Dine trygderettigheter. i Norge

Dine trygderettigheter i Norge

Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social Protection). Du finner mer informasjon om MISSOC-nettverket på følgende adresse: http://ec.europa.eu/social/main.jsp?langid=en&catid=815 Denne veiledningen gir en generell beskrivelse av trygdeordningene i de respektive landene. Nærmere informasjon er tilgjengelig via andre MISSOC-publikasjoner, som alle er tilgjengelige på den ovennevnte nettadressen. Du kan også kontakte de relevante myndighetene og institusjonene som står oppført i vedlegg til denne veiledningen. Verken Europakommisjonen eller noen person som handler på vegne av Kommisjonen, kan holdes ansvarlig for bruken av informasjonen i denne publikasjonen. Den europeiske union, 2012 Gjengivelse er tillatt med kildeangivelse. Juli 2012 2

Innholdsfortegnelse Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering... 4 Innledning... 4 Organisering av velferdsordningene... 4 Finansiering... 5 Kapittel II: Helsetjenester... 6 Når har du rett til helsetjenester?... 6 Hva dekkes?... 6 Hvordan får du tilgang til helsetjenester?... 7 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom... 8 Når har du rett til kontantytelser ved sykdom?... 8 Hva dekkes?... 8 Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom?... 8 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon... 9 Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?... 9 Hva dekkes?... 9 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...10 Kapittel V: Ytelser ved uførhet...11 Når har du rett til ytelser ved uførhet?...11 Hva dekkes?...12 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet?...13 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser...14 Når har du rett til aldersytelser?...14 Hva dekkes?...15 Hvordan får du tilgang til aldersytelser?...16 Kapittel VII: Etterlatteytelser...17 Når har du rett til etterlatteytelser?...17 Hva dekkes?...17 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser?...18 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer...19 Når har du rett til ytelser?...19 Hva dekkes?...19 Hvordan får du tilgang til ytelser?...20 Kapittel IX: Familieytelser...21 Når har du rett til familieytelser?...21 Hva dekkes?...21 Hvordan får du tilgang til familieytelser?...22 Kapittel X: Arbeidsløshet...23 Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet?...23 Hva dekkes?...23 Hvordan får du tilgang til ytelser ved arbeidsløshet?...24 Kapittel XI: Stønad til livsopphold...25 Når har du rett til stønad til livsopphold?...25 Hva dekkes?...25 Hvordan får du tilgang til ytelser til livsopphold?...26 Kapittel XII: Omsorgstjenester...27 Når har du rett til omsorgstjenester?...27 Hva dekkes?...27 Hvordan får du tilgang til langtidspleie?...27 Vedlegg : Nyttige adresser og nettsteder...29 Juli 2012 3

Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering Innledning De viktigste generelle trygdeordningene i Norge er folketrygden, barnetrygdordningen og kontantstøtteordningen. Hvem er dekket av trygden i Norge? Som hovedregel er alle som bor eller arbeider i Norge eller på faste eller flyttbare installasjoner på den norske kontinentalsokkelen, obligatoriske medlemmer i folketrygden. Det samme gjelder enkelte grupper av norske statsborgere som arbeider i utlandet (i offentlig tjeneste osv.). Statsborgere fra EØS-land som arbeider på skip som seiler under norsk flagg, regnes som medlemmer av folketrygden uavhengig av bosted. Personer som er bosatt i Norge uten å være medlem, eller som ikke er bosatt i Norge, men oppfyller visse vilkår med hensyn til tidligere medlemsperioder osv., kan søke om frivillig medlemskap. Grunnbeløpet Mange av folketrygdens ytelser fastsettes i forhold til et grunnbeløp. Dette beløpet reguleres hvert år ved kongelig resolusjon med virkning fra 1. mai, for å ta hensyn til den generelle lønnsveksten. Grunnbeløpet utgjorde NOK 82 122 (EUR 10 842) per 1. mai 2012. Organisering av velferdsordningene Trygdeytelsene (herunder barnetrygd og kontantstøtte), med unntak av helsetjenestene, administreres av Arbeids- og velferdsetaten (NAV), en statlig etat som ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsetaten er også ansvarlig for barnebidrag. NAV har 19 fylkeskontorer, inklusive arbeidslivssentre, som skal bidra til å redusere sykefraværet og fremme inkludering av eldre arbeidstakere og uføre i arbeidslivet. På lokalt plan tilbyr 457 NAV-kontorer, som er en frontlinjetjeneste, alle de ulike trygdeytelsene i tillegg sosialhjelp. NAV Internasjonalt håndterer saker som gjelder medlemmer og berettigede som oppholder seg i utlandet, med unntak av enkeltsaker vedrørende alders- og etterlattepensjoner som behandles av NAV Pensjon Oslo. Refusjon av utgifter til helsetjenester administreres av Helsedirektoratet under Helseog omsorgsdepartementet. Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) håndterer enkeltsaker i forbindelse med helsetjenester. HELFO har ett hovedkontor og seks regionale kontorer, og Oslo-kontoret omfatter en egen avdeling (HELFO Utland) som håndterer internasjonale saker. Juli 2012 4

Arbeidsdepartementet har overordnet ansvar for Arbeids- og velferdsetatens drift og for de fleste trygdeområdene, Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for helsetjenestene, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er ansvarlig for barnetrygd, kontantstøtte, fødselspenger og barnebidrag (unntatt innkreving av bidrag). Utenfor sykehusene er helsetjenestene hovedsakelig et kommunalt ansvar, mens sykehusbehandling generelt hører under staten og administreres av fire regionale helseforetak. Begge finansieres primært over skatteseddelen. Sosialhjelpen hører ikke inn under folketrygden. Det øverste ansvaret for sosialhjelpen ligger hos Arbeidsdepartementet, men ansvaret for finansieringen ligger hos kommunene. Stønad til livsopphold inngår også blant ytelsene som tilbys av NAVkontorene. Finansiering Folketrygden finansieres delvis av trygdeavgifter, både fra arbeidsgivere og medlemmer, og delvis over skatteseddelen. Avgifter fra arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende beregnes på grunnlag av brutto arbeidsinntekt. Avgiftssatsen for arbeidstakere er 7,8 % av pensjonsgivende inntekt (bruttolønn). Avgiftssatsen for selvstendig næringsdrivende er 11,0 % av pensjonsgivende inntekt (fra selvstendig næringsdrift). For andre former for personinntekt (pensjoner osv.) er avgiftssatsen 4,7 %. Arbeidsgiveravgiften beregnes som en prosentandel av utbetalt lønn. Som hovedregel er avgiftssatsen 14,1 %. Satsene kan imidlertid være lavere for bedrifter som er etablert i visse deler av landet eller innenfor visse bransjer. Sosialhjelpen finansieres over skatteseddelen. Juli 2012 5

Kapittel II: Helsetjenester Når har du rett til helsetjenester? Alle som er bosatt i Norge, har rett til helsetjenester. Det stilles ikke krav til opptjeningsperiode. Hva dekkes? Sykehusbehandling Det er ingen egenandel for pasienter som er innlagt på sykehus. Det samme gjelder legemidler. På sykehusenes poliklinikker betaler pasientene vanlig egenandel, se nedenfor ( Andre former for medisinsk behandling ). Pasienter som får behandling på en privat klinikk som ikke har en avtale med det offentlige helsesystemet, betaler alle utgiftene selv. Andre former for medisinsk behandling Legebesøk Pasienten betaler NOK 136 (EUR 18) for å konsultere en allmennpraktiserende lege og NOK 307 (EUR 41) for å konsultere en spesialist. Legemidler Mindre viktige legemidler betales av pasientene, selv om de er foreskrevet av lege. Det er på visse vilkår mulig å få refundert 90 % av årlige utgifter som overskrider NOK 1 634 (EUR 216). For reseptbelagte legemidler som står oppført på listen over viktige legemidler, betaler pasientene 38 % av utgiftene opp til et tak på NOK 520 (EUR 69) for hver bruksperiode på tre måneder. Tannpleie Barn opp til 20 år har rett til grunnleggende offentlige tannpleietjenester. Tjenestene er gratis fram til de er 18 år, mens de betaler en liten avgift de siste to årene. Ortodontisk behandling betales helt eller delvis avhengig av tilstandens alvorlighetsgrad. Voksne må dekke det aller meste av utgiftene til tannpleie selv. Egenandelstak og unntak Stortinget setter et tak på egenandelen som betales av pasientene, hvert år (NOK 1 980 (EUR 261) i 2012). Denne egenandelen gjelder alle utgifter til behandling hos leger og psykologer, viktige eller kostbare legemidler og transportutgifter i forbindelse med undersøkelser og behandling. Når taket nås, får pasientene et kort som gir dem rett til gratis behandling og helsetjenester resten av kalenderåret. Juli 2012 6

Et annet egenandelstak gjelder fysioterapi, tannpleie som gir rett til refusjon, opphold på rehabiliteringssentre og behandling i utlandet. Dette taket fastsettes også årlig av Stortinget (NOK 2 560 (EUR 338) i 2012). Barn under 16 betaler ikke egenandel i det hele tatt. Et begrenset antall sykdommer og pasientgrupper er unntatt fra kravet om egenandel. Det er ingen egenandeler i forbindelse med arbeidsulykker eller yrkessykdommer. Hvordan får du tilgang til helsetjenester? Hver enkelt borger har en fastlege som de velger selv der det er mulig. Det er mulig å bytte fastlege to ganger i året. Pasienter får tilgang til spesialistbehandling etter henvisning fra fastlegen. Hvis du henvender deg direkte til en spesialist, må du betale høyere egenandel, og spesialisten får i enkelte tilfeller refundert et lavere beløp. Pasienten betaler egenandelen direkte til legen. Når det gjelder privatpraktiserende leger, betales den delen som dekkes av folketrygden, i henhold til avtalen om direkte oppgjør. Juli 2012 7

Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom Når har du rett til kontantytelser ved sykdom? Den yrkesaktive delen av befolkningen (arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende) er berettiget til sykepenger gjennom folketrygden. Et medlem med en årsinntekt som minst utgjør halve grunnbeløpet (NOK 41 061 (EUR 5 421)), har rett til sykepenger hvis han/hun er arbeidsufør som følge av sykdom (inntektsgrensen gjelder ikke for den perioden der ytelsen betales av arbeidsgiveren). Som hovedregel må yrkesaktiviteten ha vart i minst 4 uker. For rehabiliteringsytelser kan du se delen om uførhet. Hva dekkes? Hvis du er arbeidstaker, beregnes de daglige sykepengene på grunnlag av inntekten du hadde før du ble syk. Hvis du er selvstendig næringsdrivende, beregnes de daglige sykepengene på grunnlag av næringsinntekten. Sykepenger til arbeidstakere utgjør 100 % av den pensjonsgivende inntekten og utbetales fra den første sykedagen og i en periode på 260 dager (52 uker). Inntekt som er over seks ganger høyere enn grunnbeløpet (NOK 492 732 (EUR 65 051)), medregnes ikke. Sykepenger betales av arbeidsgiveren de første 16 dagene og deretter av folketrygden. I den perioden hvor de daglige sykepengene betales av arbeidsgiveren, er det ikke noe krav om minsteinntekt. Selvstendig næringsdrivende får sykepenger tilsvarende 65 % av den pensjonsgivende inntekten fra den 17. sykedagen og i en periode på 248 dager. Selvstendig næringsdrivende kan frivillig betale inn en høyere avgiftssats og på den måten motta sykepenger som utgjør enten 65 % av den pensjonsgivende inntekten fra den første sykedagen, 100 % fra den 17. sykedagen eller 100 % fra den første sykedagen. Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom? Du søker direkte til arbeidsgiveren, som er ansvarlig for å betale ut sykepengene i inntil 16 dager. Når arbeidsgiveren fortsetter å betale ut lønn utover denne perioden, utbetales sykepengene til arbeidsgiveren. Hvis du er arbeidsufør, må du sykemeldes av lege. Arbeidstakere har rett til selv å melde fra til arbeidsgiver (egenmelding) ved sykefravær som varer i inntil tre kalenderdager. Juli 2012 8

Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Naturalytelser Alle som er bosatt i Norge har rett til gratis helsetjenester og sykehusbehandling i forbindelse med svangerskap/fødsel (det er ingen egenandel; se delen om helsetjenester). Det stilles ikke krav til opptjeningsperiode. Foreldrepenger Foreldre som er medlemmer i trygdeordningen, har rett til daglige foreldrepenger når de har hatt inntektsgivende arbeid i seks av de ti månedene som går forut for fødselspermisjonen. Svangerskapspenger Kvinnelige arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som etter lov er pålagt å slutte i arbeid før fødselen på grunn av risikofylt eller skadelig arbeidsmiljø, har rett til svangerskapspenger fra tidspunktet de må slutte i arbeidet, uten at dette begrenser retten til foreldrepenger etter fødselen. Engangsstønad ved fødsel Ikke-yrkesaktive mødre bosatt i Norge har rett til en engangsstønad ved fødsel. Ytelser ved adopsjon Foreldre som adopterer et barn, har rett til ytelser som tilsvarer foreldrepenger og engangsstønaden ved fødsel. Hva dekkes? Foreldrepenger Foreldrepengene tilsvarer sykepengene (100 % av pensjonsgivende inntekt) og utbetales i 47 uker. Hvis den nybakte moren ønsker, kan hun ta ut en lengre betalt permisjon på 57 uker, men til en lavere sats (80 % av pensjonsgivende inntekt). Tre uker av perioden med foreldrepenger må benyttes av moren før fødselen. Foreldrepengene kan utbetales fra 12 uker før fødselen. Moren må ta ut minst seks ukers permisjon rett etter fødselen. Hvis moren gjenopptar arbeidet før perioden med betalt foreldrepermisjon er utløpt, har faren rett til foreldrepenger i resten av perioden. Tolv uker av den samlede perioden med foreldrepenger er forbeholdt faren. Betingelsen for at faren skal få utbetalt Juli 2012 9

foreldrepenger, er at han er hjemme og tar seg av barnet. Kravet om en forutgående arbeidsperiode må også være oppfylt av faren. Fedre som er medlemmer av trygdeordningen, har når et barn blir født rett til foreldrepenger på grunnlag av sin egen inntekt, uansett om moren er berettiget, forutsatt at hun etter fødselen begynner å arbeide eller tar utdanning og faren overtar den daglige omsorgen for barnet, eller at moren er ute av stand til å ta seg av barnet av helsemessige årsaker. I slike tilfeller er perioden med betalt permisjon henholdsvis 38 eller 48 uker. Hvis moren mottar uføreytelser, kan faren ta ut foreldrepenger i tolv uker uavhengig av morens helse-, arbeids- eller utdanningsmessige status. Ved flerbarnsfødsler har foreldrene rett til foreldrepenger til full sats i fem ekstra uker (eller sju uker med redusert sats) for hvert ekstra barn. Svangerskapspenger Svangerskapspengene tilsvarer sykepengene. Engangsstønad ved fødsel Engangsstønaden ved fødsel er et engangsbeløp på NOK 35 263 (EUR 4 655). Hvis foreldrepengene for hele perioden er lavere enn engangsstønaden ved fødsel, legges differansen til foreldrepengene. Adopsjon Foreldre som adopterer et barn under 15 år, har rett til foreldrepenger i 44 uker av samme størrelse og på samme vilkår som sykepenger. Perioden kan forlenges til 54 uker med redusert sats (80 % dekningsgrad). Det utbetales en engangsstøtte ved adopsjon til samme sats som engangsstønaden ved fødsel. Kombinasjon av arbeid og foreldrepenger Arbeidstakere som får eller adopterer barn, kan motta reduserte foreldrepenger i kombinasjon med redusert arbeidstid. Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Søknader om ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon sendes til NAV-kontoret der du bor, oppholder deg eller arbeider. For naturalytelser kan du se delen om helsetjenester. Juli 2012 10

Kapittel V: Ytelser ved uførhet Når har du rett til ytelser ved uførhet? Uførepensjon Uførepensjonen består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon (i likhet med alderspensjonen (gamle regler)), og/eller et særtillegg som innvilges hvis du er medlem i trygdeordningen men har ingen eller en svært lav tilleggspensjon. En person mellom 18 og 67 hvis inntektsevne er varig nedsatt med minst 50 % som følge av sykdom, skade eller uførhet, har rett til uførepensjon hvis han/hun har vært medlem i trygdeordningen i minst de siste tre årene før han/hun ble ufør. I spesielle tilfeller bortfaller kravet om tre års medlemsperiode. Et trygdemedlem som er ufør, kan for eksempel få rett til pensjon et år etter at han/hun ble medlem, forutsatt at han/hun ikke har stått utenfor ordningen i mer enn fem år i alt etter at han/hun fylte 16 år. For å ha rett til tilleggspensjonen må man dessuten ha tjent opp pensjonspoeng i tre år. Arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspenger (erstatter rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad) gis til medlemmer som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevnen med minst 50 %. Et medlem mellom 18 og 67 har rett til arbeidsavklaringspenger hvis han/hun er bosatt i Norge og har vært medlem i folketrygden i minst tre år umiddelbart før kravet settes fram. Ett års medlemskap er tilstrekkelig hvis søkeren var fysisk og psykisk i stand til å utføre ordinært inntektsgivende arbeid i det året. Formålet med arbeidsavklaringspengene er å sikre mottakeren en inntekt i rehabiliteringsperioden etter at retten til sykepenger er utløpt. Ytelsen innvilges hvis medlemmet gjennomfører aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak, eller hvis han/hun har prøvd slike tiltak og fortsatt anses å ha en viss mulighet til å komme i arbeid og får oppfølging fra NAV. Den utbetales også i venteperioder før behandlingen/rehabiliteringen kommer i gang, og etter gjennomført behandling/rehabilitering i påvente av egnet arbeid. Hvis en person trenger denne ytelsen for å bli i stand til å komme i arbeid igjen, kan den innvilges i en periode på inntil fire år. Forlengelse er mulig under visse omstendigheter. Det kan utbetales tilleggsstønader for helt eller delvis å dekke utgifter i forbindelse med arbeidsrettede tiltak. Juli 2012 11

Grunnstønad Grunnstønaden skal dekke ekstrautgifter som oppstår i forbindelse med varig sykdom, skade eller lyte. Hjelpestønad Hjelpestønaden skal dekke utgifter til en omsorgsperson, hvis det er behov for spesielt tilsyn eller pleie. Hva dekkes? Uførepensjon Framtidige medlemsperioder og framtidige pensjonspoeng medregnes fram til og med det året vedkommende fyller 66 år, men for personer med tidligere utenlandsopphold gjelder visse begrensninger. Framtidige pensjonspoeng beregnes på grunnlag av inntekten før uførheten inntrådte. For øvrig beregnes grunnpensjon og tilleggspensjon som ved alderspensjon etter de gamle reglene. For en ugift pensjonist eller en pensjonist hvis ektefelle ikke mottar alderspensjon under folketrygden, er særtillegget lik grunnbeløpet. Spesielle, mer fordelaktige regler gjelder ved beregningen av tilleggspensjon for personer som er født uføre, eller som blir uføre før de fyller 26 år. Disse ytelsene er ikke-avgiftsbaserte ytelser som finansieres av staten. Ved delvis uførhet reduseres pensjonen forholdsmessig. Et tillegg på inntil 50 % av uførepensjonistens grunnpensjon utbetales på visse vilkår for en forsørget ektefelle. Et tillegg på inntil 40 % av grunnbeløpet kan utbetales på visse vilkår for hvert forsørgede barn under 18 år. Arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene utgjør minst to ganger grunnbeløpet eller 66 % av arbeidsinntekten og høyst seks ganger grunnbeløpet for foregående år. Hvis det gir et mer fordelaktig resultat, benyttes et gjennomsnitt av inntekten de tre foregående årene i stedet. I tillegg innvilges et barnetillegg på NOK 27 (EUR 3,56) for hvert forsørgede barn under 18 år. Barnetillegget utbetales for fem dager i uken. Grunnstønad Grunnstønaden utbetales til seks forskjellige satser, alt etter størrelsen på ekstrautgiftene. Satsene varierer fra NOK 7 572 (EUR 1 000) til NOK 37 860 (EUR 4 998) per år. Juli 2012 12

Hjelpestønad Standardsatsen for hjelpestønad er NOK 13 572 (EUR 1 792). For funksjonshemmede barn under 18 år er satsene høyere. Det er tre satser, og den høyeste er NOK 81 432 (EUR 10 751). Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet? Søknader om ytelser ved uførhet sendes til NAV-kontoret der du bor, oppholder deg eller arbeider. Juli 2012 13

Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser Når har du rett til aldersytelser? Reglene for alderspensjon er revidert. Fleksibelt uttak av alderspensjon for personer som har fylt 62 år (spesifikke krav gjelder størrelsen på pensjonsbeholdningen) og levealdersjustering er innført for alle nye alderspensjonister fra og med 1. januar 2011, uavhengig av de gamle eller nye reglene. Pensjonen kan tas ut helt eller delvis (20 %, 40 %, 50 %, 60 % og 80 %), og arbeid og pensjon kan kombineres uten avkorting av pensjonen. Alderspensjonen består av en bostedsbasert grunnpensjon, en inntektsbasert tilleggspensjon og et minste pensjonsnivå (gamle regler for personer født før 1954) og en inntektspensjon og en garantipensjon (nye regler for personer født i 1963 og senere). Personer født mellom 1954 og 1962 vil få utbetalt en pensjon som er beregnet forholdsmessig etter gamle og nye regler. Grunnpensjon Personer som har vært medlem i folketrygden i minst tre år fra de fyller 16 år til og med det året de fyller 66 år, har rett til grunnpensjon. Grunnpensjonen gis uavhengig av tidligere inntekt og innbetalte avgifter. Full grunnpensjon ytes imidlertid til den som har vært medlem (dvs. vært bostatt) i minst 40 år. Hvis medlemsperioden er kortere, reduseres pensjonen tilsvarende. Tilleggspensjon En person har rett til tilleggspensjon hvis han/hun har tjent opp pensjonspoeng i tre kalenderår. For å oppnå full tilleggspensjon må vedkommende ha tjent opp pensjonspoeng i 40 år. Pensjonen reduseres forholdsmessig hvis antall pensjonsgivende år er færre enn 40. Det opptjenes pensjonspoeng fra det året medlemmet fyller 17 år til og med det året han/hun fyller 75 år. En yrkesaktiv med en årsinntekt under grunnbeløpet på NOK 82 122 (EUR 10 842) tjener ikke opp pensjonspoeng. Minste pensjonsnivå Hvis du er medlem i folketrygden, men ikke har eller har en svært lav tilleggspensjon, har du rett til et minste pensjonsnivå. Fullt minste pensjonsnivå utbetales hvis medlemsperioden er minst 40 år. Minste pensjonsivå reduseres forholdsmessig hvis perioden er kortere. Inntektspensjon Inntektspensjonen er basert på den akkumulerte pensjonsbeholdningen som gjenspeiler en persons livslønn. Juli 2012 14

Garantipensjon Personer som har vært medlem i folketrygden i minst tre år fra de fyller 16 år til og med året de fyller 66 år, har rett til en garantipensjon. Full garantipensjon ytes til en pensjonist som har en medlemsperiode på minst 40 år. Garantipensjonen reduseres forholdsmessig hvis medlemsperioden er kortere. Hva dekkes? Grunnpensjon For en ugift pensjonist eller en pensjonist hvis ektefelle ikke mottar alderspensjon etter folketrygden, tilsvarer full grunnpensjon grunnbeløpet for det aktuelle året (NOK 82 122 (EUR 10 842) per 1. mai 2012). Et tillegg på inntil 25 % av minste pensjonsnivå utbetales på visse vilkår for en forsørget ektefelle. Et tillegg på inntil 20 % av minste pensjonsnivå kan utbetales på visse vilkår for hvert forsørgede barn under 18 år. Hvis begge ektefellene er pensjonister, utgjør full grunnpensjon 85 % av grunnbeløpet for hver av dem. Det samme gjelder samboere som tidligere var gift eller som har felles barn. Tilleggspensjon Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av de 20 årene med de høyeste pensjonspoengene. Beløpet avhenger av antall pensjonsgivende år og av de årlige pensjonspoengene. Den høyeste pensjonen for en enslig pensjonist på 67 år med alle inntektsperiodene registrert etter den ordningen som ble innført i 1992 (basert på grunnbeløpet per 1. mai 2012), er NOK 323 561 (EUR 42 717) per år før levealdersjusteringen. Minste pensjonsnivå For en ugift pensjonist som har minst 40 års medlemskap i folketrygden utelukkende basert på botid, utgjør det årlige minste pensjonsnivået NOK 162 615 (EUR 21 469) per 1. mai 2012. Minste pensjonsnivå fastsettes til forskjellige satser, avhengig av sivilstand og ektefellens/samboerens inntekt. Inntektspensjon For hvert år med pensjonsopptjening fra det året medlemmet fyller 13 år til og med det året hun/han fyller 75 år, akkumuleres en pensjonsbeholdning. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 % av den pensjonsgivende inntekten. Alle pensjonsgivende inntekter opp til et nivå tilsvarende 7,1 ganger grunnbeløpet medregnes. Inntektspensjonen fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet, alder og forventet gjenstående levetid når uttaket starter. Juli 2012 15

Garantipensjon Garantipensjon gis med to forskjellige satser avhengig av sivilstand og ektefellens/samboerens inntekt. Garantipensjonen fastsettes også på grunnlag av medlemsperioden og er uavhengig av både tidligere inntekter og innbetalte avgifter. Hvordan får du tilgang til aldersytelser? Søknader om aldersytelser sendes til NAV-kontoret der du bor, oppholder deg eller arbeider. Juli 2012 16

Kapittel VII: Etterlatteytelser Når har du rett til etterlatteytelser? Ytelser til gjenlevende ektefelle En gjenlevende ektefelle (eller samboer som tidligere har vært gift med eller har felles barn med avdøde, eller gjenlevende registrerte partner) som er under 67 år, har rett til pensjonsytelser hvis han/hun er medlem i folketrygden og den avdøde var medlem i folketrygden og arbeidsfør i minst de siste tre årene forut for dødsfallet. Den gjenlevende ektefellen har også rett til ytelser hvis den avdøde i minst de siste tre årene forut for dødsfallet mottok pensjon fra folketrygden. Vilkåret om at den gjenlevende ektefellen må være medlem, gjelder ikke når den avdøde mottok tilleggspensjon. I så tilfelle ytes det også en tilsvarende grunnpensjon. Videre fravikes også kravet om at den gjenlevende må være medlem for å få utbetalt grunnpensjon hvis enten den gjenlevende eller avdøde har vært bosatt i Norge i minst 20 år. Etterlattepensjonen innvilges til en gjenlevende ektefelle mv. hvis ekteskapet har vart i fem år, eller den gjenlevende har eller har hatt barn med avdøde eller har omsorg for avdødes barn og ekteskapet og omsorgsperioden etter dødsfallet samlet utgjør minst fem år. En fraskilt ektefelle mv. som ikke har inngått nytt ekteskap på tidspunktet for den tidligere ektefellens dødsfall, har rett til ytelser etter de samme reglene hvis dødsfallet inntreffer senest fem år etter skilsmissen og ekteskapet varte i minst 25 år, eller 15 år hvis det var barn i ekteskapet. Ytelsene faller bort hvis vedkommende inngår nytt ekteskap. Barnepensjon Et barn under 18 som er medlem i folketrygden og har rett til pensjonsytelser, vil få utbetalt en barnepensjon hvis en eller begge foreldrene er døde og hvis avdøde var arbeidsfør og medlem i folketrygden i en periode på minst tre år umiddelbart forut for dødsfallet. Det gjenlevende barnet har også rett til ytelser hvis den avdøde i minst tre år fram til dødsfallet mottok pensjon fra folketrygden. Kravet om medlemskap fravikes hvis avdøde hadde opparbeidet seg rett til en tilleggspensjon eller hvis en av (eller begge) foreldrene hadde bodd i Norge i 20 år. Barn under utdanning mottar pensjon fram til de fyller 20 år hvis begge foreldre er døde. Hva dekkes? Ytelser til gjenlevende ektefelle Etterlattepensjonen består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Tilleggspensjonen utgjør 55 % av den tilleggspensjonen til uførepensjon eller alderspensjon som avdøde hadde rett til på tidspunktet for dødsfallet. Det innvilges et særtillegg akkurat som for uførepensjoner. Juli 2012 17

Hvis avdøde som følge av medlemskapets varighet ville ha mottatt eller mottok en redusert grunnpensjon, reduseres gjenlevendes grunnpensjon forholdsmessig. Etterlattepensjonen er inntektsprøvd. Hvis den gjenlevende ektefellen mv. allerede har, eller kan forventes å få en årsinntekt som overskrider 50 % av grunnbeløpet, tilsvarer pensjonen differansen mellom en full pensjon og 40 % av den overskytende inntekten. Det innvilges en overgangsstønad til en gjenlevende ektefelle mv. som ikke har rett til etterlattepensjon, og som er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved å arbeide. Overgangsstønaden fastsettes etter de samme reglene som etterlattepensjonen. En gjenlevende ektefelle kan også ha rett til stønad til barnetilsyn. Hvis en gjenlevende ektefelle mv. må flytte for å finne arbeid, gis det tilskudd for å dekke utgifter til flytting. Utdanningsstønad, stønad til barnetilsyn og tilskudd til flytting kan gis selv om avdøde ikke oppfylte kravet om tre års forutgående medlemskap før dødsfallet, forutsatt at den gjenlevende er medlem og har rett til pensjonsytelser. Barnepensjon Hvis en av foreldrene dør, utgjør full årlig barnepensjon 40 % av grunnbeløpet for det første barnet og 25 % av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna. Hvis begge foreldrene dør, mottar det første barnet en barnepensjon som tilsvarer etterlattepensjonen som ville ha blitt utbetalt til den forelderen som ville hatt rett til høyest pensjon. Full barnepensjon utgjør 40 % av grunnbeløpet for det andre barnet og 25 % av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna. Når det er to eller flere barn, legges pensjonene sammen og deles likt mellom barna. Hvis grunnpensjonen til en gjenlevende ektefelle ville ha blitt redusert på grunn av manglende medlemsperioder, reduseres barnepensjonen tilsvarende. Gravferdsstønad Et behovsprøvd engangsbeløp på høyst NOK 20 652 (EUR 2 727) kan innvilges av folketrygden ved dødsfall for å dekke utgifter i forbindelse med gravferd. Denne ytelsen er ikke behovsprøvd hvis avdøde var under 18 år. Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser? Søknader om etterlatteytelser sendes til NAV-kontoret der du bor, oppholder deg eller arbeider. Juli 2012 18

Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer Når har du rett til ytelser? Alle arbeidstakere har rett til full kompensasjon for tapt inntekt og utgifter gjennom to ordninger: De er berettiget til samtlige av folketrygdens ytelser etter særskilte bestemmelser som i enkelte henseender er mer fordelaktige enn de vanlige bestemmelsene. Denne ordningen gjelder også fiskere (også hvis de er selvstendig næringsdrivende), vernepliktige, studenter og lærlinger. De er dekket av en obligatorisk yrkesskadeforsikring som administreres av private forsikringsselskaper. Ordningen gir rett til individuelle ytelser og/eller engangsbeløp som dekker tapt inntekt og utgifter som ikke dekkes av folketrygden. Begge ordningene gir kompensasjon for ikke-økonomisk tap (ménerstatning). Selvstendig næringsdrivende kan bli frivillige medlemmer i folketrygden hvis de ikke er obligatorisk dekket i henhold til bestemmelsene som gjelder bestemte grupper av selvstendig næringsdrivende. Hva dekkes? Folketrygden De generelle reglene som gjelder for legebehandling, sykepenger, uføreytelser/pensjoner, etterlattepensjoner/-ytelser osv., kan også komme til anvendelse. Den berettigede har rett til disse ytelsene, men under gunstigere vilkår, som beskrevet nedenfor. Pensjoner reduseres ikke som følge av manglende medlemsperioder (utilstrekkelig opptjening eller ikke fullført ventetid), men utbetales alltid til full sats. En uførepensjon kan utbetales selv om arbeidsevnen ikke er nedsatt med mer enn 30 % (i motsetning til den generelle regelen om en minste reduksjon på 50 %) osv. En etterlattepensjon innvilges uavhengig av ekteskapets varighet og kan også utbetales til en person som ikke var gift eller samboer med avdøde, forutsatt at han/hun ble forsørget av avdøde og tar seg av avdødes barn. En barnepensjon kan utbetales til barnet fyller 21 år hvis han/hun fortsatt er under utdanning (vanligvis utbetales pensjonen fram til barnet fyller 18 år, eller 20 år hvis barnet har mistet begge foreldrene). Den berettigede må heller ikke betale egenandel for helsetjenester, legemidler eller medisinsk utstyr. Juli 2012 19

Ved arbeidsulykker er det ingen ventetid for å ha rett til sykepenger. Ytelser skal også generelt beregnes så fordelaktig som mulig og minst tilsvare den berettigedes inntektsnivå på det tidspunktet skaden inntraff. Den berettigede kan også få en ménerstatning på høyst 75 % av grunnbeløpet per år. Den berettigede kan velge å få denne erstatningen utbetalt som et engangsbeløp. Yrkesskadeforsikring Ved midlertidig og varig uførhet supplerer yrkesskadeforsikringen folketrygdens ytelser med det beløpet som er nødvendig for å sikre full kompensasjon. Hvis yrkesskaden fører til at den forsikrede dør, kan et engangsbeløp utbetales til gjenlevende ektefelle/samboer og etterlatte barn avhengig av avdødes og barnets alder. Hvordan får du tilgang til ytelser? Etter folketrygden må arbeidsgiveren så snart som mulig underrette Arbeids- og velferdsetaten om hendelser som kan utgjøre en yrkesskade. Arbeids- og velferdsetaten må bekrefte at skaden er en yrkesskade. Søknad om erstatning fra yrkesskadeforsikringen må sendes til forsikringsselskapet senest tre år etter utgangen av kalenderåret da den forsikrede ble oppmerksom på kravet og var i stand til å framsette det. Juli 2012 20