Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.



Like dokumenter
Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Skjema for melding til Fylkesmannen om virksomhet etter forurensningsforskriftens kapittel 27: Forurensninger fra forbrenning av rene brensler 1-50 MW

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Lokal energiutredning

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Nordisk Fjernvarmesymposium

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Eierseminar Grønn Varme

Langtids erfaring med varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Stjørdal

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Agenda. Stuttreist energi

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Gardermoen

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Sluttrapport for Gartneri E

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Implementering av nye krav om energiforsyning

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Oljefritt 2020 forbudet nærmer seg

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Melding til Fylkesmannen om verksemd etter ureiningsforskrifta kapittel 27: Forurensninger fra forbrenning av rene brensler 1-50 MW

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Harstad

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Spredningsberegning Pelletskjel lokalisert på Nyrud, Mosjøen, Vefsn kommune

FORBRENNINGSANLEGG II TEKNIKK GJENNOMGANG. 24. september 2008 i Hamar.

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme i Narvik. Narvik Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Kola Viken. Mastemyr, 20 oktober Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler

Lørenskog Vinterpark

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Pris- og salgsstatistikk for bioenergi i Norge

Bioenergi i Hedmark fylke status og muligheter Grue 3. mars Prosjektleder Eiliv Sandberg Grønn Varme

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Høring Energi- og miljøkomiteen

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje

Alle grafer og diagrammer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

FJERNVARME OG NATURGASS

PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS.

Sluttrapport for Gartneri F

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON

ZERO10. Fornybar fjernvarme. - Erfaringer med fornybar topplast i fjernvarmen. Frank Sagvik, Daglig leder

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS.

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Asker kommunes miljøvalg

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og

Transkript:

Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Bioen as Mats Rosenberg Konsulent innenfor biobrenselanlegg og fjernvarme med over 30 års erfaring. Noen aktuelle anlegg: Gjøvik Energisentral 12 MW RT-flis, 2x10 olje/bioolje, nov 14 Moelv, Flisa og Kongsvinger 2 MW flis+2x2mw bioolje, nov 14-mars15 Strand Unikorn, Moelv 3 MW kornavrens, 2016?? Konvertering av Skien Sykehus fra damp til fjernvarme, 20 GWh/år Steinkjer 5 MW bio, Inntre Energi, sep 14 Notodden 4,9 MW bio, jan 14 Lillehammer 4+8 MW bio og 2x8 MW gass, okt 13 Trysil 5 MW bio for 100% sagflis sep 13 +++

Innledning Biobrensel Effekt og energi Kunden/byggets temperaturer Forebyggende vedlikehold Emisjoner / krav

Biobrensel Den største «energibæreren» i Norden, ca 215 TWh/år, med en årlig vekst på 6-7 TWh/år. Vannkraft 200 TWh/år. (ca 120 TWh i Norge) Tilveksten er betydelig større enn uttaket. Biobrensel er CO2 nøytral.

1920 2010 Den årlige tilveksten i norsk skog (25 mill. m 3 ), minus årlig hugst (10 mill. m 3 ), norsk skog legger på seg cirka 15 mill. m 3 hvert år. (Figur fra Skog og landskap)

Lavt tømmeruttaket og aktiv skogforyngelsen fra 1946-90. Forandringer i skogskjøtsel, opphør av beiting, økt CO2 konsentrasjon i atmosfæren og lengre vekstsesong.

Bioenergi er CO2 nøytralt, men ved forbrenning dannes CO2.

Dette er ikke ren biobrensel! Rent returtre finnes ikke!

60 50 40 30 20 10 0 1 2,2 3,4 3,5 10 20 50 Fyringsolje Kull Trepellets Briketter Tørrflis (35%) Fuktig bark Løshalm

Hvorfor! Flisstøtten er avviklet Braskeidfoss Union og Follum Södra Cell på Tofte => Skogsbrensel er for dyrt.

40 Biobrenselpriser Østlandet 35 30 25 20 15 10 5 0 Returflis Sagflis/bark GROT Tørr flis Pellets «Avfalls» kjel Fuktig flis Tørr flis Pellets Fra 5 MW fra 3 MW fra 300 kw opptil 1 MW Priser er avhengig av transportavstand

Olje drivstoff (flytende og homogent) Diesel Bensin Flybensin

For å få et anlegg som fungerer! =

Effekt og energi Effekt (kw eller MW) antall kwh/h Energi (kwh eller MWh) antall kwh/år (eller ++) Øvrig kundedata Damp eller varmt vann Temperatur tur/retur Trykk Oppvarming Tappevann Snøsmelting Lav returtemperatur for å holde nede varmetap og investering.

Effekt 5 0 Størrelse For stor kjel => Minimumslasten! driftsproblem høyere investering Effekt og energi dekning Spisslast Grunnlast Sommarlast Grunnlast Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Dec

Effektiv drift av fjernvarmesystem (fjernvarme og sekundærsystem) Korrekt dimensjonerende vannmengder. (høye effekter => store ventiler => dårlig regulering) Konstante vannmengder og ta bort kortslutninger!! Det går at få ned returtemperaturen til 45-50 C

Døgn forbruk Samarbeide med kunden! Effekttariff! on Jevnt forbruk ikke nattsenking, styr oppstart av vent.anlegg Enerc AS/20 08-11- 14

Akkumulator - Lillehammer 280 m 3 25 meter høy 250 m 3 * 50 C = ca 14 MWh dvs 5 MW i 3 timer

For å få et anlegg som fungerer! =

Forebyggende vedlikehold Daglig kort tilsyn! Kontroller brensel og aske. Lysne og lukte. Kontroller en del temp/trykk. Ukentlig tilsyn Planlegg feiing, skiftning av utstyr etc. slik at det kan utføres før helger og når utetemperaturen er gunstig.

Lugn flødesbilde Jevn tykk brensels bed Minimalt medrykk God omblanding Lav O2=> bedre virkn.grad Kontroll på temperaturen Automatisk feiing Kontroll returtemperatur Kontroll røykgasstemperatur

Anlegg (varmesentraler) < 1 MW Anlegg = total effekt! Forurensning fra et forbrenningsanlegg < 1 MW for rene brensler regnes som lovlig forurensning etter forurensningslovens 8 tredje ledd. Forurensninger som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper. Over 1 MW må det sendes melding til Fylkesmannen. https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2004-06-01-931/kapittel_8-4#kapittel_8-4 Faktaark http://www.miljodirektoratet.no/documents/publikasjon er/m168/m168.pdf

Brensel + kundekrav => Valgt teknisk løsning! Takk for oppmerksomheten! Bioen as

Krav til anlegg (varmesentraler) (over 1 MW) Brensel Animalske og vegetabilske oljer Lettolje/spesialdestillater Enhetsstørrelse (innfyrt effekt) 1 < 5 MW 5-50 MW 1-10 MW > 10-50 MW Støv mg/nm 3 12 timers middelverdi 30 30 20 20 NO x mg/nm 3 timesmiddel 300-250 CO mg/nm 3 timesmiddel Tungolje 5 < 20 MW 20 600 100 3 vol % O 2 80 80 80 80 vol % O2 3 vol % O 2 3 vol % O 2 3 vol % O 2 Fast biobrensel 1 < 5 MW 5 < 20 MW 20-50 MW 225 75 30 300 300 200/300 * 200/300 * 150/300 * 6 vol % O 2 Kull 5-50 MW 50 200 150 6 vol % O 2 Gass 5-50 MW 170 80 3 vol % O 2 Enhetsstørrelse = summen av installert effekt for fyringsenheter med samme brensel