X Pw.thokr, Rapportarkivet Bergvesenet ;Ir' I. N-7.1-1I I rondbeim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 7290 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pqa Fortrolig fra dato Nordlancl,;ke tpredilingslab. Nordlundske NIII Tittel Vedr. Øyjord kalkstensbrudd Forfatter Wennberg magne Johan, Eide Leidulf, Mortenson Dato Ar 26 08 1959 Bedrift (Oppdragsgiver og/eller oppdragstaker) Bergmesteren i Nordland ammune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad 'rro i Rana Nordland 19271 20274 Mo i Rana Fagområde Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Geologi øyjord Oppredning Bastoffgruppe Industrimineral Rastofftype Kalk mmendrag, innholdsfortegnelse eller innholdsbeskrivelse Samling korrespondanse vedrørende mulighetene til å få i stand drift på kalkforekomsten i Øyjord for å supplere stålverket på Mo med brukbar kalk. Det meste av brevene kommer fra bergmester Wenn berg. Omfatter litt geologi, borresultater og vedlagt geologisk kart i 1 : 5 000. Med referanse til Flotasjonsforsøk pa NTH (se BV 7289) dreler det meste seg om forhold knyttet til oppredning og kostnader ved utnyttelse av denne aklksteinen
Øy jor d Kalketenebrudd. Om mulighetenav leveringav bedrekalkstentil Stålverket. Kalkatensforekomsten på Øyjordi Aord-Ranaør av betydeligstørrelsesorden, men desverreer bare en mindredel av forekomstenav en slikkvalitetat den tilfredostillerdø krav Jernverkethar stillettil kalkstenfor Rujernaverket. Efterforetatteundersøkelsermed diamantboringfant man at et oa. 60 meterbredt (.detvil ei mektighet30 m) kunne benyttessom kalkttentil Rujerneverke,.Dettekalkatenslagholdt efterboringenmindreenn 7 % uoppl.og mindreenn 9 % Posforgehaltenvar så lav at den skaptenopenvans eligheter. Driftsanalysenefra ØyjordKalkstensbruddviserfor sisteår tildelsstoreovingningeri innholdetav uoppløselipe bestanddeler.av 48 driftsanalyserfor tiden 540-56 til 19/11-57 (rapportav 27/11-57)visertx 33 over 7 < uoppl.og bare 8 av analysenevis-rvesentlirmindre innholdenn 7 % uoopl. Tiltrossfor dettehar ØyjordKalkstensbruddefterhvad jeg har forståttså norenlundeklart å tilfredsstillerujernverketskrav til kalkstenen. Eelt anderledesstillerforholdetaig når det gjelder kalkstenslevering til Stålverket.Stålverketvil ha minstmulig uoppl,helst ikkemere enn ca. 2 %. De øvrlpekrav til stenen er lav Mg-prosent(max.3-5) og lav fosfor-prosent(f.eksmindre ønn 0,05).Stålverketkan heller ikkebenytteden mest finknuste kalksten. Dot sier sig selvat det ihke vil vmre mulipå levere kalkatenmed ca. 2 % uoppl.fra Øyjord.Jep har gjennemgått analyseneav den foretattediamantboring.analysermed lik eller mindreenn 2 % uoppl.forekommerbare i borhulla I og da over bare nopenfå meter av borhullet. livisman derimotberrenseroppgaventil bare å skaffe kalkstenmed lavestmuligprosentuoppl.til Stålverketstiller sakensig littanderledes.jep forutsetterda at kravenetil Mg og P gehaltør som tidlipereop at Stilverketikke skalha det finknustegods. Efterhvad jep har fåttopplysttrengesdet ca. 100 t stålverkskalksten pr. uke. Ved selektivbrytningsuplertmed eventueltlitt skeidning vil det kanskjeweremulip å få prosentinnholdet av uoppx)intk
- 2 - ord Kålkstensbrudd- fortsatt. løselige bestanddeleren del ned, f.eks. til Ca. 6. Jeg gjør straks oppmerksompå at skeidningav kalkstenen på Øyjord er litt av et problem. I de tilfeller silikatmineraleneopptrer som mørk glimmer kan skeidningmed litt omkostninpertil dels gjennemføres. Men det later til at de fleste silikatforurensningerpå Øyjord er lys glimmer og kvarts. SkeidninFenvilde i alle tilfellerkreve en viss opplæringstidog vil avhenge av skeidernesrutine og dyktighet. Skeidning er desuten vanskelig gjennemførbartnår opplastning skjer med lastemaskin,men litt skeidningkan bli aktuelt. Det er over hodet mepet vanskeligå se forskjell på god og dårlip kalksten på Øyjord. En kvartslampeplasert hos stigeren eller like ved bruddet vil kanskje være til hjelp. Dette bør undersøkes. Skal en selektiv brytning ha nogen hensikt må det beste gods samlet transporterestil knuser og lagres for sig i siloer foran taubanen. Porutsettningenmå derfor være at Frovpodssiloenpå øyjordtømmes før transport og knusning av selektivbrutt kalksten begynner. Transport og knusning av f.eks. 500 ton utvalpt grov kalksten (på grunn av fingodsmenfdenvil det sannsynligvisvære nødvendig å bryte ca. 800 ton) vil antagelig kunne gjøres På 4 dafer. Taubanen kan da itjkjøre stålverkskalkde to siste av disse dager. På Myggheim måtte dette pods kjøres ut for sig f.eks. ved hjelp av en transportabelbeltetransportør. Nogen ideell løsning for å skaffe Stålverketden riktige kalksten er ikke dette. Det er kanskje mulig å få kjøpt kalksten av tilstrekkeligrenhet fra imnpværende brudd, men prisen vil i alle tilfellerbli meget høl. Sett på lengere sikt og i betraktningav at det er mulighet for sterkt utvidet drift ved Jernverket,og hvis det skulde bli aktuelt å brenne kalk for Stålverket,mener jeg at man må må se sip om efter en annen kalkstensforekomstfor levering av stålverkskalk.det er sannsynligat Bjørnehetforekomstentilfredsstillerfordringene.Den ligrer forholdsvis gunstif til det det bare blir ca. 26 km jernbanetransportfra Bjørnehei til Jernverket. Spørsmåletom drift av Bjørneheiforekomstenmener jeg bør tas opp i sammenhengmed spørsmåletom brenning av kalk. Jeg vil allikevel allerede nu gjøre oppmerksompå at at den mulighet er tal stede, ved ren "bondedrift"å ta ut ca.
3 - ord Kalkstensbrudd- fortsatt. 5000 ton kalkaten pr. år ved denne forekomstfor bruk i Stålverket. Efter de foreligpendeanalyser (iike borkjerneanalyser) varierer prosentinnholdetav uoppl. fra 0,39 til 2,58. Innholdet av fosfor skulde opaå ligpe tilstrekle.elig lavt. Borkjerneanalyser fra forekomstenviser riktignok nopet støyre innhold av uoppl. Disse analyser har jep bare sett flyktig på, men ihke studert reermere. Rana, 7/12-57 Johan Wennberg
A/S Norsk Jernverk, Mo i Rana. Op rednin av Øyjordkalkstein. Jeg viser til Oppredningslaboratorietsrapport av 26. aug. d.å. og tilleggsrapportav 8.f.mnd.. Av Oppredningslaboratorietsbrev av 8.f.mnd. til Jernverket fremgår, at Oppredningsla_et anbefaler at det blir utført videregåendetlotasjonsforsøkog eventuelt forsøk med elektrostatisk separasjoni statisk felt. Disse forsøk og flotasjonsforsøk i Oppredningslaboratorietspilotanlegger anført å koste kr. 5.000,- + kr. 5.000,-. De utførte forsøk viser at tørrsepareringog herdvasking ikke vil føre frem, mens flotasjonav 6o % av podset vil kunne gi tilfredsstillenderesultat når det gjelder å få senket prosenten av uløst. Flotasjon vil kunne gjennomføresuten ytterligere nedknusing, slik at kornstørrelsenav den kalkstein som leveres til råjernverketvil bli den samme som idag. Det som kan volde vanskeligheterer fuktighetsgradeni flotasjonsgodsetog sintringsegenskapen. Nvis Jernverketpå noe måte kan benytte flotert kalkstein bør saken forfølgesvidere. Spesielt av hensyn til den vurdering av Øyjord kalksteinsbruddsfremtid som jeg oversendtejernverket brev av 3o.april iår. Den 18.f.mnd. konfererte jeg med prof. Mortenson og dosent Digre ved Oppredningslaboratoriet,og jeg fikk da opplyst at et flotasjonsverkav den størrelsesordensom her ville bli aktuelt, ville bli relatist billig, seerligda møllemaling ikke blir nødvendig. Hele anlegpet vil neppe koste over 800.000 kr.. Selv om det på dette tidspunkter litt tidlig å komme med noen kalkyle, vil jeg allikevel antyde at merutgiftenepr. tonn kalkstein neppe vil dreie seg om mere enn kr. 3,-. Fordeleneman vinner er billigere drift på Øyjord og lengere levetid for dette anlegg. Som kjent vil en egnet kalkstein innkjøptutenfra bli betydelig dyrere enn den kalkstein som idag produserespå øyjord. Mo i Rana, 1.okt.1959. Johan Wennberg
,17. februar 1960 MM/ET BergmesterWennberg, Mo i Rana. Kjmre Wennberg, Takk for telefonmeldingigår am at Norek Jernverk ønsker å få en prøve på ea. 500 kg. flotert kalketein fra øyjord. Det blir forholdevismeget arbeide med fremetillingav prøvmm,- da den må "produseres"i pilotanlegget. Dette må rengjøres og amkobles for den speeielleprosess, og derpå innkjøres (med kontrollanalyser)før en får "produksjonen"igang. Por forsøketvil vi7ctrenge ea. 3 tonn finknust (usiktet) kalkete1n. Poreeket vil sanneynligvisgi mer enn 300 kg koneentrat. Konsentratetvil bli levert filtrertmed anslagevisca. 8 % vann. De samlede utgiftene ved forsøket er beregnet til kr. 3.000,. Ievering av koneentratet14 dager etter at prøven er mottatt her. Med hileen M. Morteneon
RÅJERNVERK L. Eide 20.4.60 Kalkstein G. Langberg Kopi: R. G. Sørenssen K. Marcussen- F. Schatvet. Vedlagt sender jeg et notat med overslag over selvkostende for flotert kalkstein. Floteringenfaller såvidt kostbar, at vi foreløpig ikke bør bygge noe flotasjonsanlegg,men heller vente og se hvordan det utvikler seg med Ranasligen. Flotert kalkstein fra øyjord-feltetfaller ikke dyrere enn finknust kalkstein av samme kvalitet levert fra et annet eller nytt kalksteinbrudd. Dersom alternativeneblir Flotert kalkstein fra øyjord, Ren kalkstein fra et nytt brudd i Rana eller Kalkstein kjøpt utenfra, så vil det nok være riktig å velge flotert øyjordkalkstein. / 1,' Leidulv Eide.
1 RIJEII:NyERLET LE/TG 20.4.60 Notat Floteringav kalkstein. SoM kjent inneholderkalksteinenfra øyjordvanligvismye uopplgst1 og kvalitetener ujevn. Forekomsteninneholderferholdsvis beskjednekvanta "god"kalkstein,slik at øyjordfeltetbare ville kunne dekke få års forbruki Rhjernverketav kalkateinmed maks. 7 % uoppløst. Feltet inneholderimidlertidflere 10- millionertonn lett brytbarkalksteln,men med et høyt innhold av uoppløst- opptil12-13 %. øyjordfeltetvil kunne dekke RåjernverketsZorbrukav kalksteinav denne kvaliteti overskueligframtid. Flotasjonsforsøkved Oppberedningsleboratoriet i.mars d.å, har vist at kalksteinmed 11,3 % uløst kan renses ved flotaajontil 3,8 % Uløst. Det vil sikkertikke medførenoen searligetekndske vanskeligheterå flotereall kalksteinfra øyjord opp til denne kvalitet. Sintringsforsøk,som,er utført 1.aprild.A. sed flotertkalkstein fra flotasjonsforsøketved N.T.H. i mars, har vist at flotertkalksteinmelikke har noen Uheldiginnflytelsepå sintringen,og at det sintringsmessigkan betraktessom likeverdigmed vanlig kalksteinmel. For Råjernverketmedføreret høyt innholdav uoppløsti kalksteinen større slaggmengder,størresmeltekostnader,mindreproduksjonog fortjenestetap.av den grunn er det ønskeligat innholdetav uoppløster så lavt som mullg. Men flotasjonvil koste en god del. For å få en peilingpå om flotasjonvil lønne seg, er det nedenforforsektoppsatten driftskalkyle.denne viser at selvkostendefor den flotertekalksteinenvil bli kr. 22,60 pr, tonn. Det er trolig ikke så langt fra det riktige. Floteringenvil altså øke kalksteinprisenmed kr. 12,60 pr. tonn, når prisen på knust kalksteinsettestil kr. 10,- pr. tonn. Forat det skal lønne seg å floterekalksteinenfra 10 til 4 % uoppløst,må gkingeni selvkostendeikke være størreenn kr. 6,- pr. tonn flotertkalkstein,når det regnesmed et dekningsbddragpå kr. 100,- pr. tonn råjern kfr. notat av 21.3.60om kalksteinforbruketsavhengighetav uoppløsti kalksteinen. De kr. 6,-
levner bare ca. kr. 1,- pr. tonn for sell)efloteringen,for.y påsettes går I svgangen Og øker bare av den grunn se1vktsta:cj cj ned kr. 5,-pr, tonn flotert kalkstein, Konklusjon: Det er små sjangser for at det skal lønne seg å flotere kalksteirl fra øyjord fremfor å bruke den som den blir "run of nine". Driftskalkyle for flotasjonsanleggfor Øyjordkalkstein. Anieggskostnad: 1 mill. kroner. Froduksjon: 100.030 tonn flotert kalkstein pr. år. Mannskap: Drift: 2 mann skift,helkontinuerlig Dagt14. '' Rep. og vedlikehold: Reparatører " Funksjonserer:3ftirmann. Ingeniør Elektriker Kalkstein,150. 000 tonn å kt. 10,- Kjemikalier Lønn inkl. sos. Drift Rep, og vedl.h. Funksjonærer Vedlikeholdsmaterialer kostnader: 10mann a 25.000,- kr.250.000,- kraft, 1,5 x 106kWh å 2 mre Vann 3 u " 25.000,- 75.000,- 34 " " 30.000,- " 13.000,- " kr, 1.500.4 er 1C,000: 3;0.000 - Generalia Kapitalkostn.,13 % av 1 mill kr. S u m ===== Regnet Dr, tonn flotert kalksteinblir ec:lvkostende: Zr. 2.260.000,- : 100.000 tonn = Kr. L2 60 pr. tonn. kr. 2.9(.;0,:
,
- Serrmester Johan 'ennberg Eore1zbi; n o vedrørende flotasjon av /yjord-kaln3tein. Jeg hur børt at overing. Eide har skrevet et notat i forbindelse med gintringsforsøkene med flotert kalkstein fra øyjord. Overing. Eide har også i samme notat forsøkt å sette opp en driftskalkyle for et flotasjonsanlerg. Etter hva jer har forstått, er han kommet frem til at den floterte kalkstein vil komme på ca, 22 kroner pr. tonn levert Ekernverket. Jeg kan ikke forstå at denne kalkyle som bl.a. byrrer på en bemanning på 14 mann + ingeniør. Til sammenlirning kan jeg nevne at A/S Edeikvassli Grubers flotasjonsverk i Eleikvassli har folrende bemarning: Driften: 2 mann pr. skift 6 mann 1 reagensblander n 3 reparatører 1 formann 1 " tils. l' mann 3 " De 3 re uratører or formannen stellmr ors4 med knuseriet sammen med 1 knusemann. Samtidig rjør jeg oprmerksom pæ at Eleikvaseli rruver behandler ca. loo.000 tonn kompidtksmalmpr. år s, hvis sammensetning kan variere fra time til time. Det stilles da ogs4 meret strenge krav til konsentratrenalter or utvinningsgrad. Eleikvasali gruver utvinner 3 forskjellige slags konsentrater. Etter dette må overinr. Eides mannskapsstyrke være for bøy. Jer antar at Jernverkets eventuelle flotasjonsanlegg bør kunne kjøres på 2 skift og da med 2 mann pr. skift + 1 reparatør. }Tår det rjelder arbeidsformonn, bør denne være flotasjonsmann som ors4 kan være formann for knuseriet ( pralmøllene ). De anslåtte lønningsutrifter pr. mann må ornå vmre for høye. :Tankan vel idag regne med en arbeidslønn på ca. 15.000 kr. pr. mann + ca. 15 sosiale utrifter, En egen flotasjonsingenizr blir ikke nødvendig. /2
2 Kalksteinsflotasjoner meget enkel, og da variasjoner i uløstprosenten slediglekrs?mindre rolle, skulle man ikke behøve noen annen faglig kontroll enn den en vant arbeidsformannkan utføre. Hvis man bestemmer seg for bygging av flotasjonsanlegg,bør dette aissoluttsees i sammenhengmed knuserietpå Myggheim, slik at knuseri og flotasjonblir en enhet. Jeg viser ellers til det møtet man hadde på Jernverket i januar iår hvor man bl.a. ble enige om at flotasjonsspørsmåletskulle utredes videre ev firma FerdinandEgeberg & Co. Oslo, Mo i Rana, 28/4 196o. L,u Johan ennberg
Ferr direktør T. Landmark, Tidemsnnsgt.4, s 1 e. Ljære Landmark: Øyjord kalkstein til Jernyerket. Jeg arbeider for tiden med en utredning om mulighetenefor cl dy-pdriftpå øyjord. et viser seg at det for ca. 3 år siden etter ditt initiativble boret 2 forholdsvislange diamantborlull på Øyjord i den hensikt å bedømme forholdenepå dypet. Av Jernyerketsarkiv fremgår at du i brev av 5/6 1955 hadde lagt frem et forliag om diamantboringi 2 alternativer. Dette forslag har det imidlertidikke vært nulig for meg å finne i Jernverketsarkiv. Derimot har jeg endelir fått tak i det karteksemplarsom fulgte med ditt forslag. Det viser seg at Jernverketav dypboriner bare har horet hull A 1 (fra alt.i) samt et hull E på 12o m. med koord. X 4910 og Y 253o. Fvis du hadde et eksemplarav ditt notat av 5/6 1955 og gjerne også et eksemplarav Trjelsvikskommentar til dette,. ville jog sette pris på å få låne disse tingene noen dager. T'orøvrig kan j,g opolyse at Jernverketnå overvpier mulighetene for flotusjonav kalksbein fra Øyjord for på denne måte å kanne nyttiggjøreseg hele forekomsten. :.7odEilsen Mo i Eana, 7.nurs 196o. Johan Wennberg