gratis utdeling i nærmiljøet. Tanken var å spre dette budskapet til flest mulig i Telemark.

Like dokumenter
Songar til julefesten 2014

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare år.

Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Askeladden. Nr Les om: Juleverksted Kirkebesøk Grøtservering Julesanger. Lucia Månedsplan Adventstiden

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

BARNESKOLE klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

En reise i Randesund og ut i verden!

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 3. 3 september - desember Avsender: Frelsesarmeen, Tromsø korps Postboks Tromsø

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Menighetens oppdrag. John. 20, Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

Oslo misjonskirke Betlehem

MEH2011booklet.indd

Et TEMA fra - Roald's rom i rommet.

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

ORDNING FOR KONFIRMASJON

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

Hvem er Den Hellige Ånd?

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Alterets hellige Sakrament.

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr april juni 2013

Bloggen. Givertjeneste

G2 Høsten Preludium Det synges lovsanger fra kl Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Ordning for nattverd Hva nattverden er Nattverden i Luthers lille katekisme Noen praktiske råd Nattverdhandlingen...

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Kurskveld 9: Hva med na?

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Dagens prekentekst: Salme: 577 En såmann går på marken ut. Shalom!

Kapittel 11 Setninger

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1:

ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

DESEMBER Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Møtedag Lek inne og ute. 7. Juleverksted. 6. Julebord Pynt deg gjerne 13.

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR ÅRGANG

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Den største og beste gaven

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Januar Introduksjon: Film om kirken:

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Molde-fellesskapet

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

VINTERLEIRER 2010 TROVASSLI LEIRSTED, ØYFJELL

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Korpsnytt. November og desember Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud gjennom ørkenen Jes. 40,3

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Sorgvers til annonse

SAMLINGER FOR ALLE LITURGIER

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

Vi ber for Forbønnsopplegg

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

PIONÉRMAIL. mai :: 2014

T 2 KLUSS I VEKSLINGEN. 13

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Pedagogiske bygningstweens

lsi!~mesteravlesere og kj(ijkkenhjelp Kjeere medarbeiderei normisjon Mars 2012

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

Korpsnytt. Januar og februar «Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i sannhet» Salme 86,11

NLM Ung Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

Dåp - folkekirke døpte 2013

Transkript:

Region Telemark regionnytt TIDENDE region telemark Regionblad for Normisjon nr. 6 desember 2009/januar 2010 årgang 6 Han kom for alle Julebetraktning av Trygve Strømstad tidl. redaksjonssekretær i Tidende. Med risiko for å bli beskyldt for å leve i «gamle dager», tar jeg sjansen på å minne om Julemagasinet «Han kom for alle», som ble gitt ut av Langesundsfjordens Indremisjonsselskap for ca. 10 år siden. Magasinet ble trykt opp i ganske stort antall, tilsvarende det den lokale IM-forening hadde bestilt og kjøpte for gratis utdeling i nærmiljøet. Tanken var å spre dette budskapet til flest mulig i Telemark. Hvorvidt det nådde fram, er ikke godt å si, men det aner meg at behovet for å minne dagens mennesker om at Jesus kom for alle, er minst like stort i dag. For hva er det vi snakker om? Er det det lille søte Jesusbarnet som glitrer mot oss på glansfulle julekort, omgitt av søte små lam, fromme gjetere, glitrende stjerner, engler, hellige konger og stolte foreldre i en «vesal stall»? Joda, det er Han vi snakker om, selv om vi nok har idyllisert situasjonen noen smuler. Vi skjønner historien om Han som kom som Frelseren den gang; - for både hyrder, konger og ellers vanlige folk på den tida. Frelseren ble født! Joda, klart vi tror på det. Juleevangeliet må vi ha! Men, hva var det vi forsøkte oss på med «Julemagasinet» den gang, for 10 år siden: Jo, - å fortelle at denne hendelsen, med barnet i krybben, gjelder like mye deg og meg i dag! For «Han som vil at alle mennesker skal bli frelst» (1. Tim. 2,3.), mener det fortsatt! Trygve Strømstad Han kom for alle Han kom for alle, den gong det skjedde. Det var kje forskjell på fattig, rik. Og sjølv om hyrdingane vart redde, dei høyrde songen frå himmerik. Den store gleda dei song frå himlen. I dag er Frelsaren fødd til jord! Det lydde klårt i frå englevrimlen. Guds son var sendt som ein konge stor. Men også kongar frå Austerlanda fekk bod om verda sin frelsarmann. Dei kledde på seg, tok stav i handa og drog avgarde til Jødeland. Dei hadde stjerna, som leida ferda, og dei var viss på at dette var ein konge stor som var fødd til verda, så rike gåver dei med seg bar. Han kom for alle, den fyrste gongen. Men ikkje berre for desse få. Guds fred på jord, lydde englesongen. Med dette bodet me ut skal gå. For rik og fattig han kom til verda Han kom for alle, i alle land. Han vil deg fylgja på jorde-ferda. Han er din hyrding og Frelsarmann. Trygve Stømstad - des. 1997 Foto: Privat >>> Forts. side 3 Reдionblaд Telemark 2009 1

Jesusbevegelsen Sam Tore Bamle regionleder i Telemark region telemark REGIONBLAD TELEMARK NR. 5/2009 Årgang 6 Ansvarlig redaktør: Sam Tore Bamle Redaktør: Chris Millett Region Telemark Lundegt. 15 Postboks 297 sentrum 3701 SKIEN Tlf. 35 52 28 78 / faks 35 52 66 22 E -post: region.telemark@normisjon.no www.normisjon.no/telemark Regionkontoret er åpent mandag, onsdag, torsdag og fredag kl. 10.00 14.30 Bankgiro 3000.14.71321 Regionleder Sam Tore Bamle E-post: sam.tore.bamle@normisjon.no Tlf. 93 28 36 36 Regionstyreformann Trond Engnes Mobil: 414 53 591 Oksøya leirsted: Tlf. 35 52 28 78 Trovassli leirstad: Tlf: 35 52 28 78 Ansatte: Kirsten Holmbakken Eliassen, Områdearbeider kirsten.eliassen@normisjon.no Tlf. 93 28 36 31/ 992 28 108 Martin Fredriksen, Acta martin.fredriksen@normisjon.no Tlf. 93 28 36 34/ 90 06 91 48 Toralf Ladstein, Vaktmester/Acta toralf.veum.ladstein@normisjon.no Tlf. 93 28 36 35 Chris Millett, Områdearbeider/foreningssekretær chris.millett@normisjon.no 40 45 55 95 Lillian Ottersen, kontorfullmektig lillian.ottersen@normisjon.no Tlf. 35 52 28 78 Gunn-Marit Eriksrød Selle, Acta-leder gunn.marit.selle@normisjon.no Tlf. 93 28 36 33/ 92 84 06 59 Knut Gunnar Støyle. Acta Tlf. 93 28 36 32/ 41 28 71 59 FELLESSTOFF FRA ORGANISASJONEN Ansvarlig redaktør Leif Gunnar Vik, tlf. 948 10 746 e-post: leif.gunnar.vik@normisjon.no Grafisk formgiver: Helene Camilla Titterud E-post: helene.titterud@normisjon.no Trykkeri: Haugesund Bok & Offset AS Opplag: 1600 Utkommer med seks nummer i året. Frist for stoff: 8. feb 2010 Neste nummer: ca. 16. mars 2010 Som kristne vet vi hvorfor vi feirer jul. «Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, men Jesus ble fattig og jeg er blitt rik«, heter det i en av våre fineste julesalmer. Det er selve evangeliet, (eller skulle vi kalle det Jesusbevegelsen?), i kortform. Men når Jesus kom, var det fordi han var sendt. Jesus var Guds utsending eller misjonær (av latin «missio» å sende). Jesu misjonsoppdrag gikk ut på å bringe frelse til verden. Derfor «gav han avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik». Jesu fødsel som menneske, var første hendelse i en misjonsbevegelse som skal bringe frelsen ut «til jordens ender». Den neste skjellsettende hendelsen var at «han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja døden på korset» (Fil. 2,8). Men det stanset ikke der. «Likesom du sendte meg til verden, har jeg sendt dem til verden» sa Jesus om disiplene sine (Joh.17,18). Til disiplene sa han «Dere skal være mine vitner i Jerusalem, i Judea, i Samaria og like til jordens ender» (Apg.1,8). Misjonsbefalingen sier det samme: «Meg er gitt all makt. gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler.» Jesus gav stafettpinnen videre. Misjonsbevegelsen som startet i himmelen, fortsetter med at han sender oss til verden. Faderens sendelse av Jesus som frelser til verden er ikke ferdig før Jesus er helt framme hos dem Gud vil frelse. Det finnes ikke noe juleevangelium som kan løsrives fra den misjonsbevegelsen det innleder. Kristen jul hører dypest sett ikke til det private. Den må ha en misjonsdimensjon knyttet til seg. Jesus må ut av stallen og opp av graven og fortsette sin reise til folk som trenger frelse. Det er vi som har ansvar for transporten og reiseomkostningene. Innfor denne julen ser vi at alle norske misjonsorganisasjoner (Jesus-reisebyråer) sliter tungt økonomisk. Det er ingen ulykke at vi må tenke på den mest effektive måten å drive organisasjonene på, men det er betenkelig at inntektene stuper i en tid da kostnadene ellers bare øker og lønningene stadig stiger. Den praktiske konsekvensen av den økonomiske situasjonen er at vi etter hvert må redusere virksomheten både ute og hjemme. Det er lite i tråd med Jesu ønsker om å nå like til jordens ender. Jesus bar omkostningene for oss. Hvor mye er vi villige til å gi ham tilbake? Misjonen trenger mer enn vår velvilje. Her handler det om både vår tid og våre penger. Det kan være at økonomien er som den må være i forhold til det antall mennesker vi faktisk organiserer, men jeg utfordrer alle til å gå en runde med seg selv for å se om det er mulig å ta på seg flere omkostninger for at Jesusbevegelsen ikke skal stagnere. Det pekes på viktige sammenhenger i Sangbokens nr. 515: «Og jeg har brakt til deg fra Gud i himlen ned En skatt av kjærlighet, velsignelse og fred. Jeg rike gaver bringer deg. Hva bringer du til meg?» En kristen julefeiring må ha med seg begge perspektiver. Gledelig jul! 2 Reдionblaд Telemark 2009

Siste året i Mali Anita, Hølje og Mattias Haugsjå er nå tilbake i Mali etter et Norges opphold. Foto: Hølje Haugsjå >>> Forts. fra s. 1 Han kom for alle Foto: Hølje Haugsjå Kjære venner! Nå er vi tilbake i Mali att. Det kjennes rart at dette nå antagelig er siste året vårt i Mali. Det er godt å kjenne at en har vært på rett plass og har fått stått i mange meningsfulle arbeidsoppgaver. Vi kom ned i begynnelsen av oktober. Vi er nå stasjonert i Bamako som er hovedstaden i Mali. Vi vil være installert i hovedstaden dette siste året. Her er det jo flere fasiliteter enn i bushen. Ikke minst er det lettere å diskutere og samarbeide om arbeidet med andre som sitter med mye erfaring. Det vil være en overgang for oss der vi må jobbe med rollen vår som misjonær på ny. Hvordan skal vi nå tilnærme oss befolkningen? Venner og kolleger har alt funnet utav vår nye bolig. Det gleder oss. Vi er glade for gode kolleger her i hovedstaden. Mathias: Mathias blir 4 år 12. desember. Han skulle nok ønsket å reise tilbake til vennene sine og dyra sine i Tambaga. Savnet etter Bobo, apekatten, er nok størst. Vennene hans kan vi ikke flytte på, men vi får se om vi tar med oss noen av dyra. Han snakker også om passejenta, Bamakan. Anita: Hun kjenner nok at hun er mer en bushmisjonær enn en bymisjonær. Hvorfor? Livet, mentaliteten, folket, levesettet, nærheten til det en driver på med og ikke minst tilgjengeligheten med at du har arbeidet, behovene og utfordringene rundt deg hele tida. I hovedstaden blir det mer distanse. Folk er lettere tilgjengelige i bushen. Folk er rett og slett mer vennlige og gjestfrie. Hun vil fortsette som ansvarlig for helsedelen i prosjektet i Tambaga og planlegge aktivitetene ut fra Bamako, med besøk inn til området i ny og ne. Helsekoordinatoransvaret for de Hølje sammen med samarbeidspartner Fadiala Kamisokko Mathias sammen med Bamakan under siste turen til Tambaga 30. okt. norske som er ute for Normisjon i Mali vil fortsatt være et viktig ansvarsområde som det har vært i den siste tida. Vi har vært heldig og har fått vært mye friske. I tillegg har vi mye dyktig malisk helsepersonell som vi samarbeider med. Vi ser at når det gjelder tropesykdommer sitter de med viktig kompetanse og erfaring. I tillegg vil hun ha en rådgivende rolle inn i det nyoppstartede prosjektet i Ntomikorobougou i Bamako. Det er en spennende erfaring å få med seg prosjektarbeid i byen, da hun stort sett har holdt seg på landet før. Hølje: Han fortsetter som prosjektleder for PSAT-prosjektet med alt det innebærer. Det blir også en ny rolle for Hølje å finne sin måte å styre prosjektet fra Bamako med den distansen dette medfører, men vi ser at distansen kan være en nødvendighet i denne perioden med utfasing. Prosjektet satser mer og mer på rene kvinneretta tiltak og opplæring inn mot kvinnene. Det meste av tida som Hølje har vært i Mali, har han vært involvert i bibelskolen i Bafoulabe. Dette vil han fortsette med. En stor nyhet for oss er at malinkespråket er blitt godkjent som offisielt skriftspråk!! Det skjedde i begynnelsen av september. Dette er noe Hølje og prosjektet har jobbet for sammen med spesielt Fadiala Kamissoko i flere år. Da må dere kose dere med mørke kvelder og høststormene hjemme. Det er noe lunt og hjemmekoselig med denne tida. Vi sitter her i 30 varmegrader. Regntida er akkurat over nå og «kulda» begynner å komme. Det blir vel snart temperaturer på under 20 om natta. Kaldt!! Beste hilsen, Mathias, Anita og Hølje Bamako 10. november 2009 Det gjelder «oss fromme» kirkegjengere og bedehus-slitere, like mye som rusmisbrukeren bak containeren på brygga, kontoristen med slips og hvitskjorte, bonden i FK-dress, industriarbeideren, skoleeleven og pensjonisten. Han kom for å frelse ALLE! «Det går nok bra til slutt», er holdningen vår i dag! Nei! Det går ikke bra, dersom vi ikke tar konsekvensen av Guds frelsesplan. Vi må la oss frelse. Vi må vende om, snu, mot strømmen! Det ligger meg på hjertet, nå når vi igjen går juletida, og julestrida i møte: Han kom for ALLE av bare godhet og kjærlighet til oss. Så har vi fått en ny sjanse til å ta konsekvensen av julebudskapet, og synge fra hjertet og mene det: Her kommer, Jesus, dine små Og vil til deg i stallen gå. Opplys enhver i sjel og sinn, så vi kan finne veien inn! La verden ei med all sin makt oss vende bort fra dåpens pakt. Men gi at all vår lengsel må til deg, til deg alene stå! Her står vi nå i flokk og rad om deg, vårt skjønne hjerteblad. Å, hjelp at vi, og ALLE må i himlen, for din trone stå! Tenk om dette kunne bli gjennomgangstonen i årets julefeiring! Gledelig jul! Reдionblaд Telemark 2009 3

regionnytt Tydeligere prioriteringer i bruken av de ansatte i regionen. I vårt regionstyremøte i oktober vedtok regionstyret, etter en god drøfting med de ansatte, at en rett bruk av ansatte er at de i større grad enn i dag får mulighet til å følge enkelte foreninger tettere over tid. Dette for å hjelpe disse fellesskapene inn i gode prosesser som kan lede fram til at flere blir bevisst på sine nådegaver og får bruke dem i tjenester i foreningen, til at man finner gode måter å invitere nye med i fellesskapet og for at man i fellesskapet kan oppleve både åndelig modning for den enkelte og tallmessig vekst i oppslutningen om foreningenes møter. Dette tror vi altså best vil skje når regionens ansatte får følge foreningene som veiledere og prosessledere i tillegg til sin forkynneroppgave. Regionleder har allerede gitt foreningsledere/-styrer muligheten for å melde sin interesse for en slik oppfølging av deres forening fra de ansattes side. Acta Telemark tenker noe lignende om sitt arbeid. Fortsatt samarbeid om regionlederen Regionstyret i Telemark og i Vestfold/ Buskerud ved sine styreledere har blitt enige om et fortsatt samarbeid om regionleder. Det betyr at Sam Tore Bamle i tiden fram til 1. juli 2010 skal være regionleder i begge regioner. Det gir Vestfold/Buskerud en mulighet for å finne en god, permanent ordning når de skal ansette ny regionleder. Samtidig får vi i Telemark gjort oss erfaringer med positive- og mindre fordelaktige sider ved et tettere regionsamarbeid med Vestfold/Buskerud. Sam Tore Bamle vil ha en arbeidsdeling 60/40 mellom Telemark og VeBu. Tor Bringaker vil være forkynner/ foreningsmedarbeider i halv stilling i Telemark. Rådsmøte på Gvarv Lørdag 31.oktober var snaut 40 representanter fra 16 foreninger i Normisjon region Telemark, samlet til rådsmøte sammen med regionstyret, Actastyret og regionens ansatte. Det var i forkant av rådsmøtet sendt ut et brev til foreningene med noen spørsmålsstillinger som styrene i foreningene ble bedt om å drøfte lokalt, som en forberedelse til rådsmøtet. Det som samlet oss var behovet for å sette på dagsorden de utfordringer vi står overfor i Normisjon region Telemark, utfordringer i det lokale arbeidet, regionen og i Normisjons fellesoppgaver, ikke minst ytremisjonsarbeidet, og på hvilken måte dette vil få innvirkning på framtidas organisering av arbeidet. Samtalene under rådsmøtet ble delvis ført i grupper hvor fokuset i samtalene dreide seg om følgende tre spørsmålsstillinger: Hva er Normisjons største utfordringer, lokalt, regionalt og sentralt/internasjonalt? Hvordan få til ny vekst i arbeidet? Hvilke tjenester ønsker foreningene å få fra et regionkontor? I innkalling til rådsmøtet ble disse problemstillingene presentert slik: Fremfor alt trenger vi å se på vår organisasjon og våre arbeidsmåter, for å være best mulig i stand til å nå nye mennesker og skaffe flere ressurser til misjonsarbeidet. Hver gruppe avleverte tre svar på vært spørsmål. Disse svarene, samt referat fra rådsmøtet og innleverte svar fra noen foreninger, vil i det videre bli behandlet av en arbeidsgruppe i regionstyret. Arbeidsgruppa vil se etter hvilke signal foreningene har gitt regionstyret til styrets videre arbeid med veivalg og satsingsområder i Telemark. Det er ikke til å stikke under en stol at Normisjon, som flere av de andre lutherske misjonsorganisasjonene, står overfor store utfordringer med trang økonomi og for hvordan vi best forvalter de pengene som blir betrodd oss. Dette handler også om hvordan vi organiserer arbeidet. Det er også en stor utfordring at flere foreninger hvert år ikke ser seg i stand til å fortsette virksomheten, samtidig som vi ser lite til oppblomstring av nye Normisjons felleskap i Telemark. Generelt så sliter vi i våre foreninger med å få nye mennesker med i våre fellesskap og misjonsarbeidet. Det er også krevende for Normisjon at Landsstyret kanskje må redusere i ytremisjonsarbeidet, fordi regionene ikke makter å følge opp sine forpliktelser. Regionalt strever vi også med å få endene til å møtes. Regionen vil gå med et betydelig underskudd i 2009. Dette skyldes først og fremst en svikt i gaveinntektene. Regionen har få andre inntektskilder enn enkeltgaver og fast givertjenester fra foreninger og enkeltpersoner. Rådsmøtet drøftet dette og flere andre store spørsmål som; hvordan misjonsarbeidet best kunne organiseres, slik at vi kan leve opp til Normisjons visjon. Under plenumssamtalen ble det også drøftet hvordan foreningene kunne ansvarliggjøres tydeligere på våre felles forpliktelser for økonomien til drift av regionens arbeid og ytremisjonsarbeidet. Det var ingen uvesentlig sak for representantene på rådsmøte hvordan arbeidet ble organisert. Det var ønskelig med en nærhet mellom foreningsarbeidet og regionen. Flere hevdet derfor at dette best ble ivaretatt ved at Telemark forble en selvstendig region, men hvis det skulle vise seg at en regionsammenslåing ikke er til å unngå, så ønsket flere en sammenslåing med Vestfold/Buskerud enn med Agder. Enkelte utsendinger pekte også på muligheten for å spare ressurser og forene gode krefter ved et tettere samarbeid mellom og eventuelt sammenslåing av lokale foreninger. Det ble også nevnt på nødvendigheten av å tenke strategisk med hensyn til hvor en satser nytt i arbeidet, hvilke nærmiljø som det er viktig å være til stede i med et Normisjonsarbeid, og i så fall hvilke bedehus som best tjente dette formålet. Min opplevelse av rådsmøtet var at vi ikke helt klarte å få til en samtale som virkelig tok tak i de store spørsmålene og alvoret i situasjonen. Med eller uten en organisasjonsendring, sammenslåing til en større region, områdeinndeling og overdragelse av arbeidsgiveransvar og økonomistyring til Normisjon sentralt, så må Normisjon i Telemark gjøre grep for å fornye arbeidet, slik at vi både sikrer en bedre økonomi og fremmer en vekst i antall nye fellesskap og ikke minst en vekst i flere misjonsengasjerte givere og medarbeidere for Normisjons indre- og ytremisjonsarbeid. Trond Engnes 4 Reдionblaд Telemark 2009

MISJONSNYTT Foto: Roar Thorsen Thorolf Soppekil fra Helle misjonsforening overrekker sjekken til regionleder Sam Tore Bamle under gudstjenesten i Hellekirken. Kjærkommen gave Helle bedehus var et gammelt hus uten toaletter og innlagt vann, og det var vanskelig for brukerne å vedlikeholde huset. Nå er bedehuset solgt, og bedehusledelsen overrakte deler av salgssummen til Normisjon region Telemark. Under gudstjenesten i Hellekirken i Telemark sist helg, overrakte Thorolf Soppekil på vegne av Helle misjonsforening to gavesjekker til henholdsvis Hellekirken og Normisjon region Telemark, skriver Kragerø Blad Vestmar. Pengene er fra salget av Helle bedehus. Hellekirken og Normisjon fikk 250 000 kroner hver. Helle bedehus var i en gruppe bedehus som eies av bygda, i praksis de som driver på bedehuset. På slutten var det Normisjonsforeningen på Helle som brukte huset, derfor følte de det som naturlig at Normisjon ble tilgodesett ved salget. Praktisk løsning Det gamle bedehuset var ikke særlig moderne. Det manglet både innlagt vannklosett og vann. Samtidig ble foreningsmedlemmene så gamle at de ikke lenger orket å ta ansvar for vedlikeholdet ellers. De fikk en mye mer praktisk løsning ved å kvitte seg med huset og heller flytte inn i Hellekirken. Der er det nå pusset opp en peisestue, og bord og stoler fra bedehuset har blitt flyttet hit. Ved å frigjøre seg fra huset, har de lagt grunnlag for fortsatt virkesomhet i foreningen som også kan gi midler til misjonsarbeid utover det å holde hus. Kjærkommen gave Selv om det alltid er leit når gamle bedehus forsvinner, synes jeg det er fint at foreningene begynner å betrakte hus i et hensiktsmessighetsperspektiv. De er verktøy, og når verktøyet ikke er hensiktsmessig for den bruken det var tiltenkt, blir det byttet ut med verktøy som er bedre, sier regionleder i Normisjon i Telemark, Sam Tore Bamle. Bamle sier pengegaven til Normisjon er veldig kjærkommen, særlig fordi de generelle gaveinntektene så langt i år ligger langt under det vi hadde forutsatt. Slike gaver gjør det mulig for oss å satse på fellesskapsbygging både i barneog ungdomsarbeidet og i voksenarbeidet. Midlene som har vært bundet i bygninger, blir frigjort og kommer lag og foreninger til gode i form av besøk og oppfølgning fra ansatte. Gaven fra Helle vil ikke bli brukt i forhold til noe konkret prosjekt, men inngå i den ordinære driften av regionen, forteller regionlederen. Kristina Hvarnes Andersen Kjetils Blogg Kjetil Austad fra Siljan er volontør i Ecuador og er Tidende s «utsending» i dette vakre land. Det har vært tørke siden april. Byen mørklegges flere timer hvert døgn for å spare strøm. Dette skjer nesten hvert år. Alle går og venter på regntiden, som pleier å starte i desember/januar. Ting går som det pleier her i Guayaquil. Skoleåret i prosjekt Nehemja er godt igang. Jeg er med å lede lovsangen under møtene, og har også hatt ansvar for ledelsen en av kveldene. Det er tolv studenter i årets kull, fire fra hver av de tre lutherske menighetene vi samarbeider med. Studentene er alt fra 15 til 50 år, og atmosfæren er virkelig god når de kommer sammen. Allerede første kveld var det slik. Jeg er akkurat flyttet tilbake igjen til Normisjons gjestehus i Guayaquil etter en lærerik, intens og veldig trivelig periode i vertsfamilie. Nå sitter spansken ganske godt. I menighetene er jeg blitt godt tatt imot, og har vært med på ungdomsmøter, gudstjenester, bønnemøter, bandøvinger og cellegrupper. Jeg begynner sannelig å føle meg hjemme her i dette landet langt hjemmefra. Fra Guayaquil, Ecuador Kjetil Rut, dattera i nabofamilien har jeg hatt mange samtaler med på spansk - og hun er også ivrig på å lære norske ord og uttrykk. Foto: privat Reдionblaд Telemark 2009 9

Barn på Sandøya hjelper barn i Mali! Har du ikke fått kjøpt lodd på Actas lotteri? Ta kontakt med kontoret så ordner det seg! Tidligere i høst fikk Acta Telemark telefon fra Lilly Håøya. Lilly er leder for «Enigheten barneforening«på Sandøya, ved Brevik. Hun hadde spennende nyheter til oss. Hun fortalte at i sommer hadde to av jentene i barneforeningen gjort noe litt utenom det vanlige. For alle som har vært på Sandøya vet de at eneste måte å komme seg dit er ved ferje. I sommer hadde to av jentene i barneforeningen bestemt seg for å samle inn penger. Anne Sofie og Hedda Borge som går i 5. klasse ville gjerne hjelpe barn i Mali, og hva gjør man for å samle inn penger. Jo, da finner du fram de gamle Barbiedukkene som du ikke bruker lenger, steker vafler, og setter seg ved kaia og selger disse. Dette hadde de gjort flere dager, og da de ga seg hadde de samlet inn hele 1000 kr. Ingen voksne hadde bestemt at de skulle gjøre dette, men jentene ville så gjerne hjelpe barna i Mali. Dette er stort! Lilly sa også at ho gjerne ville at Acta skulle komme ut for å ta imot pengene, og ha en Malikveld der ute, og vi var ikke vanskelige å be. Så en onsdag i slutten av oktober besøkte vi Sandøya og jentene som hadde samla inn penger. De fortalte hva de hadde gjort og fortalte også at det var andre barn i barneforeningen som hadde lyst til å gjøre noe lignende neste sommer. «Enighet» barneforening hadde også samla inn 1000 kr. Så sammen ble dette 2000 kroner som er sendt til et Normisjon prosjekt i Mali. Disse pengene ble overrakt Acta denne kvelden, og vi vil bare oppfordre flere lag i Telemark til å samle inn penger til misjon. KGS. Acta ved Knut Gunnar Støyle mottar gaven fra Anne Sofie og Hedda Borge. Foto: KGS Acta solgte lodd under årets julemarked på stevneplassen i Skien. Her er det Kjell Skjærum som tar en tørn for Acta Foto: KGS Kveldsmat på «Enigheten» barneforening på Sandøya. 10 Reдionblaд Telemark 2009

Gud er Non Stopp! Dette var temaet for årets 24 Hours Festival. 180 barn fikk høre at Gud alltid er trofast, alltid er nær oss, alltid elsker oss og alltid ER ja, han er non stopp. Kjenner du noen som har vært på Festivalen så si: «hva sa du, sa du, sa du?» til dem og hør hva de svarer. Her ser dere noen glimt fra det fullpakka døgnet. Acta-kalender Påmelding på telefon 35 52 28 78 eller region.telemark@normisjon.no fra 14. oktober Frist for å melde seg på leirene er én uke før leirstart! Lagsturné med Bibelskolen i Grimstad Det er første uka i november. I Skien er det ennå bare veier, men på Actas leirsted Trovassli i Øyfjell er det vinter. Acta staben skal denne uka, sammen med et team fra Bibelskolen i Grimstad besøke Acta lag i Bygde-Telemark. Vi i Acta hadde bestemt oss i løpet av høsten å besøke en del av Acta laga i Telemark. Utgangspunktet for turneen var å bli bedre kjent med disse laga og snakke med lederene. I Telemark er det store avstander, og det er mye bra arbeid som blir gjort på bygdene. Vi var også så heldige at vi fikk med oss et team fra BiG på denne turneen. De heldige som fikk besøk av oss og teamet denne gangen var Flatdal, Kvitseid, Austbygde, Lunde, Bostrak, Nissedal og Kroken. Pappaleir på Trovassli 12.-14. mars Påskeleirer: 16+ påske: 26.-29 mars Yngresleir: 29. mars - 1. april Ungdomsleir 1.-4. april Vi ønsker alle Acta-venner en «Vi ønsker alle Acta-venner en velsignet jul!» Teamet fra bibelskolen. Reдionblaд Telemark VeBu 2009 2008 11

B-postabonnement Returadresse: NORMISJON Region Telemark Postboks 297 Sentrum 3701 SKIEN oppslagstavle Bli med i KABB! Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte er en medlemstyrt organisasjon som jobber for og med synshemmede i Norge. Vi har et stort arbeid som blir til glede for medlemmene våre. Hvis du synes det blir vanskelig å lese det som står i avisen, eller at det er vanskelig å lese annen informasjon kan det være at det hadde vært positivt for deg å bli med oss. Vi kan tilby mange tilbud hvis du blir med. Vi kan nevne: - Lydbibliotek med kristen litteratur Lydaviser - Tilrettelegger materiell for synshemmede - Å være en samtalepartner for den som trenger det. Ta en telefon til oss, på 69 81 69 81, å snakk med oss slik at du kan få førstehåndskunnskap om KABB. Bli medlem og få alle de goder som følger med. Medlemskontingenten er 300 kr pr. år for dem som er over 16 år og 150 kr for dem som er under 16 år. Nyttårsfest i Normisjonshuset L9, Porsgrunn fredag 8. jan-10 kl. 19.00. Gjest: PER ARNE DAHL Sang og musikk: Berit og Fredrik Knoloch God bevertning. - Utlodning Påmelding til: Håland, 35554213, innen 4/1-10 Pris: kr. 180,- Velkommen til fellesskapet i L9! En velsignet Jul og Godt Nytt År! Per Arne Dahl Kontortid i julen Regionkontoret er stengt f.o.m. tirsdag 22. des. t.o.m. søndag 3 jan. 12 Reдionblaд Telemark 2009