begrenset, må en avtrekksvarmepumpe kombineres med en annen oppvarmingskilde, for eksempel vedovn eller panelovner. Kostnader/lønnsomhet: > En avtrekksvarmepumpe koster fra 25 000 kroner. > Du kan spare mellom 20-30 prosent av elektrisiteten som brukes til oppvarming av boligen. Verd å vite om bergvarmepumper: > Jo mer grunnvann det er i berggrunnen, jo større varmemengde kan bergvarmepumpen hentesut. > Det bør ikke være mer enn ca. 10 meter ned til fjellgrunnen fra overflaten. > Antall hull og dybden på hullene avgjøres av oppvarmingsbehovet i boligen og grunnvannsstanden der huset står. > Varmen hentes fra en temperaturstabil kilde som er tilgjengelig hele året, også når varmebehovet er størst midtvinters. > Du bør ikke basere hele oppvarmingsbehovet ditt på en bergvarmepumpe. Sørg for at du har en annen oppvarmingskilde, for eksempel vedovn eller panelovner, som hjelper til med å produsere nok varme på de kaldeste dagene. > En varmepumpe kan erstatte fyrkjeler. Dette forutsetter imidlertid at distribusjonsanlegget i boligen har nok effekt til å dekke oppvarmings behovet når vanntemperaturen i anlegget er på 50 C. > Du bør sjekke at du får en varmepumpe som kan levere den temperaturen varmedistribusjonsanlegget ditt krever. Kan du senke temperaturen, vil varmepumpen bli mer effektiv. Kostnader/lønnsomhet > Du kan spare inntil 60 prosent av strømforbruket til oppvarming og varmtvann i boligen din. > Totalprisen på et bergvarmepumpeanlegg starter på ca. 60 000 kroner og kan gå opp til 120 000 kroner, avhengig av størrelse, fabrikat og leverandører. I tillegg kommer utgifter til varmedistribusjon inne i boligen. > Lønnsomheten er størst i større boliger med stort varmebehov eller når flere boliger går sammen om felles bergvarmepumpe. > Lønnsomheten øker dersom boligen allerede har vannbåren varme. > Løsningen har lang levetid (ca 20 år). Enova Bergvarmepumpe 24-01-03 Vegard Bjørlykke En bergvarmepumpe kan spare inntil 60 prosent av strømforbruket til oppvarming og varmtvann i boligen din. 8 9

Jordvarmepumpe Sjøvarmepumpe En jordvarmepumpe utnytter den stabile (ca 4 C) varmen som året rundt finnes et stykke ned i jorda. Ved å grave ned slynger av rør over et større område, hentes varme fra jord eller myr. I tilfeller hvor en tomt likevel skal fylles opp, kan dette kombineres med å legge ut rørslyngen uten ekstra kostnader. Jordvarmepumper egner seg godt for gårdsbruk hvor rørslyngene kan legges ned i jordene. Verd å vite om jordvarmepumper > En jordvarmepumpe krever et relativt stort område for nedgraving av rør i 0,6 til 1,5 meters dybde. > For å dekke energibehovet for en normal enebolig kreves 200 til 400 meter slange og 200-600 m 2 areal. > Fuktig jord gir større energieffekt enn tørr jord. > Varmepumpen bør kombineres med en annen oppvarmingskilde. Sjøvarmepumpe henter varme fra hav eller innsjø. På et visst dyp holder vann en stabil temperatur på ca 4s C gjennom hele året. Sjøvann er en stabil og god varmekilde. Hvis forholdene ligger til rette for det, kan dette være en rimeligere løsning enn bergvarmepumpe. Forutsetninger > Avstanden fra boligen til sjøen bør ikke være over 100 meter. Er avstanden lengre, vil kostnader og varmetap øke. > Slangen må graves så langt ned i sjøbunnen at den ikke ødelegges av eventuell nedising eller ankring. > Sjøvarmepumper er lite brukt i ferskvann, men det er ikke til hinder for å benytte et tjern eller vann. Elvevann er mer problematisk ettersom slangene utsettes for nedising og sterke krefter i forbindelse med flom. > Varmepumpen bør kombineres med en annen oppvarmingskilde. Med jordvarmepumpe kan du spare inntil 60 prosent av varmebehovet til oppvarming og varmtvann i boligen din. Kostnader/lønnsomhet > Med jordvarmepumpe kan du spare inntil 60 prosent av elektrisiteten som brukes til oppvarming av bolig og varmtvann. > Innkjøpskostnaden vil være fra 60 000 til 110 000 kroner, avhengig av størrelse. I tillegg kommer utgifter til varmedistribusjon inne i boligen. Kostnader/lønnsomhet > Med sjøvannvarmepumpe kan du spare inntil 60 prosent av elektrisitetsforbruket til oppvarming og varmtvann i boligen. > Kostnadene for sjøvarmepumper vil vanligvis være fra 50.000 kroner og oppover til 110.000, avhengig av størrelse, fabrikat og leverandør. Utgifter til varmedistribusjon inne i boligen kommer i tillegg. Med sjøvannvarmepumpe kan du spare inntil 60 prosent av elektrisitetsforbruket til oppvarming og varmtvann i boligen. Enova Jordvarmepumpe 29-01-03 Vegard Bjørlykke Enova Sjøvarmepumpe 30-01-03 Vegard Bjørlykke 10 11

Veien videre Varmepumper selges gjennom egne leverandører eller gjennom rørlegger og VVS-forhandlere. Du bør ta kontakt med flere forskjellige leverandører og be om priser og referanser fra tidligere kunder. Du bør også velge en leverandør som er sertifisert i varmepumpeordningen til Norsk Varmepumpe Forening. Ved installering av varmepumpe er det en rekke forskjellige fagfolk som er involvert. Det er derfor enklere og tryggere for deg å velge en totalleverandør. Hvis det oppstår problemer med varmepumpen din, har du ett firma å forholde deg til uansett hvor feilen ligger og hvem som er årsaken til den. Hva slags løsning passer for meg? Ved nybygg eller ved omfattende rehabilitering Bygger du nytt, bør du vurdere å installere et vannbårent oppvarmingssystem, det vil si gulvvarme, radiatorer eller en kombinasjon av disse. Uanhengig av varmepumpekjøp gir dette fleksibilitet til å bruke andre oppvarmingskilder enn kun elektrisitet. Vær nøye med valg av leverandør. Du bør ta kontakt med flere forskjellige leverandører og be om priser og referanser fra tidligere kunder. I eksisterende boliger I ferdige boliger må vi skille mellom de som har et vannbårent oppvarmingssystem i dag (ved/oljekjel osv) og de ikke har et vannbårent anlegg, men benytter panelovner og elektriske varmekabler. For sistnevnte kategori er det vanligvis luft/luft-varmepumpe som lønner seg mest. Selv om det i dag eksisterer systemer som er spesialberegnet på montering i eksisterende hus, vil det ofte være kostbart å ettermontere et vannbårent oppvarmingssystem, Mer informasjon? Er du usikker på hvorvidt en varmepumpe er løsningen for deg? Ta gjerne kontakt med våre energirådgivere på tlf 800 49 003. De kan gi deg svar på de fleste spørsmål omkring effekten og lønnsomheten med en varmepumpe. informasjon om varme- På Enovas nettsider www.enova.no finner du mer pumper og andre energieffektive tiltak og løsninger. 13

Riktig dimensjonering gir optimal effekt Hvordan fungerer en varmepumpe? Du får best effekt av en varmepumpe når den dimensjoneres til å dekke det varmebehovet du har de fleste dagene i året Det er viktig at varmepumpen dimensjoneres riktig i forhold til varmebehovet i boligen. Dette utfører en rørlegger/vvs-entrepenør for deg. For å dimensjonere varmepumpen trenger rørleggeren å vite varmebehov i boligen. Boligens størrelse og hvor varmen skal hentes fra luft, vann, jord eller berg vil påvirke dimensjoneringen. For de fleste eneboliger vil det si at varmepumpen dimensjoneres til å dekke ca 60 prosent av oppvarmingsbehovet i boligen, noe som i praksis betyr at varmepumpen varmer opp boligen alle dager i året bortsett fra de aller kaldeste. På grunn av de høye investeringskostnadene er det lite hensiktsmessig å dimensjonere varmepumpen for å dekke hele varmebehovet på de kaldeste dagene. Du får best effekt av en varmepumpe dersom den dimensjoneres til å dekke det varmebehovet du har de fleste dagene i året. I tillegg bør du ha en supplerende oppvarmingskilde som benyttes på svært kalde dager, f.eks vedovn eller panelovner. Hvor mye elektrisitet en varmepumpe bruker, avhenger av temperaturen på hver side, samt kvaliteten på komponentene. Kompressorene blir som oftest litt mindre effektive når de går på halv fart, men det dreier seg ikke om store effekttap. Plassering av kollektor Når varmepumpen er dimensjonert og det er avgjort hvor man skal hente varmen fra, er neste skritt å legge ut kollektoren. Kollektoren plasseres enten i jord, vann eller fjell. Skal du installere jord- eller sjøvarmepumpe, trenger du en maskinentreprenør som graver ut og legger kollektoren ned i jorda eller i vannet. Skal du ha bergvarmepumpe trenger du en brønnborer. Det er viktig at brønnboreren foretar termisk testing av berggrunnen for å beregne varmefaktoren dvs hvor effektiv det vil være med varmepumpe. Brønnboreren borer hull (80 120 meter avhengig av varmebehovet, jo større behov jo dypere hull, antall hull avhenger også av varmebehovet) og leverer kollektor/slange. Gjør avtale med rørlegger Det er rørleggere som fyller væske i kollektorslangen. Dette må være en væske som ikke fryser til og det anbefales vann blandet med alkohol/etanol. Skal du ha vannbåren varme i huset ditt, er det også rørleggeren som gjør dette. Rørleggeren installerer videre varmefordelingssentralen. En varmefordelingssentral bidrar til å fordele varmen i huset, slik at du kan regulere varmen i hvert enkelt rom. Rørleggeren installerer også styringssentral og automatikk (f.eks termostat). Det er ikke nødvendig å forstå hvordan en varmepumpe fungerer for å kunne ha full nytte av den. Det viktigste er at du får det du vil ha, nemlig varme til boligen din. Er du likevel nysgjerrig, har vi forsøkt å forklare teknikken for deg her. En varmepumpe består av en fordamper, en kompressor, en strupeventil og en kondensator samt automatikk/styring. Henter varmepumpen varme fra berg, sjø eller jord, benyttes også en kollektor (slynger med rør). Inne i rørene sirkulerer væske, vanligvis vann blandet med frostvæske så den ikke fryser til. Kollektoren legges ned i sjøvann, jord eller fjell. Den sirkulerende væsken henter opp varmen som er lagret i omgivelsene den ligger i. Sjøvann på en viss dybde har f.eks en stabil temperatur på ca 4 C. Væsken i kollektoren har i utgangspunktet lavere temperatur enn dette. Ved å sirkuleres i rørene varmes væsken opp til 4 C. Fra vann til damp til energi Væsken varmer i neste runde opp en annen type sirkulasjonsvæske, et såkalt arbeidsmedium, ved hjelp av en fordamper. Dette arbeidsmediumet kan f.eks være en HFK-gass (Hydrogen Fluor Karbon). Før innførsel i fordamperen er HFK en blanding av væske og damp, og har en temperatur på for eksempel 0 C. Dampen suges av og føres inn i en kompressor. Ved hjelp av elektrisitet økes trykket i kompressoren. Økt trykk fører til høyere temperatur. Den komprimerte dampen kommer ut av kompressoren med en temperatur på f.eks 60 C. Den varme dampen avgir en del av sin varmeenergi til vannet i boligens varmeanlegg via en kondensator. Det oppvarmede vannet sirkulerer så rundt i boligen. Tre kwh for prisen av en Når dampen avgir varme i kondensatoren, går den over til væskeform igjen. Denne væsken forsetter videre til en ventil hvor trykkes reduseres. Når trykket synker, synker også temperaturen. Væsken begynner på en ny runde. Ved hjelp av en kilowattime tilført elektrisitet til kompressoren, henter varmepumpen omlag to ekstra kilowattimer varme fra omgivelsene. Det vil si at ved å bruke 1 kwh, får man 3 kwh varme. Vi sier at varmefaktoren er 3. Med andre ord får du 2 "gratis" kilowattimer ved bruk av varmepumpe fremfor vanlig elektrisk oppvarming! Du får 2 "gratis" kilowattimer ved bruk av varmepumpe fremfor vanlig elektrisk oppvarming! For luftvarmepumpe trengs det ingen graving eller boring. Varmepumpen kommer som oftest ferdig med væske i varmeopptakssystemet og leverandøren vil installere varmepumpen på et egnet sted. En kulde- og varmepumpeleverandør leverer og installerer selve varmepumpen. En elektriker kobler varmepumpen til strømnettet og monterer automatikk og styring i huset. 14 15

Energibruken i Norge er vårt ansvar. Og ditt. Enova SF, Abelsgate 5, N-7030 Trondheim E-post: post@enova.no www.enova.no