BOTNGÅRD PARK STØYUTREDNING

Oppdragsgiver Botngård Park AS Rapporttype Støyutredning Dato 08.12.2016 BOTNGÅRD PARK STØYUTREDNING

2 (19) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1350018975 Oppdragsnavn: Botngård Park Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Botngård Park - støyutredning Revisjon 0 Dato 08.11.2016 24.11.2016 08.12.16 Utarbeidet av H. Rake H. Rake H. Rake Kontrollert av S. Haugen - - Godkjent av H. Rake H. Rake H. Rake Beskrivelse Støyutredning Støyutredning Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 24.11.16 Ny skjermhøyde, justering av bebyggelse 2 08.12.16 Korreksjon av vedlegg Rambøll Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Rambøll

STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 2. DEFINISJONER... 6 3. MYNDIGHETSKRAV... 6 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 9 4.1 Planområdet... 9 4.2 Trafikkdata... 9 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere... 10 5. RESULTATER... 11 5.1 Støysonekart... 11 5.2 Støysonekart med støyvoll... 12 5.3 Punktberegninger på fasader... 14 5.4 Privat uteplass og stille side... 15 6. KONKLUSJON... 15 7. APPENDIKS A... 16 7.1 Miljø... 16 7.2 Støy en kort innføring... 16 FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversikt over planområdet, markert med rødt... 5 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 7 Figur 3 Foreløpig situasjonsplan, oversendt av arkitekt.... 9 Figur 4 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 4 meter over terreng.... 11 Figur 5 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 1,5 meter over terreng.... 12 Figur 6 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 4 meter over terreng med støyskjerm/voll.... 13 Figur 7 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 1,5 meter over terreng med støyskjerm/voll.... 13 Figur 8 Punktberegninger på støyutsatte fasader, høyeste lydnivå (Lden) på fasaden.... 14 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 6 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 7 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dagkveld-natt lydnivå... 8 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax... 8 Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 10 Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt.... 16 Ramboll

4 (19) STØYUTREDNING VEDLEGG Vedlegg 1: Punktberegninger Vedlegg 2: Støysonekart 4 meter over terreng Vedlegg 3: Støysonekart 1,5 meter over terreng Vedlegg 4: Støysonekart 4 meter over terreng med voll/skjerm Vedlegg 5: Støysonekart 1,5 meter over terreng med voll/skjerm Rambøll

STØYUTREDNING 5 1. INNLEDNING I forbindelse med detaljregulering av et nytt boligområde på Botngård i Bjugn kommune er Rambøll engasjert av Botngård Park AS til å gjennomføre en støyutredning. Støyutredningen omfatter støy fra vegtrafikk. På planområdet planlegges det 3 nye boligblokker og 4 rekkehus. Figur 1 viser plasseringen til planområdet, angitt med rødt. Grunnlaget for støyrapporten er en foreløpig situasjonsplan over området med nye bygg, oversendt fra arkitekt, og fremtidige trafikktall utredet i forbindelse med arbeidet til tre reguleringsplaner i Botngård sentrum. Trafikktallene er beskrevet i rapport «Støyutredning Botngård» datert 14.04.2015, utarbeidet av Rambøll i forbindelse med overnevnt arbeid. Figur 1 Oversikt over planområdet, markert med rødt. Ramboll

6 (19) STØYUTREDNING 2. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 3 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175. Rambøll

STØYUTREDNING 7 LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Klima- og miljødepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg Lden 70 L5AF Lden 85 L5AF L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Ramboll

8 (19) STØYUTREDNING Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lden, Lp,AFmax,95, Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder Lp,Asmax,95, Lp,Aimax, Ln (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå Lp,AeqT og Lp,AFmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder Lp,Aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Lp,AFmax (db) natt, kl. 23-07 45 Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Rambøll

STØYUTREDNING 9 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Planområdet Figur 3 viser foreløpig situasjonsplan av planområdet. På planområdet planlegges det tre leilighetsblokker sør på planområdet og to rekker med rekkehus nord på planområdet. Rekkehusene vil ha to etasjer med uteareal på sørsiden av byggene. Endelig høyde på blokkene er ikke avklart. I støyrapporten er det tatt utgangspunkt i at blokk A har 4 etasjer og at blokk B og C har 5 etasjer. Det bemerkes at disse skissene er foreløpige og at endringer i utforming og antall etasjer kan forekomme. Figur 3 Foreløpig situasjonsplan, oversendt av arkitekt. 4.2 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veger. I denne rapporten er det benyttet beregningsmodell og trafikktall fra arbeidet med regulering av tre sentrumsnære områder i Bjugn. Det ble i dette arbeidet sett på den fremtidige trafikkbelastningen i Bjugn sentrum blant annet som følge sentrumsnære utbygginger. Den henvises videre til støyrapport «Støyutredning Botngård» datert 14.04.2015 utarbeidet av Rambøll for Bjugn kommune for beskrivelse av beregningsgrunnlaget og trafikktall for nærliggende veger rundt planområdet. Ramboll

10 (19) STØYUTREDNING 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold: Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Vegbanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 7.4. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 5. Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 meter og 1,5 meter 5 x 5 m 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000. Rambøll

STØYUTREDNING 11 5. RESULTATER 5.1 Støysonekart Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Grenseverdiene for fargeinndelingen er i henhold til T-1442. Det er beregnet støysonekart med beregningshøyde 4 meter over terreng som viser situasjonen ved utbygging, vist i figur 4. Dette er standard beregningshøyde ved støyutredninger. Figur 4 viser at planlagt bebyggelse bortsett fra rekkehus F har fasader innenfor gul støysone. Blokk A, B og C og vil ha fasade mot nordøst innenfor hvit sone. Rekkehusene E, G og H har 3 til 4 fasader innenfor gul støysone. Figur 4 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 4 meter over terreng. Det er også beregnet støysonekart med beregningshøyde 1,5 meter over terreng, vist i figur 5. Dette er standard beregningshøyde ved vurdering av støy på utendørs oppholdsareal på bakkenivå. Figur 5 viser at uteoppholdsareal med nærhet til vegen er innenfor gul støysone. Rekkehusene vil i hovedsak ha uteareal mot sør innenfor hvit sone. Ramboll

12 (19) STØYUTREDNING Figur 5 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 1,5 meter over terreng. 5.2 Støysonekart med støyvoll Det er vurdert områdeskjerm langs de nærliggende vegene for skjerme planområdet mot vegtrafikkstøy. Figur 6 og figur 7 viser støysonekart med henholdsvis beregningshøyde 4 og 1,5 meter over terreng. I beregningene er det vurdert støyskjerm og voll med høyde 2 meter over lokalt terreng som angitt i støysonekartene. Skjermingstiltaket har god effekt både for 4 og 1,5 meter. Beregningshøyde 4 meter viser at med skjerming har bygg E, G og H fasader mot sør og delvis mot nord innenfor hvit sone og byggene har dermed tilgang til stille side. Skjermingen har også effekt for lydnivå på fasaden til de laveste etasjene i boligblokkene. Beregningshøyde 1,5 meter viser at store deler av planområdet har uteoppholdsareal på bakkenivå innenfor hvit sone og tilfredsstiller krav til støy på uteoppholdsareal. Rambøll

STØYUTREDNING 13 Figur 6 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 4 meter over terreng med støyskjerm/voll. Figur 7 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 1,5 meter over terreng med støyskjerm/voll. Ramboll

14 (19) STØYUTREDNING 5.3 Punktberegninger på fasader Det er foretatt punktberegninger på støyutsatte fasader for å gi mer eksakte verdier på støynivåene og kartlegge støynivå oppover i etasjene. Beregningspunktene er plassert på bygningsfasadene til den nye bebyggelsen i alle etasjehøyder. Punktberegninger er frittfeltverdier iht. beregningsstandarden. Resultatene fra punktberegningene for alle etasjene er presentert i vedlegg 1 og er oppgitt som gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå gjennom 24 timer, L p,aeq,24h, maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max, og ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt, L den. Figur 8 viser punkter med høyeste lydnivå (L den) på fasaden til boligblokkene og rekkehusene med fargeinndeling iht. T-1442 for situasjonen uten områdeskjerm. Det bemerkes at tallverdiene er avrundet, og verdier rundt L den = db kan derfor ha forskjellig farger. Fargen angir om verdien er over eller under L den = db. I videre prosjektering må det gjøres en vurdering av innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder og settes krav til de lydreduserende egenskapene til fasader og vinduer for å tilfredsstille krav i TEK 10 og NS 8175. Dette gjelder for støyfølsomme rom som vender mot støyutsatte fasader. Lydkravet til maksimalt lydnivå gjelder kun soverom. Gjeldendende krav er angitt i tabell 4. Figur 8 Punktberegninger på støyutsatte fasader, høyeste lydnivå (Lden) på fasaden. Rambøll

STØYUTREDNING 15 5.4 Privat uteplass og stille side Blokkene vil ha lydnivå tilsvarende stille side på fasade mot nordøst. Gjennomgående leiligheter vil sikre at alle boenhetene har mulighet for stille side. Rekkehusene vil ha stille side mot sør med det skisserte skjermingsalternativet. Ved skjerming vil også privat uteoppholdsareal sør for rekkehusene være innenfor hvit sone. Leilighetene i blokk A, B og C har privat uteoppholdsareal i form av balkonger mot sørvest og nordvest. For balkonger som vil være innenfor gul støysone må det vurderes tiltak for å sikre tilgang til tilstrekkelig skjermet uteområde med L den db. Tiltak kan være bruk av tette rekkverk, sideskjermer og absorberende himling på balkonger. Dette vil kunne skape areal med lydnivå under grenseverdien. Takterrasser for leilighetene i den øverste etasjen på blokkene kan skjermes med tette rekkverk. Nødvendig høyde og omfang av skjermer må detaljberegnes. Ved skjerming av private uteplasser på de støyutsatte fasadene til boligblokkene, vil den bakenforliggende fasaden bli skjermet med lydnivå tilsvarende stille side. Ved en planløsning som gir støyfølsomme rom tilgang til skjermet fasade, vil hensikten med «stille side» være tilfredsstilt. Det vil si at det er mulighet for lufting med lydnivå under grenseverdien for gul sone. Dette gjør det mulig for en økt andel støyfølsomme rom i leilighetene i blokkene å ha tilgang til stille side. Dette er i hovedsak aktuelt for fasadene mot nordvest og sørvest for boligblokk A, B og C hvor det planlegges balkonger for leilighetene. 6. KONKLUSJON Det er foretatt en støyutredning i forbindelse med regulering av nytt boligfelt på Botngård i Bjugn kommune. På planområdet planlegges det tre boligblokker og fire rekkehus. Støykartleggingen viser at deler av planlagt bebyggelse har fasader innenfor gul støysone. Ingen deler av bygningsmassen har fasader som ligger innenfor rød støysone. Ved områdeskjerming vil store deler av planområdet ha lydnivå under grenseverdien for uteoppholdsareal på bakkenivå. Det er foretatt punktberegninger på støyutsatte fasader for å kartlegge støyen oppover i etasjene med og uten skjermingstiltak. Beregningene viser gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå gjennom 24 timer, L p,aeq,24h, maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max, og ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt, L den. For støyfølsomme rom i boligblokkene og rekkehusene som har lydnivå over grenseverdien gul sone må det i videre prosjektering sikres at krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i NS 8175 er tilfredsstilt. Leilighetene i blokk A, B og C har privat uteoppholdsareal på balkonger mot sørvest og nordvest. For de balkongene som vil være innenfor gul støysone må det vurderes tiltak for å sikre tilgang til tilstrekkelig skjermet uteområde med L den db. Tiltak kan være bruk av tette rekkverk, sideskjermer og absorberende himling på balkonger. Dette vil kunne skape areal med lydnivå under grenseverdien for gul sone. Takterrasser for leilighetene i den øverste etasjen på blokkene kan skjermes med tette rekkverk. Nødvendig høyde og omfang på skjermer må detaljberegnes. Alle leilighetene i bygg A, B og C har tilgang til stille side med L den db på fasade nordøst på grunn av skjerming fra bebyggelsen. Ved områdeskjerming vil også alle rekkehusene ha stille side mot sør. Det bør vektlegges at alle boenheter får tilgang til på stille side og at støyfølsomme rom plasseres mot denne. Ved skjerming av private uteplasser på de støyutsatte fasadene til leilighetene i boligblokkene, vil den bakenforliggende fasaden kunne bli skjermet med lydnivå tilsvarende stille side. Ved en planløsning som gir støyfølsomme rom tilgang til vinduer på skjermet fasade, vil hensikten med stille side være tilfredsstilt. Ramboll

16 (19) STØYUTREDNING 7. APPENDIKS A 7.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er vegtrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 7.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 6. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2 http://www.miljodirektoratet.no/no/tema/stoy/ Rambøll

STØYUTREDNING 17 VEDLEGG 1: PUNKTBEREGNINGER Ramboll

18 (19) STØYUTREDNING Punkt Etasje L den db(a) Uten skjerm L eq24h db(a) L max db(a) L den db(a) Med skjerm L eq24h db(a) L max db(a) A1 1 53 49 68 46 42 60 A1 2 57 53 73 48 45 67 A1 3 59 74 50 47 68 A1 2 4 58 54 73 53 49 71 A2 1 58 54 74 52 49 A2 2 59 56 75 54 51 71 A2 3 59 56 75 57 53 73 A2 2 4 52 69 52 69 A3 1 56 53 73 53 50 71 A3 2 57 54 73 54 52 72 A3 3 57 54 73 53 73 A3 2 4 52 70 52 70 A4 1 52 72 52 70 A4 2 52 72 52 72 A4 3 56 53 73 56 53 73 A4 2 4 56 52 70 56 52 70 B1 1 54 51 69 44 40 56 B1 2 58 54 72 46 43 59 B1 3 58 73 50 47 64 B1 2 4 57 53 72 53 50 67 B2 1 57 53 71 50 47 61 B2 2 59 73 51 48 B2 3 59 56 73 53 50 66 B2 2 4 52 49 66 52 49 63 B3 1 54 51 67 51 47 64 B3 2 56 53 70 51 48 B3 3 57 53 70 52 49 66 B3 2 4 53 50 62 53 49 62 B4 1 54 50 64 53 50 64 B4 2 54 51 66 54 51 64 B4 3 51 66 51 64 B4 2 4 51 63 51 63 C1 1 56 52 71 48 44 66 C1 2 59 56 74 52 48 69 C1 3 60 56 74 52 71 C1 2 4 58 54 73 56 53 71 C2 1 52 71 48 44 58 C2 2 59 74 49 46 61 C2 3 59 56 74 52 49 67 C2 2 4 56 52 70 53 50 70 C3 1 52 49 66 48 45 C3 2 52 70 49 46 58 C3 3 56 53 70 50 47 59 C3 2 4 52 69 51 48 62 E1 1 54 50 72 48 45 63 Rambøll

STØYUTREDNING 19 E1 2 52 73 52 48 68 E2 1 61 57 78 54 51 70 E2 2 61 58 78 61 58 78 E3 1 53 50 72 49 46 63 E3 2 52 73 52 49 67 G1 1 52 50 73 47 45 68 G1 2 54 52 73 50 48 70 G2 1 58 75 51 48 64 G2 2 60 57 75 56 53 70 G3 1 61 57 78 53 49 67 G3 2 61 58 78 60 56 76 G4 1 53 50 72 48 45 64 G4 2 56 52 74 51 48 68 H1 1 50 47 71 49 47 71 H1 2 53 50 73 53 50 73 H2 1 53 74 50 47 71 H2 2 57 74 54 51 73 H3 1 52 49 71 46 43 64 H3 2 52 73 51 47 68 Ramboll

Støysonekart Botngård Park (år 2030) - 4 meter over terreng 1 Oppdragsnummer: 1350018975 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter G H Støynivå L den db(a) > > <= E F Tegn og symboler Høydekote C Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Beregningsområde B Planlagte bygg A Lengde Skala 1:2000 0 10 20 40 60 m Dato: 24.11.2016 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart Botngård park (år 2030) - 1,5 meter over terreng 2 Oppdragsnummer: 1350018975 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter G H Støynivå L den db(a) > > <= E F Tegn og symboler Høydekote C Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Beregningsområde B Planlagte bygg A Lengde Skala 1:2000 0 10 20 40 60 m Dato: 24.11.2016 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart Botngård Park (år 2030) - 4 meter over terreng med støyvoll 3 Oppdragsnummer: 1350018975 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter G H Støynivå L den db(a) > > <= E F Tegn og symboler Høydekote C Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Beregningsområde B Planlagte bygg Støyskjerm (h =2 m) Støyvoll (h =2 m) A Lengde Skala 1:2000 0 10 20 40 60 m Dato: 24.11.2016 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00

Støysonekart Botngård park (år 2030) - 1,5 meter over terreng med støyvoll 4 Oppdragsnummer: 1350018975 Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra vegtrafikk Enhet: Lden (iht T-1442(2012)) Trafikktall: Se rapport Oppløsning: Gridstørrelse 5 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 1,5 meter G H Støynivå L den db(a) > > <= E F Tegn og symboler Høydekote C Veiakse Emisjonslinje Veioverflate Bebyggelse Beregningsområde B Planlagte bygg Støyvoll (h =2 m) Støyskjerm (h =2 m) A Lengde Skala 1:2000 0 10 20 40 60 m Dato: 24.11.2016 Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00