ELIAS. Oratorium etter ord fra Det gamle testamente (1. og 2. Kongebok)

ELIAS Oratorium etter ord fra Det gamle testamente (1. og 2. Kongebok) Innledning Elias: - Så sant Herren lever, Israels Gud, han som jeg tjener: De kommende årene skal det hverken komme dugg eller regn, uten på mitt ord... 1. Kor Folket: - Hjelp, Herre, vil du tilintetgjøre oss? Avlingene er borte, sommeren er forbi, og ingen hjelp er kommet til oss! Vil Herren ikke lenger være Gud på Sionfjellet? Kulpen har rent tom og elvene er tørket inn. På diebarnet kleber tungen seg til gommen av tørst. Småbarna maser etter brød, men ingen har noe å bryte til dem. 2. Duett Folket: - Herre, hør vår bønn! Fra Sion strekker de ut hendene, og der er ingen om trøster dem. 3. Resitativ Obadja (en gudfryktig slottshøvding): - Riv i stykker hjertene deres og ikke klærne! Det er på grunn av syndene deres at Elias etter Herrens ord har stengt himmelen for regnet! Så omvend dere til Herren, deres Gud, for han er nådig, barmhjertig, tålmodig og har stor godhet, og han omgjør snart straffen. 4. Arie Obadja: - "Når dere søker meg av hele hjertet, så vil jeg la meg finne", sier vår Gud. Å, bare jeg visste hvordan jeg kunne finne ham og komme til hans trone! 5. Kor Folket: - Men Herren ser det ikke, han spotter oss. Forbannelsen er kommet over oss. Han vil forfølge oss til han dreper oss. "For jeg, Herren, din Gud, jeg er en nidkjær gud, som hjemsøker fedrenes misgjerninger på barna like til tredje og fjerde ledd av dem som hater meg. Men jeg gjør barmhjertighet mot de mange tusener som har meg kjær og holder mine bud." 6. Resitativ En engel: - Elias, dra bort herfra og ta veien mot øst og gjem deg i Krit-dalen. Du skal drikke av Krit-bekken, og ravnene vil bringe deg brød morgen og kveld, det sier din Gud. 7. Dobbeltkvartett Englene: - For han har befalt englene sine om deg, at de skal passe på deg hvor du enn går. At de skal bære deg på hendene, så du ikke støter din fot mot noen sten. En engel: - Nå er også bekken tørket ut, Elias. Stå opp, dra til Sarepta og slå deg til der. For der har Herren befalt en enke at hun skal sørge for mat til deg. Melet i krukken skal ikke ta slutt, og det skal ikke mangle olje i kruset, inntil den dagen kommer da Herren lar det regne på jorden. 8. Resitativ Enken: - Hva har du gjort mot meg, du gudsmann? Du er kommet hit til meg, og minner meg på min misgjerning og gutten min dør! Hjelp meg heller, du gudsmann. Min sønn er syk, og hans sykdom er så hard at ingen livspust er igjen i ham. Med mine tårer væter jeg sengen min hele

natten. Du ser elendigheten, vær du de fattiges hjelper. Hjelp min sønn, han puster ikke mer! Elias: - Gi meg sønnen din! Herre min Gud, hør, jeg bønnfaller deg! Vend deg, Herre, og vær nådig mot din tjenerinne, og hjelp sønnen hennes. For du er nådig, barmhjertig, tålmodig, og har stor godhet og troskap! Herre, min Gud, la dette barnet få livet tilbake! Enken: - Skal du gjøre under blant de døde? Han puster ikke lenger! Vil de døde stå opp og takke deg? Elias: - Herre, min Gud, la dette barnets sjel komme til ham igjen! Herren hører din røst, barnets sjel kommer igjen! Det blir levende! Se der, din sønn lever! Enken: - Barnet blir levende! Nå vet jeg at du er en mann av Gud, og at Herren taler gjennom deg. Hvordan skal jeg yte gjengjeld for alle hans velgjerninger mot meg? Elias: - Du skal ha Herren din Gud, kjær av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og all din evne. Det går bra for den som frykter Herren. 9. Kor Det går bra med den som frykter Herren, og går hans veier, Guds veier. I mørket går lyset opp på de fromme. De fromme opplyses av Den nådige, barmhjertige og rettferdige. 10. Resitativ med kor Elias: Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, han som jeg tjener: I dag, i det tredje året, skal jeg oppsøke kongen, og Herren vil igjen la det regne på jorden. Kong Akab: - Er det du, Elias, som fører ulykke over Israel? Folket: - Det er du, Elias, som fører ulykke over Israel! Elias: - Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du, konge, og din ætt. For dere har sviktet Herrens bud og fulgt Baal. Men budsend nå, og kall sammen hele Israel til meg på Karmelfjellet, og likeens alle Baals profeter, og alle skogholtprofetene som eter ved dronningens bord. Da skal vi se om Gud er Herren. Opp med dere, Baalsprofeter, velg ut en offerokse, men tenn ikke ild. Kall så på guden deres, så skal jeg påkalle Herren. Den guden som da svarer med ild, han er Gud. Påkall først deres gud, for det er mange av dere. Men jeg er den eneste gjenværende av Herrens profeter. Kall på åkergudene og fjellgudene deres! 11. Kor Baalsprofetene: - Baal, bønnhør oss! Ta imot vårt offer. Hør oss, mektige gud! Send oss din ild, og tilintetgjør fienden! Hør oss! 12. Resitativ og kor Elias: - Rop høyere! Han er vel falt i tanker eller har annet å gjøre eller er på åkeren, eller kanskje han sover og må våkne først. Rop høyere! Baalsprofetene: - Baal, hør oss, våkn opp! Hvorfor sover du? Våkn opp! 13. Resitativ og kor Elias: - Rop høyere. Han hører dere ikke! Risp dere med kniver og syler, slik dere har for skikk! Hink rundt alteret dere har laget! Rop ut spådommer! Det vil ikke komme noen stemme, ingen vil svare, ingen vil ense dere. Baalsprofetene: - Baal! Svar oss, Baal!. Se, dine fiender spotter oss! Elias: - Kom hit, alt folk. Kom hit til meg. 14. Arie Elias: - Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud. La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, Herre, Abrahams Gud! Og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette. Svar meg Herre, så dette folket vet at du Herre er Gud, og vender sitt hjerte til deg igjen.

15. Kvartett (kor) Kast din bør på Herren, han vil sørge for deg, og han vil ikke la den rettferdige være urolig for alltid. For hans nåde rekker så langt himmelen er, og ingen blir til skamme, som blir hos ham. 16.Resitativ med kor Elias: - Du som gjør dine tjenere til ånder, og dine engler til flammer, send dem her ned! Folket: - Ilden for ned! Flammen fortærte brennofferet! Fall ned på deres ansikt! Herren, han er Gud! Vår Herre Gud er en enig herre, og det er ingen andre guder ved siden av ham. Elias: -Grip Baalsprofetene! La ingen av dem slippe unna. Før dem ned til bekken, og slå dem ihjel der. 17. Arie Elias: - Er ikke Herrens ord som en ild, og som en slegge som knuser klipper? Gud er en rettferdig dommer, og en gud som daglig truer: Vil man ikke omvende seg, så har han brynt sitt sverd, og spent sin bue, og sikter! 18. Arioso Ve dem når de viker fra meg. De må ødelegges, for de har løpt bort fra meg. Jeg ville forløse dem, hvis de ikke lærte bort løgner mot meg. Jeg ville gjerne forløse dem, men de hører ikke. Ve dem! 19. Resitativ med kor Obadja: - Hjelp folket ditt, gudsmann! Det er jo ingen blant hedningenes småguder som kunne gi regn. Heller ikke himmelen kan det, for bare Gud kan gjøre slikt. Elias: - Å Herre, du har nå forkastet og knust dine fiender. Så se nå ned fra himmelen og vend ditt folks nød. Åpne himmelen og kom her ned. Hjelp din tjener, du min Gud! Folket: - Åpne himmelen og far her ned! Hjelp din tjener, du min Gud! Elias: - Gå opp der, gutt, og se ut mot havet, om Herren hører min bønn. Gutten: - Jeg ser ikke noe, himmelen er blank over hodet på meg. Elias: - Når himmelen er blitt stengt fordi de har syndet mot deg, og de ber og bekjenner ditt navn, og omvender seg fra sine synder, så vil du være nådig mot dem. Hjelp din tjener, du min Gud! Folket: - Så vil du være nådig mot oss, Hjelp din tjener, du min Gud! Elias: - Gå dit en gang til og se mot havet. Gutten: - Jeg ser ikke noe, jorden er jernhard under meg! Elias: - Suser det ikke som om det ville regne? Ser du ikke noe fra havet? Gutten: - Jeg ser ikke noe! Elias: - Hør din tjeners bønn, jeg bønnfaller deg, du Herre min Gud! Når jeg påkaller deg, Herre, min tilflukt, så vær ikke taus mot meg. Tenk Herre, på din barmhjertighet. Gutten: - Det stiger en liten sky opp fra havet, lik en mannshånd! Himmelen blir svart av skyer og vind; det suser sterkere og sterkere! Folket: - Takk Herren, for han er vennlig! Elias: - Takk Herren, for han er vennlig, og hans godhet varer evig. 20. Kor Takk til deg, Gud, du bløyter det tørste land. Vannstrømmene stiger, og bruser sterkere og sterkere. Bølgene blir store og bruser veldig. Men i det høye er Herren enda større. ANNEN DEL 21. Arie Hør Herrens røst, Israel! Å, om du ville gi akt på hans bud! Men hvem tror på vår preken, og hvem åpenbares Herrens kraft for? Slik taler Herren, Israels forløser, hans hellige til tjeneren som er under tyrannen: - Jeg er deres trøster. Vik ikke, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg! Hvem er du da, som

frykter dødelige mennesker og glemmer Herren som har skapt deg, og som brer himmelen ut over deg, og er den faste grunn under jorden? 22. Kor Vær ikke redd, sier vår Gud, jeg er med deg, jeg hjelper deg for jeg er Herren din Gud, som taler til deg: - Frykt ikke! Om tusen faller ved siden av deg, og ti tusen på den andre siden, så rammer det deg ikke. 23. Resitativ med kor. Elias: - Herren har løftet deg opp fra folket, og satt deg til konge over Israel. Men du, Akab, har gjort mer ondt enn alle før deg. For deg var det en småting at du syndet slik som Jeroboam, og laget offerlund til Baal, og gjorde Herren, Israels Gud, vred! Du har drept, og tatt fremmed gods! Og Herren vil slå Israel, slik et siv blir beveget i vannet, og han vil gi opp Israel, for deres synders skyld. Dronning Jesabel: - Har dere hørt hvordan han har spådd onde varsler mot dette folket? Folket: - Vi hørte det! Dronningen: - Og hvordan han har spådd ondt mot kongen i Israel? Folket: - Vi hørte det! Dronningen: - Hvorfor får han spå i Herrens navn? Hva slags kongerike var det i Israel, om Elias hadde makt over kongens makt? Gudene vil gjøre meg både det ene og det andre, hvis jeg ikke på denne tiden i morgen gjør mot hans sjel, det som han gjorde mot sjelen til dem han ofret ved Kisonbekken. Folket: - Han må dø! Dronningen: - Han drepte Baalsprofetene! Folket: - Han må dø! Dronningen: - Han drepte dem med sverd! Folket: - Han drepte dem! Dronningen: - Han stengte himmelen! Folket: - Han stengte himmelen! Dronningen: - Han har brakt dyrtid over oss! Folket: - Han har brakt dyrtid over oss! Dronningen: - Så dra hen og grip Elias, han fortjener å dø! Drep ham, la oss gjøre mot ham slik som han har gjort!. 24. Kor Ve ham, han må dø! Hvorfor får han stenge himmelen? Hvorfor får han spå ondt i Herrens navn? Han er skyldig å dø! Ve ham, han må dø for han har spådd ondt mot denne by, som vi har hørt med våre egne ører. Så dra hen, grip ham! Drep ham! 25. Resitativ Obadja: - Du Guds mann, jeg har noe viktig å si deg! Slik taler dronningen: - Elias er skyldig å dø. Og de samler seg mot deg. De vil fange deg der du går, og drar ut for å gripe deg for å drepe deg! Så bryt opp og vend bort fra dem. Gå ut i ørkenen! Herren, din Gud, vil vandre med deg. Han vil hverken slå hånden av deg, eller forlate deg. Dra dit, og signe oss også! 26. Arie Elias: - Det er nok! Så ta nå sjelen min, Herre, jeg er ikke bedre enn mine fedre. Jeg ønsker ikke å leve mer, for mitt liv har vært forgjeves. Jeg har ivret for deg, Herre, for deg, hærskarenes Gud, for Israels barn har gått bort fra pakten med deg, og de har slått altrene dine i stykker, og drept profetene med sverd. Og jeg er den eneste gjenværende, og de er oppsatt på å ta livet av meg!

27. Resitativ Se, han sover under einerbusken i ørkenen. Men Herrens engler slår leir om og passer på dem som frykter Gud. 28. Tersett Englene: - Løft dine øyne opp til fjellene som hjelpen kommer til deg fra. Hjelpen din kommer fra Herren, som har skapt himmel og jord. Han vil ikke la foten din gli, og han som beskytter deg, sover ikke. 29. Kor Se, Israels vokter hverken sover eller slumrer. Når du vandrer omgitt av angst, så oppkvikker han deg. 30. Resitativ En engel: - Stå opp, Elias, for du har en lang vei foran deg. Førti dager og førti netter skal du gå til Horebfjellet, Guds fjell. Elias: - Å, Herre, jeg arbeider forgjeves, og bruker kreftene mine til ingenting og til ingen nytte! Å, bare du kunne rive opp himmelen og føre regn hit ned, så fjellene rant bort foran deg! Så fiendene dine må skjelve over undrene som du gjør! Hvorfor lar du dem gå bort fra dine veier, og hjertene deres forstokkes, så de ikke frykter deg? Å, la min sjel få dø! 31. Arie En engel: - Vær stille for Herren og vent på ham, han vil gi deg hva ditt hjerte ønsker. Gå dine veier for ham og håp på ham. Avstå fra vreden og la være å gremmes. 32. Kor Den som holder ut til slutten, den blir salig. 33. Resitativ Elias: - Herre, nattemørket omgir meg, vær du meg nær! Gjem ikke ditt ansikt for meg! Min sjel tørster etter deg som et tørt land. Engelen: - Så kom an, gå ut og tred opp på fjellet for Herren, for hans herlighet skinner opp over deg. Dekk til ansiktet ditt, for Herren nærmer seg. 34. Kor Herren gikk forbi, og en sterk vind som rev opp fjellene og brøt i stykker klippene, gikk foran Herren, men Herren var ikke i stormvinden. Og jorden skalv og havet bruste, men Herren var ikke i jordskjelvet. Og etter jordskjelvet kom en ild, jorden skalv, havet bruste, men Herren var ikke i ilden. Men etter ilden kom et stille, mykt sus. Og i suset nærmet Herren seg. 35. Kvartett med kor Englene stod over ham, og en ropte til en annen: - Hellig er Gud, hærskarenes Herre. Alle land er fulle av hans ære! 36. Kor Gå ned igjen. Det er enda syv tusen igjen i Israel, som ikke har bøyd seg for Baal! Gjør som Herren sier! Elias: - I Herrens kraft går jeg ned. Du er jo Herren! Jeg må lide for din skyld, og hjertet mitt gleder seg over det, og jeg er glad; også kroppen min vil ligge trygt. 37. Arioso

Elias: - Ja, fjellene skal vike og haugene falle overende, men din nåde skal ikke vike fra meg, og din fredspakt skal ikke falle. 38. Kor Og profeten Elias brøt fram som en ild, og ordet hans brant som en fakkel. Han styrtet stolte konger. Han hørte om den kommende straffen på Sinaifjellet, og hevnen på Horebfjellet. Og da Herren ville hente ham til himmelen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og han for i været mot himmelen. 39. Arie Da vil de rettferdige lyse som solen i sin Faders rike. De vil bli grepet av glede og fryd, men sorg og snufsing vil flykte unna dem. 40. Resitativ Derfor ble profeten Elias sendt hit før Herrens store og skrekkelige dag kommer. Han skal vende fedrenes hjerter til barna, og barnas hjerter til sine fedre, slik at ikke Herren kommer og slår jorderiket med forbannelsen. 41. Kor. Kvartett Men en våker fra midnatt, og han kommer fra soloppgangen. Han vil forkynne Herrens navn, og overvinne de voldelige. Det er Hans tjener, Hans utvalgte som Hans sjel liker. På ham vil Herrens Ånd hvile: visdommens og forstandens ånd, rådsnarhetens og styrkens ånd, erkjennelsens ånd, og gudsfrykten. Og han kommer fra soloppgangen. Hei, alle dere som er tørste, kom hit til vannet, kom hit til ham. Og vend ham øre, og kom til ham, så vil sjelen deres få leve. 42. Kor Da vil lyset deres bryte fram som morgenrøden, og raskt vil dere få det bedre, og Herrens herlighet vil ta dere til seg. Herre, vår hersker, hvor herlig er ditt navn i alle land. Man takker deg i himmelen! Amen