Internasjonale standarder - Rammeverk for felles informasjonsmodeller Arena for informasjonsforvaltning 04.12.2018 Øyvind Aassve Senior rådgiver Direktoratet for e-helse
Direktoratet for e-helse myndighetsroller Premissgiver Fagorgan Pådriver Som premissgiver på e-helseområdet har direktoratet ansvar for å etablere rammer og retning for utviklingen på e-helseområdet. Som fagorgan har direktoratet ansvar for å utarbeide faglige grunnlag for beslutninger som skal tas i statsforvaltningen og sektoren, og følge med på forhold som kan påvirke utviklingen av e-helse. Som pådriver/tilrettelegger har direktoratet ansvar for å gjennomføre prosesser som bidrar til at sektorens øvrige aktører opptrer samordnet og i henhold til nasjonal e-helsestrategi, og å legge til rette for samarbeid rundt felles beslutninger og aktiviteter. Ivareta en forutsigbar IKT-utvikling gjennom strategisk styring og nasjonal samordning i hele helse- og omsorgssektoren Tilrettelegge for utvikling av nye modeller for bruk av økonomiske og regulerende virkemidler Ansvar for å utrede og foreslå felles nasjonale arkitekturprinsipper, kodeverk, terminologier og standarder på IKT-området i helse- og omsorgssektoren Ansvar for å utarbeide anbefalinger som underlag for å innføre nasjonale krav innen arkitekturstyring og standardisering, og utarbeide nasjonale retningslinjer Følge med på forhold som påvirker utviklingen av e-helse og gi råd og veiledning på området Sammenstille kunnskap og erfaringer i faglige spørsmål og opptre nasjonalt faglig normerende med ansvar for nasjonale utredningsoppgaver og situasjonsanalyser innenfor etatens ansvarsområder Ansvar for å gjennomføre utredninger og samfunnsøkonomiske analyser av digitaliseringstiltak for å bedre gevinstrealisering Bistå aktørene i deres digitaliseringsarbeid gjennom innhenting, sammenstilling og formidling av kunnskap På vegne av sektoren ivareta tverrsektorielt og internasjonalt samarbeid på e-helseområdet Ha en pådriverrolle og bidra til utvikling av nasjonale IKT-løsninger i helse- og omsorgssektoren Side 2
Styringsgrunnlag Veiledende informasjon Retningsgivende informasjon Anbefalte standarder Obligatoriske standarder Gir råd innen spesifikke områder basert på beste praksis fra flere virksomheter Beskriver nasjonale myndigheters oppfatning av hva som er god praksis innenfor et område Standarder anbefalt av offentlig myndighet, med intensjon om at de skal bli obligatoriske Standarder som er hjemlet i forskrift Dette er bindende normer Normerende dokumenter Side 3
Strategi og handlingsplan for e-helse 2017-2020 Kritiske infrastrukturer og felles byggeklosser Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne
E-helsestrategi 2017-2022 har konkrete mål om valg av internasjonale standarder og etablering av rammeverk for felles informasjonsmodeller 5.5 Tilrettelegge for moderne IKT-løsninger ved å forberede innføring av nye helsefaglige kodeverk og standarder Velge internasjonale standarder, kodeverk og terminologier på områder som gir helsefaglig gevinst Felles grunnmur for digitale tjenester Etablere prinsipper og rammeverk for felles informasjonsmodeller som en del av arkitekturstyringen Side 5
Utveksling og deling av informasjon kan skje i ulike formater men det er hensiktsmessig å ha felles innhold og struktur Meldingsutveksling Datadeling E-helsestandarder (samhandling) Innhold/struktur Format A Format B Side 6
Prosjekter vedr internasjonale standarder Fase 1 Internasjonale standarder: Vurdering av standarder Fase 2: Internasjonale standarder: Rammeverk for informasjonsmodellering Veikart og planer for e- helsestandarder Anbefalinger av internasjonale standarder til bruk i ulike typer samhandling Anbefalinger om bruk av standarder til informasjonsmodellering Utarbeide veikart for overgang til internasjonale standarder Side 7
Oppsummert kvalitativ og komparativ vurdering Kvalitativ vurdering Komparativ vurdering trinn 1: CIMI CDA HL7 V3 ISO 13606 Ikke egnet til informasjonsmodellering for dette formålet FHIR DCM openehr UML Komparativ vurdering trinn 2: Basert på de enkelte standardenes styrker er det utformet anbefalinger innen ulike bruksområder Kriterier: Modenhet, utbredelse, kompetansebygging, interesse, realisering i grensesnitt, implisitte attributter, standardisering av klinisk innhold, forvaltning, verktøystøtte. Side 8
Anbefaling 1. FHIR bør benyttes når det skal utarbeides felles informasjonsmodeller hvor det primære bruksområdet er informasjonsutveksling. Andre standarder for informasjonsmodellering kan brukes dersom det skal benyttes en annen standard enn FHIR ved utvekslingen. 2. openehr bør benyttes når det skal utarbeides felles informasjonsmodeller hvor det primære bruksområdet er lagring i kliniske systemer som er basert på openehr, men kan også benyttes for systemer som ikke er basert på openehr. 3. UML bør benyttes ved konsolidering av felles informasjonsmodeller og ved utarbeidelse av andre felles informasjonsmodeller enn de som faller inn under punkt 1 og 2. 4. Prosessene og kravene beskrevet i DCM-spesifikasjonen bør vurderes som en del av underlaget når det skal utarbeides rutiner for kvalitet og forvaltning av felles informasjonsmodeller. Side 9
FHIR Fast Healthcare Interoperability Resources Side 10
HL7 - kort historikk HL7 v2 - EDIFACT MSH ^~\& OF Chemistry ORT 200310060931 OUL^R24 001 T 2.5 USA EN PID 1 6543210 ILL^JOHN^^^^^L 19810101 M HL7 v3 - XML og meldinger. Reference Information Model (RIM) som grunnlag for all semantikk. HL7 Clinical Document Architecture (CDA) - HL7 v3-standard for kliniske dokumenter HL7 Fresh Look 2011. Behov - rask utvikling dager/uker, ikke måneder/år Støtte for mobil, device, cloud v3 ikke egnet. Teknologier og tilnærminger fra annen industri og big tech. Støtte åpne plattformer, innovasjon og næringsutvikling HL7 FHIR (Fast Healthcare Interoperability Resources).
Hva er forskjellig i FHIR? Fokus på utviklere Støtte for vanlige scenarier (80%) Basert på standard web-teknologier (http, REST, JSON, XML, OAuth) Fritt tilgjengelig Open Source-verktøy Interaktiv dokumentasjon Regelmessige «connectathons» Åpne testservere Side 12
Ressurs = informasjonsmodell Semantisk byggeklosser Eksempler: Basis/ adm: Patient, Practioner, Encounter, Organization Kliniske: Allergy, Procedure, Condition, Family History, Care Plan Infrastruktur: Document, Message, Profile, Conformance, Value Set Modenhetsvurdering per ressurs: 0-6
Dokumentasjon av ressurser (informasjons-modeller) For hver ressurs: Scope and Usage Notes Boundries and Relationships Resource Content (UML and XML) Terminology Bindings Constraints Implementation Issues Search Parameters Mappings to RIM, CDA, v2, etc
Profilering tilpasninger til nasjonal/ lokal kontekst Patient - FNR - HNR - DNR - Ext: Mellomnavn Procedure - NCSP - NCMP - NCRP - ICPC-2 Practitioner - HPR - FNR Tilpasninger til ID-er (ofte grunndata) og terminologi/ kodeverk. Informasjonsmodellen er navet i den semantisk samhandlingen Condition - ICD-10 - ICPC-2 - SNOMED CT Side 15
Samhandlingsmodeller og FHIR paradigmer FHIR ressurser definerer innholdet FHIR handler nå om REST i nasjonal strategi kalt datadeling. Meldingsutveksling Mulig foreslått utredet i veikart Dokumentdeling/ dokumentutveksling Mulig foreslått utredet i veikart Side 16
Internasjonal namedropping De tradisjonelle De nye (mobil, sky AI etc) Side 17
Spørsmål? Side 18