RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP



Like dokumenter
Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjene er vedtatt i samarbeidsgruppa i møte den 23. mai 2007.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

HØYLANDET KOMMUNE Næring og miljø

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING OG BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING OG BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

Overordna retningslinjer for prioritering av SMIL-søknader

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen :00. Saksliste. Tilleggssak.

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:

Spesielle miljøtiltak i

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

SMIL tiltaksstrategi

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL

STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning


TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015

Flerårige Tiltaksstrategier for miljøvirkemidler i landbruket

TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018

Miljøplan. Grendemøter 2013

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Miljøtiltak i landbruket

Rundskriv 7/2005. Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. Kommunene Fylkesmennene Fylkesdirektøren i Møre og Romsdal

Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

Tilskudd til drenering. Bård Kollerud Rakkestad kommune

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

jordbruket

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

Rundskriv Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Plan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

SMIL status og forvaltning Kompetansesamling 1. september H.M. Lien. Kompetansesamling i Utvalgte kulturlandskap i skjærgården 12.

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet

Offentlege tilskotsordningar med vekt på gjerding

Kompetansesamling SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien. Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1

Retningsliner 2015 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet

Midtre Namdal samkommune. Administrativt vedtak Midtre Namdal samkommune - Delegert administrasjonssjefen - nr. 79/14

SMIL tiltaksstrategi

RETNINGSLINJER FOR SMIL OG SKOGMIDLER I FOLLO 2009

NMSK strategi

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

FOR nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

Transkript:

Innherred samkommune Landbruk/naturforvaltning RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP I henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av 4. februar 2004 er kommunene pålagt å lage egne retningslinjer for prioritering av søknader. I 8 er det formulert slik: Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i jordbruket lokalt. Innherred samkommune gjør i det følgende rede for sine prioriteringer med utgangspunkt i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap av 04.02.2004, og SLF sine kommentarer til forskriften av 01.04.2004. Generelle prioriteringer og presiseringer 1 Formål, 2 Virkeområde og 3 Vilkår angir mål og avgrensinger for bruken av virkemidlene, og rammene for hva som faller inn under ordninga. Innefor disse rammene kan kommunen foreta prioriteringer. Innherred samkommune vil prioritere søkere som fyller kriteriene for å motta støtte etter den generelle forskriften om produksjonstilskudd. Andre søkere vil også komme i betraktning når spesielle miljøverdier eller hensynet til allmennheten tilsier dette. Tiltak for å bevare og bruke kulturminner og kulturmiljøer i skog og utmark omfattes ikke av denne ordningen med mindre det dreier seg om kulturminner knytta til jordbruksdrift, og når slike tiltak vil bidra til gode helhetsløsninger for kulturlandskapet. Det kreves at søkeren overholder aktuelle lover og forskrifter. Tiltak som er i strid med planer eller planvedtak etter plan- og bygningsloven kan ikke gis tilskudd. Dersom søkeren ikke eier landbrukseiendommen der tiltaket skal gjennomføres, må søkeren ha skriftlig samtykke fra eieren til å gjennomføre arbeidet, være registrert i Enhetsregisteret med organisasjonsnummer som kan registreres i søknadsskjemaet. Dette kravet gjelder også for lag og foreninger. Det kan gis tilskudd til tiltak på landbrukseiendommer i områder vernet etter naturvernloven og/eller kulturminneloven når vernebestemmelsene forutsetter skjøtsel ved aktivt landbruk eller ikke er til hinder for vanlig landbruksdrift. For områder og objekter som er vernet etter

kulturminneloven, forutsettes at tiltak planlegges og godkjennes i samråd med regional kulturminneforvaltning. For områder som er vernet etter naturverneloven, forutsettes at tiltak planlegges og godkjennes i samråd med fylkesmannens miljøvernavdeling. Tilsvarende gjelder i områder hvor det foreligger verneforslag eller hvor det er igangsatt arbeid med vern etter kulturminneloven eller naturvernloven. Ved innvilging av tilskudd til tiltak eller prosjekter under 5 kan kommunen stille vilkår som gjelder inntil 10 år fra tilskudd er utbetalt. De tilskuddsberettigete arbeidene må ikke påbegynnes før plan, tegninger m.v. er godkjent og søknaden avgjort av innvilgingsmyndigheten. Videre må det, for freda kulturminner (inkludert freda bygninger), være gitt nødvendige tillatelser fra den regionale kulturminneforvaltningen (jfr. kulturminneloven). Tiltak på ikke-freda kulturminner bør vurderes i samråd med kulturminneforvaltningen. Kostnader til planlegging kan tas med i kostnadsoverslaget. Dersom slike kostnader utgjør mer enn 5 % av tilskuddsgrunnlaget må de kunne dokumenteres. Gjennom forskrift om miljøplan er alle søkere som mottar produksjonstilskudd pålagt å legge fram miljøplan trinn 2. Søkere som ikke mottar produksjonstilskudd må også legge fram plan som omfatter målsettinger for miljøinnsatsen på eiendommen og planer for gjennomføring av tiltak. Søknader som mangler tilfredsstillende planer vil ikke bli prioritert. 4. Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter dekker formålene til de tidligere ordningene med områdetiltak og STILK/planlegging av fellestiltak. Fellestiltak gjennomføres av flere grunneiere/søkere i fellesskap med gjensidige forpliktelser. Det skal foreligge skriftlig avtale med grunneiere som blir berørt av tiltaket. Områdetiltak handler om planlegging og lokalt mobiliseringsarbeid: Knytta til landskap og miljø i lokalsamfunnet I et geografisk avgrensa område (grend, dalside, nedslagsfelt, vassdrag) I områder der det drives landbruksdrift For å få til helhetlig miljøsatsing og landskapsutvikling i prosjektområdet FMLA rapport 4/00 (Veileder for søknad på tilskudd til områdetiltak i 2000) vil være retningsgivende for tiltak under 4. Tiltak som innebærer oppfølging av et Områdetiltak eller fellestiltak prioriteres høyt i Innherred samkommune. 2 av 9

Det kan gis tilskudd på inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. Tiltak som medfører stor ulempe eller merarbeid for søker vil bli prioritert. 5. Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensingstiltak Tiltak for å ta vare på verdier i kulturlandskapet. Geografiske prioriteringer: Det er ikke lagt opp til spesielle geografiske prioriteringer. Tematiske prioriteringer: Tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd Objekter som kommer inn under tema biologisk mangfold er for eksempel vegetasjonssoner, damanlegg, bekk og bekkefar, våtmarksområder m.m. Objekter som kommer inn under gammel kulturmark kan være; urterik slåtteng, lynghei, gamle beitemarker, strandeng m.m. Tilskuddet skal bidra til tiltak for å bevare livskraftige bestander av planter og dyr og opprettholde leveområder og spredningsveier for ville planter og dyr i, eller i tilknytning til, jordbrukslandskapet. Tilskudd skal bidra til tiltak for å ta vare på gammel kulturmark, biologisk mangfold knyttet til kulturmarka og et åpent eller særpreget landskapsbilde. Arealene skal holdes i hevd og driftsformer videreføres. Det kan søkes om støtte til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig landbruksdrift. Tolkninger: Tilskudd skal bidra til tiltak for å ta vare på gammel kulturmark, biologisk mangfold knyttet til kulturmarka og et åpent og særpreget landskapsbilde. Tiltak som utelukkende har som formål å etablere et åpent landskap vil bli lågt prioritert. Det skal legges vekt på driftsformens betydning for ivaretakelse av biologisk mangfold i den gamle kulturmarka, og søknader som innebærer tilfredsstillende skjøtsel gjennom slått eller beiting vil bli prioritert. Gammel kulturmark defineres som areal med vegetasjon som er utformet ved slått, beiting, brenning eller andre driftsformer gjennom en lang periode, ofte uten tilførsel av handels- /blautgjødsel og med et plante- og dyreliv som skiller seg ut fra det som ellers i området. 3 av 9

Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. I særlige verdifulle områder og for tiltak som medfører stor ulempe eller merarbeid for søker, kan kommunen gjøre unntak og gi høyere tilskudd. Tilskudd til inngjerding av gammel kulturmark gis et tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag, og rydding av gammel kulturmark inntil 70 % tilskudd. Tiltak som innebærer store kostnader i forhold til den effekten som kan påregnes vil bli lavt prioritert, og føre til redusert tilskuddsprosent. Ved tilrettelegging for hold av utgangersau bør ikke samla investeringer overskride kr. 1500 per søye. Følgende vilkår må ligge til grunn for tildeling av midler til biologisk mangfold og gammel kulturmark: Det må ikke brukes kunstgjødsel eller blautgjødsel på disse arealene. Rot/stubbeskudd og frøforynga tre og busker som ikke holdes nede av dyra skal ryddes manuelt. Hogst og tynning av kantvegetasjon og rensking av bekker og grøfter er i samsvar med Forskrift for AK-tillegg. Ta vare på gamle trær og einer. Området skal i min. 10 år etter engangstiltaket er gjennomført framtre som beitemark/slåttemark. Tiltak for å bevare kulturminner og kulturmiljøer Tiltak skal bidra til skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer, og tiltak som vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer som er en del av landbrukets kulturlandskap. Følgende objekter og tiltak vil bli prioritert: Kulturminner som ligger i områder som er med i Verneplan for kulturmiljø / Registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord- Trøndelag. Kulturminner/kulturmiljøer som er med i kommunale delplaner for kulturminner. Skjøtsel av automatisk freda kulturminner. Det kan gis tilskudd fra denne ordningen på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Tiltak for å fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet. Tiltak skal bedre muligheten for ferdsel til fots og opplevelse av landbrukets kulturlandskap gjennom friluftsliv og rekreasjon. Det er et mål å skape sammenhengende sti- og turveinett knyttet til 4 av 9

landbruksveiene, til viktige linjedrag i landskap og forenkle atkomst til skog, utmark eller strandsoner. Det gis ikke tilskudd til tiltak for å legge forholdene til rette for parkering eller ferdsel med motorkjøretøy. Tilrettelegging og skjøtsel av fornminner skal avklares med Nord-Trøndelag fylkeskommune ved fylkesarkeologen. Følgende objekter og tiltak vil bli prioritert: Gamle, verneverdige eller freda stier som har stor kulturhistorisk verdi. Stor betydning for allmennheten, områder knyttet til næringsliv. Etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder. Merking av ferdselsårer og enkel informasjon. Det kan gis tilskudd fra denne ordningen på inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag. Tiltak for å ta vare på freda og verneverdige bygninger. Tiltak skal bidra til istandsetting og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger i landbruket som kan nyttes på en hensiktsmessig måte i landbruksdrifta eller annen næring på landbrukseiendommen. Hus på gården som fungerer som bolighus for eiere/drivere kommer ikke i betraktning og kan ikke gis tilskudd til. Freda og verneverdige bygninger på gården som ikke nyttes i en næringsmessig sammenheng, men som er viktig for et helhetlig gårdsmiljø, deriblant våningshus, kan og omfattes av ordningen ved begrensa utvendige påkostninger. Utvalgte kulturminner fra nyere tid knytta til kystbondens kulturhistorie (eks. torvsjå, høyløe, naust), kan inngå i tiltaket. Følgende tiltak og objekter vil bli prioritert (eksempler): Bygninger som inngår som viktige element i kulturmiljøer og kulturlandskapet Bygninger som er representative for lokal byggeskikk Bygninger som har tilknytning til tidligere driftsformer i landbruket Tilskudd kan gis med inntil 35% Av godkjent kostnadsoverslag. Maksimalt tilskudd pr. landbrukseiendom er kr. 200.000,- over en periode på 10 år fra tilskudd er gitt. 5 av 9

Søknader om tiltak på mindre bygninger/kulturminner som ikke skal brukes i landbruksdrifta eller andre næringer, behandles under tiltak for å bevare kulturminner og kulturmiljøer. Vilkår for å få tilskudd ved freda og verneverdige bygninger: 1. Spesifisering av framtidig bruk av bygningene i næringsvirksomhet skal dokumenteres 2. Ved restaurering/rehabilitering av bygning til næringsformål bør det stilles vilkår om at bygningene brukes til næringsvirksomhet i 10 år eller mer. 3. Bevare mest mulig av bygningens opprinnelige bygningselementer og foreta så lite forandringer som mulig. 4. Reparasjon framfor hel utskifting. 5. Husets utseende må forbli mest mulig uforandret. 6. Bruke materialer, håndverksteknikker og farger som har vært brukt på huset fra før. Investeringstiltak som fremmer organisert beitebruk Investeringstiltak som fremmer organisert beitebruk skal medvirke til bedre utnyttelse av beiteområdene, rasjonell drift i beitelagene og hindre tap av beitedyr. Miljøformålet er å fremme bruken av utmarksbeite gjennom investeringer i tilretteleggingstiltak. Tilskudd kan gis til alle typer tiltak som fremmer beitebruken i et område. For å oppnå en effektiv og målrettet bruk av midler til dette formålet gis tilskudd kun til organiserte beitelag. Eksempler på tiltak kan være: sperregjerder samlekveer føringsprammer eller enkle bruer for å få dyra fram til beite. ferister Investeringstiltak som gjelder organisert beitebruk, kan omfatte beiteområder som dekker flere kommuner. Det legges da vekt på god kontakt og samarbeid mellom kommunene i de aktuelle beiteområdene, for å få best mulig effekt av tiltakene og en best mulig utnyttelse av midlene. I områder med reinbeite, bør søknaden leges fram for reindriftskontoret før den blir avgjort. Tilskudd kan gis med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. 6 av 9

2. Tiltak mot forurensing Formålet med denne støtteordningen er å verne jordbruksområder mot erosjon og arealavrenning, hindre forurensing fra jordbruket, og øke naturlig grønnstruktur i kulturlandskapet. Geografiske prioriteringer: Ingen. Tematiske prioriteringer: Hydrotekniske anlegg. Dette omfatter eksisterende anlegg for oppsamling og transport av vann, og som ikke fungerer tilfredstillende mht. forurensingshensyn, erosjon og arealavrenning. Dette kan resultere i at vannet graver og fjerner jord og næringsstoffer fra dyrka mark eller i selve vannløpet. Eksempel på tiltak kan prioriteres: - utforming og sikring av innløp til lukka løp - nedløpskummer for inntak av overflatevann til lukka løp - utforming og sikring av utløp fra lukka til åpent løp - oppdimensjonering av eksisterende lukka løp - åpne løp til erstatning for lukka løp - forbygging mot erosjon i åpne løp ( som terskler eller kontinuerlig forbygging ) Det skal legges vekt på tiltakets forventede effekt mht. erosjonsreduksjon og biologisk mangfold. I åpne vassdrag bør tiltakene bidra til å opprettholde vannspeil også ved låg vannføring. Det må stilles strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse av tiltaket mht. å ta unna og tåle flomvannføring. Dette betyr bl.a. bruk av gjeldende standarder og typetegninger. Det kan gis inntil 35 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Det skal ikke gis tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i evt. opprinnelig plan for anlegget. Særskilte bygningsmessige miljøtiltak Dette omfatter tiltak i og i tilknytning til driftsbygning/driftsopplegg, som klart avviker fra det som kan reknes som vanlig del av drifta (jfr. forskriftens 1). Følgende tiltak kan prioriteres: - oppsamlingsanlegg for avløp fra veksthus - høytørkeanlegg for høy fra erosjonsutsatt areal som permanent (minst 10 år legges om fra åpenåker til gras - anlegg for oppsamling av avrenning fra rundballelagring, foringsplasser og utekveer 7 av 9

Det kan gis inntil 35 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Det skal ikke gis tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i evt. opprinnelig plan for anlegget. Omlegging til ekstensiv grasproduksjon på erosjonsutsatte arealer Dette omfatter omlegging fra åpen åker til grasproduksjon med redusert gjødslingsintensitet og fravær av plantevernmiddelbruk i minst 10 år. Følgende tiltak kan prioriteres : - gjerding av omlagt og naturlig tilgrensende/mellomliggende arealer - framføring av drikkevann - tilplanting for le/skygge for beitedyr Prioritering bør avhenge av - høg erosjonsutsatthet (bruk retningslinjer for berekning av tilskudd til endra jordarbeiding - forurensingstilstanden i nærmeste resipient/vassdrag Det kan gis tilskudd inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag, begrenset oppad til 100 kr. pr. dekar omlagt areal. Økologiske rensetiltak Dette omfatter etablering av vegetasjonssone for å fange opp matjord og næringsstoffer i overflateavrenning fra dyrka mark, fortrinnsvis langs vassdrag. Følgende tiltak kan prioriteres: - vegetasjonssoner - fangdammer/rensedammer/våtmarker Det skal legges vekt på tiltakets forventede effekt mht. tilbakeholdelse av jord og næringsstoffer og mht. biologisk mangfold. For fangdammer og lignende må det stilles strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse, jfr. kommentar under hydroteknikk. Det vises også til informasjons- og planleggingsmateriell fra Landbruksdepartementet 1998. Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Miljøplantinger Dette omfatter etablering av varig vegetasjon i jordbruksområder, med tilplanting av busker og trær. Følgende tiltak kan prioriteres: - klimaplantinger for bedring av lokal/-mikroklima for husdyrhold, planteproduksjon og bygninger 8 av 9

- landskapsplantinger for å øke grønnstruktur og forbedring av landskapsbildet For alle tiltak skal økt biologisk mangfold være et viktig kriterium for prioritering. Det vises også til informasjons- og planleggingsmateriell fra Landbruksdepartementet 1998. Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag til fellestiltak, og inntil 60 % til enkelttiltak. 6. Søknad og søknadsfrist Det skal nyttes særskilt søknadsskjema. Søknaden skal inneholde opplysninger om: 1. Tiltaket/tiltakene/prosjektene formål med tiltaket/tiltakene planer: tiltakets omfang, framdriftsplan, arbeidsbeskrivelse, tegninger m.m. spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan oversiktskart som viser landbrukseiendommens beliggenhet i kommunen og detaljert kart Fotografier som viser arealer, bygninger og/eller elementene det søkes tilskudd for 2. Områdets status i kommuneplanen 3. Eventuell fredningsstatus i medhold til kulturminnelov, naturvernlov eller regulering til spesialområde etter plan- eller bygningsloven Søknadsfristen er 1. juni. Søknaden sendes kommunen. 9 av 9