Fv.170 Heia-Mork RAPPORT. Statens Vegvesen Region Øst. Geoteknisk datarapport RIG-RAP-002 OPPDRAGSGIVER EMNE

RAPPORT Fv.170 Heia-Mork OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen Region Øst EMNE Geoteknisk datarapport DATO / REVISJON: 31. mai 2017 / 00 DOKUMENTKODE: 127192-RIG-RAP-002

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 127192-RIG-RAP-002 31. mai 2017 / 00 Side 2 av 11

RAPPORT OPPDRAG Fv.170 Heia-Mork DOKUMENTKODE 127192-RIG-RAP-002 EMNE Geoteknisk datarapport TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen Region Øst OPPDRAGSLEDER Ingrid Elnan KONTAKTPERSON Håkon Håversen UTARBEIDET AV Astrid Thorvik Øveraas KOORDINATER SONE: UTM32 ØST: 6102 NORD: 66501 ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk GNR./BNR./SNR. - / - / - / Sørum Samferdsel og Infrastruktur SAMMENDRAG I forbindelse med utbedring av Fv.170 mellom Heia og Mork er det utført supplerende grunnundersøkelser for å utrede grunnforholdene for to nye kryssinger av fv.170. Grunnundersøkelsene er utført av Multiconsult ASA i uke 17 og 18 i 2017, og besto av 10 totalsonderinger og 1 prøvetaking. Dybder til berg varierer fra 7,4 til over 16 meter for området på Solli, og berg i dagen til 5 meter i området på Mork. Prøveserien ved borpunkt 137 på Solli viser bløt leire i hele dybden. Totalsonderingene 131, 135 og 136 ved veien indikerer fyllmasser over berg. Totalsonderingene 134 og 130 indikerer tørrskorpe over jord, friksjonsmasser og leire. Totalsonderingene ved Mork indikerer tørrskorpe over leire, sand og grus med morene over berg. 00 31.05.2017 Utarbeidet Astrid T. Øveraas Truls Pedersen Ingrid Elnan REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf 21 58 50 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

Fv.170 Heia-Mork Geoteknisk datarapport multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 1.1 Myndighetskrav... 5 2 Områdebeskrivelse og topografi... 5 2.1 Solli... 6 2.2 Mork... 6 3 Grunnundersøkelser... 7 3.1 Feltundersøkelser... 7 3.2 Laboratorieundersøkelser... 7 3.2.1 Solli... 7 4 Tidligere utførte grunnundersøkelser... 8 5 Resultater fra utførte grunnundersøkelser... 8 5.1 Solli... 8 5.1.1 Dybde til berg... 8 5.1.2 Løsmasser... 9 5.2 Mork... 10 5.2.1 Dybder til berg... 10 5.2.2 Løsmasser... 10 6 Referanser... 11 TEGNINGER 127192-RIG-TEG -003 Oversiktskart V300/V400 Borplan 127192-RIG-TEG -10 Prøveserie 127192-RIG-TEG -41-50 Totalsonderinger 127192-RIG-TEG -60 Kornfordeling BILAG 1. Geotekniske bilag feltundersøkelser 2. Geotekniske bilag laboratorieundersøkelser 3. Metodestandarder og retningslinjer feltundersøkelser 4. Metodestandarder og retningslinjer - laboratorieundersøkelser VEDLEGG 1. Koordinater og høyder fra Multiconsult ASA 127192-RIG-RAP-002 31. mai 2017 / 00 Side 4 av 11

Fv.170 Heia-Mork Geoteknisk datarapport multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Statens Vegvesen Region Øst utreder to mulige kryssingsalternativer for Fv.170 i Sørum kommune. I den sammenheng er Multiconsult ASA engasjert av Statens Vegvesen Region Øst for å utføre geotekniske grunnundersøkelser. Områdene er vist i Figur 1-1. Figur 1-1 Oversiktsbilde over områdene. Kilde: https://kart.finn.no/ 1.1 Myndighetskrav Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem som omfatter prosedyrer og beskrivelser som tilfredsstiller kvalitetsstandard NS-EN ISO 9001:2008, NS-EN 1997-2 (Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver) samt tilhørende tilgjengelige metodestandarder. Felt- og laboratorieundersøkelsene er utført i overensstemmelse med henholdsvis NS 8000-serien og meldinger fra Norsk geoteknisk forening. Oversikt over utvalgte metodestandarder er vist i geoteknisk bilag 3 og 4. 2 Områdebeskrivelse og topografi Områdene som skal utbygges er på Solli og Mork i Sørum kommune. Statens Vegvesen planlegger kryssing av Fv.170 i form av undergang på Solli og en overgang på Mork. 127192-RIG-RAP-002 31. mai 2017 / 00 Side 5 av 11

Fv.170 Heia-Mork Geoteknisk datarapport multiconsult.no 2 Områdebeskrivelse og topografi 2.1 Solli Lokasjonen for undergangen på Solli er markert med rødt i Figur 2-1. Området er kupert og heller mot nord-vest. Det går en elv på vest siden av området som ligger på omtrentlig kote +133. Veien ligger på omtrentlig kote +144. En oversikt over borplanen og plasseringen av borpunktene finnes på tegning V300. Totalsonderingene langs med veien (131, 134, 135, 136) varierer med høyde 3 meter mellom kote +139,7 til 143,7. Borpunkt 130 på sør-øst siden av veien ligger ca. én meter over høyeste innmålte punkt ved veien på kote + 144,4. På nord-vest siden av veien innenfor det røde området i Figur 2-1 ligger koten på +134,8 for borpunkt 137. : Figur 2-1 Oversiktsbilde over Solli. Undergangen er tenkt etablert i området vist med rødt. Kilde: https://kart.finn.no/ 2.2 Mork Plassering av tiltenkt overgang på Mork er vist i Figur 2-2. Vegetasjonen som man ser på Figur 2-2 er trær på utsprengt berg fra da Fv.170 ble utbygd. Det er her overgangen skal krysse Fv.170. En oversikt over borplanen og plasseringen av borpunktene finnes på tegning V400. Borpunkt 140 og 142 på nordsiden av veien viser berg i dagen ca. kote + 157. Borpunkt 138 og 139 på sørsiden av veien 127192-RIG-RAP-002 31. mai 2017 / 00 Side 6 av 11

Fv.170 Heia-Mork Geoteknisk datarapport multiconsult.no 3 Grunnundersøkelser har ca. kote +158 og antatt berg på ca. 0,5 meters dyp. Borpunkt 142 på nordsiden og 143 på sørsiden av jordet ligger på henholdsvis ca. kote +155 og +160. Figur 2-2 Oversiktsbilde over Mork. Overgangen er tenkt utbygd i området vist med rødt. Kilde: https://kart.finn.no/ 3 Grunnundersøkelser 3.1 Feltundersøkelser Feltundersøkelsene ble utført av Multiconsult ASA i uke 17 og 18 og besto av - 10 totalsonderinger - 1 prøvetaking med opptak av 5 sylindere fra 2 meter og annenhver meter til 11 meter. Innmålingen av punktene er utført av Scan Survey AS. Resultatene fra totalsonderingene er vist på 127192-RIG-TEG-41-50. 3.2 Laboratorieundersøkelser 3.2.1 Solli Det er kun utført 1 prøveserie på Solli i det området der det er antatt bløt leire. For borpunkt 137 er det tatt opp en prøveserie med 5 sylindere på annenhver meter fra ca. 2 meters dyp. Øvre leirlaget indikerer en uomrørt skjærstyrke mellom ca. 20 kpa-35 kpa og omrørt skjærstyrke 127192-RIG-RAP-002 31. mai 2017 / 00 Side 7 av 11

Fv.170 Heia-Mork Geoteknisk datarapport multiconsult.no 4 Tidligere utførte grunnundersøkelser mellom 2,1 kpa-6kpa. Udrenert skjærfasthet fra enaksialforsøkene ligger mellom ca. 22-26 kpa. Sensitiviteten er målt mellom 6-10. Mellom 5 og 10 meter er det en bløt leire med en uomrørt skjærstyrke som varier mellom ca. 13-18 kpa og en omrørt skjærstyrke som varier mellom 1,7-1,8 kpa. Den udrenert skjærfasthet fra enaksialforsøkene ligger mellom ca. ca. 13-14,5 kpa med en aksiell tøyning ved brudd på ca. 9%. Sensitiviteten er målt mellom 7-11. Sprøbruddsmateriale er definert som en leire med omrørt skjærstyrke C u <2 kpa og sensitivitet St>15, slik at leiren i dette tilfellet har for lav sensitivitet for å falle innenfor denne kategorien [1]. Det påpekes allikevel at leiren er bløt og har lav udrenert skjærfasthet. For leiren under 10 meter øker uomrørt og omrørt skjærstyrke igjen. For nærmere detaljer om laboratorieresultater se tegning 127192-RIG-TEG-10. Kornfordelingen av prøvene viser leire for de opptatte prøvene og er vist i tegning 127192-RIG-TEG- 60. 4 Tidligere utførte grunnundersøkelser Romerike Grunnboring har utført boringer langs fv.170 for SVRØ. Disse boringene har Multiconsult utarbeidet i en geoteknisk datarapport med dokumentnummer 127192-RIG-RAP-001 [2]. Denne rapporten har ikke borpunkter for kryssingsalternativene, men gir en indikasjon på hvilke grunnforhold å forvente i området. For Mork indikerer rapporten dybder til berg mellom 1,0 og 16,0 meter, med løsmasser av antatt leire, sand og grus. Denne rapporten har ikke grunnundersøkelser fra Solli. Tidligere rapport fra Multiconsult for Fv.170 Finstad-Kringen tar for seg et lengere strekk av Fv.170 og favner 3 totalsonderinger og en CPTU som faller innenfor områdene Solli og Mork, henholdsvis 32, 37 og 38 [3]. Totalsonderingen 32 for Solli indikerer tilsynelatende friksjonsmateriale med innslag av muligens leire over antatt stein fra ca. 4 meter og 6,7 meter til antatt berg. Totalsondering 37 og 38 på Mork indikerer noe bløtere masser med henholdsvis 5,2 og 9,5 meter til antatt berg. 5 Resultater fra utførte grunnundersøkelser 5.1 Solli Grunnet vanskelig tilkomst ble det utført noen færre boringer enn først bestemt, og noen av de opprinnelige borpunktene måtte plasseres der det var lettere tilkomsten for riggen. Av den grunn ble borpunkt 130 plassert ca. 5 meter nord for tiltenkt undergang. Prøveserien måtte også flyttes lenger nord-vest av samme årsak. Oversikt over borplanen og plasseringen av borpunktene finnes på tegning V300. 5.1.1 Dybde til berg Innmålte dybder til antatt berg ved veien, varierer mellom ca. 7,4 og 11 meter. Det er ved borpunkt 134 boret ned til 12,9 meter uten påvisning av berg. Det bemerkes at borleder fra ca. 7 meter antagelig har påtruffet stein/blokk og av den grunn avsluttet sonderingen ved 12,9 meter på grunn av vanskeligheter med å bore dypere. Det er på syd-øst siden påtruffet antatt berg på ca. 3 meters dyp. På nord-vest siden av veien er det boret til ca. 16 meter uten boring i berg. 127192-RIG-RAP-002 31. mai 2017 / 00 Side 8 av 11

Fv.170 Heia-Mork Geoteknisk datarapport multiconsult.no 5 Resultater fra utførte grunnundersøkelser 5.1.2 Løsmasser Fra totalsonderingene og registreringer fra felt for borpunkt 131, 135 og 136 er det antatte fyllmasser for disse borpunktene. For borpunkt 130 på sydøst-siden av veien er det antatt en tynn tørrskorpeleire over jord og leire ned til 1,5 meter. Fra om lag 1,5 meter til 3,7 meter er det antatt sand og grus over berg. Borpunkt 134 på vest-siden av veien er det fra felt antatt tørrskorpe på om lag 0,5 meter over jord med mektighet på ca. 2 meter. Deretter et lag med sand og grus med mektighet 3 meter over antatt leire til ca. 12,5 meters dyp. Det bemerkes at registering fra felt kun er veiledende. For borpunkt 137 er det tatt opp en prøveserie med 5 sylindere på annenhver meter fra ca. 2 meters dyp, hvor det til 15 meter er registrert leire. En oppsummering av borleders kommentarer fra totalsonderingene er vist i Tabell 1. Dette er ingen eksakt beskrivelse, men kan gi en indikasjon på løsmasseart. Tabell 1 Sammenstilling av borbok. Borleders kommentarer, kun orienterende. Borhull.nr Boret dybde i løsmasser Boret dybde i berg Sammenstilling av borbok Borleders kommentarer (kun orienterende) 130 3,7 1,9 0-0,6 tørrskorpe 0,6-1,5 Ant. jord/leire 1,5-3,7 Ant. sand/grus/stein 3,7-5,6 Ant. fjell 131 10,9 2,0 0-10,9 Fyllmasser 10,9-12,9 Ant. fjell 134 12,9-0-0,4 tørrskorpe 0,4-2,5 Ant. jord 2,5-5,5 Ant. sand /grus/ stein 5,5-12,5 Ant. leire 12,5-12,9 Ant. skråfjell 12,9 stopp pga. skråfjell 135 11,0-0-7,0 Ant. fyllmasser 7,0-11,0 Mulig skråfjell? 11 Stopp tror skråfjell 136 7,4 2,1 0-7,4 Ant. fyllmasser 7,4-9,5 Ant. fjell 137 15,9-0-0,6 Tørrskorpe 0,6-15 Ant. leire 15-15,9 Ant. morene/skråfjell 127192-RIG-RAP-002 31. mai 2017 / 00 Side 9 av 11

Fv.170 Heia-Mork Geoteknisk datarapport multiconsult.no 5 Resultater fra utførte grunnundersøkelser 5.2 Mork 5.2.1 Dybder til berg Dybder til antatt berg varierer fra berg i dagen i veiskjæringen til ca. 4-5 meters dyp på begge sider av jordet for borpunkt 142 og 143. 5.2.2 Løsmasser Det er kun utført totalsonderinger for Mork. Fra felt er det registret antatt matjord i øvre lag på omtrentlig 0,5-1 meter over sandig, siltig leire ned til ca. 3,0-4,5 meter. Det er antatt et morenelag på ca. 0,5 meter over antatt berg. Det bemerkes at registering fra felt kun er veiledende. En oppsummering av borleders kommentarer fra totalsonderingene er vist i Tabell 2. Dette er ingen eksakt beskrivelse, men kan gi en indikasjon på løsmasseart. Tabell 2 Sammenstilling av borbok. Borleders kommentarer, kun orienterende. Borhull.nr Boret dybde i løsmasser Boret dybde i berg Sammenstilling av borbok Borleders kommentarer (kun orienterende) 138 0,6 1,0 0-0,6 Tørrskorpe 0,6-1,6 Ant. berg Ser fjell i dagen noen få meter unna. 139 0,6 1,0 0-0,6 Tørrskorpe 0,6-1,6 Ant. fjell Ser fjell i dagen noen få meter unna. 142 4,3 2,0 0-0,5 Matjord 0,5-1,9 Ant. leire/sand 1,9-3,3 Ant. leire 3,3-4,3 Ant. morene 4,3-6,3 Ant. fjell 143 5,0 1,5 0-0,7 Matjord 0,7-3,6 Ant. leirig sand/ grus 3,6-4,6 Ant. sandig siltig leire 4,6-4,9 Antatt morene/skråfjell 4,9-6,9 Ant. fjell 127192-RIG-RAP-002 31. mai 2017 / 00 Side 10 av 11

Fv.170 Heia-Mork Geoteknisk datarapport multiconsult.no 6 Referanser 6 Referanser [1] Norges vassdrags- og energidirektorat, «Sikkerhet mot kvikkleireskred : Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper (V:7-2014)», NVE, Oslo, Veileder 7 2014, apr. 2014. [2] «Fv.170 Heia-Brattåsen, 127192-RIG-RAP-001», Multiconsult ASA, jun. 2015. [3] «Fv.170 Finstad-Kringen, 122815-1», Multiconsult ASA, jun. 2012. 127192-RIG-RAP-002 31. mai 2017 / 00 Side 11 av 11

N50 Raster Statens Kartverk OVERSIKTSKART Dato Statens Vegvesen Region Øst Fv.170 Heia-Mork Format/Målestokk: 31.05.2017 1:50 000 Fag GEOTEKNIKK Oppdragsnr. www.multiconsult.no 127192 Konstr./Tegnet ATO Kontrollert TMP Tegningsnr. Godkjent INC Rev. 003 00

102/30 102/20 129/2 102/20 129/1 127/1 127/1 SYMBOLER Dreiesondering Fjellkontrollboring Prøveserie (PR)/ Naver (SK) Poretrykksmåling Enkel sondering Dreietrykksondering Prøvegrop Fjell i dagen Trykksondering Totalsondering Vingeboring Borhull nr. Borboknr. : 27297 Lab.boknr. :127192 Terreng (bunn) kote Antatt fjellkote Boret dybde + (boret i fjell) Kartgrunnlag :UTM32/NN2000

103/7 103/1 103/7 129/2 SYMBOLER Dreiesondering Fjellkontrollboring Prøveserie (PR)/ Naver (SK) Poretrykksmåling Enkel sondering Dreietrykksondering Prøvegrop Fjell i dagen Trykksondering Totalsondering Vingeboring Borhull nr. Borboknr. : 27297 Lab.boknr. : 127192 Terreng (bunn) kote Antatt fjellkote Boret dybde + (boret i fjell) Kartgrunnlag :UTM32/NN2000

Dybde (m) 5 10 Beskrivelse LEIRE LEIRE LEIRE LEIRE LEIRE kt. + 134,8 Prøve KTest K K K Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 10 20 30 40 50 (g/cm 3 ) 1,92 1,89 1,89 1,97 1,88 Porøsitet (%) 48 50 50 47 51 Organisk innhold (%) 1,8 1,7 1,7 1,8 Udrenert skjærfasthet (kpa) 10 20 30 40 50 St (-) 6 8 9 10 7 10 11 9 12 10 15 20 Symboler: 0 15 5 10 PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 137 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: 27297 Lab-bok: Digital Statens Vegvesen Region Øst Fv. 170 Heia-Mork Dato: 2017-05-16 Konstr./Tegnet: GEO Kontrollert: SIOR Godkjent: TMP www.multiconsult.no Oppdragsnummer: 127192 Tegningsnr.: 10 Rev. nr.: 00

www.multiconsult.no Statens Vegvesen Region Øst Totalsondering Utarbeidet RIG A4 29.05.2017 ATO TMP INC 1:200 127192 41

SYMB SERIE DYBDE METODE OL NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 137 4,2-5,0 LEIRE X B 137 6,2-7,0 LEIRE X C 137 8,2-9,0 LEIRE X D 137 10,2-11,0 LEIRE X E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d 80 60 40 20 0 KORNDIAMETER 0,001 0,01 0,1 1 10 100 A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D Ona. = Humusinnhold (%) C Cu = 60 z = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap < 0,02 mm Tot. densitet D 10 D 30 D 50 D 60 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A 0,0015 0,0042 0,0066 B 0,0028 0,0041 C 0,0024 0,0036 D 0,0022 0,0032 E KORNGRADERING Statens Vegvesen Region Øst Konstr./Tegnet GEO Kontrollert SIOR Fv. 170 Heia-Mork Godkjent Dato TMP 16.05.17 OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. www.multiconsult.no 127192 60 00

Bilag 1 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO 22476-2) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av 60-100 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 2 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk Bilag 2 MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <0,002 0,002-0,063 0,063-2 2-63 63-630 >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO 14688-1 & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS8016), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS8015), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 8015) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r < 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 8013) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 8002 & 8003) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 8011 & 8012) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/100)(1-n/100), der g = 10 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/100)) PORETALL OG PORØSITET (NS 8014) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(100-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8005) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 8017 & 8018) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 2 av 2

Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer Bilag 3 METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF 1 (1982) NGF 2, rev.1 (2012) NGF 3, rev. 1 (1989) NGF 4 (1981) NGF 5, rev.3 (2010) NGF 6 (1989) NGF 7, rev. 1 (1989) NGF 8 (1992) NGF 9 (1994) NGF 10, rev.1 (2009) NGF 11 rev.1 (2012) SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS-EN ISO 22475-1 (2006) Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok 280 (2010) Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 1 av 2

Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer Bilag 4 METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8000 (1982) NS8001 (1982) NS8002 (1982) NS8003 (1982) NS8004 (1982) NS8005 (1990) NS8010 (1982) NS8011 (1982) NS8012 (1982) NS8013 (1982) NS8014 (1982) NS8015 (1987) NS8016 (1987) NS8017 (1991) NS8018 (1993) NS14688-1 og -2 (2009) NS-EN ISO/TS 17892-8 + -9 (2005) Statens vegvesen Håndbok 015 (2005) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: 04.01.2012 www.multiconsult.no Side 2 av 2

Vedlegg 1 Målt på bakkenivå Koordinatsystem: Euref89 UTM 32 Høydesystem: NN2000 Borhull x y z 131 6647097.929 628543.218 143.784 134 6647111.231 628525.638 139.732 135 6647114.892 628541.114 142.732 136 6647132.265 628546.948 142.129 137 6647156.239 628519.683 134.824 137 6647156.239 628519.683 134.824 138 6648349.939 629482.172 157.857 139 6648352.901 629489.908 158.170 140 6648374.996 629473.262 157.222 141 6648377.971 629481.052 157.275 130 6647097.149 628585.306 144.407 142 6648391.282 629455.705 154.501 143 6648319.068 629497.927 160.184 32 6647066.506 628559.197 142.957 37 6648296.003 629379.980 149.392 38 6648345.135 629359.276 145.887 38 6648345.135 629359.276 145.887 Multiconsult ASA Fv.170 Heia-Mork 30.05.2017