Energi & klimaregnskap 2017 NPRO Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for a redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter 21 bygninger, 1 marina, 2 datasentre og Energisentralen for 2017. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne. 1
ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP Oversikt over bygg inkludert i Energi- og klimaregnskap 2017 Bygg med areal (m2) 2015-2017 Bryggegata 7-9 Dokkbygget Fondbygget Kaibygg 1 Kaibygg 2 Terminalbygget Tingvalla Onda Verkstedhallene Gjerdrumsvei 10 D Gjerdrumsvei 14-16 Gjerdrumsvei 17 Gjerdrumsvei 8 Gullhaug Torg 3 Gullhaugveien 9-13 Nydalsveien 15 Nydalsveien 17 Sandakerveien 130 Badehusgaten 33-39 Maskinveien 32 Svanholmen 2 Drammensveien 60 Energisentral (fordelt på bygg) Lokasjoner uten areal 2015-2017 Gatevarme Terminalbygget Tingvalla båthavn Tingvalla Marina Gullhaugveien 9-13 Datahall Sandakerveien 130 Datahall 2
Datainnsamling Norwegian Property har samlet inn energidata direkte fra energileverandører for Marinaen, Dokkbygget, Fondbygget, Kaibygg I og II, Maskinveien 32, Bryggegata 7-9, Svanholmen 2, Terminalbygget og Verkstedhallene, i tillegg til fjernvarme/kjøling i Nydalen. For bygninger som ikke er nevnt her, har data blitt hentet fra bygningenes eget energisystem. 2015 var det første året med full produksjon i Energisentralen på Aker Brygge. Sentralen produserer fjernvarme fra sjøvann. Sentralens forbruk av elektrisitet rapporteres som forbruk hos Energisentralen, mens forsyningen av energi til de tilkoblete bygningene er målt i hver bygnings energimålingssystem og rapporteres individuelt for hver bygning. Kommentarer Totale CO2 utslipp: I 2017 var det totale utslippet til Norwegian Property 4 455,9 tonn CO2 ekvivalenter (tco2e). Sammenlignet med 2016, er dette en reduksjon på 15,5% eller 820,5 tco2e. Videre er 55,5% av 2017 utslippene rapportert i Scope 2, som inkluderer indirekte utslipp fra kjøp av energi. 44,4% av 2017 utslippene er rapportert i Scope 3, der indirekte utslipp som er knyttet til leie eller kjøp av varer eller tjenester rapporteres. Totalt energiforbruk: Norwegian Property hadde et energiforbruk på 57 047,1 MWh i 2017, sammenlignet med 62 647,4 MWh i 2016. Dette er en reduksjon på 8,9% og tilsvarer 5600,3 MWh. Elektrisitetsforbruket ble redusert med 11,7% fra 51 984,5 MWh i 2016 til 45 879,7 MWh i 2017. Totalt areal: Norwegian Property leide ut 189 651 m2 i 2017, sammenlignet med 210 544 m2 i 2016, en reduksjon på 20 893 m2 eller 10% fra 2016 til 2017. Endringen skyldes en mer ledig bygning i 2017. Energisentralen: Bygningene tilkoplet Energisentralen (Bryggegata 7-9, Terminalbygget og Verkstedhallene) har økt forbruket av varme og kjøling fra Energisentralen med 4,5%. I 2016 og 2017 utgjorde Energisentralen 12% av Norwegian Propertys totale energiforbruk. Utslippsfaktorer: Utslippsfaktorene for elektrisitet, fjernvarme, flyreiser og kilometergodtgjørelse forandres årlig. Den totale forandringen i utslippene grunnet endringer i utslippsfaktorene, fra 2016 til 2017, var 201 tco2e eller 3,8%. Utslippene fra elektrisitet er beregnet med en lokasjonsbasert utslippsfaktor som kalles nordisk miks. Denne utslippsfaktoren har blitt redusert med 7,1% fra 2016 til 2017, noe som reduserer utslippene med 170,4 tco2e. Dette viser at elektrisiteten som har blitt produsert i Norden i 2017 brukte mer fornybar elektrisitet sammenlignet med året før (for eksempel økning av vannkraft, mens kull/fossilt brensel reduseres i produksjonen av elektrisitet). Utslippsfaktorene for fjernvarme og -kjøling hadde følgende endringer mellom 2016 og 2017: - Fjernvarme Lysaker: + 10,4% - Fjernvarme Nydalen: - 38,9% - Fjernvarme Oslo: 0% - Fjernvarme Stavanger: + 98% 3
Scope 1 De direkte utslippene i Scope 1 for 2017 er de samme som i 2016, på 0,8 tco2e. Scope 2 Utslippene som inkluderes i Scope 2 kommer fra fjernvarme og kjøling, samt elektrisitet. Energiforbruket i Scope 2 ble redusert fra 62 644,3 MWh i 2016 til 57 043,8 MWh i 2017, noe som tilsvarer en endring på 5 600,5 MWh eller 8,9 %. Elektrisitet: Scope 2 elektrisitetsforbruk ble redusert med 11,7% fra 51 984,5 MWh i 2016 til 45 879,7 MWh i 2017, noe som tilsvarer en nedgang på 525,4 tco2e. Elektrisitet med en markedsbasert utslippsfaktor (Renewable Energy Certificates (RECs) og residual miks) er markert med en stjerne (*) i tabellene på side 5 og 6. Siden Norwegian Property ikke har kjøpt elektrisitet med opprinnelsesgarantier (Guarantees of Origin (GoO)) eller RECs, bruker beregningene en metode basert på utslippsfaktoren Nordisk elektrisitet residualmiks (Ref. RE-DISS, 2017). Basert på denne metoden, blir Norwegian Property sine utslipp redusert med 2 406,6 tco2e eller 16% fra 2016 til 2017. Denne nye tilnærmingen ble introdusert i GHG Protokollen i 2015 og er forklart mer utdypende i metode- og kildeavsnittet. Fjernvarme og kjøling: Utslippene fra fjernvarme og kjøling i Scope 2 har økt med 17,1% eller 13,2 tco2e fra 2016 til 2017, noe som tilsvarer 211,2 MWh i energiforbruk. Fjernvarme og kjøling som produseres i Energisentralen har økt fra 6 560,7 MWh i 2016 til 6 853,9 MWh i 2017, en økning på 291,2 MWh eller 4,4%. Utslipp og forbruk per m2: Arealet (m2) som er inkludert i dette klimaregnskapet ble redusert med 10% fra 2016 til 2017. Fra 2016 til 2017, reduserte Norwegian Property sitt Scope 1 og 2 utslipp fra 12,0 kg CO2e/m2 i 2016 til 11,1 kg CO2e/m2 i 2017, en total reduksjon på 7,5%. Dette skyldes reduksjonen av elektrisitetsforbruk fra 248,4 kwh/m2 i 2016 til 246,4 kwh/m2. Scope 3 Flyreiser: Det var en økning i utslippene relaterte til flyreiser, og spesielt interkontinentale flyreiser, fra 9,7 tco2e i 2016 til 16,2 tco2e i 2017, en økning på 67 %. Forretningsreiser: Utslippene relaterte til forretningsreiser i 2017, som inkluderer opphold og kjørte kilometer, er 2,1 tco2e, samme verdi som i 2016. Avfall: Det var en reduksjon på 18,3% eller 140,6 tco2e i den totale mengden avfall. 4
Energi og klimaregnskap Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Utslipp (fordeling) S tasjonær forbrenning 3.3 0.8 - Lett fyringsolje 3 280.0 kwh 3.3 0.8 - Scope 1 total 3.3 0.8 - Elektrisitet* 45 879.7 2 385.7 76.4% Elektrisitet Nordisk miks 35 348 150.8 kwh 35 348.2 1 838.1 58.9% Elektrisitet Nordisk miks Datahall 4 825 405.0 kwh 4 825.4 250.9 8.0% Elektrisitet Nordisk miks Energisentral - forbruk 2 249 596.0 kwh 2 249.6 117.0 3.7% Elektrisitet Nordisk miks Kontor 3 456 508.0 kwh 3 456.5 179.7 5.8% Fjernvarme/kjøling Nordiske lok. 4 310.3 90.6 2.9% Fjernvarme Oslo 2 361 798.0 kwh 2 361.8 35.4 1.1% Fjernvarme Oslo Energisentral - forbruk 664 848.0 kwh 664.8 10.0 0.3% Fjernvarme S tavanger 204 089.0 kwh 204.1 4.0 0.1% Fjernkjøling S tavanger 610 390.0 kwh 610.4 32.0 1.0% Fjernkjøling Oslo 257 980.0 kwh 258.0 3.9 0.1% Fjernvarme Nydalen 211 160.0 kwh 211.2 5.2 0.2% Fjernvarme generelt 6 853.9 - - Fjernvarme Fornybar Energisentral - produksjon 3 406 250.0 kwh 3 406.2 - - Fjernkjøling Sjøvann Energisentral - produksjon 3 447 637.0 kwh 3 447.6 - - Scope 2 total 57 043.8 2 476.3 79.3% Flyreiser - 16.2 0.5% Fly kontinentalt 21 091.0 pkm - 1.8 0.1% Fly interkontinentalt 95 376.0 pkm - 10.0 0.3% Fly innenlands 31 171.0 pkm - 4.4 0.1% Fly nordisk - pkm - - - Forretningsreiser - 1.2 - Hotell, Norden 13.0 døgn - 0.1 - Hotell, Europa 30.0 døgn - 0.4 - Km-godtgj.bil(NO) 5 047.0 km - 0.7 - S amlet avfall - 627.9 20.1% Restavfall,forbrenning Usortert 1 129 278.0 kg - 566.9 18.2% Restavfall,gjenvinning S ortert 1 906 305.0 kg - 61.0 2.0% Scope 3 total - 645.2 20.7% Total 57 047.1 3 122.4 100.0% *Alternativ beregning utslipp fra el (Markedbasert metode) 12616.9 5
Årsrapport - klimaregnskap (tco2e) Kategori Forklaring 2015 2016 2017 % endring fra forrige år S tasjonær forbrenning - Lett fyringsolje 2.3 0.8 0.8 5.8% Scope 1 Utslipp 2.3 0.8 0.8 5.8% Fjernvarme/kjøling Nordiske lok. - Fjernkjøling Oslo 39.6 14.8 3.9-73.9% Fjernkjøling S tavanger 12.0 8.2 32.0 291.6% Fjernvarme Lysaker 31.2 - Fjernvarme Nydalen 3.4 4.2 5.2 23.7% Fjernvarme Oslo 77.0 33.4 35.4 6.1% Fjernvarme Oslo Energisentral - forbruk 5.3 9.7 10.0 2.6% Fjernvarme S tavanger 4.9 7.1 4.0-43.2% Fjernvarme generelt - Fjernkjøling Sjøvann Energisentral - produksjon - - - - Fjernvarme Fornybar Energisentral - produksjon - - - - Elektrisitet* - Elektrisitet Nordisk miks Energisentral - forbruk 109.3 131.5 117.0-11.1% Elektrisitet Nordisk miks Datahall 423.2 350.3 250.9-28.4% Elektrisitet Nordisk miks 3 462.2 2 429.4 1 838.1-24.3% Elektrisitet Nordisk miks Kontor 179.7 100.0% Varme - Varme-naturgass 207.4 - Scope 2 Utslipp 4 375.5 2 988.6 2 476.3-17.1% Flyreiser - Fly kontinentalt 5.1 0.2 1.8 719.6% Fly innenlands 13.0 6.1 4.4-28.2% Fly interkontinentalt 3.1 10.0 222.0% Fly nordisk 0.2 - -100.0% Forretningsreiser - Hotell, Europa - 0.1 0.4 275.0% Hotell, Norden 0.1 0.1 0.1 8.3% Km-godtgj.bil(NO) 1.8 0.8 0.7-8.1% S amlet avfall - Restavfall,gjenvinning S ortert 34.8 49.2 61.0 23.9% Restavfall,forbrenning Usortert 783.8 719.3 566.9-21.2% Scope 3 Utslipp 838.6 779.2 645.2-17.2% Total 5 216.4 3 768.5 3 122.4-17.1% Prosentvis endring -27.8% -17.1% *Alternativ beregning utslipp fra el (Markedbasert metode) 18288.4 15023.5 12616.9 Prosentvis endring -17.9% -16% 6
Årlige nøkkeltall - Energi Kategori Forklaring Enhet 2015 2016 2017 Stasjonær forbrenning Lett fyringsolje MWh 9.1 3.1 3.3 Stasjonær forbrenning Total MWh 9.1 3.1 3.3 Scope 1 Total MWh 9.1 3.1 3.3 Fjernvarme/kjøling Nordiske lok. Fjernkjøling Oslo MWh 899.7 336.4 258 Fjernkjøling Stavanger MWh 107.8 73.7 610.4 Fjernvarme Lysaker MWh 1 041 Fjernvarme Nydalen MWh 90.6 104.3 211.2 Fjernvarme Oslo MWh 3 849.4 2 225.2 2 361.8 Fjernvarme Oslo Energisentralen - forbruk MWh 267.1 648.1 664.8 Fjernvarme Stavanger MWh 594.7 711.5 204.1 Fjernvarme/kjøling Nordiske lok. Total MWh 6 850.3 4 099.1 4 310.3 Fjernvarme generelt Fjernkjøling Sjøvann Fjernvarme Fornybar Energisentralen - produksjon Energisentralen - produksjon MWh 285.5 3 298.1 3 447.6 MWh 4 567.8 3 262.6 3 406.3 Fjernvarme generelt Total MWh 4 853.3 6 560.7 6 853.9 Elektrisitet* Elektrisitet Nordisk miks MWh 54 097 43 381.2 38 804.7 Elektrisitet Nordisk miks Energisentralen - forbruk MWh 1 708.1 2 348.6 2 249.6 Elektrisitet Nordisk miks Datasenter MWh 6 612.5 6 254.6 4 825.4 Electricity* Total MWh 62 417.7 51 984.5 45 879.7 Varme Varme-naturgass MWh 919.2 Varme Total MWh 919.2 0 0 Scope 2 Total MWh 75 040.5 62 644.3 57 043.8 Total MWh 75 049.6 62 647.4 57 047.1 Total i Giga Joule GJ 270 178.5 225 530.7 205 369.5 Prosent forandring 4.2% -16.5% -8.9% 7
Nøkkeltall - Energi og klimaindikatorer Navn Enhet 2015 2016 2017 Sum kwh/m2 266.0 297.5 300.8 Sum kvadratmeter (m2) 282 147.0 210 544.0 189 651.0 tco2e/årsverk (S1+2) 74.2 55.4 48.6 tco2e/ Årsverk (S1+2+3) 88.4 69.8 61.2 tco2e/omsettning (S1+2) MNOK 5.1 3.3 3.2 tco2e/omsettning (S1+2+3) MNOK 6.1 4.2 4.0 Årsverk 59 54 51 Bygninger, kg CO2e/m2 (S1 + S2) 15.3 12.0 11.1 Årlig energiforbruk(mwh) Scope 1 & 2 Årlige klimagassutslipp per Scope 2015 2016 2017 2015 2016 2017 8
Metode og referanser GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er utført iht. A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition, én av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2- ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK gasser. Denne analysen er basert på operasjonell kontroll aspektet, som dermed definerer hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som fordeling mellom de ulike scopene. I metoden skilles det mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslippskilder som man eier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier). Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på nasjonale produksjonsmikser, historisk treårs rullerende gjennomsnitt (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning). I januar 2015 ble GHG Protokollens (2015) nye retningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitets-forbruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av elektrisitetsforbruk. I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringer er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av fornybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (marked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet. Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode): Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker. Markedsbasert perspektiv: Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren. Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med. Referanser: DEFRA (2013). Environmental reporting guidelines: Including mandatory greenhouse gas emissions reporting guidance. 9
https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/206392/pb13944-env-reporting-guidance.pdf DEFRA (2017). 2017 guidelines to DEFRA/DECC s GHG conversion factor for company reporting. Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (DEFRA). IEA (2017). CO2 emission from fuel combustion, International Energy Agency (IEA), Paris. IEA (2017). Electricity information, International Energy Agency (IEA), Paris. IMO (2014). Reduction of GHG emissions from ships - Third IMO GHG Study 2014 (Final report). International Maritime Organisation, http://www.iadc.org/wp-content/uploads/2014/02/mepc-67-6-inf3-2014-final-report-complete.pdf IPCC (2014). IPCC fifth assessment report: Climate change 2013 (AR5 updated version November 2014). http://www.ipcc.ch/report/ar5/ RE-DISS (2017). Reliable disclosure systems for Europe Phase 2: European residual mixes. WBCSD/WRI (2004). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition). World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 116 pp. WBCSD/WRI (2011). Corporate value chain (Scope 3) accounting and reporting standard: Supplement to the GHG Protocol corporate accounting and reporting standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 149 pp. WBCSD/WRI (2015). GHG protocol Scope 2 guidance: An amendment to the GHG protocol corportate standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 117 pp. Referanselisten over er ikke komplett, men inneholder de viktigste referansene som benyttes i CEMAsys. I tillegg vil det være en rekke lokale/nasjonale kilder som kan aktuelle, avhengig av hvilke utslippsfaktorer som benyttes. 10