AKTUELT FRA ARBEIDET UTE OG HElME 0" PER VOKS0 Sarah Chakko ded. I januar dsde plntselig Sarah Chakko, den indiske kvinnen som i arene etter krigen har spilt en sa fremlredende rolle i de kristne verdensorganisasjoner. Hun var en av visepresidentene i Verdens K.F.U.K., i mange &r formann for den kristne studenterhevegelse i sitt hjemland, og siden 1950 en av de seks presidenter i Kirkenes Verdensrid. Der hle lrun sdig kjent for sitt fremragende arbeid som formann og siden ogsa som sekretzr i Kommisjonen for Kvinnenes arheid i kirken, men oreralt hvor hun var med satte hnn sitt preg p& arheidet. bled sin lynende intelligens, sin glsdende veltalenhet og sin varme, kristne menneskelighet, var him et av de heste hevis for de store verdier Ostens kirker kan tilfare det kristne arbeid i resten av verden. Derfor har ogsi budskapet urn hennes dad, bare 48 Qr gammel, kommet som et sjokk pa misjons-, kirke- og ungdomsledere i mange land. Sarah Chakko var fra Ssr-India, og medlem av den syrisk-ortodokse kirke der. Hennes familie, en av landets mest fremst&ende, har her1 ti1 de St. Thomas-kristne si langt tilbake slektstavlen g8r. Trass i at bun slik var med i en kirke som selv star utenfor det meste av det kristne samarheid, hrente Sarah Chakko for tanken on1 starrc kristen enhet, arheidet utrcttclig for den og formidde son1 f& A smittc andre med den. Men ikke mindre hrente bun for sitt land og dets ungdom. Etter en solid utdannelse, med eksamener i pedagogikk og statsrett ved amerikanske universiteter, kom hun ti1 det store Isabella Thoburn kvinne-college i Lucknow i Nard-India, farst som lrererinne, siden som reklor. Som de fleste kristne ledere i India var Sarah Chakko nasjonalist, arheidet utrettelig for sitt lands selvstendighet, og var nok ogsa skuffet over at sa fa av hennrs drennner om den nye mansterstaten, som skulle skapes, hle ti1 virkelighet. I forholdet ti1 misjonen Val' hun dog aldri snever nasjonalistisk. Tvert om, som fa andre kunne hnn tegne
visjonen av den verdensvide kristne kirke, hvor det hare gjelder Q fordele de samlede ressurser pq den mete som hest tjener Guds rike, uten S se p.4 landegrenser, enn si kirke-grenser. Lettere forhold i China? En av de siste misjonrerer som er konlmet ut av China, er finnen Parviainen. Han har uttalt at der den siste tiden har vsert flere tegn ti1 lettelser i situasjonen for de kristne. Gudstjenester kan siledes holdes mange steder hvor det har vrert forhodt, likeledes harnedaper, som lenge har mqttet foretas i all hemmelighet. Den samme lysere tone gar igjen i den.4rsoversikt som uthe International Review of Missionsil har utarheidet. Her heter det hl. a. om China: uillisjonrerer som kommer ut fra China understreker at kirken lever og vokser, trass i at dens virksomhet blir helagt med mange restrik- sjoner og ogsq trass i den tid og kraft de kristne I ~ ode Q for Q imete- komme kravene som d m upolitiske disiplina stiller ti1 dem. Det er nok sq at en har liten anledning ti1 Q forkynne evangeliet utenfor kirkehygningene... og kirkegangen er ogsa meget variahei i de omrider som cr mest herd av jordreformene. Men sammenholder en meldingene om det kirkelige live1 i f. eks. Shanghai, Peking og Canton, forteller de at menighetene stadig holdes oppe, szerlig i de kirker hvor prckcncnc er konsentrert om evangeliet og unngar politikken. Der er mange tegn pa at folk er trett av propagandaen og terster etter noe dypere. Flere heretninger samstemmer ogs.4 i at nyomvendte stadig kommer ti], og de sier at hare den kristne tro og Bihelen kan gi dem fred. Utdelingen av Bihler har ogsa fortsatt uten.4 mete pq synderlige 11indringer.r Lutheranerne i India forbereder 250-drs jubileet. I1956 er det 250 AT siden den ferste lutherske - og protestantiske - rnisjonrer kom ti1 India, og de lutherske kirker der er n& hegynt forheredelsenc ti1 juhileet. I januar hadde Forbnndet av lutherske kirker i India sitt trearige mete, og der hle hlant annet opplyst at det lutherske verdensforhunds eksekutivkomit6, som sist sommer mattes i Trondheim, om 2 ir skal delta i juhileet i India. Der er ogsq planer om en helaftens film hygd over lutherdommens historie i India. De Terste lutherske misjonrerer var 2 tyskcrc, Ziegenhalg og Plutzschau, som dro fra Halle i Tyskland og i 1706 kom ti1 den danske Trancibar-kolonien pi Indias serestkyst. De begynte a virke i den
Kongelige Danske Misjon, og arheidet deres hle senere overtatt av Leipzigerinisjonen og det Svenske Misjonsselskap. Fruktcn ar arheidet rr i dag den selvstendige Tamil-kirken. Forhondet av de Lutherske kirker valte som sin president for kommende treirs periode en av Tamil-kirkens mest kjente lederc, Dr. R. B. Rlanikam, som ni er @st-asia-seliretar for Kirkenes Verdensrid og Det Internasjonale Misjonsrid. Idet hnn inottok valget, uttalte Dr. Uanikam hlant annet: <Kirken og misjonen i India stir foran en kritisk periode. Vansker er oppstitt nir det gjelder innreise for prester og kirkelige arheidere fra otlandet. Sporsmil l~lir stillet: I hvilken grad er kirken deres en indisk kirke? og: Hvorfor er der fremdeles si mange utlendinger i ledcnde stillinger? Jeg hiper med Guds hjelp 6 kunne tjene min kirke ogsi i disse spmsmil i de neste Ire ir.~ En av gronnene ti1 at Dr. hlanikam hle valt ti1 president, var nok nettopp msket om at en inder skulk st6 sorn lcder for juhilromsfeiringene om 2 ir. IZanskje lner interessant hlir det 6 se hvn Forhundet under hans ledelse vil gjore for 6 fremme el av sine hovedformil: i samle de lutherske kirker i India ti1 6n kirlie. Dr. Manikam bar selv tidligere halt sterke hetenkeligheter nir det gjelder en slik organisk samling, og han har wrt hlant dem som har hevdet at Imns cgen kirke, Tamil-kirken, i stedet hurde g6 inn i Sor-Indias Forente Kirke. Mrs. Panrlif hyller misjonzrenes innsats. The Worlds Literature B Literacy Committee hctlret nplig Dr. Frank Lauhach med en lunch, ti1 takk for halls innsats for A spre lesekunsten hlant voksne. Blant de inviterte gjester var ogs6 presidenten i De forente Nasjoners hovedforsn~nling. Mrs. Pandit. Hun kunne dessverre ikke komme, men i en hilsen hon sendte hyllet hun Dr. Lauhacl~ i sterkc ordelag. Hun kalte ham for en smenneskerettighetenes misjon;er ti1 de underutviklede omrider, og hun pekte sarlig pi de store resultater etter hans to reiser ti1 India. Mrs. Pandit nyttet ogs6 hnvet, sorn hun selv sa, ti1 ai uttrykke den takknemlighet store delcr av mitt folk fnler for det strilende hidrag utenlondskc misjon;ercr har ytet ti1 fremme av mitt folks velferd. Misjonssykehos, skoler, hogskoler, relferdssentre og jordhrusskoler, son1 hlir drevet ved frivillig innsats av utenlandske misjonarcr, har alltid va~t bade en inspirasjon og el eksempel. Vi haper Q kunne nnske mange venner av utenlantlsk misjon velkommen ti1 India for A hjelpe oss med vare store gjenreisingsoppgaver. I dette arl~eidet har Dr. Lauhaeh tent en fakkel som vi haper ettertiden ikke vil s1nkke.u
0kfe vanslcer for jx'ofestnntisk misjon i Colombia. Da en nq lihcral regjering kom ti1 makten i Colomhia i fjor, hiipet mange at det ville medfore en lettelsc i kircnc for dc protestantiskc Icirker og misjonsselskaper dcr. De dirckte ovcrgrep fra den katolskc hefolkning er ogsa hlitt fnne, selo om de ennic forekomrncr. PR den annen side har regjcringen helagt den protestantiske virksomhet ~ned strenge restriksjoncr. I et rundskriv fra innenriksministeren hlir protcstantcnc forlmdt <& drive offcntlig pr'oselytering ntcnfor rle lokaler hvor dc holder sine gudstjencsteru. Dct hlir hcvdet at hestcmmelsen hle tatt nettopp for R sikre protestantene mot dcn forargete katolske hefolkning. Derfor hcter (let ogsi i rundskrivet: aikke-katolske horgere og utlendingcr som hor i Colomhia nytcr fullstendig samvittigl~ctsfrihet. Slikc personer mi ikkc antastes eller forstyrres i utovelsen av sin religion forutsatt at dct skjer i kirker og kapcller soln cr spesiclt heregnet ti1 det hrok., Det er cnnr uvisst hrilke virkninger forhndet vil ha for misjonsarheidet. Situasjoncn har srerlig vrert nklar nar det gjelder de sekalte misjonsterritorier. Disse utgjar % av landet mcd et flateinnhold like stort som Frankrike og Italia tilsammcn. Refolkningen, ca. 1 million, forutsettes R viere indiansk. I siste konkordat lned Vatikanet, som den forrigc regjering sluttet i januar 1953, hle imidlertid misjonstcrritorienc stcrkt utvidet og omfatter nb strekninger hvor der cr fr cller ingen indianere. I cn gsm~nel avfale fra 1938 star det at den katolskc kirke skal ha full kontroll med skolevirkson~heten i misjonstel.ritorie~~e. Det nyc konkordat fra 1953 hekreftet dette. Straks ctter undcrtegnelsen kom maktskiftet i Colombia. Noe av det forste innenriksministeren gjordc da han fikk wmmet seg i sin nye stilling, var?i sende ut en erklaring - i septemher 1953 - hvor han tolket konkordatct slik at all protcstantisk virksomhet skullc forhys i tcrritorienc. De 41 protestantiske misjon;erer og 20 colomhianske prcster som arheidct dcr, skulle forlatc omradcne, og 25 kirker, 3 poliklinikker og 25 skoler skullc stenges. Protestantiske kirkelcdere protcsterte og l~evdet at ministerens private tolkning ikke kunne ha lovs kraft. Det hlc innronnnet fra regjeringshold, men likcrel hersket drr sterk forvirring inntil det for ncvntc sirkuliere konr i febrnar. Der heter dct at misjonnrene fortsatt skal fr ho i misjonsterritorienc, men edc kan ikke utfare offentlig misjonsarheid cller undervisning, unntstt for barn av ikkc-katolske fore1dre.n Dissc innskrenkninger i misjonsarbcidet cr ikke minst hemerkclscsverdige nrr cn vet at der i dag hare er 200 katolske prester ti1 A hetjcne dettc veldigc omride.
Erstatning for tyske rnisjonseiendorniner i Israel. Etter seks Brs forhandlinger lyktes det endelig for det Lutherskc Verdensforhund i fchruar i f i cn avtale om erstatning for de tyske ~nisjonseiendommer som staten Israel konfiskerte etter krigen. Under krigen ovcrtok den (amerikanskc) Lutllerskc l<ommisjon for aforeldrelesen kirker administrasjonen av det tyske misjonsarbeid i Palestina. Det omfattet hiide kirker, sykehus og skoler. De fleste av eicndommcne ble imidlertid konfiskert, og det Luthcrske Verdensforhund, som senere hle oppnevnt som avcrgew, hegynte etter krigen el energisk arbeid for i fb dem frigitt. Vanskene oppstod srerlig fordi der ikke er slnttet noen gencrcll fredsavtalc ettcr dennc krigen. Verdensforbnndet kunne bare henvise ti1 Versaillestraktaten, hvor det stir at misjons- og kirkc-eiendommer ikke kan tas som krigscrstatning, Dct lyktes ogsii forholdsvis snart i kornme ti1 en ordning med de ciendommer som n i ligger i Jordan. De blc allc tilhakelcvcrt ti1 dct Lntherskc Verdensforhund, som siden hl, a. har administrcrt dct storc Augosta Victoria-sykehuset utenfor Jerusalem. Med Israel gikk dct langsommere, noe som i og for seg var natnrlig, niir en tenker pb de lidclscr jedene har gjennomgitt. I fjor levertc imidlertid Israel tilbake to kirkehygg, i ir atter el par, og si kunne da cndelig en avtale om erstatning for rcstcn undcrtcgncs i Keln. Det Lntherske Vcrdcnsforhund skal nii fa uthetalt 3,5 millioner tyske mark over en tiirsperiode. Belepct skal tas fra den erstatning som den vest-tyskp stat 11ar tilpliktet seg ii hetale Israel for jedefolkctr lidelser i det Tredje Rike. De 3,5 millioner mark mi dog hare tas ut i varer fra Tyskland, og det er l~estemt at de skal nyttcs ti1 misjonsarbcid i Midt-Osten. Dc skal fordeles melloln selskapenc i Palcstinawerk, et forhund av de tyske misjonssclskaper som tidligere has arbeidet i Isracl, og sorn nii tar arheidct ogp igjcn. En ny skole skal l~ygges i Betlehem, en annen n;lr Amman, samtidig som flcrc harnehagcr og skoler skal rcises pii syrisk territorium. Nytt fra Egerle Inslituttel. Instittutets irsnlrrte hle holdt lerdag 30. og smdag 31, januar, Forcdragsholderc var tilsynsn~ann, misjonsprcst Hcnrik Vika, son1 taltc over cmnet ajapan i dag - folk og kirkcu, og rcs. kap. Alcx. Johnson, som talte ovcr cmnet dedcrlag og scier i kristen misjonn. I samarbeid med Norsk &lisjonsrbd og Universitetet i Oslo ordnct institnttct nlcd progran~~nel for prufcssur dr. K. S. Latourettcs hesok i Oslo i ferstc halvdel av april. Dr. Latourettc, som i en irrekke has innehatt Irerestolen i misjonsvitenskap og asiatisk historic vcd Yale
University, U. S. A,, holdt to forelrsninger pi Unirersilctet om dristendommen og de ikke-vesterlandske folkenes. PA el mote i Forhundssalen (som var fullsatt for anledningen) talte han on1 ~Nisjonen i dagens situasjonu. Dr. Latonrctte hesakte ogsa Bergen hvor han hl, a. l~adde kontakt ~ncd instituttcts arheidsotvalg. I serien ~Avhandlinger utgitt ar Egcde Institultelw vil om kort tid.foreligge et storre arheid ar Adolf Stccn. Det hacrer titelen ~Sa~nencs kristning og Finnernisjonen ti1 1888s. Dette arheidet hlir publikasjon nr. 5 i denne serien.