Nr 23, våren 1998 Redaksjon: Ingvar Langseth, Ole Neerland, Arve Stokke Bror OM har ordet 50 års Veteran Kjære brødre! I skrivende stund er naturen dekket under sin hvite kappe, men gjennom denne aner vi snøklokker og krokus som higer mot vår for å vise sin blomsterprakt. Om noen uker skal også vi Odd Fellows få vise vår "blomsterprakt" gjennom markering av Ordenens 100 år i Norge. Den markering som er planlagt, både lokalt og sentralt, vil være med på å synliggjøre våre idealer og våre mål. Selv i en jubileumstid må vi minnes at det viktigste redskap for å bringe vårt ønske videre, vil som alltid være du og jeg og alle våre Ordenssøsken gjennom vårt daglige virke. En Odd Fellow-loges indre liv vil, som i enhver organisasjon, være knyttet til den aktivitet og deltakelse medlemmene viser. I loge Rune har vi tradisjonelt god deltakelse på møtene, og mange av medlemmene deltar aktivt i logens arbeide på logemøtene, i nevnder, og ikke minst på dugnadsarbeide. Nevnden for "Styrkelse og ekspansjon" har gjennom sin"tiltaksplan for inneværende periode" lagt føringer for sitt arbeide. Samtidig inviteres alle brødre til å bidra med tanker og ideer som kan være med og gi oss alle et rikere Odd Fellow-liv. Med dette vil jeg ønske alle brødre med familier en fin påskehelg. Dagfinn Blakstad En ny 50-års Veteran er trådt inn i den eksklusive klubb av veteraner med LAAANG fartstid i vår Orden. Br. Johs. Andersen ble tildelt denne sjeldne juvèl under stor festivitas og deltagelse av mange brødre den 21. januar. Alle dine brødre i logen ønsker deg fortsatt mange aktive år blant oss br. Johs! Tilgang våren -98 Geir Karstein Visnes ble opptatt i vår Orden 18. februar, som vårt medlem nr. 457. Geir Visnes er født 19/6-63 og er ansatt i Bud & Hustad Assuranse som havariinspektør. Han er sønn av br. Henry Visnes. Vi ønsker ham velkommen i våre rekker og håper han vil finne seg vel tilrette i logen. Vår sponsor også denne gang er: Vi takker for støtten!
2 Gradstildelinger våren -98 Brr. Ole Neerland og Andrè Hansø ble 4. februar tildelt Den Høye Sannhets grad. Br. Inge Israelsen ble tildelt Den Edle Kjærlighets grad 11. februar. Vi gratulerer! Profiler Alle forbinder vel Johan Christian Loennechen med en humørfylt herremann. Alltid med et smil og en replikk med humør. Han er i grunnen det vi på godt Kristiansundsk kaller en spissbur. Bak dette humørfylte ytre finner vi en meget seriøs og arbeidsom mann som i sitt 77 år fortsatt har sin kontortid nede i Astrupsgate.Runeskriftens utsendte medarbeider fikk audiens på kontoret og ble mottatt med konduite og humør. Kaffe og en sjokoladebit ble det også. Du er født 24.3.21 og jeg går ut fra at du også er født her i byen? Ja det stemmer. Her har jeg har trådt mine barnesko på Vågekaia. Vi bodde i det som fortsatt går under navnet Loennechen-gården. Jeg har faktisk vært bosatt her i byen hele mitt liv. Din skolegang hadde du her i byen? Ja, med unntak av da jeg tok Treiders Handelsskole i Oslo 1939. Jeg gikk på Allanengen barneskole og det som den gang hette middelskolen. Jeg var ikke noe flink på skolen, men gjennomførte bra. Du har opparbeidet og drevet en stor agenturforretning. Du er kanskje den fødte forretningsmann?. Det kan vel diskuteres, men jeg har helt fra barnsben av hatt kremmerånden i meg. Min bestefar i Ålesund gav oss barnebarna 1 krone for hver felte melketann. Jeg kjøpe da tenner fra mine venner for 25 øre som jeg sendte til bestefar og som ble honorert med følgende replikk til mine foreldre; det var da svært til tanngard han har. Han likte transaksjonen og betalte. Under skolegangen kjøpte jeg som grossist sportsutstyr fra Axel Bruun i Trondheim og solgte til venner og kjente - med noe fortjeneste. Når etablerte du din egen forretning? Det var i 1943, men før det var jeg innom forskjellige jobber. I 1939 fikk jeg jobb i Kristiansund og Nordmøre Forretningsbank, (Kredittkassen) og var der til bybrannen i 1940,hvor også banken brente. For å ha noe å gjøre mønstret jeg som matros ombord i bjergningsbåten Traust i et halvt år 1940/41. Vi tok opp bl.a. s/s Smøla og s/t Angle som var senket i Bolga, samt andre skip langs kysten. Etter dette var jeg vikar i Spareskillingsbanken frem til 1941/42, da jeg ble innkalt til Arbeidstjeneste i Okkenhaug i N.Trøndelag i 90 samfulle dager. Etter dette var jeg hos Rolfsen & Lossius et års tid. Du fikk en allsidig erfaring? Ja - ingen tvil om det, men jeg ble lei av å flakse omkring og etablerte min egen agenturforretning. Mitt første agentur var Elgesæter Fabrikker (Elfas). Det var veldig tungvint og arbeidsomt da jeg hadde lager hos Wirum på Innlandet. Båttransport både til og fra lager. Det var en vanskelig tid å starte i, men det bedret seg. Etter hvert fikk jeg flere agenturer som Nora, Texaco, Nobø, Norsk Kraftpapp, Dreyer og Chr.Steffensen. Etter at min onkel Harald ble syk, overtok jeg hans agenturforretning i tillegg til min egen. Import av trålutstyr er også en vesentlig del av forretningen. Det er en meget fagbetonet bransje som krevde at jeg måtte bli med ut på feltet for ved selvsyn få innblikk i bransjen. Det ble vel mye nytt å sette seg inn i med et så variabelt varespekter? Ja, men det var også veldig interessant. Jeg har hatt stor interesse for emballasje. Det var veldig tilfredsstillende å kunne hjelpe kunden med å komme frem til en riktig og smakfull emballasje. Jeg leverte faktisk alt i tre-, blikk-og pappemballasje samt etiketter. Trålutstyr var også en av mine store interesser og jeg har gjennom årene hatt, og har fortsatt mange gode venner blant fiskere og redere. I sin tid hadde jeg også generalagentur for edlere dråper, men dette er gått ut av virksomheten. Dette førte vel til utstrakt reisevirksomhet? Det ble for mye for en mann, og jeg ansatte en person som kunne holde kontoret betjent når jeg var borte. For å komme ut til kundene på en rimelig måte var innkjøp av bil også en nødvendighet. Bedre lokaliteter både for kontor og lager måtte til. I 1947 flyttet jeg til Bygg og Jern s nybygg. I 1979 kjøpte vårt firma L.Mogstad s eiendom i Astrupsgate hvor vi i dag har både kontor og lager. Vi har pratet en masse business men du har hatt et privatliv også. Jeg ble gift med Hildur i 1944 og stiftet familie. Dette resulterte i to barn, Johan Chr. og Inger. Førstnevnte kom inn i firmaet i 1969 og leder firmaet i dag. Det var vanskelige tider med en håpløs husmangel da byen var bombet og brent. Vi flyttet noen ganger før drømmen om eget hus ble oppfylt ved kjøpet av Tennisveien 30a. Det forlyder at du var en meget habil friidrettsmann? Det kan jeg være så ubeskjeden å skryte av. Jeg har vært kretsmester i løp 1500 m. og har deltatt i Holmenkollstafetten (2. pl). Det er av de hyggelige minner jeg har med meg. Du har vært medlem i Loge nr. 6 Rune i over 50 år : Ja, jeg ble innviet den 7. mai 1947, og jeg fikk min 50 års Veteranjuvel 21.5.97. Jeg ble påvirket av min svoger Jørgen Wirum og Petter Myrseth til å bli med i logen. Etter noen år ble jeg også kallet til Leiren og jeg tok alle leirgradene. Det var Olaf Hallan jr., sønn av tidl. Stor Sire som fikk meg med der. Jeg var agent for det firmaet handrev, og vi var meget godt kjente. Med min reisevirksomhet ble dette etter hvert for meget så jeg har forlengst sagt opp mitt medlemskap i Leiren. For år tilbake var du sjeldnere å se i logen, men nu er du blant de flittigste til å møte? Etter at min kone Hildur gikk bort og jeg ble alene, har logen hatt stor betydning for meg. Jeg møter så ofte jeg kan og setter stor pris på både det rituelle og det fellesskapet vi har på ettermøtene. Jeg har fått mange nye, positive bekjentskaper i logen. Vi har nu pratet lenge og det er dags for å trekke seg tilbake for en pressemann. Med ønsket om at Johan Christian får sin vonde rygg i orden til bursdagen den 23 mars og til Sydenturen først i april, takker journalisten for en hyggelig formiddagstund, et møte han satte pris på. IL.
3 Like etter århundreskiftet og 1. verdenskrig ble stormvarslet flyttet fra Piren til Bjønnahaugen for å gjøre det bedre synlig. Nå ble det også tatt i bruk elektrisitet slik at nattsignaler kunne vises. En betjent fra Havnevesenet sørget for at lyssignaler ble tatt i bruk om natten, og svarte kjegler om dagen. Etter at stormvarslet ble flyttet til Bjønnahaugen, ble det naturlig at havnebetjenten tok Sundbåten over til Nordlandet for å endre på signalene. Det var da vanlig å henge opp en kopi av varslet på Sundbåten. I begynnelsen av 70-årene ble det snakk om å legge ned Stormvarslet. Havnebetjent Pål Bugge som hadde styrt stormvarslet fra 1930 til 1960 gikk av med pensjon, og det ble strid om hvem som skulle styre stormvarslet videre. Nedleggelsen ble forhindret av daværende ordfører Asbjørn Jordahl, og det ble bestemt at stormvarslet kun skulle vise nattsignaler. Betjeningen ble knyttet til E-verkets trafostasjon på Nordlandet. Vær og vind har også slitt på Stormvarslet, og i forbindelse med byens 250 års jubileum ble det foretatt en fullstending restaurering gitt av Televerket, IGP A/S Møre samt Bøifot Installasjon. Fra br. Gudmund Bratruds rikholdige postkortsamling har vi denne gang velvillig fått utlånt et vakkert blomsterbilde med undertekst som vi alle kjenner. I dag er det Brannvesenet som styrer Stormvarslet. Fra værmeldingsstasjoner på Vestlandet får brannstasjonen oppgitt en 2 dagers værmelding. Selv om fiskere og båtfolk generelt får værmelding over båder radio og TV, er det sikkert mange som fortsatt kaster et blikk opp mot Bjønnahaugen. To røde lanterner Kuling fra NV Stormvarslet i Kristiansund Kristiansund er eneste "fiskevær" langs kysten som fortsatt holder sitt stormvarsel i drift. Man antar at stormvarslet ble satt opp midt i forrige århundre, ca rund 1850. Den dag i dag står fortsatt stormvarslet og gir Kristiansunderne melding om kuling og storm. Det første stormvarslet sto på Piren (Helsingalmenningen), og viste i begynnelsen bare dagsignaler. Man brukte da sorte kjegler for å vise storm og kulingvarslet. Varselet ble sendt fra værstasjoner på Vestlandet via morse/telegram til havnevesenet som da hadde som oppgave å vise riktig varsel. To hvite lanterner Rød lanterne over hvit Hvit lanterne over rød To røde lanterner og en grønn To hvite lanterner og en grønn Rød lanterne over hvit og en grønn Hvit lanterne over rød og en grønn En rød lanterne betyr kuling eller storm uten angivelse av retning Kuling fra SV Kuling fra NØ Kuling fra SØ Storm fra NV Storm fra SV Storm fra NØ Storm fra SØ
Tilbakeblikk fra Arkivaren Broderforeningen Den 28. august 1918 ble broderforeningen stiftet. Initiativet til dette kom fra loge nr 3 Eystein ved UM Bergstrøm. Før dannelsen ble det utvekslet en stor korresondanse mellom loge Eystein og kjøpmann O. C. Thorstensen i Kristiansund. Jeg går ut fra at sistnevnte var den som organiserte dette lokalt. UM Bergstrøm må ha lagt ned et betydelig arbeide i dannelsen av broderforeningen og senere innvielsen av loge nr 6 Rune. Alt ble arrangert gjennom loge Eystein med UM Bergstrøm som primus motor. I hele denne saken viser denne personen stor handlekraft og dyktighet. Han drev som grosserer i "Sild, Fisk, Salt, Tønder mm", og hadde telefon til privatbolig, kontor og pakkhus, samt telegramadresse. Det går frem av korrespondansen at han innlosjerte både de som reiste til Trondheim fra broderforeningen, samt delegatene som senere kom fra København til innvielsen. Til stede under stiftelsen av broderforeningen var DDSS Sam Johnson samt fremtrdende embedsmenn fra logene Norvegia og Eystein. Møtene ble holdt i Børssalen som ble midlertidig innviet til logesal. Følgende søkere ble godkjent: 1. Alfred Monge 2. Ole Sevaldsen 3. Øivind Arnese 4. O. Stavik 5. Th. Weiseth, 6. Didr. Williamsem 7. K. Kristoffersen 8. O. C. Thorstensen 9. Chr. Gærthner 10. Endre Witzøe 11. Gudmund Ansnæs. 4 Jeg synes det er riktig å liste opp disse navnene. Mange av dem går igjen i protokoller og korrespondanse i lang tid fremover. Flere reiste jevnlig til Trondheim med rutebåten for å delta på møter samt gradspasseringer i loge nr 3 Eystein. Turen kunne ta lang tid, og det var ikke lugar til alle. Vi må bare berømme disse for den innsats og utholdenhet de viste. Stein Ø. Sevaldsen, Arkivar. Logens innadvendte liv og virksomhet Som Odd Fellows er vårt mål å utbre vennskapets, kjærlighetens og sannhetens grunnprinsipper blant menneskene. Dette er overordnet all vår virksomhet, og vi har alle sagt ja til å strebe mot dette mål ved å bli medlem av Ordenen. Selv om vi anstenger oss etter beste evne, vil vi likevel føle utilstrekkelighet i våre bestrebelser. "Øvelse gjør mester" sier ordtaket, og dette gjelder nok også oss i våre bestrebelser. Ved å ta i bruk våre evner og ressurser, og utvikle disse videre, vil vi være bedre rustet i dette arbeidet. Gjennom logens ritualer, gradsarbeider og all annen virksomhet vi utøver i logen og på ettermøtene, vil vi bevisstgjøre oss selv og hverandre, og styrke moral og etiske holdninger. Nevnd for Logens styrkelse og ekspansjon utarbeidet i høst en "Tiltaksplan for Valgperioden 1997-99", og denne er tidligere referert i logesalen. Vårt mål må være å utvikle de gode intensjoner som er nedlagt i planen, og sette disse om i praktiske tiltak i logens arbeide. For at resultatet i størst mulig grad skal svare til ønsker og forventninger brødrene har, er det viktig med en aktiv medvirkning fra flest mulig. Kopi av planen vedlegges denne utsendelse av "Runeskriften", slik at alle skal kunne gjøre seg kjent med innholdet. Planen vil så bli behandlet på logemøte den 22. april. Jeg håper at brødrene da vil bidra med sine meninger, ideer og forslag i forhold til planen. Det vil være av stor betydning at også våre "yngre" medlemmer er aktive i denne prosessen. For den som ikke kan delta på dette logemøtet, men ønsker å bidra med sin mening, kan dette formidles til OM, formann eller annet medlem av nevnden for "Logens styrkelse og ekspansjon". OM Kristiansunds byvåpen Kristiansund by s våpen fastsatt ved privilegiebrev av 27.6.1742 signert Christian den 6. er: På blå bunn med sølv en høy klippe, et vannløp med tre fisker,og i henhold til privilegiebrevet er beskrivelsen: «Hvori forestilles et vandløp af en høy klippe imot hvilket springer laks.» I billedfeltet er årstallet 1742. Skjoldet er firkantet hvor nederste rand er formet som en klamme. På øvre rand er en femtindet murkrone i gull,og Iegg merke til dekoren under murkronene som er kanonkuler. Det er forøvrig kun to byvåpen i Norge med årstall, nemelig Vardø og Kristiansund. Kristiansunds byvåpen har sin opprinnelse i byens segl som ble tegnet av stiftsamtmannen i Trondheim, da Fosna fikk navnet Christiansund og bystatus for 256 år siden. Byfogden leverte tegning til segl, som ble godkjent året etter, altså 1743. Det hadde omskriften: Christians sunds byes seigel, og årstallet 1742 inne i billedfeltet. Fra omkring 1900 fikk motivet karakter av byvåpen, da omskriften ble sløyfet og motivet satt i skjoldform og farvelagt. Mange har nok undret seg over dette motivvalget, for det finnes ikke noen foss eller klippe med vannløp i Kristianssund. Enkelte hevder at valget av motiv skyldes en gedigen
misforståelse. Stedets navn Fosna ble vanligvis skrevet Fosen eller Lille-Fosen og fordansket til Lille-Fossund. Dette ble da oppfattet som Foss og Sund. Noen mener at det tidligere har gått en elv der hvor bysentrum er i dag. Et gammelt kart fra år 1700 viser denne elven. Andre teorier går ut på at motivet må ses i sammenheng med et kartutsnitt, hvor Vågen utgjør vannutløpet. Det kan også tenkes at motivet var tenkt stilistisk, og at det på denne tiden ble fanget spesielt mye laks rundt Lille- Fosen. Uansett, i byens sentrum ble det for to år siden satt opp en byfoss med et levende byvåpenmotiv. Anlegget består av vannløp og lakser i metall, også murkronene er symbolisert oppe ved gangstien. Et vakkert tillegg til vårt allsidige parkanlegg. Byvåpenet kan gjengis i ulike typer teknikker og materialer, f.eks plastisk i flatestil, malt, tegnet, vevd, brodert eller gravert. Enhver utførelse av våpnet må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer med riktige farger, former og proporsjoner. Sort/hvitt utgaven brukes i annonser, og ellers der det er naturlig. Brevpapir, konvolutter o.l. skal ha våpenet i farger. Kristiansund har fått et byvåpen og segl som er stilistisk og pent, sammenlignet med en del andre våpen fra samme periode. Seglet ble brukt på forsiden til den gang kalte «ræpresentantskabssager», senere kalt bystyresaker. Motivet var tegnet litt forskjellig, men ble brukt som våpen i denne formen fram til 1914. Innimellom og deretter ble byvåpenet i den form vi kjenner det i dag brukt. Hovedregelen er at våpenet bare kan brukes av administrasjonen og insutusjoner under utøvelse av kommunal myndighet, og til dekorasjon. Bruk av våpenet på suvernier for salg er ikke tilatt uten særskilt tillatelse fra 5 formannskapet. En kan på mange måter si at byvåpenet er en logo for byen vår. Kristiansund komune anvender byvåpenet som dekor på rådhuset og på dokumenter, konvolutter, forskrifter og byhistorie av div. utgivelser. Byvåpenet blir også ofte benyttet av vårt reiselivslag. Kristiansund s byvåpen er også det første som møter våre tillreisende på landeveien. En fin velkomst til en fantastisk «BY VED HAV». Prosjektoppgave av Marianne Ringstad Storlogemøte Distrikt nr.18. Fredag 6 mars ble det avhold Storlogemøte for distriktet. Følgende 5 Eks Overmestere var berettiget til å motta Storlogegraden: Sverre Outzen, loge nr 11 Veøy Gunnar E.Nilsen, loge nr 39 Ankeret Steinar Solem, loge nr 80 Driva Øivind Flemmen, loge nr 101 Fanne Odd Garli, loge nr 131 Grip. Tildelingen ble foretatt av DDSS Kåre Slinning og det ble en fin ceremoni i logesalen. Etter tildelingen var det Brodermåltid med tale av DDSS som talte til de nye medlemmer av Storlogen. Eks OM Steinar Solem talte på vegne av de som fikk tildelt graden og Øivind Flemmen takket for maten. Til orientering kan nevnes at for å bli tildelt Storlogegraden må en være Eks OM og inneha alle logeog leirgrader. IL Besteforeldre blir ikke så lett sure fordi de er gamle, og så har de ikke så mye surt igjen. Sissel 9 år MELDING FRA BR. SEKRETÆR Kjære brødre Omsider har jeg somlet meg til å lage en oversikt over den enkelte brors ordensvita. Det som nå gjenstår er å få disse bekreftet. Derfor sender jeg / leverer jeg ut en oversikt over de opplysninger som kartoteket inneholder og håper dere vil være så snille å evt. rette eller tilføye opplysninger som ikke er riktige eller som mangler og siden returnere dette til meg, eller evt. kontakte meg på telefon 715 25941 dersom noe mangler eller ikke stemmer. Det er viktig såvel for den enkelte bror som for logen at alle opplysninger som er registrert i medlemsarkivet stemmer med virkeligheten, og jeg anmoder derfor så sterkt jeg kan om brødrenes assistanse i denne sammenheng. På forhånd tusen takk. Helge Djupvik Sekretær Besteforeldre slår ikke barnebarna fordi de er mindre enn dengang de slo foreldrene. Isabelle, 7 år. Gamle mennesker skriver ikke på datamaskin fordi barna ikke gidder å lære dem det. Tine 6 år.
QUO VADIS MENNESKE? Mediabildet i dag er oversvømmet av ondskap, vold og drap. Da gjør man seg noen refleksjoner og tenker også litt tilbake. Svarene på problemene er ikke gitt, men det kan vel være lov å «synse» litt. En onsdag for over 2 år siden, nemlig 10.1.96.hadde logen besøk av lederen av Krisesenteret her i byen som fortalte om virksomheten ved senteret. Det gjorde et sterkt og et nesten ufattelig inntrykk. Er virkelig vold i hjemmene så dagligdags også her i vår fredelige by? Hvordan er vi mennesker blitt? Har det kanskje vært slik i uminnelige tider? Har problemet vært kjent, men bare feid under teppet? Det er hovedsakelig menn som utøver denne form for vold - vold i hjemmet - mot sin partner og sine barn. Jeg er temmelig sikker på at dette har forekommet igjennom alle tider, men kommer nå sakte men sikkert inn over oss i forsterket form. Vi blir oversvømmet av vold i alle media - så grov og uhemmet bestialsk, at et normalt, tenkende menneske ikke kan fatte at det er mulig. Nyhetsbildet er også stort sett fokusert på det negative, hvor vold og elendighet er hovedinnholdet. Jeg skal ikke gi meg inn på noen sikker analyse av årsak, men må ha lov til å tro at de etter hvert mer og mer fremtredende voldsbilder i media er med og bidrar til dette. Dette gjelder både film, video og fjernsyn. Mitt inntrykk er at det ikke er «in» å sende noe i media som kan være vakkert og følsomt - noe som er skapt for å gi mennesker gode tanker og fred i sinnet. Hvordan virker så dette inn på menneskene. Det kan etter min mening ikke bortforklares at spesielt barn og ungdom må miste virkelighetsperspektivene ved å se drap og vold mer eller mindre daglig på TV og ikke minst på Video, hvor «action» er det essensielle. De kommer inn i en verden hvor virkelighetsbildet blir diffust - forvrengt om en vil, de lever i en verden på siden, eller utenpå den normale, humane menneskelige virkelighet. Det blir omtrent som forskjellen på å se fotball på TV og å se det «live» som det heter på fint. På TV får du repriser av scoringer og situasjoner gjentatt til det kjedsommelige. Effekten av dette blir at man tror også dette kan manipuleres også i det virkelige liv slik 6 som på film, video eller TV. Dessverre, du får ikke slike repetisjoner i hverdagen. Det føles som om det også der skal være slik, men du får aldri tilbake siste bilde i en «live» situasjon. Du har bare en sjanse. Tiden kan du ikke skru tilbake, så virkeligheten blir nok dessverre en annen i en voldssituasjon, - et tatt liv eller en utført voldshandling er ugjenkallelig og da med de største konsekvenser for utøveren. Volden har oftest sammenheng med alkohol eller andre rusmidler som sikkert vil være en meget stor «ingrediens» i voldsmenyen. Det betenkelige er etter min mening at det i enkelte ungdomsmiljøer misbrukes «drugs» i forskjellige varianter. Dette til tross for opplysning og advarsler både i media og gjennom offentlige organer. De må positivt vite at dette er stoffer som er vanedannende og ikke minst, nedbrytende både fysisk og ikke minst psykisk. Det siste vil da også være en av årsakene til vold og kriminalitet. Når så kniv og våpen av forskjellig art er med i bildet, må det gå galt og det er dessverre mange som har forspilt store deler av sitt liv med lange fengselsopphold på grunn av en krangel i en eller annen form for rus og stor affekt. En gruppe mennesker som alle må fordømme i denne sammenheng er «langerne» og deres bakmenn. De som tjener formuer på andre menneskers elendighet og svakhet. Jeg vet ikke om jeg begir meg ut på glattisen, men min mening er at samfunnets liberalisering og grenseflyttinger, etisk og moralsk, er en medvirkende årsak. Et samfunn hvor etikk og moral er satt til side, blir et samfunn hvor det ikke taes menneskelige hensyn og hvor den sterkestes rett blir gjeldende. I dagens samfunn er mer eller mindre tanken den at man selv er sin egen lykkes smed. Dette gjenspeiler seg da ofte både i hjemmet og i skolen. Vi sier gjerne at rus og rusmisbruk er selvforskyldt. Så enkelt er det ikke, det kan være mange utenforliggende årsaker. Det kan være problemer i ekteskap/ familie. Økonomiske problemer og ikke minst stressfaktoren i en jobbsituasjon kan være årsak til at folk ikke makter mer og regelrett «hopper av karusellen». Det er da lett å ty til midler som gjør at man glemmer problemene for en tid. I kjølvannet av den siste tidens knivdrap og voldshandlinger er debatten om hjemmets og skolens ansvar og ikke minst skolens svekkede autoritet dukket opp. Spørsmålet vil da være; hva kan vi vanlige tenkende mennesker bidra med? Vi kan begynne med oss selv og våre nærmeste og prøve en påvirkning den vei. Påvirke samfunnet og miljøet rundt oss. Kanskje forsøke å være en kontaktskapende faktor i vårt miljø, hvor hjelpsomhet, toleranse og fleksibilitet kan være grunnlaget. Det er et faktum, spesielt på større steder, at man ikke kjenner naboen over gangen og ikke engang er «på hils» med ham. Dette er også et resultat av kriminalitetsbølgen, vi vil ikke blande oss - ikke bry oss - vi er trygge bak vår egen dør. Vi er langt på vei inn i egosamfunnet - vi er oss selv nok. Jeg tror at vi er nødt til å «bry oss», spesielt om de yngre generasjoner, slik at de får et verdigrunnlag å starte livet på, og at de får forståelsen av at det å leve er noe mer enn gods og gull og frihet til å gjøre det man lyster. Her ligger det store oppgaver både for hjem og skole. Derfor er det så viktig at noen tar det første skritt til en tilnærming - til naboer, til folk du treffer på gaten som du ser ofte, men som du går forbi med et «steinansikt». Hvorfor ikke koste på et smil og et nikk. Du får som oftest en positiv reaksjon. Vi som er Odd Fellow s kan i alle fall forsøke å gjøre noe. Formålsparagraf og budord tilsier det. Jeg tror at vi alle går og venter på hverandre. Hvorfor ikke starte først. Ingvar Langseth 25 års Veteranjuvel. Onsdag den 15 april blir atter en stor dag i logen. Da vil det bli tildeling av 25 års Veteranjuvel til 4 av logens brødre, nemlig Hans Egil Høgseth Arnt Olav Kvalvåg Johannes Larsen Lars Løchen En slik begivenhet bør samle mange brødre slik at det kan bli en fin ramme om tildelingen. IL
8 Runetrimmen 1998 Ja, så er våren i ferd med å melde sin ankomst på Nordmøre, og vi i Runetrimmen har begynt å tenke på oppstarten av de fine turene til Kvernbergets topp sammen med brr. fra de andre logene i byen. Også i år satser vi på tur til Kvernberget mandager og torsdager, og starten blir som tidligere kl 18.00. I år starter vi tidlig, allerede torsdag 30. april, slik at vi kan få med oss de fine og lyse vårkveldene. Parkering som tidligere ved "Br. Dahl" (tidligere Setsaas). Undertegnede vil takke Eks. OM Olav Aasprong (loge nr 131 Grip) for at han for flere år siden dro igang dette prosjektet, og jeg håper at du Olav kan bli med oss også i år, og samtidig "dra" med deg brr. fra din loge. Mange brødre har deltatt i de årene dette har foregått, men vi håper selvfølgelig på at enda flere innser verdien av røre litt på seg, samtidig som en får styrket både samhold og kameratskap. Ellers er det vårt håp at flere kan kjøre sammen til og fra trimmen. På denne måten kan en også motivere flere til å delta. Turen tar ca 50 minutter inkl. pauser og rast på toppen, slik at du er hjemme i god tid til Dagsrevyen. Dette klarer alle, uansett alder og form. Vi kan garantere at det hjelper å trimme, og at formen melder seg etter noen turer. Tradisjonen tro vil det også i år bli arrangert "avslutningstrim" med sosialt samvær og mye god mat og drikke. Dette vil foregå i september. Trimkomiteen v/per D. Kaspersen Påskehøytid. Påsken står nu for døren og de fleste gleder seg til en ukes ferie i fjellet eller ved sjøen. Fritid er vel det de fleste forbinder med Påsken, men påskens budskap bør vi så absolutt ikke glemme. Den er vel den største høytid vi har, hvor beretningen forteller om de siste dager i Mesterens liv - og hans oppstan- delse. Det er en beretning hvor svik, tvil og tro er ingredienser og menneskelig svakhet og råskap også har sin plass. Dette er fortsatt en del av oss menneskers hverdag og tunge arv. Ta deg derfor tid til en ettertankens stund enten du er på fjellet eller ved sjøen. Det er kanskje der du finner stillhet og fred til å tenke over både tvil og tro. Ingvar Langseth. Bidra med noe! Vi brødre er både like og forskjellige. Vi har vidt forskjellige forutsetninger og krav til såvel logelivet som den måten logen skal fungere på. Av og til utveksler vi våre holdninger og meninger, og det er både sunt og utviklende for logelivet. Dialog er viktig. Den skal vi ikke være redd for, for den gir oss mulighet til bedre å forstå hverandre. Vi kan på den måten avprøve oss selv, og som venner forstå bakgrunnen for andres meninger. Hvor ofte har vi ikke hørt: Det skjer for lite i logesalen og på ettermøtene. Det er embeds-mennenes skyld m.m. Men hva bidro jeg selv med? Hvis svaret er: Ingenting, så vil man kun underholdes. Og hvis man selv ikke bidrar med noe, har man heller ikke innflytelse på utviklingen. Red. Torsdagstreffet. Torsdagstreffet har sine faste møte kl. 1130 og oppmøtet må en si har vært meget godt. Frem til skrivende stund har det vært foredrag eller innlegg faktisk på hvert møte, så aktiviteten er stor. Eksternt innslag har vært Hans H.Rosbach som kåserte om Vågenprosjektet og planene for museet. Meget interessant. Internt har vi hatt Hyldbakkdikt av Audun Skjevling. Og de 3 siste møter har Anders Christensen kåsert om sin barndoms gate - «Hauagata». Interessant temaer hvor både bygninger, forretninger og navn på personer ble omtalt. Ellers har vi Thor Pettersens innslag i «Gammel årgang» - kjerringråd for forskjellige sykdommer. Trønderhumor har vi hatt ved Erling Witzøe. Foredrag med selvvalgt tema om Erotikk har vi også hatt. Det var det Eks om Svein Dyrnes som sto for. Det foregår alltid noe på Torsdagstreffet. Brødre som er trådt inn i pensjonistenes rekker, ta en tur innom kl.1130 til en kopp kaffe og et Wienerbrød og godt humør. Du blir både oppkvikket og yngre til sinns. IL Jeg tror det er mange besteforeldre som går på diskotek, for de har en liten ting inne i øret som de kan skru på og selv bestemme om det skal være høyt eller lavt. Simone 8 år God Påske! Igjen er en utgave av Runeskriften klar, og vi håper selvfølgelig at det her kan finnes stoff som kan være til glede og adspredelse, og ikke minst ettertanke. Som vanlig synes vi selvfølgelig at det kunne vært flere bidrag fra brødrene, og gjentar at alt stoff i utgangspunktet er interessant. Har du en god historie, litt historikk om yrket ditt osv osv. La oss vurdere det. Ellers er det skjedd endringer i sammensetningen av redaskjonen siden forrige utgave, og vi ønsker velkommen br. Ole Neerland. Sekr. Helge Djupvik ønsker en friere stilling, og vi kan ikke annet enn etterkomme hans ønske her. Hans bidrag ser vi fremdeles frem til. Arve Stokke