Forfall meldes snarest til servicekontoret på tlf eller Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Unjárgga gielda Nesseby kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tid: Møteinnkalling Gielddastivra/Kommunestyret kommunestyresalen, Nesseby rådhus 19.12.211 1: Forfall meldes snarest til servicekontoret på tlf. 4445 eller sentralbord@nesseby.kommune.no. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Spørretimen utgår. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Knut Inge Store Hanne Iversen Ina Kristine Store Magnhild I Mathisen Jan Hansen Jørn Stefan Opdahl Jarle W Andreassen Elena Medhus Marit Kjerstad Tor Gunnar Henriksen Tone Lise Roska Anja K Pedersen Noste Berit Ranveig Nilssen Oddvar Betten Linn Jeanne Muotka Astrid Siri Nina Ingeborg Persen Linn Jeanett Bergmo Store Jim Njuolla Heidi Olsen Verner Methi Helmer Kåre Losoa Per Torbjørn Aune Nils I Noste Torgeir Olsen AneHelen Pedersen Stig Erling Johnsen Esther Karin Stina Arild Johnsen Charles Petterson KjellHarald Erichsen Kate Johanne Utsi Harald Store Inger Anita Smuk Laila Strandbakke Smuk Tor Ivar Hauge MariAnn Nilssen Leder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Nestleder Medlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Representerer Side 1 av 118 A A A A A A FRP FRP TVP H H SFP SFP SV SV A A A A A A A A A FRP FRP FRP FRP FRP TVP TVP TVP TVP H H H H

Arild Terje Nilssen Siv Annie Mathisen GunnBritt Retter Jan Ivvár Juuso Smuk Ingvald Andersen Kirsti Bergstø Sissel Røstgård Kari Moan Eirik Larsen Anja Helena Øfsti Uglem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varangerbotn, 12. desember 211 Oddvar Betten varaordfører Side 2 av 118 H SFP SFP SFP SFP SV SV SV SV SV

Saksnr Innhold PS 65/11 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 66/11 Referater RS Søknad om godkjenning av ny skjenkestyrer for salgsbevilling Coop Finnmark avdeling Varangerbotn PS 67/11 Overforbruk 211 Teknisk virksomhet PS 68/11 Rehablitering av gymsal og garderobe PS 69/11 Forslag til endring av sammensetningen i Nesseby Ungdomsråd PS 7/11 Rullering av kommuneplan for idrett og fysiske aktiviteter PS 71/11 Søknad om tilskudd Samenes Idrettsforbund Norge PS 72/11 Søknad om tilskudd Varanger Arctic Kite Enduro PS 73/11 Budsjett økonomiplan 215 Side 3 av 118

PS 65/11 Godkjenning av innkalling og saksliste Side 4 av 118

PS 66/11 Referater RS Søknad om godkjenning av ny skjenkestyrer for salgsbevilling Coop Finnmark avdeling Varangerbotn Side 5 av 118

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Teknisk 14.11.211 Beaivi/Dato Čuj./Referanse 211/76 / Oddleif Nilsen 4 44 5 22 oddleif.nilsen@nesseby.k ommune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 118/11 Gielddastivra/Kommunestyret 67/11 Čoahkkinbeaivi/Møtedato 28.11.211 19.12.211 Overforbruk 211 Teknisk virksomhet Administrasjonens innstilling Overforbruket i teknisk virksomhet skal søkes redusert ved: 1. en grundig gjennomgang av inntektsmuligheter og refusjoner 2. redusert aktivitet og innkjøpsstopp Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet 28.11.211 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: Overforbruket i teknisk virksomhet skal søkes redusert ved: 3. En grundig gjennomgang av inntektsmuligheter og refusjoner 4. Redusert aktivitet og innkjøpsstopp Bakgrunn for saken I likhet med 21 vil teknisk virksomhet få et overforbruk i forhold til budsjett. Overforbruket består av noen store og en del mindre poster. De største postene er som følger: Side 6 av 118

38437 Sommerjobber budsjett 118.228 (overforbruk kr. 222.) I 211 er også lønn til arbeidsleder belastet sommerjobber. I tillegg er det dekket inn refusjoner til andre virksomheter som har hatt ungdom i arbeid. 38441 Kløvnes Havn Budsjett 23.296 beregnet forbruk kr. 1. (overforbruk kr. 75. El.kostnader overforbruk kr. 56. 38471 Motorferdsel i utmark Budsjett kr. Forbruk beregnes til kr. 1. Motorferdsel i utmark er overført Samfunnsutvikling og det er ikke budsjettert kostnader for dette. Forbruket vedr. advokathonorarer og reiser i forb. med en pågående rettsak om scooterløyper. 38472 Viltnemda Budsjettert inntekt kr. 73.293 Inntekt beregnes til kr. 13. (overforbruk kr. 6.) Feilbudsjettering. 386 Felles ingeniørtjenester Budsjett kr. 1.746.391 Beregnet forbruk kr. 1.92. (overforbruk kr. 174.) Feilbudsjettering 3861 Vaktmestertjenesten Budsjett kr. 1.786.62 Beregnet forbruk kr. 1.95. (overforbruk kr. 164.) Overforbruk på posttjenester (ikke budsjettert), materiell, forsikringer 3862 Vannforsyning Budsjettert inntekt kr. 876.25 Beregnet inntekt kr. 5. (overforbruk kr. 376.) Feilbudsjettering. Vannavgifter budsjettert med en inntekt på kr. 1.685. reell inntekt kr. 1.373. diff kr. 311.. 38.64 Renovasjon Budsjettert inntekt kr. 538.511 Forbruk kr. 85.264 (overforbruk kr. 623.775) Feilbudsjettering. Beregnet betaling til Øfas kr. 1.143., betalt kr. 1.853., differanse kr. 71.. 38662 Fdv Rådhuset Budsjett kr. 588.766 Beregnet forbruk kr. 8. (overforbruk kr. 212.) Underbudsjetterte lønnskostnader med kr. 1., for øvrig kommunale avgifer og materiell bygg, i dette inngår skifte av pumpe til sentralvarmeanlegg. FDV Nesseby Skole /FDV Karlebotn Skole Budsjett kr. 2.143.764 Beregnet forbruk kr. 2.25. (overforbruk kr. 17.) Vedr. forsikringer/kommunale avgifter. 3877 Kommunale veger Budsjett kr. 424.595 Beregnet forbruk kr. 55. (overforbruk kr. 125.) Opprusting Bigganesvegen samt kjøp av grus/vegsalt. er det et overforbruk på disse postene på 2,1 mill. Side 7 av 118

Samtidig har vi overskudd på husleie på kommunale boliger på ca. 4.. Overforbruket for teknisk 211 beregnes derfor til ca. kr. 1,5 1,7 mill. Vurderinger Rammen for teknisk virksomhet er redusert fra kr. 7.33. i 29 til kr. 5.955.852 i 211, altså en redusert ramme på nærmere 1,1 million. Samtidig utgjør prisstigning for samme periode ca. kr. 1,5 mill beregnet ut fra en indeks på gjennomsnittlig 3 %. Til sammen utgjør dette 2,6 mill. Økte inntekter på kommunale avgifter har i samme tidsrom gitt oss ca. kr. 6. mer på plussiden. Altså har teknisk virksomhet fått ca. 1,9 mill mindre til drift fra 29 til 211 og en har ikke klart å redusere driften tilsvarende. For 211 er det ikke se store innsparingsmuligheter eller større inntekter. Det er innført kjøpestopp i teknisk virksomhet og reparasjoner/vedlikehold av anlegg og bygg utsettes inntil videre. Det tas ikke inn vikarer dersom det ikke er høyst nødvendig. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Side 8 av 118

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Karlebotn skole Beaivi/Dato 28.11.211 Čuj./Referanse 211/815 / 614 Berit Ranveig Nilssen 4 44 5 9 berit.nilssen@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 121/11 Gielddastivra/Kommunestyret 68/11 Čoahkkinbeaivi/Møtedato 28.11.211 19.12.211 Rehablitering av gymsal og garderobe Administrasjonens innstilling Nesseby formannskap vedtar å fremme søknad om tilskudd til Fylkeskommunen. Inndekning av kommunens egenandel skjer ved låneopptak. Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet 28.11.211 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret lyder som følger: Nesseby formannskap vedtar å fremme søknad om tilskudd til Fylkeskommunen. Inndekning av kommunens egenandel skjer ved låneopptak. Bakgrunn for saken Det er behov for rehabilitering av garderobeanlegg, adkomst til garderobeanlegg, gymnastikksal og toalett tilhørende samfunnshus. Kommunen kan søke om tippemidler fra Fylkesmannen. Det må sendes inn melding til Fylkeskommunen om at Nesseby kommune søker om tippemidler. Forhåndsmeldinga må være inne hos Fylkesmannen 3.11.211. I Side 9 av 118

forhåndsmeldinga må det legges ved finansieringsplan som er godkjent av kommunen. Kommunen må vedta at de har inndekning på kommunes egenandel. Vurderinger Det er behov for rehabilitering av garderobeanlegg, adkomst garderobeanlegg, gymnastikksal og toalett tilhørende samfunnshus. Disse rommene er i dårlig stand, og det er nødvendig med oppussing av dette anlegget. Spesielt garderobeanlegget har behov for opprusting. Samtidig er skole barnehage bygget helt nytt. Garderobeanlegg, adkomst garderobeanlegg, gymnastikksal og toalett tilhørende samfunnshuset trenger en fornyelse slik at det står i stil med resten av det nye bygget. Kostnadsoverslag av oppgradering av gymsal med tilhørende arealer: Arbeid og materiell (eks mva) kr. 5 45 716 (se vedlegg) Kommunen kan søke om rehabiliteringsmidler (tippemidler) fra Fylkeskommunen. Det er følgende to muligheter til støtte fra Fylkeskommunen: 1. Dersom kostnadene er på over kr. 2 1 kan kommunen få kr. 875 i tilskudd. Kostnader for kommunen Tilskudd fra Fylkeskommunen Kommunens egenandel 2. kr. 5 45 716 kr. 875 kr. 4 53 716 Dersom kostnadene er mye over kr. 2 1 har kommunen mulighet til å få 1/3 av beløpet i tilskudd. Dette må godkjennes av Fylkekommunen, og søknaden sendes videre til Departementet for avgjørelse. I vårt tilfelle kan vi få tilskudd på ca kr. 2 25 dersom departementet godkjenner søknaden vår. Kostnader for kommunen Tilskudd fra Fylkeskommunen Kommunens egenandel kr. 5 45 716 kr. 2 252 kr. 3 153 716 Dersom kommunen får tilskudd vil det utbetales i juni. Prosjektet må ferdigstilles innen 2 år fra juni. Dette vedtaket er grunnlag for forhåndsmelding til Fylkeskommunen. Nesseby kommune vil få melding fra Fylkeskommunen etter søknadsfristen 15.januar om søknaden går inn under alternativ 1 eller alternativ 2. Nesseby kommune må ha et vedtak som har inndekning for begge alternativene. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Nesseby kommune setter ikke av midler til rehabilitering av gymsal og garderobe. Side 1 av 118

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Rådmannens stab Beaivi/Dato 12.12.211 Čuj./Referanse 211/637 / K12 Britt Inger Olsen 4 44 5 4 brittinger.olsen@nesseby.kom Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet Gielddastivra/Kommunestyret 69/11 Čoahkkinbeaivi/Møtedato 19.12.211 Forslag til endring av sammensetningen i Nesseby Ungdomsråd Administrasjonens innstilling Ungdomsrådet skal bestå av 3 medlemmer. Et medlem fra Formannsskapet/Kommunestyret (som kan holde ungdommen orientert om det som skjer i politikken) De to andre medlemmene skal være ungdom mellom 16 og 3 år. Lederen for Ungdomsrådet kan velges blant de 3 medlemmene. Som medlemmer i Nesseby ungdomsråd velges: Medlemmer: 1. 2. 3....... Personlige varamedlemmer: 1... 2... 3... Som leder velges:. Bakgrunn for saken Forslag til endring av sammensetningen i Nesseby Ungdomsråd Etter to perioder i ungdomsrådet er det erfart at det har vært vanskelig å drive et ungdomsråd av flere grunner: Medlemmene er i forskjellige aldersgrupper, og det har vært særlig vanskelig å få med medlemmene som skal representere videregående aldersgruppe fordi de bor andre plasser enn i kommunen. Engasjementet har vært labert, noe som KAN skyldes at medlemmene er forholdsvis unge og ikke har fått nok opplæring til å kunne bruke ungdomsrådet slik det er ment. Side 11 av 118

Ordføreren er den som har måtte holde seg orientert pga manglende erfaring og forståelse for politikk blant de andre rådsmedlemmene. Kommentarer fra virksomhetsleder for samfunnsutvikling ang. forslag til ungdomsråd: Det har vært et stort problem at ungdomsrådet består av personer som bor utenfor Nesseby kommune, og som kun er hjemme en og annen helg. Det er ikke rimelig at ungdomsrådet må innkalles lørdag eller søndag (noe som er praktisert). Medlemmene i rådet bør bo i kommunen (ikke være ukependlere). Forslaget om at ungdomsråd skal bestå av 3 personer støttes. Dessuten er forslaget om at medlemmene skal være mellom 163 år bra. Man kunne for eksempel oppnevne 5 varamedlemmer for å sikre seg at møter kan avholdes? Ordføreren er ikke medlem i rådet, men har rett til å tiltre, rett til å uttale seg og til å komme med forslag. Dvs: ordføreren bør ikke være med på å fatte vedtak. Ordføreren og kommunestyret gir myndighet til ungdomsrådet for nettopp å gi dem mulighet til komme med innspill som formannskap og kstyre skal behandle. Ungdomsrådets sekretariat bør ligge hos kommunens politiske sekretær. Dette ville være en stor fordel, siden denne har full oversikt over alle andre politiske saker på tvers av alder, geografi, møteplaner etc. Kommentarer fra kulturkonsulenten ang. forslag til ungdomsråd: Jeg er enig i kommentarene fra virksomhetsleder. Ellers er det viktig å understreke at rådet bør bestå av medlemmer som faktisk ønsker å sitte der. Det har tidligere vært problemer med å få flere av medlemmene til å møte. Dette kan være fordi det er ukependlere som bor utenfor kommunen og fordi møtene da blir lagt til ugunstige tider (helg, kveld, etc), men også fordi noen er oppnevnt uten selv å ha hatt et sterkt ønske om det. Vurderinger Mulige alternative løsninger og konsekvenser Side 12 av 118

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Virksomhet for Samfunnsutvikling Beaivi/Dato 5.12.211 Čuj./Referanse 211/521 / 14 Jørgen Betten 444543 jorgen.betten@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet Gielddastivra/Kommunestyret 7/11 Čoahkkinbeaivi/Møtedato 19.12.211 19.12.211 Rullering av kommuneplan for idrett og fysiske aktiviteter Administrasjonens innstilling Nesseby kommune vedtar den fremlagte kommuneplan for Idrett og Fysiske aktiviteter 215 Bakgrunn for saken Planen har vært til høring hos idrettslag og idrettsråd. Følgende endringer er gjort fra forrige vedtatte plan: Kortsiktige og langsiktige behov har fått eget kapittel (5) i stedet for å ligge som vedlegg til planen. Kapittel 3.2 kortsiktige og langsiktige behov er endret og inneholder nå en sammenfatning av ønsker og prioriteringsforslag meldt inn fra idrettslagene og idrettsrådet. Lagt til i planen: Kortsiktige behov Skianlegg Nyborgmoen Kortsiktige behov Utendørs anlegg for fysisk aktivitet i henhold til oppvekstsenterets utomhusplan Kortsiktige behov skileikanlegg i Bjørklibakken Kortsiktige behov flombelysning kunstgressbanen i Varangerbotn. Kortsiktige behov skøytebane på deler av grusbanen i Nesseby Langsiktige behov Turstier NIF Fjernet fra planen: Kortsiktige behov skilting og merking av Enarestien. Dette er gjennomført. Kortsiktige behov Motorcrossbane i Reppen. Ved en eventuell fremtidig revitalisering av Varanger Motorklubb vil dette anlegget kunne føres inn i planen igjen. Langsiktige behov sykkel og gangsti Vesterelvnesset Varangerbotn. Denne realiseres i Langsiktige behov fast dekke på friidrettsbanen i Nesseby Side 13 av 118

Omrokkeringer og endringer i behov: Langsiktige behov utbedring/forlenging av lysløype i Nesseby endret til kun å omfatte utbedring Skitrekk i Meskelvbakken er flyttet fra kortsiktige til langsiktige behov. Eventuell realisering av denne vil kreve utredning i forhold til driftskostnader og reguleringer. Kortsiktige behov opprusting av sanitæranlegg på Nesseby Grendahus endret til etablering av separat oppvarming gymsal og grendahusfunksjon v/ Nesseby Grendahus Ballbinge i Varangerbotn flyttet fra kortsiktige til langsiktige behov. Realisering av denne vil måtte vurderes mot tilbudet man har med kunstgressbanen. Klatrevegg Varangerbotn samfunnshus flyttet fra kortsiktige til langsiktige behov. Vurderinger Mulige alternative løsninger og konsekvenser Side 14 av 118

Kommuneplan for Idrett og Fysiske aktiviteter 215 Side 15 av 118

INNHOLD 1. Innledning 1.1. Forutsetninger 1.2. Definisjon 2. Anlegg og aktiviteter 2.1. Anlegg og aktiviteter i Nesseby kommune 2.2. Evaluering av foregående periode og nåværende status 3. Utfordringer og virkemidler 3.1. Analyse av behov for areal, områder og anlegg 3.2. Sammenfatning av høringsuttalelser 3.2.1 IL Ilar 3.2.2 NIF 3.2.3 Nesseby idrettsråd 3.3. Virkemidler 3.3.1. Økonomiske forutsetninger 3.3.2. Arealbehov 4. Oppfølging av planen 4.1 Konsekvenser for kommuneplanens arealdel og reguleringsplan 4.2 Saksgang og søknadsprosedyrer til søknaden om tippemidler 5. Prioriterte anlegg 5.1 Kortsiktige behov 5.2 Langsiktige behov Side 16 av 118

1. INNLEDNING 1.1. Forutsetninger Ved siden av å være et styringsredskap for politikere, skal planen benyttes i administrasjonens daglige oppfølging av feltet idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Planen skal alltid ut til høring i Nesseby Idrettsråd. Siden 1989 har Kulturdepartementet stilt krav til kommunene om at idrettsanlegg som er tenkt finansiert gjennom tippemiddelordningen, skal inngå i en kommunal vedtatt plan. Nesseby kommunes gjeldende anleggsplan for perioden 26 21, ble vedtatt i kommunestyret 21.12.25. Fra 2 stilte kulturdepartementet utvidet plankrav, slik at ikke bare idrettsanlegg, men også anlegg og områder for mosjonspregede aktiviteter, friluftsliv og rehabilitering av eldre anlegg skal inngå i planen. Det stilles større krav til planprosessen, behovvurderingen for fremtidig mulig bruk og mulige brukere skal vektlegges. Det skal også foretas en resultatvurdering av nåværende plan. Henvendelse fra bl.a. idrettslag om behov for nye anlegg i kommunen i tillegg til overnevnte, nødvendiggjør at en ny plan utarbeides. Planprosessen skal bestå av fire hovedfaser: Avklaring av virksomhetsområdet for planen Oversikt over eksisterende tilbud og registrering av behov Evaluering/vurdering og prioritering Utarbeidelse av handlingsprogram for 4årsperiode Planen er utarbeidet i henhold til plan og bygningsloven ( 21). Denne planen skal bl.a. bidra til å: Gjennomføre en målstyrt utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktiviteter, med bakgrunn i publikums ønsker og behov, anslått fremtidig behov og bruk i forhold til bl. a. forventet fremtidig innbyggertall og resultatvurdering av nåværende plan. Gi god koordinering i forhold til andre virksomheter innen friluftsliv og kultur Sikre arealer og samordne behovene for lek, friluftsliv, kultur og idrettsaktiviteter. Avklare kommunens og organisasjoners oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift. Prioritere utbyggingsoppgavene. Anlegg som blir ført opp i denne planen, kan det søkes tippemidler til. Kulturdepartementet tilrår at utbyggingsplanen gis status som kommunedelplan for utbygg av Anlegg for Idrett og Fysiske aktiviteter. Plan og bygningslovens bestemmelser for planarbeid gjøres derfor gjeldene for denne planen. Om revisjon av nåværende plan kun medfører rokering av allerede planlagte anlegg og ikke vesentlige endringer, aksepterer Kulturdepartementet at den politiske behandlinga forenkles til vedtak i hovedutvalget, det kreves med andre ord ikke fullstendig saksbehandling etter 25 i plan og bygningsloven. I gjeldende rullering av planen har vi mottatt høringsuttalelse fra idrettslagene NIF og ILAR samt kommunens idrettsråd. 1.2. DEFINISJON Både det offentlige og Idrettsforbund definerer idrettsbegrepet slik at det omfatter både trim, friluftsaktiviteter og konkurranseidrett. Følgende begreper forekommer i planen: Side 17 av 118

Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse, eller trening i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings og mosjonsaktiviteter, herunder lekbasert aktivitet og friluftsliv. Friluftsliv Miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Kulturdepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. Idrettsanlegg Departementet opererer med følgende klassifisering i henhold til spillemiddelfordeling: Nærmiljøanlegg ordinært anlegg nasjonalanlegg Det legges opp til at den enkelte kommune (og fylkeskommune) selv kan avgjøre om en inndeling med kommuneog fylkesanlegg fortsatt skal opprettholdes på lokalt nivå. Nærmiljøanlegg Er anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganiserte fysiske aktiviteter, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og /eller oppholdsområder. Området skal være fritt allment tilgjengelig og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg og/eller idrettsanlegg.. Ved samlokalisering med idrettsanlegg gjelder, som nevnt over, at anlegget skal være for egenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet, eller ordinær konkurranseidrett. Ordinære anlegg Er de tilskudd berettigede anlegg som fremgår av forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidler til anlegg og friluftsliv. I hovedsak er de ordinære stønadsberettigede anleggstypene nært knyttet til konkurranse og treningsvirksomhet for idrettsorganisasjoner. De tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Nasjonalanlegg Er idrettsanlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standardkrav for avvikling av relevante internasjonale mesterskap og konkurranser. Ordningen er meget begrenset, og det er Kulturdep, etter innstilling fra Norges Idrettsforbund og Olympiske komitè, som tildeler status. Friluftsområder og friområder Frilufts og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelse på grønne områder som er tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. Frilutsområder er store, oftest uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for funksjon og bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, trim og aktiv trening. I kommuneplanens arealdel er friluftsområdene oftest vist som landbruks,natur og friluftsområder(lnfområder). I reguleringsplansammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområder for friluftsliv (jf. pbl 25, nr.6). Friområder dekker avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er som oftest ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser, men også omfatte inngrepsfrie naturområder, for eksempel koller, sletter og bakker i nærmiljøet.. I kommuneplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på Side 18 av 118

kartet, da de betraktes som en del av dette formålet. I reguleringsplansammenheng er friområdet en egen kategori (jf.pbl 25, nr. 4). MÅLSETTINGEN FOR KOMMUNENS PLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISKE AKTIVITETER. HOVEDMÅLSETTING Idrett og fysisk aktivitet for alle Styrke friluftslivet som en helse og trivselsskapende, naturvennlig fritidsaktivitet. Delmål Ved utarbeidelse av kommune og reguleringsplaner skal en innarbeide arealer og anlegg for lek, idrett og friluftsliv som en del av bomiljøet. Skolenes, barnehagens, idrettens og friluftslivets behov for arealer og anlegg samordnes. Det tilrettelegges for alle brukergrupper (bevegelseshemmede, Idrettsutøvere, barn, mosjonister og eldre). Bedre mulighetene for finansiering av utbyggingskostnadene. Utvikle gode opplegg for drift og vedlikehold Avklare kommunens og organisasjonenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygging og drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Side 19 av 118

2. ANLEGG OG AKTIVITETER ANLEGG Anleggoversikten er gjort med bakgrunn i Kultur og kirkedepartementets register for idrettsanlegg og spillemiddelsøknader (KRISS). Anleggene utgjør okart, kulturbygg, idrettshus, skiløyper, kunstgressbane, ballbinger, grusbaner, lysløyper, skytebane, tursti. Kommunen stiller lokaler til rådighet for trening, kostnadsfritt. Inntektsgivende arrangementer må det betales en liten leie for. AKTIVITETER Det er et svært aktivt idretts og friluftsliv i Nesseby kommune. Brukerkapasiteten av kommunens lokaler er, spesielt i vinterhalvåret, sprengt. Fotball er den aktiviteten som opptar flest mennesker og tar mest plass og tid. De siste årene har kommunen hatt stor tilvekst av barn og vi kan derfor forvente økt bruk av anleggene fremover. Nesseby kommune har 4 idrettslag og det blir gjort en stor frivillig innstats som bidrar til å holde aktivitetsnivået oppe. Det er registrert 32 lag og foreninger. Disse kan søke om kommunalt tilskudd til idrett og kulturformål. Nesseby kommune tildelte til sammen kr. 13. i tilskudd i 28. 2.1. ANLEGG OG AKTIVITETER I NESSEBY KOMMUNE Pr. 1.1.29 hadde Nesseby kommune 878 innbyggere. De 4 aktive idrettslagene i kommunen er: IL ILAR: 8 medlemmer, 24 barn (tall fra 27) VBK: 145 medlemmer, 7 barn NiF: Ukjent Tana og Nesseby pistolklubb 17 medlemmer er det registrert 32 lag og foreninger i Nesseby kommune, med forskjellige aktivitetsnivå. Mange er svært aktive med stor frivillig innsats, som bidrar til et rikt idrettsog kulturliv i kommunen. Kommunen har registrert svær mange kulturminneområder, som også blir brukt som utfartssteder av befolkningen. Kommunen har mange fine utfartssteder og Idrettslagene er med og bidrar til bruk av mange av disse ved å sette opp postkasser, både sommer og vinter, hvor folk kan skrive seg inn. Vi har 2 lysløyper i kommunen, 1 i Nesseby og 1 i Varangerbotn. Lysløypene blir vedlikeholdt av idrettslagene og de får fast årlig kommunalt driftstilskudd til dekning av strømutgifter. Det blir hvert år tildelt kr. 124. i kommunale tilskudd til Idrett og kulturformål. Søkermengden ligger på ca 1215 på disse midlene. Det finnes 33 anlegg innenfor betegnelsen Anlegg for Idrett og Fysiske aktiviteter i Nesseby kommune. Disse er som følger: Anleggsnr 22771 22731 Anleggsnavn Bunes Nesseby Anleggstype Okart Okart Eier Vadsø SK IL Ilar Side 2 av 118 13,8 km2 15 km2 Annet Beskaffenhet

22751 22781 22791 22741 227161 Nesseby skole NyborgmoenMeskelv NyborgmoenSuki Stuorråstirran Enare sti 227172 Fuglåsen fiskeplass Friluftsområde 22721 Varangerbotnskianlegg Lysløype Nesseby IF 4,4 km 22711 Nessebyskianlegg Lysløype IL Ilar 6,5 km 22711 Meskelv stadion IL Ilar 1x6 m 227141 Nesseby idrettsplass Varangerbotn stadion Meskelv stadion Nesseby idrettsplass Varangerbotn samfunnshus Karlebotn skole FotballGrusbane Fotball grusbane Fotball grusbane Friidrettsbane Friidrettsbane IL Ilar 15x65 m Nesseby kommune IL Ilar IL Ilar 11x72 m 227111 22712 22714 227132 227151 227121 227131 Okart Okart IL Ilar Vadsø SK 3,5 km2 15 km2 Okart Okart Tursti Vadsø SK IL Ilar Statsskog Finnmark Statsskog avd. Vadsø 12 km2 1 km2 12 km Skytebane inne Nesseby kommune Gymsal Nesseby kommune Nesseby grendehus Gymsal Nesseby kommune Varangerbotn Gymsal Nesseby Samfunnshus kommune 35 m 4 m 21x12 227123 Nesseby Lokalt Grendahus kulturbygg Mortensnes Friluftsområde kulturminneområde Nesseby kommune Statsskog Finnmark 22713 Meskelv stadion Nesseby IF 227122 Nesseby grendahus Idrettshus 223 m2 22721 * Ballbinge Nesseby skole Karlebotn 15 m * * Nesseby lekeplass Meskelv * Aldonløypa * Aldonløypa NessebyV.botn Side 21 av 118 Ikke i bruk Brukes til trening Ikke i bruk Ikke i bruk Trenger opprusting Må ha nytt toppdekke Må rustes opp Nedslitt 17,5x1 Nesseby kommune Nesseby kommune Ballbinge Nesseby kommune Akebakke Karlebotn bygdelag Akebakke IL Ilar Snowboardbakke Nesseby Kommune Tursti til IL utsiktspost Ilar/Nesseby IF Skiløype IL Ilar/ Nesseby IF Ikke tilrettelagt for den bruken som er i dag Bør rehabiliteres 14x9 m Varangerbotn samfunnshus Idrettshus Nymerket 21 I bra stand 25 m 227133 227171 Kulturbygg 1 km2 Tursti inn i Finland Mye turister som fisker 1 km2 9 km2 1 m 25 m 12 m 24 km Brukes daglig Bruker til lokale arr. og besøkende teater etc. Brukes til lokale arr Brukes mest til guiding av turister Sanerings objekt Brukes til trening Bygd i 29 Bygd i 22 Bygd i 21 Trenger Opprustning, spesielt sanitæranlegget Trenger opprusting. Innkjøp av kinostoler Nedslitt Trenger vedlikehold Nedslitt Trenger skitrekk

* Varangerløypa TanaVadsø Skiløype * Nyborgmoen Skytebane * ILARstien Tursti Tana og Varanger skilag Nesseby skytterlag 1 km 12 m IL Ilar Trenger utbedring og merking Overtatt fra forsvaret i 1998 Opprettet i 29 *: Anlegg som ikke er registrert i KRISS Flere av disse anleggene er ikke i bruk lenger, men står fortsatt oppført i den statlige oversikten KRISS. Flere anlegg er i svært dårlig forfatning etter mangel på vedlikehold. Noen anlegg trenger minimalt med oppgradering for å bli i akseptabel stand, men blir ikke dette gjort vil det raskt bli i dårlig forfatning. Noen anlegg er satt opp i den senere tid og må meldes inn i KRISS 2.2. EVALUERING AV FOREGÅENDE PERIODE OG NÅVÆRENDE STATUS Siden forrige rullering av planen har ballbingen i Karlebotn fått spillemidler og er ferdig oppført. Enarestien er nymerket i 21. Oversikt over anlegg som har fått tildelt spillemidler i Nesseby kommune: Anleggsnavn Anleggsnr 22731 22771 22711 227121 227122 227123 227141 22711 22781 22791 22741 22721 227131 227132 227133 227111 227112 Tildelt år Tildelt beløp IL Ilar 1985 36. Vadsø SK 1983 9. Nesseby IF 19521953 14. Nesseby Kommune 19751976 9. Nesseby Kommune 1988 775. Nesseby kommune IL Ilar IL Ilar 19751976 1958198 1971985 11. 147.5 24. Vadsø SK 1991 47. Vadsø SK 1992 47. IL Ilar 199 32. Nesseby if 19761977 26. Nesseby kommune 19811986 5. Nesseby kommune 1983 5. Nesseby kommune 1981 5. Nesseby kommune 1989 79. Nesseby kommune 26 1.254. Eier Orienteringskart Nesseby Orieteringskart Bunes Meskelv Stadion Fotballbane Nesseby Grendahus Gymsal Nesseby Grendahus Idrettshus Nesseby kulturbygg Nesseby fotballbane Nesseby skianlegg lysløype Orienteringskart NyborgmoenMeskelv Orienteringskart NyborgSuki Orienteringskart Stuorrastivvran Varangerbotn Lysløype Varangerbotn samf. hus gymsal Varangerbot samf. hus skytebane inne Varangerbotn samf. hus kulturbygg Varangerbotn Fotballbane Varangerbotn Side 22 av 118

227112 227191 22721 kunstgressbane Varangerbotn kunstgressbane Ballbinge Karlebotn skole Ballbinge Nesseby skole Nesseby kommune 27 1.. Nesseby kommune 29 2. Nesseby kommune 21 2. Side 23 av 118

3. UTFORDRINGER OG VIRKEMIDLER 3.1 ANALYSE AV BEHOV FOR AREALER, OMRÅDER OG ANLEGG Hovedmålsettinga er å legge til rette for Idrett og fysisk aktivitet for alle og å styrke friluftslivet som en helse og trivselskapende, naturvennlig fritidsaktivitet. I dette ligger en målsetting for å tilrettelegge for allsidig tilbud der barn og unge har mulighet for valg som er med på å gi dem en trygg og positiv oppvekst, der de kan utvikle sin egen identitet og tilhørighet. Idretten skal være for alle, uansett bosted, alder, kjønn og fysisk tilstand For å opprettholde et allsidig og kvalitativt godt idretts og friluftsliv i Nesseby kommune er det nødvendig med gode anlegg og at disse er i rimelig avstand til brukerne. Med enkel tilrettelegging for turstier, løyper og lignende vil naturområder være attraktive friluftsarenaer både for organiserte og uorganiserte aktiviteter. Basisanlegg som gymsal, samfunnshus, fotballøkker/baner/binger, ski og lysløyper, benyttes av mange grupper, og ved å forbedre disse anleggene kan man også øke idretts og friluftsaktiviteten i kommunen. Med bakgrunn i at kravene til standarden på anlegg og områder for idrett og friluftslivsaktiviteter har økt, vil det også være et økende behov for å ta vare på de eldre idrettsanleggene som har hatt dårlig vedlikehold og som er i sterkt forfall. I forhold til rehabilitering, kan en gå ut fra at opprusting av eksisterende anlegg ofte koster mindre enn å bygge helt nye anlegg. Varangerbotn samfunnshus er ikke vedlikeholdt og preges sterkt av mye bruk og stor slitasje. Spesielt nedslitt er sanitæranlegget og kjøkkenet. Samfunnshuset blir brukt hver kveld i ukedagene til trening av forskjellig art. Ellers blir huset brukt til forskjellige kulturarrangement. Varangerbotn samfunnshus har vært brukt som kommunens storstue, men på grunn av mangel på vedlikehold, skjer det oftere og oftere at andre lokaler blir foretrukket. Andre lokaler er bl.a. Varanger Samiske Museum. Den uorganiserte aktiviteten innen idrett er en stor del av fritidsaktiviteten blant befolkningen i Nesseby kommune. For den uorganiserte idretten kan enkle nærmiljøanlegg i tilknytning til skole eller boområder, eller tilrettelegging av tur eller skiløyper ha stor betydning, ikke minst for barns, ungdoms, familiens og de eldres egenaktivitet. Nærmiljøanlegg er nødvendig for mosjon og rekruttering til videre idrettssatsing, og tilrettelegging nærmiljøanlegg som er åpne for alle er derfor viktig. Fra statens side er det sagt at nærmiljøanlegg og rehabilitering av eldre og lite funksjonelle anlegg skal være en prioritert anleggskategori. Nesseby kommune preges av hardt klima med mørketid i 2 mnd og en vinter som kan vare i 8 mnd. Dette er forhold som gjør at muligheten for trening og konkurranse innendørs har stor betydning for befolkningen. Det betyr også at det er viktig at det er godt tilrettelagt for vinteridrett, så som lysløyper, akebakker, skøytebaner etc. 3.2 SAMMENFATNING AV HØRINGSUTTALELSER Vi vil nå sammenfatte høringsuttalelsene som er kommet inn i forbindelse med årets rullering av planen. Disse danner grunnlaget for endringer gjort i kapittel 5 prioriteringer av behov. 3.2.1 IL Ilar: Kommentarer: Skitrekk i Meskelvbakken forslås fjernet fra planen grunnet store driftskostnader og strenge krav gjennom reguleringer og oppfølging av autorisert personell. Ballbinge i Varangerbotn forslås videreført i ny idrettsplan Flombelysning av kunstgressbanen bør prioriteres høyt Nytt anlegg skileikanlegg i Bjørklibakken Endring av grusbanen i Nesseby til skøytebane Skateboardpark i Varangerbotn bør flyttes fra langsiktige behov til kortsiktige behov Fjernes fra planen: fast dekke på friidrettsbanen i Nesseby Fjernes fra planen: Opprusting av sanitæranlegg på Nesseby grendahus Beholdes i planen: Opprusting av sanitæranlegg på Varangerbotn samfunnshus Oppretting av separat oppvarming av gymsal og grendehus i Nesseby. Fjernes fra planen: Sykkel og gangsti VesterelvnessetVarangerbotn Fjernes fra planen: Kommunalt skianlegg Side 24 av 118

Beholdes i planen: Klatrevegg i oppvekstsenteret Beholdes i planen: Okart Ilar Fjernes fra planen: Snowboardanlegg i meskelv Endring av utbedring/forlenging av lysløypa i Nesseby til bare utbedring. Ilars prioriteringesforslag Kortsiktige behov: 1. Flombelysning av kunstgressbanen i Varangerbotn 2. Etablering av separat oppvarming av gymsal/grendehus i Nesseby 3. Skateboardpark i Varangerbotn i tilknytning til oppvekstsenteret 4. Lite skileikanlegg i Bjørklibakken 5. Opprusting av sanitæranlegg Varangerbotn 6. Skøytebane på deler av grusbanen i Nesseby 7. Ballbinge i Varangerbotn 2. Langsiktige behov: 1. Klatrevegg Varangerbotn samfunnshus 2. Utbedring av lysløype i Nesseby 3. Okart 3.2.2 NIF: Kommentarer Nytt anlegg anlegg for fysisk aktivitet i forbindelse med oppvekstsenter i Varangerbotn. For eksempel tursti, ake/skileikbakke, ballvegg, lassokastestativ, grillstue, skate/sykkelrampe. Nytt anlegg skianlegg Nyborgmoen NIFs prioriteringsforslag Kortsiktige behov: 1. Anlegg for fysisk aktivitet i forbindelse med oppvekstsenteret i Varangerbotn 2. Flombelysning av kunstgressbanen 3. Opprusting/utbedring av lysløypeanlegg i Varangerbotn 4. Opprusting av Meskelvbakken Langsiktige behov: 1. Skitrekk i Meskelvbakken 2. Turstier opparbeidet av NIF 3. Forlenging av lysløypa i Varangerborn 3.2.3 Nesseby Idrettsråd: Kommentarer Fjernes fra planen: Motorcrossbane i Reppen. Varanger Motorklubb eksisterer ikke lenger. Idrettsrådets prioriteringsforslag Nærmiljøanlegg: Kortsiktige: 1. Flombelysning av kunstgressbanen 2. Nærmiljøanlegg i forbindelse med oppvekstsenter 3. Opprusting av Meskelvbakken 4. Skileikanlegg i Bjørklibakken 5. Skøytebane på deler av grusbanen i Nesseby Langsiktige: 1. Skateboardpark i Varangerbotn 2. Turstier 3. Klatrevegg i Nesseby grendahus Rehabilitering: 1. Opprusting/utbedring av sanitæranlegg på Varangerbotn Samfunnshus 2. Etablering av separat oppvarming av gymsal/grendehus i Nesseby 3. Utvidelse og utbedring av lysløype i Varangerbotn 4. Utbedring av lysløype i Nesseby 5. Forlenging av lysløype i Varangerbotn 6. Nærmiljøanlegg i forbindelse med oppvekstsenteret Side 25 av 118

Ordinære anlegg: 1. Anlegg for fysisk aktivitet i forbindelse med oppvekstsenter 2. Skianlegg på Nyborgmoen 3. Skitrekk til Meskelv 3.3. VIRKEMIDLER 3.3.1. Økonomiske forutsetninger En god finansiering av investeringsutgiftene ved anleggutbygginger er for de fleste utbyggere en stor utfordring og enkelte vanskelig å finne gode løsninger på. Finansieringsmulighetene er mange, men i hovedtrekk er det: Egenkapital fra utbygger, ofte i form av dugnadsarbeid tilskudd fra kommunen/fylkeskommunen spillemidler fra kulturdepartementet Tilskudd fra næringslivet gaver Spillemiddelfinansiering er ofte den største finansieringsposten, både til ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og rehabilitering. Spillemidler tildeles anlegg som er høyt prioritert i kommunedelplanens prioritert liste over kortsiktige behov, etter søknad fra utbygger gjort gjennom kommunens administrasjon og etter prioritering gjort av fylkeskommunen blant annet gjennom Planmelding for idrettsanlegg i Finnmark. Avhengig av anleggtype kan spillemidler utgjøre 5 % av anleggkostnadene. Til mindre krevende anlegg, der totalkostnadene er maksimum kr. 8., er det på spesielle vilkår anledning til å søke midler til bygging av nærmiljøanlegg. Det er ingen søknadsfrist, det kan søkes hele året. Behandlingstiden i fylkeskommunen er inntil 5 uker. Kommunen forskutterer ikke midler til anlegg, med unntak når kommunen selv er utbygger. 3.3.2 Arealbehov Å sikre tilstrekkelig arealer og områder for friluftsliv, idrett og lek i kommunens arealplanarbeid er et sentralt viremiddel for muligheter for fysisk aktivitet og en stor utfordring for alle. Behov for arealer til lek, idrett og friluftsliv som avdekkes gjennom planarbeidet, må sikres gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner. Side 26 av 118

4. OPPFØLGING AV PLANEN 4.1 Konsekvenser for kommuneplanens arealdel og reguleringsplan De eventuelle behov for arealer som blir påvist og dokumentert gjennom planen videreføres i kommunens arealdel. Fastsetting av en detaljert arealbruk må skje gjennom utarbeidelsen av ev. regulerings og/eller bebyggelsesplan 4.2 Saksgang og søknadsprosedyrer til søknad om tippemidler Tippemiddelsøknader er et omfattende arbeid og søkere bør sette seg inn i reglene i god tid før søknadsfristen 1. november hvert år. Informasjon er tilgjengelig på kommunens kulturkontor. Fylkesidrettskonsulenten kan også kontaktes for veiledning og informasjon. Side 27 av 118

5. PRIORITERTE ANLEGG 5.1 Kortsiktige behov med investeringer og drift I handlingsprogrammet er behov/tiltak som søkes gjennomført i perioden, ut fra behovene som er skissert i pkt. 4.2. Investerings og driftskostnadene er ført i hele 1, kr. Ordinære anlegg: Utbygger Utbygningsår VBK?? NIF av anlegg Flombelysning kunstgressbanen Skianlegg Nyborgmoen Nærmiljøanlegg: Utbygger Nesseby kommune/nif Utbygningsår ILAR ILAR Rehabilitering: Utbygger Investering 1 av anlegg Utendørs anlegg for fysisk aktivitet i henhold til oppvekstsenterets utomhusplan Skileikanlegg i Bjørklibakken Skøytebane på deler av grusbanen i Nesseby av anlegg Drift Investering Investering Drift Utbygningsår Nesseby kommune Nesseby kommune Nesseby IF IL Ilar Sørsiden bygdelag Nesseby skytterlag 215 Rehabilitering av 55 garderobeanlegg og gymsal på Varangerbotn samfunnshus Etablering av separat Ikke utredet oppvarming gymsal og grendahus Nesseby grendahus Utbedring av lysløype i Varangerbotn/Nesseby Tursti NyelvGressvannet m/ merking, bål og sitteplasser Utbedring og sikring av skytebane på Nyborgmoen Side 28 av 118 2 Drift

5.2 Langsiktige behov (112 år) for utbygging og tilrettelegging LANGSIKTIGE BEHOV (112 ÅR) FOR UTBYGGING OG TILRETTELEGGING Ordinære anlegg Utbygger Nesseby kommune IL Ilar Nesseby kommune av anlegg Skitrekk i Meskelvbakken Okart Klatrevegg på samfunnshuset i Varangerbotn Investering Nærmiljøanlegg Utbygger Nesseby kommune Nesseby kommune Nesseby kommune NIF Rehabilitering: Utbygger Nesseby Kommune av anlegg Ballbinge Varangerbotn Skateboardpark i Varangerbotn Snowboardanlegg i Meskelv Turstier av anlegg Tilrettelegging av turstier m/ merking, bål og sitteplasser. Side 29 av 118 Investering 125 Investering

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Virksomhet for Samfunnsutvikling Beaivi/Dato 12.12.211 Čuj./Referanse 211/511 / 223 Jørgen Betten 444543 jorgen.betten@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet Gielddastivra/Kommunestyret 71/11 Čoahkkinbeaivi/Møtedato 19.12.211 Søknad om tilskudd Samenes Idrettsforbund Norge Administrasjonens innstilling 1) Nesseby kommune gir 6, i tilskudd til Samenes Idrettsforbund for deltakelse i Arctic Winter Games i Canada. 2) Tilskuddet utbetales fra kontoen etter kommunestyrets bestemmelse Bakgrunn for saken Samenes Idrettsforbund søker 29/9211 om tilskudd for deltakelse i Arctic Winter Games i Canada 4. til 1. mars. AWG er et idrettsarrangement for utøvere fra den nordlige delen av kloden, og fungerer som en arena for sportslig utvikling, nettverksbygging og promotering av kultur og verdier. Vurderinger Det er to ungdommer fra Nesseby med, Morten Erichsen og Linn Birgitte Njuolla. Deltakelse i et slikt arrangement er svært positivt for den samiske idretten, og inspirerende for videre deltakelse i idrett for ungdom. En slik støtte fra kommunen er et godt signal om at man setter pris på denne type aktivitet. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Søknaden avslås. Side 3 av 118

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Virksomhet for Samfunnsutvikling Beaivi/Dato 12.12.211 Čuj./Referanse 211/816 / 223 Jørgen Betten 444543 jorgen.betten@nesseby.ko mmune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet Gielddastivra/Kommunestyret 72/11 Čoahkkinbeaivi/Møtedato 19.12.211 Søknad om tilskudd Varanger Arctic Kite Enduro Administrasjonens innstilling 1) Nesseby kommune gir 5, i tilskudd til Varanger Kite club for gjennomføring av arrangementet VAKE 2) Tilskuddet utbetales fra kontoen etter kommunestyrets bestemmelse Bakgrunn for saken Varanger Kite club har i søknad bedt om støtte fra kommunen for å avholde en kiteregatta som går fra Berlevåg, gjennom Nesseby og til Vardø. Det har tidligere arrangert NM i snøkiting 26 og 27, VAKE 29 og 21. I 211 ble VAKE arrangert som verdens første VM i langdistanse snøkiting. I 211 fikk Varanger Kite Club 5, i støtte gjennom kulturbudsjettet. Vurderinger Kiting er en sport i vekst, og pågangen for å være deltaker på VAKE har vært meget stor i følge søker. Media har også fattet interesse for sporten ettersom NRK sendte sin dokumentar Drageflygerne med VAKE som tema 1. desember 211. Denne dokumentaren øker nok interessen ytterligere, og potensialet for markedsføring av regionen og kommunen er stort. Side 31 av 118

VAKEs tilstedeværelse i kommunen er som bemannet sjekkpunkt ved Bergebyvann fra 27. til 29. mars. Mulige alternative løsninger og konsekvenser Søknaden avslås. Side 32 av 118

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Áššedieđut/Saksframlegg Økonomiavdelingen Beaivi/Dato 28.11.211 Čuj./Referanse 211/24 / 21 Arnt Egil Skansen 78 95 95 12 arntegil.skansen@nesseby.ko Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr Ovdagoddi/Formannskapet 119/11 Arbeidsmiljøutvalget Gielddastivra/Kommunestyret 73/11 Čoahkkinbeaivi/Møtedato 28.11.211 8.12.211 19.12.211 Budsjett økonomiplan 215 Formannskapets innstilling 1. Nesseby kommunestyre vedtar å ta opp lån på kr 23 65 tl fnanssersnn av snvestersnnstltak s årsbudsjet. Kr 7 1 tl 1. bynnetrsnn Solssden Kr 4 55 tl oppnradersnn av kommunale bynn Kr 12 tl fskemotak Kløvnes Det forutsettes en langsiktig leiekontrakt over minimum 1 år, som dekker renter og avdrag ved bygging av fiskemottaket, før oppstart av bygging. Alle låneopptak tas som serielån med like store avdrag vektet til 2 år. 2. 3. 4. 5. Nesseby kommunestyre vedtar å ta opp lån på kr 2 s Husbanken tl vsdere utlån. Ordførerens nodtnjørelse setes tl kr 595 pr år fra on med 1.1. Varaordførerens nodtnjørelse setes tl kr 59 5 pr år fra on med 1.1. Møtenodtnjørelse fastsetes som følner: a) Formannskapsmedlemmer kr 6 pr møte b) Kommunestyremedlemmer kr7 pr møte c) Andre utvalnsmedlemmer kr 6 pr møte Satsene njelder fra 1.1.. 6. Det kommunale skateøre setes lsk makssmal skateøre for. 7. Esendomsskat på verk on bruk setes tl makssmal sats. 8. Det snnføres foreldrebetalsnn for opphold s barnehane Husholdnsnner med snntekt under 3G: kr 5, pr mnd snkl mat Husholdnsnner med snntekt over 3G: kr 1 5, pr mnd snkl mat 5 % søskenmoderasjon. 9. Det snnføres foreldrebetalsnn for SFO med kr 95, pr mnd Side 33 av 118

1. 11. 12. 13. 14. 15. 5 % søskenmoderasjon. Neto ramme for VSMTaana on Varanner museumsstfelse setes tl kr 847 13,Huslese for VSMTaana on Varanner museumsstfelse setes tl kr 1 11.Det foretas rennskapsrapportersnn for alle vsrksomheter hver ferde måned. Årsbudsjet for vedtas med et neto drsfsresultat på kr 1 514 64. asl kontroll on tlsyn avsetes kr 382 93. Nesseby kommunestyre vedtar framlante forslan tl økonomsplan for 215 hvor årsbudsjet utnjør første år s økonomsplanpersoden. Saksprotokoll i Ovdagoddi/Formannskapet 28.11.211 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Innstillingen til kommunestyret lyder som følger: 16. Nesseby kommunestyre vedtar å ta opp lån på kr 23 65 tl fnanssersnn av snvestersnnstltak s årsbudsjet. Kr 7 1 tl 1. bynnetrsnn Solssden Kr 4 55 tl oppnradersnn av kommunale bynn Kr 12 tl fskemotak Kløvnes Det forutsettes en langsiktig leiekontrakt over minimum 1 år, som dekker renter og avdrag ved bygging av fiskemottaket, før oppstart av bygging. Alle låneopptak tas som serielån med like store avdrag vektet til 2 år. 17. 18. 19. 2. Nesseby kommunestyre vedtar å ta opp lån på kr 2 s Husbanken tl vsdere utlån. Ordførerens nodtnjørelse setes tl kr 595 pr år fra on med 1.1. Varaordførerens nodtnjørelse setes tl kr 59 5 pr år fra on med 1.1. Møtenodtnjørelse fastsetes som følner: d) Formannskapsmedlemmer kr 6 pr møte e) Kommunestyremedlemmer kr7 pr møte f) Andre utvalnsmedlemmer kr 6 pr møte Satsene njelder fra 1.1.. 21. Det kommunale skateøre setes lsk makssmal skateøre for. 22. Esendomsskat på verk on bruk setes tl makssmal sats. 23. Det snnføres foreldrebetalsnn for opphold s barnehane Husholdnsnner med snntekt under 3G: kr 5, pr mnd snkl mat Husholdnsnner med snntekt over 3G: kr 1 5, pr mnd snkl mat 5 % søskenmoderasjon. 24. Det snnføres foreldrebetalsnn for SFO med kr 95, pr mnd 5 % søskenmoderasjon. 25. Neto ramme for VSMTaana on Varanner museumsstfelse setes tl kr 847 13,26. Huslese for VSMTaana on Varanner museumsstfelse setes tl kr 1 11.27. Det foretas rennskapsrapportersnn for alle vsrksomheter hver ferde måned. 28. Årsbudsjet for vedtas med et neto drsfsresultat på kr 1 514 64. 29. asl kontroll on tlsyn avsetes kr 382 93. 3. Nesseby kommunestyre vedtar framlante forslan tl økonomsplan for 215 hvor årsbudsjet utnjør første år s økonomsplanpersoden. Side 34 av 118

Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalget 8.12.211 Arbeidsmiljøutvalget tar det vedlagte forslaget til budsjett til etterretning. Budsjettet i og den kommende økonomiplanperioden er betydelig strammere enn tidligere Flere virksomheter må ta store kutt og over tid kutte i bemanningen. Arbeidsmiljøutvalget presiserer at arbeidstakere som følge av dette skal ivaretas på best mulig måte i henhold til lovverket og er positiv til at det etableres en ordning med stillingsbank. Bedriftshelsetjeneste Arbeidsmiljøutvalget vil dersom det blir vedtatt i kommunestyret innhente tilbud fra andre leverandører av bedriftshelsetjenester. På bakgrunn av dette vil administrasjonen komme med en anbefaling til AMU. Omstillingsavtale og stillingsbank. Arbeidsmiljøutvalget er positiv til at arbeidsgiver søker å bli enig med organisasjonene om en omstillingsavtale og er positiv til at formannskapet innstiller på at det opprettes en stillingsbank til eventuelt overtallige. Ensidig protokolltilførsel fra arbeidstakerrepresentantene i AMU. Kommunen har definert seg å være i en omstillingsprosess hvor mange arbeidstakere står i fare for å bli overtallig med den usikkerhet det medfører. Delta og FO ber om at også ordfører og andre folkevalgte bidrar til omstillingen ved å moderere sine krav til lønnsforhøyelse og møtegodgjøring. Bakgrunn for saken I dette dokumentet presenteres formannskapets forslag til årsbudsjett og økonomiplan for perioden 215. Budsjettprosessen har som tidligere år fulgt mal for årshjul budsjettering (milepælbudsjettering) som forutsetter et nært samarbeid mellom administrasjonen og formannskapet. Det har vært avholdt til sammen 6 arbeidsmøter i formannskapet. På et arbeidsmøte var alle virksomhetsledere innkalt. I tillegg har ledere for enkeltvirksomheter vært innkalt etter behov. Budsjettprosessen tar utgangspunkt i 211 budsjettet. Økonomiske konsekvenser av evt. nye lovpålegg og politiske vedtak blir lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Etter at forslag til nye tiltak er drøftet mellom formannskap og virksomhetsledere bestiller kommunestyret hvilke tiltak som skal utredes nærmere av virksomhetene. Utredningene skal inneholde en verbal beskrivelse av tiltaket og anslå inntekter, utgifter og evt. finansiering. Gjennom arbeidsmøtene prioriterer formannskapet hvilke tiltak som skal være med i årsbudsjett og økonomiplan. Endringene gjennom planperioden kommer fram gjennom forslag til investeringsbudsjett og hvilke tiltak som er valgt inn i forslag til budsjett. Side 35 av 118

Budsjettprosessen har også i år vært forsinket da man har ventet på utredninger på større tiltak. I tillegg foregår en omorganiseringsprosess, bestilt av kommunestyret for 1 år siden. Denne er vesentlig forsinket i forhold til fremdriftsplanen og har dermed også forsinket budsjettprosessen. Forslaget til statsbudsjett for legger opp til en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 1,7 %. Kommunenes frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås å øke med 1 %. Vekst er regnet i forhold til inntektsnivået for kommunesektoren anslått i Revidert nasjonalbudsjett 211. Regjeringen legger opp til samme skatte og avgiftsnivå som i 211. Nesseby kommune har fått en vekst i frie inntekter på 1,2 %. Fratrukket anslått prisvekst (deflator) på 3,25% betyr dette en dramatisk reduksjon i inntekter for kommunen. Reel nedgang er faktisk på hele 2 % og nedgangen skyldes endringer i kriteriegrunnlaget for tildeling gjennom statsbudsjettet. Kommunen må i planperioden foreta en rekke strategiske valg: Fremtdsn bruk av Nesseby on Karlebotn skole Bruk av utbyte fra Varanner kraf tl snvestersnner, nærsnnsfond eller drsf. aslpasssnn av drsfsnsvå s plese on omsorn, fere omsornsbolsner on færre sykehjemsplasser. aslpasse drsfsnsvået s teknssk vsrksomhet tl de vedtate rammer Nye bolsntomter Rent drskkevann Utbynnsnner s Kløvnes havn Sammenslåsnn av vsrksomhetertenheter s kommunen. Fortsat lavt sykefravær Museumskonsolsdersnn Samarbesd over kommunenrensene som kan medføre mer efektv drsf. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Nette driftsresultat vil derfor være et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Staten anbefaler at netto driftsresultat i økonomiplanperioden skal være 3 prosent. Forslag til budsjett vil gi et netto driftsresultat på 1,3 % i, og et gjennomsnitt i perioden 215 på 3,1 %. Årsbudsjett og økonomiplan 215 bygger på følgende valgte strategier: Neto drsfsresultat skal s snst være på msnsmum 2,5 % s planpersoden. Det er sat av kr 2 7 s enen lønnspot for å dekke forventet lønnsstnnsnn s pluss dekke overhenn fra 211. I er det lant snn betalsnn for opphold s barnehanen med kr 5 pr mnd for husholdnsnner med snntekt under 3G on kr 15, for husholdnsnner med snntekt over 3G. Det er tat hensyn tl 5 % søskenmoderasjon. Det er lant snn kostnader for msnsmum oppvarmsnn on rennjørsnn av deler av Nesseby on Karlebotn skoler for hele planpersoden. Drsf VSM vsl eter planen overføres tl en stfelse ved årssksfet. Kommunens drsfsstøte tl stfelsen lsnner snne som enet tltak. Av utbyte fra varanner kraf avsetes kr 7 tl SNUF Mva.kompensasjon tlbakeføres s ssn helhet tl snvestersnn. Det er lant snn låneopptak fra Husbanken tl vsder utlån på kr 2. Kommunens mål on styrsnnssystem vsdereføres. Side 36 av 118

Det ligger kun to investeringstiltak inne i planperioden, utbygging av Solsiden byggefelt, fordelt på årene og, og bygging av fiskemottak på Kløvnes. Det er ikke lagt inn noen investeringstiltak etter. Vurderinger Mulige alternative løsninger og konsekvenser Vedlegg til sak Årsbudsjett og økonomiplan 215 Kontrollutvalget har i sitt møte den 22. september 211 under sak 14/11 Budsjett for tilsyn og kontroll og fattet følgende enstemmige vedtak: Kontrollutvalget Sekretariat Selskapskontroll Revisjonen Poster Godtgjørelse KU Reiseutgifter/kjøregodt1. Tapt arb. Fortj. Abonn./medlemskap2 Møteutgifter Kursavgifter Kjøp av sekretariatstjenester Kjøp av revisjonstjenester Budsjett 12 25 Budsjett 211 6 2 3 1 2 89 529 71 449 287 589 437 148 295 426 449 1. Det foreslåtte budsjett for kontroll og tilsynsordningen for Unjárgga gielda/nesseby kommune vedtas og oversendes kommunen som kontrollutvalgets forslag for. 2. Forslaget følger formannskapets innstilling til kommunestyret vedrørende budsjettet for Unjárgga gielda/nesseby kommune. 3. Særutskrift av kommunestyrets behandling, med spesifisering av bevilgede beløp for kontroll og tilsynsarbeidet sendes kontrollutvalget, Finnmark kommunerevisjon IKS og Kontrollutvalgan IS 1 2 Side 37 av 118

Unjàrgga gielda/nesseby kommune Årsbudsjett og økonomiplan 215 Foto: Isak M. Balto Vedtatt i kommunestyret den Innholdsfortegnelse Side 38 av 118

Rådmannens generelle betraktninger for perioden. Innledning... Kommunens valgte strategier. Kommunens rammebetingelser.. Befolkningsutvikling Prognose folketall for planperioden. Frie inntekter. Skatt og rammetilskudd Prognosemodell. Mva.kompensasjon Renter og fond Lønns og prisvekst, endring pensjonsutgifter... Investeringer i planperioden. Vårt mål og styringssystem.. Visjon. Fokusområde økonomi... Fokusområde samfunn Fokusområde tjenester Fokusområde organisasjon Virksomhetsplaner.. Tertialrapporter... Kommunens hovedoversikt i planperioden.. Netto rammer drift for planperioden... Rådmannens generelle betraktninger for perioden Side 39 av 118 3 5 5 6 6 6 7 7 8 9 9 9 1 11 12 13 13 14 15 15 15 16 18

I dette dokumentet presenteres formannskapets forslag til budsjett for, og økonomiplan for perioden 215 Prosessen med utforming av forslag til budsjett og økonomiplan følger langt på vei milepælprosessen, beskrevet i KRDs veileder, Økonomiplanlegging i omstillingstider. Budsjettprosessen har foregått i nær dialog med Formannskapet. Virksomhetene v/virksomhetsleder har deltatt i hele prosessen fram mot endelig budsjett og økonomiplan. Anslaget for frie inntekter er som for 211 betydelig lavere enn pris og lønnsveksten. Det er mindre mulighet for å benytte momskompensasjon til å saldere kommunenes driftsnivå i. Teknisk virksomhet må redusere driftsnivået dramatisk for å kunne overholde de vedtatte rammer i økonomiplanperioden. Disse utfordringene medfører en nødvendig omstilling fra. Virksomhetene får reduserte rammer, gratistilbud forsvinner og kommunale avgifter økes. Overtallige ansatte vil bli overført til stillingsbank. Virksomheter vil også bli slått sammen. Dette er en nødvendig omstilling som vil sikrer at kommunen fortsatt vil ha en sunn økonomi, og derigjennom fortsatt mulighet til å legge tilrette for fortsatt vekst og utvikilng. Budsjettet for og økonomiplanen perioden 215 er ansvarlig men stramt, og kommunen må forholde seg til en ny økonomisk virkelighet hvor rammeoverføringene fra staten vil være mindre enn før. Kommunen må i planperioden foreta en rekke strategiske valg: Fremtidig bruk av Nesseby og Karlebotn skole Bruk av utbytte fra Varanger kraft til investeringer, næringsfond eller drift. Tilpassing av driftsnivå i pleie og omsorg, fere omsorgsboliger og færre sykehjemsplasser. Tilpasse driftsnivået i teknisk virksomhet til de vedtatte rammer Nye boligtomter Rent drikkevann Utbygginger i Kløvnes havn Sammenslåing av virksomheter/enheter i kommunen. Fortsatt lavt sykefravær Museumskonsolidering Samarbeid over kommunegrensene som kan medføre mer efektiv drift. Netto driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, og hvor netto renteutgifter og låneavdrag er medregnet. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til framtidig bruk og til egenfnansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for kommunesektorens økonomiske handlefrihet. Målsetningen i Unjárgga gielda/nesseby kommune har vært et gjennomsnittlig driftsresultat på 3 % av frie inntekter i økonomiplanperioden. Et fremtidig driftsresultat på under 3 % vil begrense kommunens økonomiske handlefrihet. Rådmannen vil påpeke en noe bekymringsfull økning i kommunes lånegjeld, men påpeker at fremtidsrettede investeringer kan bidra til økning i innbyggertallet, mer økonomisk drift og økte rammetilskudd som følge av tilfytting. For nærmere detaljer vises det til de enkelte punkter i økonomiplan og budsjett. Stian Lindgård Rådmann Side 4 av 118

Innledning Nesseby kommune har benyttet dataverktøyet Arena i utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan 215. Budsjettprosessen har som tidligere år fulgt mal for årshjul budsjettering (milepælbudsjettering) som forutsetter et nært samarbeid mellom administrasjonen og formannskapet. Det har vært avholdt til sammen 6 arbeidsmøter i formannskapet. På et arbeidsmøte var alle virksomhetsledere innkalt. I tillegg har ledere for enkeltvirksomheter vært innkalt etter behov. Budsjettprosessen tar utgangspunkt i 211 budsjettet. Økonomiske konsekvenser av evt. nye lovpålegg og politiske vedtak blir lagt inn i konsekvensjustert budsjett. Etter at forslag til nye tiltak er drøftet mellom formannskap og virksomhetsledere bestiller kommunestyret hvilke tiltak som skal utredes nærmere av virksomhetene. Utredningene skal inneholde en verbal beskrivelse av tiltaket og anslå inntekter, utgifter og evt. finansiering. Gjennom arbeidsmøtene prioriterer formannskapet hvilke tiltak som skal være med i årsbudsjett og økonomiplan. Endringene gjennom planperioden kommer fram gjennom forslag til investeringsbudsjett og hvilke tiltak som er valgt inn i forslag til budsjett. Budsjettprosessen har også i år vært forsinket da man har ventet på utredninger på større tiltak. I tillegg foregår en omorganiseringsprosess, bestilt av kommunestyret for 1 år siden. Denne er vesentlig forsinket i forhold til fremdriftsplanen og har dermed også forsinket budsjettprosessen. Nesseby kommune har ved framleggelsen av Statsbudsjettet igjen fått en vesentlig nedgang i frie inntekter (skatteanslag og rammetilskudd), grunnet endringer i kriteriegrunnlaget. Kommunens valgte strategier Årsbudsjett og økonomiplan 215 bygger på følgende valgte strategier: Neto drsfsresultat skal s snst være på msnsmum 2,5 % s planpersoden. Det er sat av kr 2 7 s enen lønnspot for å dekke forventet lønnsstnnsnn s pluss dekke overhenn fra 211. I er det lant snn betalsnn for opphold s barnehanen med kr 5 pr mnd for husholdnsnner med snntekt under 3G on kr 15, for husholdnsnner med snntekt over 3G. Det er tat hensyn tl 5 % søskenmoderasjon. Det er lant snn kostnader for msnsmum oppvarmsnn on rennjørsnn av deler av Nesseby on Karlebotn skoler for hele planpersoden. Drsf VSM vsl eter planen overføres tl en stfelse ved årssksfet. Kommunens drsfsstøte tl stfelsen lsnner snne som enet tltak. Av utbyte fra varanner kraf avsetes kr 7 tl SNUF Mva.kompensasjon tlbakeføres s ssn helhet tl snvestersnn. Det er lant snn låneopptak fra Husbanken tl vsder utlån på kr 2. Kommunens mål on styrsnnssystem vsdereføres. Side 41 av 118

Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Nesseby kommune har hatt følgende befolkningsutvikling de siste 1 årene: I hht SSB's tabell 326 Kvinner Menn 5 åringer 6 15 år 16 66 år 67 79 år 8 89 år over 9 år Sum folketall 21 22 23 483 465 456 486 51 473 1 6 48 52 5 18 19 11 61 46 46 115 54 55 42 522 533 6 963 966 929 24 454 473 43 18 65 124 38 9 927 25 439 462 33 99 591 12 47 11 91 26 431 461 36 12 575 122 5 7 892 27 429 455 33 14 571 121 47 8 884 28 412 444 32 93 555 117 51 8 856 29 426 452 43 93 564 12 48 1 878 21 422 462 43 91 571 121 48 1 884 Etter nedgang fram mot 28 øker folketallet igjen fra 29. Dette skyldes først og fremst antall fødsler i 29, men det er også en økning i den yrkesaktive befolkninga (aldersgruppa 16 66 år. ) Noe eller hele av denne økningen skyldes tilflytting og kan være et positivt resultat av de virkemidlene som er vedtatt politisk de siste årene for å tiltrekke seg innflyttere. Det er vel også grunn til å anta at SSB tall for innbyggere over 9 år i 21 og 22 ikke er korrekte. Prognose folketall for neste år og for tiårsperiode Side 42 av 118

Prognosen viser at befolkningsutviklingen ikke viser store endringer de neste 1 årene.. Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter, mva.kompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden for drift. Skatt og rammetilskudd Forslaget til statsbudsjett for legger opp til en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på 1,7 %. Kommunenes frie inntekter (skatt og rammetilskudd) anslås å øke med 1 %. Vekst er regnet i forhold til inntektsnivået for kommunesektoren anslått i Revidert nasjonalbudsjett 211. Regjeringen legger opp til samme skatte og avgiftsnivå som i 211. Nesseby kommune har fått en vekst i frie inntekter på 1,2 %. Fratrukket anslått prisvekst (deflator) på 3,25% betyr dette en dramatisk reduksjon i inntekter for kommunen. Reel nedgang er faktisk på hele 2 % og nedgangen skyldes endringer i kriteriegrunnlaget for tildeling gjennom statsbudsjettet. I hht. KS sin prognosemodell (Børre Stolp) etter at forslag til statsbudsjett ble lagt fram er kommunens skatteinntekter for anslått til kr 13 749. I tillegg kommer inntekter fra eiendomsskatt på verk og bruk anslått til kr 98 i. Eiendomsskatten vil øke gradvis til kr 1 15 i 214. Rammetilskudd og skatteinntekter i planperioden er beregnet ut fra prognosen for framskriving av folketall ved hjelp av prognosemodellen (Børre Stolp) som følger under. Side 43 av 118