Ner-Laksforsen (G.nr.37)

- Ner-Laksforsen (G.nr.37) Garden ligger på vestsida av Vefsna og denne elva danner heile vegen grensen mot aust. Også i vest har garden en naturgitt grense, idet høgeste ryggen av Eiteråfjellet er merket mot gardene vestafor i Eiterådalen. Gardsgrensen faller her m.a.o. sammen med kommunegrensen mellom Grane og Vefsn. I nord grenser garden til Spølremma (g.nr. 36). Her er det Grasørbekken som er merke, bortsett fra et kort stykke ved bekkens utløp i Vefsna der Ner-Laksforsen har land på nordsida av bekken (merket er her fastsatt ved forlik i 1981 med staten som eier av den tilstøtende delen av g.nr.36). I sør grenser Ner-Laksforsen til Laksforsmoen (g.nr. 39). Merket begynner her i en bergholt på nersida av Storvika, d.v.s. bukta i Vefsna straks nedom sjølve Laksforsen. Derfra går det mot sørvest over moene til Høgåsen. Derfra går det i mer vestlig retning opp i Eiteråfjellet mellom Mølnbekkløven og Rognliskardet og opp på høgeste ryggen av fjellet. - Grensene mot Spølremma og Laksforsmoen er beskrevet i grensegangsforretninger mellom disse gardene 6.6.1827, men de er utvilsomt i realiteten fastsatt mye tidligere, sannsynligvis i 1650-åra. Men det er sannsynlig at før den tid, har landet til Ner-Laksforsen strakt seg enda lenger sørover, rimeligvis til Litlelva som renner ut i Vefsna nærmere halvannen kilometer sør for sjølve Laksforsen. Dette kan vi slutte av at da garden Laksforsmoen vart ryddet i 1650-åra, ser det ut til at den vart ryddet på land som inntil da hadde ligget til Ner-Laksforsen. Gardsområdet har ei utstrekning på ca. 3 km i nord-sør, regnet langs elva. Landet mellom fjellfoten og elva er helt i sør vel en kilometer bredt, men lenger nordover blir det snart noe smalere. Dette landskapet er i noen utstrekning oppbygd av løsmasser som er ført hit av smeltevatnet da istida tok slutt. De er avsatt under vatn i havets daværende nivåer og danner moer (terrasser) i forskjellige høgder. Lengst i sør i merket mot Laksforsmoen finner en moer sojil antakelig markerer den marine grense, d.v.s. havets høgeste nivå i issmeltingsperioden, ca. 130 m.o.h. Men terrassedannelsene har ikke så stort omfang i landskapet på denne garden som på nabogardene nordafor og sørafor. Landskapet innafor gardsområdet er ellers preget av det dominerende Eiteråfjellet sorn er bygd opp a v hard og ufruktbar gneis som gir dårlig grunnlag for vegetasjo~' Men i undlendet under fjellet er berggrunnen oppbygd av mer varierte, kalkholdige bergarter som gir et helt annet grunnlag for skog og planteliv. Landskapet er her kledd med blandingsskog av gran og lauvtre av bra bonitet. ~;(ljlve l!'ardsdlassen med innmarka ligger I>å en stor, langstrakt mo langs elvlj- Denne moen l' Gardshusa. Igge~ ca.40-45 m.o.h. og dermed ca. 20 meter høgf hnidlert'd ligger. Imot sør~nden av moen. Den opprinnelige gare den, me~ a vær. t,?a?ammeijorda. Gammeljorda ligger litt nord for V'å. Flata!sklllIg lag~re ned mot elva, bare noen få meter over eh fors si bru~a G~mmelJordaer derfor svært utsatt for flaum. Ennå i stått. Det v erb~ kunne en her, når han hadde pløyd, se spor etter de sorn V'anli a.r J?a det høgeste punktet på flata, det eneste stedet på ( stoma gvl~ Ikke vart satt under vatn ved storflaum (men det skjf aøgde~~~i ~934). - Når garden vart.flyttet fra Gammeljorda \1sst ha. pa den moen der garden semere har ligget er nok 1: utformi V'nlva en gang i issmeltingstida, seinere har tydeligvis også nga av den. Upn ri~n ~1" i!r!r",.,nn., _~~ ~1...>...

bind Il (s. 134). - Noe historisk materiale som bekrefter dette, kjennes ikke. Snarere tvert imot: Hvis vi leser skattelistene fra 1640-åra da dette skulle ha skjedd, helt bokstavelig ser det nærmest ut til at Kolbein ved Ner-Laksforsen levde et år lenger enn Ola på Fallrnoen! Men disse listene er rett nok ikke så nøyaktig ført at en med sikkerhet kan si hvilket år en person har forsvunnet ut av tilværelsen. Det hendte at namnet vart stående i skattelista lenger enn mannen faktisk levde. Hvilken skjebne Kolbein fikk, kan vi derfor ikke på det grunnlaget si noe bestemt om. Eiere Inntil godseier Nils G. W. Brodtkorb, Tjøtta døde i 1865, hadde denne garden samme eierhistorie som Turrnoen (se g.nr. 34). Ved arveoppgjøret etter han var det sønnen Nelson Brodtkorb, telegrafbestyrer i Mosjøen som overetok denne garden. Han solgte den i 1903 til brukeren Ola Jørgen Nilsson og siden har folket her vært sjøleiere (skjøte dat. 9.12.1903). Men før dette salget skjedde var fiskeretten i Vefsna m.v. blitt skilt fra garden, og denne retten tilhører fremdeles de Brodtkorbske arvinger (br.nr. 2. Skyld 1,28 mk. Skylddeling dat. 22.6.1903). Seinere erfrasolgt areal til NSB (br.nr. 3, skyldo,50mk). tp Bumerke forperdanielsson,.ver-laksforsen, 1682. Bumerke fordanielpersson, Ner-Laksforsen, 1721. Bumerke for Ola JonssCln, Ner-Laksforsen, 1772. Brukere 1Kolbein (Annfinnsson?) er den første kjente brukeren på garden og etter tradisjonen den som begynte å rydde her. I skriftlige kilder er han første gang nemnt som bruker her i 1629, men han må sjølsagt ha kommet hit noe tidligere. Han var bruker til bortimot ca. 1645. - I følge folketradisjonen vart Kolbein og deretter også kona drept av naboen Ola Rossmann på Fallrnoen, mens barna greide å komme seg unna (jfr. Vefsn Bygdebok, særbind 2, s. 134 f). Det er ikke bevart noe arkivmateriale som gir opplysninger om noen slik udåd. 2 Bård var iflg. «Alstahaug Kanikgjeld» bruker her i 1645. Oppholdet må i alle tilfelle ha vært kortvarig og kan ikke bekreftes nærmere, ettersom «Kanikgjeld'en» i dette tilfellet bygger på ei kilde som nå er bortkommet, koppskattmanntallet fra 1645. Denne Bård er ikke nemnt i andre kilder. 3 Anders Larsson bygslet garden i 1645/46 og betalte 4 rd i førstebygsel. I 1653 måtte han forlate både garden og det nordenfjellske Norge, dessuten måtte han betale hele sin formue i bot. Dette var dommen for at han hadde begått hor med en for nær slektning. Kona hans het Maren Perdtr. - Opplysninger fra 1661 angir at det fremdeles er en Anders som da var bruker på garden. Det er uvisst om dette er en helt ny person som har overtatt, det er i hvert fall ikke kjent at Anders Larsson vart benådet og vendte tilbake. Men forholdet kan kanskje også forstås slik at kona og barna til Anders Larsson hadde beholdt garden etter at «han far sjøl» måtte dra sin veg, men at Anders 93

dermed formelt sett fremdeles vart oppfattet som bruker og dermed kommet inn i opplysningene fra 1661. -1 Hans Andersson er anført som bruker i åra 1663/64. Det kan sannsynligvis være en sønn av forgjengeren. 5 Per Danielsson var bruker 1665-1689. Han er oppgitt f. ca. 1631, opphav ukjent. Kona het Lussi Jørnsdtr, hun var født i Jamtland i Sverige (hvor hun var fra i Jamtland, er nok noe uvisst. Men muligens kan hun ha vært fra garden Tullingås i Strøm. Hun hadde ellers ei søster Karen som også kom til Vefsn og vart gift på Søfting. Dessuten ei søster Seborg som muligens også kom til Vefsn, i hvert fall hadde hun etterkommere her, bl.a. på Kulstad). Barn: Daniel (f. ca.1670, bruker nr. 6 her på garden), Kari (g.m. Hans Arnesson, bruker nr. 5 her på garden), Berit (oppholdt seg i 1713 på Grøva i Vefsn). - Per Danielsson var død før 1701. 6 Hans Arnesson var bruker ca. 1690-95. Han var fra Rosvoll (g.nr. 19 i Vefsn. Oppgitt f. ca. 1660). Han var gift med Kari Persdtr, datter av forgjengeren. De hadde et par barn som var født mens de oppholdt seg her på garden, Solla (1690) og Per (ca.1693). - Ca. 1695 flyttet Hans Arnesson og familien til hans heimgard Rosvoll i Vefsn. 7 Daniel Persson var bruker ca. 1696-1734. Han er oppgitt f. ca 1670 og var utvilsomt sønn av nr. 4. Gift første gang med Maren Gabrielsdtr fra Kvalfors (g.nr. 22 i Vefsn. Far: Gabriel Olsson). Barn: Per (f. ca. 1697. Var i åra 1728-41 bruker i Søttaren, g.nr. 3 i Vefsn. Fra 1742 bruker på Kommerneset, g.nr. 183 i Vefsn), Gabriel (fra 1734 bruker på Eiteråholmen, g.nr 29 i Vefsn og seinere på Kvalfors, g.nr. 22 i Vefsn), Eli (gift 1720 med Jon Larsson, Laksforsmoen, g.nr. 39), Lussi (f. ca. 1700. Gift 1724 med Per Persson, Gluggvasshaugen, g.nr. 43). - Maren Gabrielsdtr må ha dødd ikke lenge etter 1700. Daniel Persson var andre gang gift før ca. 1709 med Maren Eliasdtr (sannsynligvis datter av Elias Olssson som først var bruker på Laksforsmoen, g.nr. 39 og deretter på Grane, g.nr. 48). Barn: Anders (f. ca. 1709. Overtok heimgarden), Elias (1712. Bodde i Eiterådalen i Vefsn i 1730/40-åra. Død ca. 1749 som bonde i Eiteråfjellet, g.nr. 32 i Vefsn), Alet (1714. Gift 1750 med Mikkjel Johannesson, Brattbakken, g.nr. 192 i Vefsn), Ane (1716. Gift 1752 med Ingebrigt Andersson, Øvre Hellfjellet, g.nr. 153 i Vefsn), Jørn (1718, død som spebarn?), Jørn (1720. Død før 1743), Ola (1723. Fra ca. 1758/59 bonde i øver-svenningdalen, g.nr. 54), Dordi (1725. Gift 1752 med Ola Jonsson, Ner Svenningdalen, g.nr. 50), Kari (1727, død før 1743), Nils (f. ca. 1729, død 1766 i Heringa i Vefsn. Gift 1761 med Berit Larsdtr, de bodde da i Svenningdalen, seinere også i Mosjøen. Barn: Brynhild 1763, Daniel 1765, Maren 1767, født på Høgremma i Heringa etter at faren var død). - Daniel Persson døde ca. 1743 (skifte sl. d.å. ). Enka Maren Eliasdtr døde i 1767, i en alder oppgitt til 79 år. 8 Anders Danielsson var bruker 1735-1767 (bygselbrev 29.7.1735). Han var sønn av forgjengeren, f. ca. 1709. Gift 1734 med Magnhild Larsdtr fra Laksforsmoen (g.nr. 39. Foreldre: Lars Jonsson og Marit Nilsdtr). Barn: Maren (1737. Gift 1764 med Lars Olsson, Skogsåsen, g.nr. 98 i Vefsn), Marit (f. ca. 1740. Gift 1768 med Ola Nilsson, Ramnåga, g.nr. 33 i Vefsn), Daniel (1742. Død 1781 som bonde ved Hagforsen, g.nr. 108 i Vefsn),Kari (1746. Gift 1772 med Jakob Olsson, Ramnåga, g.nr. 33 i Vefsn). - Magnhild Larsdtr døde ca. 1752 (skifte sl. 1753) og Anders Danielsson giftet seg da i 1753 oppatt med Berit Larsdtr, Kvalfors (g.nr. 22 i Vefsn. Født i slutten av 1720-åra, foreldre: Lars Jonsson og Kjersti Eliasdtr). Barn: Lars (1754. Levde i hvert fall ca. 1798-1823 som husmann på Nord-Herøy), Jørn (1755. Død i slutten av 1790-åra som husmann i Mosjøen. Skifte sl. 1798. Gift med Kjersti Gregusdtr. Ingen barn), Gabriel (1758. Død 1801 som husmann i Mosjøen. Ugift), Anders (1759, overtok heimgarden ca. 1788/90), Magnhild (1761. Gift 1788 med Ola Persson, Mosåsen, g.nr. 100 i Vefsn), Kjersti (1763. Gift 1794 med Per Knutsson, Øver-Laksforsen, g.nr. 38), Andreas (1768. Fra 1799 bonde 94

på Grøva, g.nr. 21 i Vefsn). - Anders Danielsson døde i 1767. Deretter satt enka Berit Larsdtr med garden et par år, 1768-69. 9 Ola Jonsson var bruker fra 1770 og noen år utover. Men bare ei kortere tid, for ifølge et kvernmanntall var han død før 1774 (dødsåret er ikke kjent fra kirkeboka). Han kom seg til garden da han i 1770 giftet seg med Berit Larsdtr, enka etter forgjengeren. Hans identitet er noe usikker. Men da han giftet seg, er Fellingforsen oppgitt som hans oppholdssted. Det er vel da sannsynlig at han var sønn av Jon Kristensson i Negarden, Fellingforsen (g.nr. 49. I så fall født i Stor-Fiplingdalen mens foreldrene bodde der, dpt 1743). 10 Berit Larsdtr. Etter at hun nå i 1770-åra var blitt enke for andre gang, satt Berit Larsdtr sjøl med garden aleine. I 1788 gav hun fra seg halvdelen til sønnen Anders, to år etter overtok han også resten. - Berit Larsdtr levde lenge som holdsenke. Hun må ha dødd i begynnelsen av 1820-åra, men dødsåret er ikke kjent fra kirkeboka (skifte sl. 1823). 11 Anders Andersson d.e. overtok halve garden i 1788 og andre halvdelen i 1790 (bygselbrev 10.11.1788 og 23.10.1790). Han var bruker til 1822. Han var sønn av forgjengeren (dpt 1759). Gift 1789 med Ane Jakobsdtr. Hun var fra Ugelfora i Tjøtta (dpt 1760. Foreldre: Jakob Sørensson og Brynhild Knutsdtr. Dette paret var begge opprinnelig fra Ravassåsen, g.nr. 93 i Vefsn). Barn: Berit (1790. Gift 1811 med Per Hansson, Almåsen, g.nr. 187 i Vefsn), Brynhild (1791. Gift 1815 med Per Svendsson, Ramnåga, g.nr. 33 i Vefsn), Anders (1793, overtok heimgarden), Daniel (1795, fra 1825 bruker i 0ksendalen, g.nr. 24 i Vefsn), Jakob (1797, død 1822. Han hadde ei datter, Karen, f. 1822. Mor hennes var Ane Persdtr. Denne Karen Jakobsdtr vart i 1844 gift med Johan Nikolai Nilsson, seinere bruker på Haugen isusendalen, g.nr. 14 i Hattfjelldalen), Ola (1799, død som spebarn), Kari Maria (1802, død 1804). Anders Andersson døde i 1847 (skifte sl. 1848). Kona Ane Jakobsdtr døde i 1852 (skifte sl. s.å.). 12 Anders Andersson d.y_ var bruker fra 1823 til ca. 1856/59 (bygselbrev 5.9. 1823). Han var sønn av forgjengeren, dpt 1793. Gift 1823 med Marit Olsdtr, Mosåsen (g.nr. 100 i Vefsn. Dpt 1792. Foreldre: Ola Persson og Magnhild Andersdtr). Barn: Ola Jørgen (1824, overtok heimgarden), tvillingene Anders Mattias og Gabriel (1827, begge død s.å.), Anders Mattias (1828. Utvandret til Amerika i 1867), Gabriel (1830. Død 1872, ugift), Berit Kjerstina (1835. Gift 1858 med Benjamin Mikkjelsson, Valryggen, g.nr. 41), Kari Dorthea (1836, død 1849?), Per Andreas (1838. Utvandret til Amerika i 1868. Gift). - Marit Olsdtr døde i 1860. Anders Andersson giftet seg da på nytt i 1861 med Marit Larsdtr. Hun var opprinnelig fra Fron i Gudbrandsdalen, men familien var kommet nordover til Vefsn mens hun ennå var barn (Født 1824 på husmannsplassen Brynsløkka under garden Bryn i Nord-Fron. Foreldre: husmann Lars Torsteinsson og Mali Torgersdtr). Marit Larsdtr døde i 1865 (skifte sl.1866). Anders Andersson døde etter 1875. 13 Ola Jørgen Andersson har overtatt garden i siste halvdel av 1850-åra, vi vet ikke nøyaktig hvilket år (bygselbrev 11.11.1862). Han var bruker til ca.1883. Han var sønn av forgjengeren, f. 1824. Gift 1855 med Berit Maria Johannesdtr, Finnsåsen (g.nr. 42. Født 1827. Foreldre: Johannes Persson og Massi Gabrielsdtr). Barn: før han giftet seg, hadde Ola Jørgen Andersson dattera Ane Maria (f. 1842, mor: Olina Andersdtr. Ane Maria Olsdtr vart i 1868 gift med Lars Olaus Nilsson, Stormoen, g.nr. 81). Barn i ekteskapet: Jørgine Mathea (1861, død s.å.), Mathea Jørgine (1863. Gift 1883 med Ola Jørgen Nilsson, de overtok garden), Peder Kristian (1865. Fra 1906 bosatt på Limoen, under g.nr. 40, Lia. Vegvokter, småbruker), Alfred Marius (1867, - død som barn?). - Berit Maria J ohannesdtr døde i 1892. Ola Jørgen Andersson omkom i brannulykke i 1906. 14 Ola Jørgen Xilsson var bruker 1885-1914 (bygselbrev 15.4.1885). Han var fra Sirijorda i Eiterådalen (g.nr. 30 i Vefsn. Født 1852 på Sørgarden i Hundåla i Vefsn mens foreldra 95

Bebyggelsen ved Ner-Laksforsen i våre dager, med sauer som beiter utpå innmarka i bakgrunnen. Bildet er tatthausten 1979. (Foto: Kj. J.) var inderster der. Foreldre: Nils Mikal Nilsson og Olina Andersdtr). Han kom seg til garden etter at han i 1883 vart gift med Mathea Jørgine Olsdtr, datter av forgjengeren. Barn: Anna Jørgine (1884. Gift med gardbruker Hans Vikdal, Vikdalen, g.nr.14 i Vefsn), Bara Othelie (1887. Gift med Mikal Emaus Mathisen, de overtok garden), Ole Nikolai (1894. Utvandret til Amerika). - Ole Jørgen Nilsen døde i 1932. Mathea Jørgine Olsdtr døde i 1945. 15 Mikal Emaus Mathisen var bruker fra 1913 (skjøte 26.9.1914). Han var født i Ner-Svenningdalen (f. 1882. Foreldre: inderst, fløttmann Mattis Kristian Bentsson og Elen Helena Nilsdtr). Gift 1909 med Bara Othelie Oldstr, datter av forgjengeren. Barn: Olaf (1911, død 1984. Bodde på heimgarden. Ugift. Var i 28 år kirketjener i Grane), Erling (1917, død 1978. Bodde på heimgarden. Ugift), Magne (1918. Overtok garden), Ingrid (1924. Hadde butikkarbeid i Mosjøen. Gift Hansen, bosatt på Hamar). - Mikal E. Mathisen Laksfors døde i 1949. Enka, Bara Laksfors, satt deretter med garden til i 1955. I de åra var det sønnen Erling som helst stod for gardsdrifta. Bara Laksfors døde i 1974. 16 Magne Laksfors var bruker 1955-1974 (skjøte 3.6.1955). Han var sønn av forgjengeren, født 1918. Gift 1941 med Eli Nilsen fra Ner-Svenningdalen (g.nr. 50. Født 1916. Foreldre: Mikal og Petra Nilsen). Barn: Ellen Margrethe (1943. Gift 1965 med Knut Rosvold, de overtok garden), Toril (1948. Gift Hollås, bosatt på Snåsa). 17 Knut Rosvoldovertok som bruker i 1974 (skjøte sammen med kona 14.11.1974). Han er fra Børsa, Sør-Trøndelag (født 1942). Gift 1965 med Ellen-Margrethe Laksfors, datter av forgjengeren. Barn: Odd Magne (1966), Heidi (1968), Anita (1972). 96