ddddradrammen Drammen Baptistmenighet

Nr. 1+ 2 / 2/2008 Desember 2014 ddddradrammen Drammen Baptistmenighet www.baptist.no/

Hilsen fra pastoren: FOR AT VERDEN SKAL TRO AT DU HAR SENDT MEG Det er flott å tilhøre en menighet. Det handler om å ha et sted du kan kalle ditt, mennesker du kjenner, ritualer og tradisjoner, måter å tenke på som gir deg trygghet. Samtidig er vi aldri alene i verden, og som menighet er vi heller ikke alene i Drammen. Jesus ba slik til sin Far i det som kalles Jesu yppersteprestlige bønn : Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett; jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. (Joh. 17: 21-23) I Johannes-evangeliet er denne bønnen plassert rett foran fortellingen om at Jesus blir tatt til fange og ført til de rettsakene som skulle ende med at han ble korsfestet. Jesus visste hva som ventet ham. Nå var hans evangelist-virke på jorden fullført. Nå hadde han gitt disiplene det han kunne gi. Nå måtte han stole på at de kunne bringe de gode nyhetene fram til nye steder og nye tider. For det var viktig for Jesus at verden skulle skjønne at han var sendt fra Gud Fader, og at Gud elsker oss! Med seg på verden får de en bønn, en bønn om at de alltid må være ett. Ikke vet jeg om Jesus forutså det som skulle skje med etterfølgerne hans. Kanskje hadde han fremtidens store kirkesplittelser i tankene; først vest-kirken (den katolske) som skilte lag fra østkirken (den ortodokse), siden den protestantiske reformasjonen som gav oss en reformert kirke, en luthersk kirke, en anglikansk kirke Etter hvert ble vi baptister, metodister, adventister, pinsevenner, frie venner, misjonsforbundere og mange andre. Men alle deler vi den samme Bibelen, og vi er alle gjenstand for Jesu forbønn: Må de alle være ett Vi kan ikke med sikkerhet slå fast at det var situasjonen med flere kirkesamfunn Jesus tenkte på da han ba. Men vi kan ikke tenke på disse ordene uten en viss smerte. Vi er delt, vi som skulle være ett. Og det er ikke 2

uten videre lett bare å bli ett igjen. Vi skilles av tradisjoner, forskjellig form og forskjellig teologi. Og det er godt å ha en tilhørighet. Det er godt å kunne kjenne seg hjemme i form og teologi. Men desto viktigere er det da å ha et godt forhold til våre naboer og våre trossøsken. Vi er ikke alene i verden, og vi er ikke alene som kristne i Drammen. Som forskjellige menigheter, lever vi side om side skulder ved skulder og drømmer om og jobber for å virkeliggjøre Jesu bønn: at verden skal skjønne hvem Jesus er og at Gud elsker dem! I dette nummeret av menighetsbladet gir vi smakebiter på noe av det vi står sammen om som menigheter i byen. Noen vil tenke at det er alt for lite, og den tanken kan jeg gjerne være med på. Men når vi gjør opp status, er det allikevel en hel del vi har felles. Ikke vær redd for å fortelle om det! La verden få vite at vi ikke er så splittet og i konflikt med hverandre som det noen ganger kan virke som. Vi velsigner våre søstre og brødre i de andre menighetene i byen og ber om at det må lykkes for dem å nå ut med evangeliet. Og vi kan være helt trygge på at de også ber for oss! Kent Remi Westergren Drammen Baptistmenighet Torgeir Vraas pl. 7, 3044 Drammen Tlf: 917 43 989 E-post: drammen@baptist.no Hjemmeside: www.baptist.no/drammen Konto: 2310 05 07471 Pastor Kent Remi Westergren Tlf. 917 43 989 E-post: kent.remi.westergren@baptist.no Menighetsråd: Leder: Roger Dahl Tlf. 959 75 478 E-post: roger.dahl@baptist.no Øvrige medlemmer: Ellen Harvik Ellen Oseland Lay Gay Htoo Kham Niels Fredrik Skarre Ragnhild Kirkeng Utleie kirken Roger Dahl Redaksjon dette nummer Kent Remi Westergren (ansv. red) Geir Rise Cathrine Wessmann Rune Hansen Christine Stensland Ansvarlig hjemmesidene Roger Dahl www.baptist.no/drammen 3

Krystallhjerte Av Geir Rise Lørdag 20. september var kirken sentrum for to helt spesielle musikalske opplevelser, en interaktiv forestilling for barn på formiddagen og en konsert for voksne på kvelden. En trio bestående av Linn Elise Hovland, Christine Oseland og Mirjam Kringen var kommet til Drammen med et egenutviklet program, som også var blitt framført på sommerfesten i Stavern. som en krystall som bryter kjærlighetens lys i alle regnbuens farger og fargene står for alle aspekter av tilværelsen. Alle barna fikk hvert sitt lille krystallhjerte som en påminnelse om at Gud finnes i hvert enkelt hjerte. Barneforestillingen Krystallhjerte tok i bruk hele kirkerommet og inviterte barna med ledsagere med på en vandrereise med spennende opplevelser på stranden, i skogen og andre steder, hele tiden akkompagnert av musikk og sang underveis mot målet, som var å finne Gud. Etter hvert ble det klart at Konserten "Tiden renner" for voksne om kvelden fokuserte på forskjellige aspekter av tiden. Gjennom intervjuer og samtaler med unge og eldre har musikerne forsøkt å komme nærmere inn på tidsbegrepet og finne svar på hva tiden er, hvordan vi opplever den og hvilke øyeblikk som har vært de lykkeligste for oss. De mange kloke, forunderlige, morsomme og tankevekkende svarene kom til uttrykk i sanger, musikk og opplesing av tekster. På programmet sto en lang rekke kjente og ukjente sanger, sitater og musikk-stykker som ble framført med et engasjement og kvalitet som imponerte alle de frammøtte. Alle tre har høy utdannelse på hvert sitt musikalske område, sang, klaver og bratsj, og de er medlem av hver sin baptistmenighet, Ålgård, Stavanger og Oslo 1. det er helt unødvendig å reise langt for å lete etter Gud, for Gud finnes i vårt eget hjerte 4

Høstens vakreste eventyr... Av Niels Fredrik Skarre kan godt ha vært menighetsturen til Solsetra. Med litt over 30 påmeldte, aldersspredning fra 4 til godt over 80, et variert program, passelig arbeidsfordeling og godt vær ble det en flott helg! trosformidling både hjemme og i kirken. I løpet av helgen lærte vi også noen nye sanger til bruk i gudstjenestene, under kyndig veiledning av Dan Tore Stensland. Gode sanger som vi allerede har hørt flere ganger i kirken. Det var en god opplevelse å være sammen med storfamilien disse dagene. Gjennom et enkelt teambuildingprogram, der enkelte åpenbart valgte for store teamledere, ble vi litt bedre kjent, og barna fikk gleden av å utforske skogen et par timer i trygt og skogkompetent selskap med herrene Harvik og Martens. En strålende løsning som gjorde at en del av oss kunne konsentrere oss om Tro i hjemmet -seminar med Birgit Andersen fra Skien. Hun fortalte og inspirerte til å tenke på hvordan vi som menighet kan hjelpe familier til å drive konstruktiv Helgen ble avsluttet søndag formiddag, etter en flott gudstjeneste i kapellet, der barna og pastor Kent Westergren kom inn i flott prosesjon og vi fikk glede oss over sang, musikk, bønnefellesskap og sedvanlige velvalgte ord fra Kent. Solsetra fungerte godt som leirsted denne helgen, ikke minst fordi den korte avstanden hjemmefra gjorde det mulig for flere å delta på deler av programmet. Både barn og voksne så ut til å storkose seg og neste år vil vi ha flere med. Alle var nemlig enige om at det hadde vært en fin tur og dette bør bli en årlig happening! 5

Dåp og medlemsopptakelse Av Geir Rise Enkelte dager i menighetens liv lever lenger i bevisstheten og betyr mer for de berørte enn mange andre opplevelser. Når unge mennesker som har vokst opp med menigheten som sitt andre hjem kommer til et punkt i livet hvor de gjennom dåpen ønsker å bekjenne for alle at her vil de tilhøre for alltid gir de uttrykk for en grunnleggende tro på at det er i menighetsfelleskapet kristenlivet har sin base. Med dåpen som inngangen til det nye livet i Kristus står alle muligheter åpne for å dele med andre den kjærligheten en selv har opplevd i møtet med Jesus. Menigheten som var tilstede ved dåpsgudstjenesten søndag 7. september fikk ønske Ingeborg Skarre Stensland og Marte Julie Westergren velkommen i sin midte. Det samme menighetsfellesskapet søkes av mennesker som av forskjellige grunner flytter for å etablere seg på et nytt sted og 24. august fikk menigheten gleden av å kunne ønske Torill Råknes med barna Victoria og Julie velkommen til Drammen. Når fellesskapet utvikles kan vi som helhet favne videre. 6

Søndagspraten Av Kent Westergren I gudstjenesten 7. september ble to av ungdommene våre døpt, Ingeborg Skarre Stensland og Marte Julie Westergren. Det er foreløpig de siste som er blitt døpt i vår menighet, og derfor har vi bedt jentene svare på noen spørsmål, slik at vi kan bli litt bedre kjent med dem: INGEBORG SKARRE STENSLAND: Hva driver du med for tiden? Går på skolen, synger i kor og spiller piano. Ble også akkurat medlem av tenklubbenstyret for neste år. Hva husker du fra menigheten da du var liten? Jeg husker en del fra barnekirken med Inger- Lise. Hva er den fineste opplevelsen du har hatt i Drammen Baptistmenighet? Da jeg ble døpt i september. Hva tenker du er viktig å snakke om i samfunnet for tiden? Det er viktig at vi blir flinkere til å ta vare på miljøet. Hva skulle du ønske var annerledes i menigheten? Jeg skulle ønske det var flere ungdommer i menigheten. Du skal gi en verbal blomst til et menneske som betyr mye for deg. Hvem vil du gi den til? Nathalie Dalager. MARTE JULIE WESTERGREN: Hva driver du med for tiden? Jeg går på dramalinja på St. Hallvard, og på fritiden driver jeg med dans. I menigheten er jeg med i Sammen i kirken-teamet og Lovsangsbandet, også er jeg aktiv på tenklubben. Hva husker du fra menigheten da du var liten? Jeg husker egentlig ikke noe spesielt. Jeg har bare alltid vært her og løpt rundt her. Hva er den fineste opplevelsen du har hatt i Drammen Baptistmenighet? Jeg har opplevd så mye fint at jeg vet ikke hva jeg skal velge. Hva tenker du er viktig å snakke om i samfunnet for tiden? At mennesker skal ha mer respekt for hverandre. Hva skulle du ønske var annerledes i menigheten? Jeg kunne ønske meg litt mindre salmer og litt mer ungdommelige gudstjenester. Du skal gi en verbal blomst til et menneske som betyr mye for deg. Hvem vil du gi den til? Nathalie Dalager. Hvorfor? Fordi hun har vært leder for meg gjennom hele oppveksten. Hun har alltid vært der, og derfor er hun et forbilde for meg. Hvorfor? Fordi hun er en trygg person som jeg kan stole på, og som jeg er veldig glad i. 7

Glimt fra menighetslivet 8

9

Samarbeid på tvers i Drammen Av Kent Remi Westergren Drammen Baptistmenighet er ikke alene om å være menighet i Drammen. Hver for oss er vi mange som samles og jobber for å oppfylle misjonsbefalingen og gjøre alle folk og folkeslag til disipler. Noen ganger samles vi også på tvers av de tradisjonelle grensene. Menighetsbladet gir her en smakebit av noe av det som skjer av fellesarbeid i byen. BØNNEUKEN FOR KRISTEN ENHET Bønneuken er en internasjonal markering og foregår på samme tid rundt hele kloden, nemlig uken 18.-25. januar. Datoen er den samme hvert år, uavhengig av hvilke ukedager det faller på. Det er Norges Kristne Råd som er norsk sekretariat for bønneuken. Det er forskjellige land som har ansvar for å utarbeide program for bønneuken, dvs. tematikk, tekster og forbønnsemner. I 2014 var det Canada som hadde ansvaret. For 2015 er programmet laget i Brasil. 10 I Drammen har bønneuken de siste årene blitt markert med bønnemøter i Bragernes Kirke tirsdag og fredag kl. 1200 og onsdag kl. 0815, i tillegg til en bønnegudstjeneste søndag kveld. Dette er det enkeltarrangementet som tydeligst viser at vi står sammen som menigheter i byen vår. Med tanke på det, har arrangementet vært skuffende dårlig besøkt. Det har vi mulighet til å gjøre noe med neste gang! I 2015 blir det bønnegudstjeneste i Bragernes kirke søndag 18. januar kl. 1800. For to år siden var vi i metodistkirken, og i fjor var vi i kirken vår. Vi har vært litt engstelige for å bruke Bragernes Kirke til arrangementet, fordi fremmøtet har vært så lavt at kirken har virket tom. I 2015 har vi bestemt oss for å satse i tro på at kristenfolket i Drammen benytter sjansen til å stille opp på denne ene økumeniske gudstjenesten vi arrangerer i løpet av året. Hermed er gudstjenesten anbefalt. I tillegg til gudstjenesten, blir det bønnemøter i Bragernes kirke onsdag 21. januar kl. 0815 og fredag 23. januar kl. 1200. SOMMERGUDSTJENESTENE Sommertiden har ofte vært en hodepine for den som driver en menighet. Det er ferietid for både pastor og medlemmer, og dermed en dobbelt utfordring: Hvem skal vi få til å ta ansvar for gjennomføring av gudstjenesten, og kommer det i det hele tatt til å være folk til stede? Mange forskjellige løsninger på utfordringen er forsøkt. Vi har leid inn som-

mervikarer som har gjennomført gudstjenester nokså selvstendig, vi har forsøkt oss på kveldssamlinger i hjemmene, også med diverse aktiviteter og vi har rett og slett avlyst og stengt kirken i sommermånedene. For 3 år siden kom det et forslag fra Misjonskirken: Kan vi DRAMMEN OG OMEGN TROS- OG LIV- SYNSFORUM - Vi jobber for å sikre verdensfreden! sa Anne Grete Spæren Rørvik på det siste åpne møtet i Drammen og omegn trosog livssynsforum (DOTL). Hun er prest i metodistkirken og leder for DOTL. Forklaringen på utsagnet var at media har ikke gå sammen i frimenighetene på Strømsø og arrangere felles gudstjenester? Så tar vi ansvaret en søndag hver, og resten av sommeren besøker vi hverandre. Vi var med på forsøket, og etter 3 år kan vi konkludere med at dette har vært en suksess. Sist sommer ønsket også Strømsø menighet (Den norske kirke) å bli en del av dette systemet, så nå er vi 7 menigheter sammen: Metodistkirken, De Frie Evangeliske Forsamlinger, Misjonsforbundet, Den evangelisk lutherske frikirke, DKS-kirken (tidl. Drammen Kristne Senter), Strømsø menighet og oss i baptistkirken. Fra å være et forsøk på å komme igjennom sommeren på en anstendig måte, har dette utviklet seg til et høydepunkt for mange. Sommeren 2014 ble det rapportert om fullsatte kirker og glede over å være sammen gjennom hele sommeren. rapportert om at det også fra vår by, har reist unge mennesker til Irak og Syria for å delta i krigshandlinger. Samtidig har forskere påpekt at de som reiser ut ikke først og fremst gjør det av ideologisk overbevisning. Det dreier seg om ungdommer som opplever seg på siden av det norske samfunnet, oversett og lite verdsatt. DOTL jobber for å motvirke at mennesker skal ha denne opplevelsen. DOTL har tatt fellesarbeidet et skritt videre. Her er det ikke bare de kristne menighetene som er med, men muslimer, sikher, bahaier, hinduer og livssynshumanister har funnet sammen i en organisasjon. Målet er at vi skal bli kjent med hverandre og hverandres tro, snakke sammen om hvordan vi kan bidra til å gjøre Drammen til en god by å bo i for alle og være forbilder i det å omgås hverandre med respekt og verdighet. Fortsetter neste side 11

Samarbeid på tvers i Drammen forts. I DOTL fronter vi ikke et felles religiøst budskap. Tvert imot er vi åpne på at for ganske mange av oss er det å være misjonerende og forsøke å få andre til å skifte religion en helt essensiell del av vår tro. Det gjør vi imidlertid ikke når vi er sammen i DOTLs regi. Da handler det om å lytte til hverandre og forstå hva som er viktig for de forskjellige. Det viser seg at vi har ganske mye felles i forhold til akkurat det, og det er en spennende oppdagelse å gjøre. DOTL arrangerer åpne møter med temaer og livsdialoger som er aktuelle for alle interesserte. De neste møtene er 3. februar kl. 19.00 hos Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og 14. april i Nedre Eiker kirke. PASTORALT FELLESSKAP Heldigvis er det slik at det meste av det som skjer av felleskirkelige arrangementer i Drammen er åpent for alle interesserte. Men det er også viktig med fellesskap på lederplan. For vår menighet, handler det om at menighetens pastor jevnlig deltar i fellesskap og samtale med andre menighetsledere i byen. åpen for prester og pastorer i alle menigheter i byen. I praksis er det ikke så mange andre enn prestene i DNK som deltar, men metodistkirkens prest, norkirkens pastor og den katolske pater i Drammen deltar jevnlig, sammen med vår egen pastor. Samlingene har stor personlig betydning, og er viktige i forhold til å knytte kontakter med de andre menighetene i byen. En gang i måneden møtes pastorer og prester fra frimenighetene i Drammen til lunsj, med bønn og samtale. Disse møtene er gyldne stunder, med erfaringsdeling og åpenhjertig fellesskap med rom for å dele sorger og gleder, både knyttet til menigheten og mer personlig. I tillegg til dette, er også vår pastor med i en bønnegruppe for kirkelig ansatte som møtes en gang i måneden. Det er selvsagt bønn som er hovedagendaen på dette møtet, men gruppa er også opptatt av å finne spor av Gud i hverdagen, og støtte hverandre på at de står i en gudegitt og stor tjeneste. Å være pastor kan være en ensom jobb, men i disse kollega-fellesskapene er det mye god personalomsorg å hente, og på samme tid styrkes det felleskristne miljøet i byen, for at verden skal tro Hver onsdag morgen samles prestene i Drammen prosti til morgenbønn og samtale om søndagens gudstjeneste. Denne samlingen, som opprinnelig var bare for prester i Den norske kirke, er 12

Årets julemesse Av Bente R. Skarre Kvinneforum står bak avviklingen av julemessa i Drammen Baptistmenighet. Dette jobber vi for gjennom hele året. Årets julemesse går inn i historien som den aller beste. Det økonomiske resultatet har økt jevnt og trutt i flere år, men i år gjorde vi et skikkelig hopp. Da pengene var talt opp viste resultatet kr 68200,-. Det er hele kr 10000,- mer enn fjoråret. Vi er overveldet og takker alle som på en eller annen måte var medvirkende til at det ble så flott. Deler av inntekten går til et prosjekt som Baptistsamfunnet støtter i India. «Lydia-prosjektet. Mikrokredit. For Chinkvinner i Mizoramprovinsen i India.» Resten av pengene vil etter hvert bli brukt til fornyelse av inventar i vår egen kirke. Vi samles i peisestua i kirken annen hver tirsdag. Det er mange dyktige damer som strikker og syr ting for salg og utlodning. Sammen prøver vi å klekke ut nye ideer for å gjøre messa litt mer attraktiv for hvert år. Dette har vært vår fremste oppgave gjennom mange år og vi synes selv at vi har blitt ganske flinke og rutinerte når det gjelder å få julemessa i havn. Så også i år. 21.og 22. november åpnet vi igjen dørene til julemesse og som alltid var vi spente på hvordan mottagelsen ville bli. Vi behøvde ikke vente lenge. I løpet av kort tid var salen full av folk. Mange handlet julegaver, og julekaker. Det vanket mange positive kommentarer på vareutvalget og det er ekstra hyggelig når vi opplever at flere av dem som kommer er å betrakte som faste kunder. Flere tar seg tid til en kopp kaffe og litt å bite i og vi får anledning til en prat. Dette ser vi på som verdifullt. Selv om det er mye arbeid gjennom hele året og ikke minst de to hektiske dagene messa varer, gir det oss også mye glede. Det er mye latter og stor stemning når vi møtes på tirsdagene våre, samtidig som vi oppmuntrer hverandre når ting går litt tungt. Vi opplever stor velsignelse av arbeidet og håper vi kan fortsette enda litt til, noe årets resultat inspirerer oss til. Kvinneforum ønsker alle en gledelig jul! 13

Jubilanter 80 år: 12. april: Torunn Birgit Schøyen 75 år: 23. juni: Jorun Svendsrud 70 år: 19. februar: Lillian Nilsen 21. april: Marit Hansen 3. mai: Leikny Martens 65 år: 26. juni: Håvard Damli 55 år: 18. mai: Rune Kristoffersen 50 år: 29. januar: Inger Lise Dahl 23. mars: Roger Dahl 3. april: Alf Rune Petersen 45 år: 3. juni: Kent Remi Westergren 35 år: 15. februar: Jang Chung 24. april: Neng Nu 20 år: 27. januar: Daniel Martens Pedersen Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede. Det står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner i et lys i kveld, Vi tenner det for glede. Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede. Så tenner vi tre lys i kveld, For lengsel, håp og glede. De står og skinner for seg selv og oss som er til stede. Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede. Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned, For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred på denne lille jord der menneskene bor. Inger Hagerup 14

Hva skjer fremover? Vårens program Inspirerende gudstjenester er et av kvalitetstegnene på menighetsprofilen vi gjennom-førte i høst, og at menigheten opplever det mer inspirerende enn tidligere å delta i våre gudstjenester og møter. Det inspirerer til å jobbe med gudstjenestene for å styrke disse ytterligere. Første søndag i januar samles vi til en håpsgudstjeneste, der vi vil løfte fram våre forventninger, ønsker og håp for året som ligger foran. Søndag 11. januar blir det nattverdsgudstjeneste med innsettelse av nytt medlem i menighetsrådet. Så går det slag i slag utover året med markering av Kingdagen 18. januar, gudstjeneste med besøk fra Bærum 1. februar, gudstjeneste med besøk fra Metodistkirken 22. februar og vårfest på ettermiddagen 15. mars. Søndag 3. mai er det konfirmasjonsgudstjeneste. 6.-8. februar skal Ung baptist låne kirken for å ha kurs for andre generasjonsinnvandrere. I gudstjenesten vil vi alle få glede oss over dette. Også dette halvåret blir det flere sammen i kirken gudstjenester, tenklubben skal ha ansvar for minst en gudstjeneste og kanskje også noen av de andre virkegrenene. Pastor Kent Remi Westergren vil tale i mange av gudstjenestene. I tillegg deltar de øvrige predikantene i menigheten og vi får noen besøk utenfra. Av Roger Dahl Julens program Søndag 21. desember kl 11.00 Vi synger julen inn gudstjeneste Julemusikal med barnekirken, menighetskoret, andakt ved Billy Taranger, ledelse ved Geta Sigland og Roger Dahl, kirkekaffe. Julaften kl 15.00 Julegudstjeneste. Niels Fredrik Skarre, Roger Dahl m.fl. Deltar Første juledag kl 11.00 Høytidsgudstjeneste. Pastor Kent Remi Westergren taler, Ragnhild Kirkeng synger og Jan Jørgen Skarre spiller orgel. Tredje juledag kl 17.00 Juletrefest. Kent Remi Westergren m.fl. deltar, gang rundt juletreet, poser til barna, bevertning. Søndag 4. januar kl. 11.00 Håpsgudstjeneste. Roger Dahl m.fl. deltar. 15

B blad Retur: Drammen Baptistmenighet, Torgeir Vraas pl. 7, 3044 Drammen Tusletanker Av Torunn Risan Taranger Jeg trødde på. Ville få ut all aggresjonen og kanskje sette rekord på strekningen. Jeg syklet i gang- og sykkelfeltet, som en slags gest til bilistene. Men så kommer jeg ikke lenger. Et svært, grønt vogntog «Bring», sperret hele gangog sykkelfeltet. Jeg bråstoppet. Sjåføren hang utav vinduet og prøvde å manøvrere bilen ut på hovedveien mellom autovernet og grøfta. Det var ikke mulig å passere. Ante jeg et spørsmål i øynene hans: Er du irritert? Ja, jeg var jo egentlig det, men ikke på han. Senere skiltes veiene. Han skulle vel levere noe, men så igjen var den grønne doningen der og måtte manøvrere seg fram på en smal vei med mange gående og kjørende. Jeg lot han passere. Vi var jo blitt venner og vinket oppglødd til hverandre. En fjerde gang møttes vi ute på hovedveien. Jeg mer følte enn så at han kom bak meg igjen. Det var nesten flaut. Jeg syklet på sykkelstien på venstre side. Det var flere biler bak han, men likevel senket han farten, rullet ned vinduet og ropte: - Hei, så sprek du er! Skal du sykle langt i dag? Ikke så langt nå. Har hytte her. Ha en riktig god dag! Du også! God tur! Jeg gikk av sykkelen. Det var 2cm klaring mot autovernet. -Så flink du er! Det går nå! Han kom ut. Smilte. Jeg må nok se på den andre siden også, der holder jeg på å kjøre ned en elektrisitetsboks. Jeg egnet meg ikke helt som anviser, men ble stående å oppmuntre. Da laget han en åpning, så jeg kunne passere. Jeg ønsket lykke til og følte vi var på lag. Han smilte og ønsket god tur! Jeg fortsatte i sykkelfeltet. Ca. 1 km senere tutet det bak meg. Da passerte han og vinket. Han hadde greid det. Jeg vinket tilbake. Smilte for meg selv. Sommeren gikk. Uker senere var jeg igjen ute på veien. Da var han der igjen, og vi vinket glad til hverandre. Mer enn at han var en dyktig og vennlig vogntogsjåfør, visste jeg ikke om han. Mer enn at jeg var en ustresset (den dagen), oppmuntrende syklist, visste ikke han om meg. Men vi hadde hatt et møte og på en måte tatt litt ansvar for hverandre. Jeg kan ikke helt begripe at det er de guttene som kanskje spilte fotball sammen, eller som handlet i den samme butikken som i dag bomber hverandres hjem. Var det ingen som smilte vennlig til dem når de hadde kjørt seg fast?