Rapport fra Akustikk-måling Ridabu skole, Gymsalen Hamar kommune i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, 19.01.2011 Gymsal ved Ridabu skole i Hamar. Salen er i bruk som øvingslokale på kveldstid for lokale korps og storband. Lyden oppleves som skarp og utøverne har vansker med å høre seg selv/hverandre i lokalet. Salen er målt med tanke på å planlegge tiltak som kan gjøre den bedre til korpsøving. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0403-05 Dato for målingen 19.01.2011 Oppdragsgiver Hamar kommune Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Per Ivar Tamnes Sign Godkjent av Jon G. Olsen Sign Kommune, fylke Hamar, Hedmark Hus Ridabu skole Rom Gymsalen Type Gymnastikksal Publikumskapasitet 120 Tall konserter sist år (ca) 20 Sjanger Ingen spesiell Hovedbruksformål Gymnastikkundervisning, øvingsrom for korps/storband og trening. Brukes som skolens arena for DKS-forestillinger. Volum 900 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 15,2 x 11,5 x 5,0 m Scene 3,3 x 8,0 x 4,0 m Beskrivelse av lokalet Rektangulært med vinduer på begge langvegger (diagonalt plassert) og på sidevegg i scenerommet. Liten titteskapscene med stolskuffer under. Tepper på alle vegger + sceneteppe. Scenen er plassert til høyre på endevegg, og scenetaket følger salens takform. Proscennieåpningen er lav ift takhøyden, og den vurderes som for liten til musikkframføring (fungerer delvis som lager) Overflate Tak: perforerte plater i felt mellom synlige takstoler, saltak. Vegger: Lav betong brystning opp til 0.9 m på en langvegg. Trepanel (påmontert ribbevegg) på stenderverk og høye vinduer fordelt på langveggene. Endevegger: trepanel på stenderverk. Gulv: Parkett, lakkert - på betongdekke. Etterklangstid, tom sal 1,21 sek Bassfaktor 1: 0,57 Bassfaktor 2: 0,71 Kommentar til Sterkt fallende etterklang under 200 Hz og over 2000 Hz. etterklangtid Bakgrunnstøy 21 dba Kommentar til bakgrunnstøy Lite støy fra ventilasjonsanlegget. Støy fra utsiden er merkbart, spesielt ved vinduene. Kommentarer vedr målingen Ved korpsøving benyttes filt-tepper under korpset, på ca 85% av gulvflaten. Måling med tepper viste de har stor effekt i bass og diskantregister, men noe mindre i mellomregister. Bassfaktoren blir lavere enn uten tepper, og øker balanseproblemene. Øvrige kommentarer Bygget er frittstående. Lagerlokalene ligger i underetasjen, og er lite hensiktsmessige for oppbevaring av korpsets mange eiendeler. Bl.a. brukes scenen i gymsalen som lagerplass for notestativ og pauker. Side 2 av 10 Akustikkrapport NMR 0403-05
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Stor forskjell i etterklangstiden i ulike registre, og et merkbart flutterekko gjør at lyden oppfattes som ullen og lite balansert. Gjennomsnittlig etterklangstid er ganske bra, men til øving med stort korps kan den gjerne dempes litt for å oppnå større klarhet. KONKLUSJON Rommet har en gunstig form og en gjennomsnittlig etterklangstid som ligger nær Norsk musikkråds Normer og anbefalinger for lydsterk musikk (korps, storband, orkester). Saltak gjør volumet stort, og perforerte plater i taket har god dempeeffekt på etterklangen, spesielt i bassregisteret. Tiltak som øker musikernes medhør, nøytraliserer flutterekko, demper etterklangen i området 250-1500 Hz, samt øker bassfaktoren til >1,2, vil gjøre dette til et godt øvingsrom for korps. Slike tiltak vil også være gunstig for undervisning og for DKS-produksjoner i rommet. Akustikkrapport NMR 0403-05 Side 3 av 10
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang (uten tepper) Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 10 Akustikkrapport NMR 0403-05
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,62 0,75 0,66 0,86 0,89 1,04 1,15 1,17 1,12 1,22 1,29 1,27 1,22 1,16 1,09 0,99 0,83 0,69 0,64 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 21,24 20,67 20,03 19,19 18,93 17,63 16,46 15,23 13,36 14,31 12,28 11,29 9,92 8,34 6,96 5,83 4,82 3,75 3,00 Akustikkrapport NMR 0403-05 Side 5 av 10
BILDER Salen, sett fra endevegg ved scene Scenen, med stollager under, brukes også som lager for utstyr Side 6 av 10 Akustikkrapport NMR 0403-05
Langvegg, viser fordeling mellom betongbrystning, panel og vinduer Salen med filtteppe på gulvet (brukes under korpsøving) Akustikkrapport NMR 0403-05 Side 7 av 10
Detalj fra scene som viser ventilasjonsrør, teppeoppheng og åpen himling Takdetaljer, ventilasjonsrør og perforerte plater mellom takstoler Side 8 av 10 Akustikkrapport NMR 0403-05
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. T = etterklangmåling, B = målepunkt for bakgrunnsstøy H = Høyttalerplasseringer Akustikkrapport NMR 0403-05 Side 9 av 10
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no