Fylkesvalgprogram for SV i Troms

Fylkesvalgprogram for SV i Troms Et grønnere og mer rettferdig Troms Siden Sosialistisk Venstreparti ble opprett i 1975 har vi kjempet for et grønnere og mer rettferdig samfunn. SV-folk aksepterer like lite urettferdighet og miljøødeleggelser i Troms som i andre deler av verden. Vårt engasjement strekker seg fra lokalsamfunnet til verdenssamfunnet. Vi tror et bedre samfunn er mulig, men da trenger vi politikere som er villig til å prioritere miljø og rettferdighet. Innledning Miljøkampen er vår generasjons viktigste oppgave. Hvis ikke vi klarer å redusere klimautslippene betraktelig, vil temperaturen på jorden øke til et nivå som setter menneskesamfunn og natur i alvorlig fare. I Troms ser vi at arter som har levd i vår natur står i fare for å dø ut på grunn av menneskehetens miljøherjinger. Dyr og fugler som fjellrev og ulv, dverggås og lomvi, og hundrevis av planter som har spilt en sentral i rolle i økosystemet er nær utryddelse. Hvis disse forsvinner vil det ikke bare være et tap av mangfold, det vil kunne gå direkte ut over den naturen folk i Troms har levd av i tusener av år. SV vil gjøre det som er nødvendig for at Troms gjør sin del av jobben for å redusere klimagassutslippene og stanse utrydningen av arter i naturen. Klarer vi ikke dette har vi sviktet generasjonene som kommer etter oss. SV vil satse på kollektivtrafikken, gang- og sykkelveger, grønn energi og vri næringspolitikken i retning av miljøteknologi og næringer som ikke bidrar til utslipp av klimagasser. Og vi fortsetter vår kamp mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Å gi alle barn og unge utdanning og kunnskap er nøkkelen for å møte fremtidens utfordringer. Troms SV arbeider derfor for en god, offentlig fellesskole der alle barn kan lære mer. Fylket har ansvar for de videregående skolene I Troms, SV vil jobbe for at vi skal ha en desentralisert 1

skolestruktur med et bredt tilbud i hele fylket. Det store frafallet er den største utfordringen i den videregående skolen. Troms SV vil derfor skape en enda mer lærerik videregående skole, med spesielt fokus på å sørge for at færre faller fra undervegs. Alle i Troms er avhengig av distriktene. Med unntak av Tromsø og noen få andre kommuner sliter Troms med fraflytting og utarming av distriktene. For Troms SV er det viktig å skape ei balansert utvikling mellom Tromsø og resten av fylket. Distriktene er avhengig av Tromsø og Tromsø er avhengig av distriktene. Det er et spesielt problem at unge kvinner flytter fra distriktene og fra fylket. Troms SV vil derfor satse på kvinner, legge til rette for at kvinner ikke trenger å flytte for å få seg spennende jobber, og spesielt rette søkelys på kvinner i næringspolitikken. Fylket er til for folk, ikke omvendt. SV vil demokratisere Troms fylkeskommune, slik at folk får reell medvirkning til beslutningene. Derfor vil vi avvikle ordning med parlamentarisme. Vi vil ha en fylkeskommune som i større grad tar utgangspunkt i folks liv, lar folk får delta og gir dem innsyn. Slik blir politikken bedre, og vil skape et bedre Troms. Sentrale myndigheter bestemmer stadig mer over saker som bør avgjøres av folk lokalt, enten det handler om utdanning eller helse og omsorg. SV vet at klokskapen er jevnt fordelt rundt om i landet og vil derfor gi folk direkte innflytelse over egne liv. Troms SV vil flytte makt og ansvar fra staten ned til kommunene og fylket, ikke omvendt. Dette betyr at Troms SV går inn for at sykehusene igjen skal underlegges regionalt folkevalgt kontroll. Staten skal fastsette minimumsstandarder som er grunnleggende for folks velferd, uansett hvilken kommune de bor i. Når staten pålegger fylker og kommuner oppgaver må dette fullfinansieres. Utover dette bør storting og regjering gi fylker og kommuner frihet. Grunnleggende rettigheter først, deretter mest mulig frihet til lokale prioriteringer. Privatisering undergraver demokratisk styring og kontroll av grunnleggende velferdsoppgaver og bidrar til at folk mister innflytelse over eget liv. Markedet skal selge sko og biler, ikke tjene på folks velferdsbehov. Vi vil ikke risikere å bli behandlet uverdig. Derfor går SV i mot privatisering av helse, omsorg og utdanning. Troms SV vil frigjøre fylker og kommuner fra en detaljstyrende stat og et risikofylt marked. Folk er i stand til å ta beslutninger selv. Vi tror ikke at staten har alle svarene på utfordringene i våre liv. Vi tror heller ikke markedet har det. Vi tror folk og lokalsamfunn sitter på svarene. Miljøpolitikk Verden sliter med stadig voksende klimagassutslipp. Temperaturøkningen skjer i raskest tempo i nord, med økende trusler mot det marine miljø. I tillegg trues området av forurensa havner, deponi med atomavfall, et nedslitt atomkraftverk, og sterkt forurensende nikkelverk på Kolahalvøya. Vi ser også store framtidige konflikter mellom bruk og vern av kystsonen. Ikke alle disse problemene kan løses i fylket, men SV mener at fylket kan bidra til å løse mange av dem. Miljøproblemene vil, om de ikke blir løst, minske mulighetene våre til å leve og arbeide i Troms. Det er viktig for Troms SV å finne løsninger som ikke gjør at dagliglivet for folk blir vanskeligere i et miljøvennlig samfunn. I Troms er det store muligheter for å utvikle bioenergi. Større bruk av bioenergi vil frigjøre elektrisk kraft til andre formål og minske behovet for gasskraftverk. Å bygge bioenergianlegg i tilknytting til større fylkeskommunale bygninger, helst i 2

samarbeid med kommunene. Utbygging av miljøvennlige energikilder. Troms SV er positive til vindkraftutbygging og bølge-/tidevannskraft. Å prioritere skånsomt og energieffektivt kystfiske framfor trålfiske Å bidra til en god kollektivtrafikk. Vi vil prioritere hyppigere avganger på bybussene og rabattordninger for dagligbrukere av kollektivtrafikk. Å redusere utslippene av gasser som bidrar til drivhuseffekten. At havnene i fylket blir rensa for gammel forurensing. En styrket oljevernberedskap langs kysten At Arktisk Råd skal få en mer aktiv rolle i kampen mot global oppvarming. Ei utdanning for framtida Troms SVs mål er å sikre alle i Troms lik rett til utdanning. Satsing på kunnskap og kompetanse er en hovedstrategi for å fremme utvikling i fylket. Store endringer og utfordringer i arbeidslivet stiller store og endrede krav til elevenes kompetanse og allsidighet, og de videregående skolene må settes i stand til å møte disse nye utfordringene. Troms SV har som mål at vi skal ha en videregående opplæring vi kan være stolt av. Den største utfordringa i den videregående skolen i dag er at så mange faller fra underveis og ikke fullfører. SV meiner at skolen må legge til rette for ei mer praktisk retta utdanning i samarbeid med næringslivet. Også de som går ut av videregående skole uten fullt fagbrev må få et bevis for kunnskapen sin, slik at de kan ha ei framtid i yrkeslivet. Troms SV vil ha alle ungdomsskolene og videregående skoler i fylket med i Kunnskapsdepartementets storsatsing NY GIV som skal hjelpe elever med å gjennomføre videregående opplæring. SV vil spesielt arbeide for å styrke rådgivinga i grunnskolen og i videregående skole slik at flere kan ta rette valg. Dette vil være med på å redusere frafallet. Et helhetlig tilbud i alle skoleregionene. Å innføre en statlig tilleggsfinansiering for videregående skoler som sikrer et desentralisert videregående tilbud i de områder som ikke har elevgrunnlag nok til å fylle opp klassene/gruppene. Å sikre tilbudene ved Skjervøy vgs/kystens Kompetansesenter At Skånland/ETS vgs blir reetablert. At samarbeid mellom skolene i Troms skal være basert på ønsket om bedre faglig kvalitet for elevene. Å endre Fylkestingets vedtak om stykkprisfinansiering i videregående skole. Stykkprisfinansiering rammer de minste skolene hardt. Å styrke voksenopplæringa i fylket og gå i mot privatisering av dette tilbudet. At de videregående skolene får nok ressurser, og oppmuntring til å drive med ulike forsøk. Herunder økt satsing på elevdemokrati. At alle skal kunne velge nærmeste videregående tilbud uavhengig av fylkesgrense Å iverksette tiltak mot frafallet i videregående opplæring; bl.a. sikre flere lærlingeplasser samt arbeidsmarkedstiltak som arbeidspraksisplasser. Å arbeide for å få feministisk sjølforsvar inn i skolen. At det videregående tilbudet i Troms skal være et offentlig tilbud. At fylkeskommunen skal samarbeide med kommunene om å ta inn flere helsefagarbeiderlærlinger. Bedre studiefinansiering for borteboende elever på videregående skole. At det ved større fylkeskommunale anbud bør telle med at bedriften har lærlingplasser. 3

Kultur Kultur er en del av dagliglivet for oss alle enten vi bor i byen eller på bygda. Kultur skaper engasjement og glede og bidrar til kontakt og fellesskap mellom mange ulike grupper i samfunnet. For å styrke de positive kreftene i ungdomsmiljøene er det viktig at barn og unge får muligheter til å aktivisere seg. Stadig flere mennesker er opptatt av gode kulturtilbud og vektlegger dette når de skal velge bosted og oppvekstmiljø for seg og sine barn. Satsing på kultur er derfor viktig for lokalsamfunn som ønsker å tiltrekke seg og beholde unge mennesker. Kultur er også næringsutvikling som skaper arbeidsplasser og bidrar til økt aktivitet også i det øvrige næringsliv. En svært viktig del av kulturlivet er det frivillige arbeidet, både i idrettslag, ungdomslag og andre kulturelle arenaer. Det er viktig for SV å støtte opp om dette frivillige arbeidet. Troms SV vil arbeide for å: Øke fylkets bevilgninger til kultur. Både den profesjonelle kulturen og amatørkulturen spiller en viktig rolle. Bruke kultur aktivt mot fremmedfrykt og rasisme. Støtte opp om festivalene og andre arrangementer i Troms. Disse er viktige kulturinstitusjoner. Støtte arbeidet med å videreutvikle nasjonalt kvenkultursenter i Nordreisa Støtte arbeidet med å videreutvikle Senter for nordlige folk i Manndalen i Gaivuotna- Kåfjord, og bistå i utviklinga av Vardubaiki språk og kultursenter i Skånland/Evenes. Øke satsingen på bibliotekene i fylket, og utvikle disse som senter for læring og etterutdanning. Yte tilskudd til idretten i Troms, spesielt rettet mot barn og unge. Å gi gratis museumsbesøk for elever i videregående skole Samferdsel Ei spredt bosetting og et levedyktig næringsliv er avhengig av gode kommunikasjoner. Det viktigste for SV er å få opp kvaliteten på det eksisterende vegnettet før det blir prioritert å bygge nye veger. Det betyr at SV vil bruke mer penger på vedlikehold og opprustning og mindre på nybygg. SV vil motsette seg rasjonaliseringstiltak i posten som svekker postgangen i distriktene. Gjøre eksisterende veier bedre og tryggere, fremfor å bygge nye. Det betyr rassikring, fast dekke, høyere akseltrykk og bygging av flere gang- og sykkelstier. Fortsatt styrking av kollektivtilbudene med høgere regularitet flere korresponderende ruter og lavere priser. At fraktutjevning på drivstoff gjeninnføres. Å bygge Tromsbanen fra Ofotbanen til Tromsø, som første etappe av Nord-Norgesbanen til Kirkenes Å arbeide for gode og tilfredsstillende havner for både gods- og persontrafikk. 4

Regional utvikling For å opprettholde bosetting i distriktene er det viktig å opprettholde og etablere arbeidsplasser med lokal forankring. SV vil arbeide for at fylkeskommunen blir en pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i fylket gjennom å bidra til kompetanse, forskning, god infrastruktur og kapitaltilgang. I Troms har vi et stort potensiale for næringsutvikling basert på kompetanse og fantastiske naturressurser. En stor oppgave for fylkeskommunen er å være en regional utviklingsaktør. Fylkeskommunens viktigste samarbeidspartner vil være kommunene. Bergverksnæringa har potensiale i Troms. Troms SV er positive til denne næringa så lenge inngrep og drift er miljømessig forvarlig. Troms SV vil videre arbeide for: Å beholde det offentlige eierskapet i kraftselskapene i fylket, samt offentlig eierskap til energiressursene. Å bevare Troms Kraft som heleid offentlig selskap Økt statlig satsing av de kommunale næringsfondene En satsing på bedrifter og næringsvirksomhet som spesielt fokuserer på miljø. Gode miljøbedrifter vil være et viktig grunnlag for all type næringsvirksomhet. Nyskaping og kompetanse Fylket har et sterkt romfartsmiljø og SV ønsker å styrke kompetansemiljøene som befinner seg i trekanten mellom Andenes, Narvik og Tromsø. At fylkeskommunen blir en aktiv deltaker i etablering av kompetansebedrifter i fylket Å bruke næringshagene og liknende utviklingsmiljø i nyskapingsarbeidet At elevbedrifter i videregående skole styrkes og videreutvikles som første steg i en gründerutvikling. Troms fylkeskommune må fortsatt desentralisere virksomhet. Olje og Energipolitikk. Troms SV ønsker en hensynsfull energipolitikk. Dette innebærer at kraftutbygginger må ses i sammenheng med nasjonalt og lokalt behov, og ikke energiselskapenes behov for størst mulig avkastning. Kraftutbygginger til fornybar energi, vannkraft og vindkraft gir store inngrep i naturen, og er ofte i konflikt med annen bruk av områdene. Tidevannskaft og bølgekraft har et enormt potensial og kan avløse nye utbygginger av både vind og vannkraft. Den store tettheten i vannet, ca 1 000 ganger større enn i luft, gjør at det er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer. Samtidig er tidevannsstrømmer forutsigbare, og gunstige med hensyn på planlegging av produksjon og vedlikehold. Presset på utbygging av petroleumsreservene i nord har økt og vil øke. I tillegg til at opptak og 5

bruk av fossile brensel er forurensende og fører til økte utslipp av klimagasser, skaper det også konflikter om arealbruken til havs ved at petroleum fortrenger fiskerinæringa både ved seismiske undersøkelser og ved ordinær drift. Den høye intensiteten i utvinningen fører også til at arbeidskraft, kapital og kunnskap trekkes ut av andre næringer og inn til petroleumsnæringen hvilket gir økt lønns- og kostnadsnivå for konkurranseutsatt industri og annet næringsliv på fastlandet. EØS og andre internasjonale avtaler gjør at Norge ikke lengre kan sette fram krav om lokale ringvirkninger og arbeidsplasser ved utlysing av konsesjoner og blokker i våre farvann. Troms SV vil derfor Stimulere til utvikling av teknologi til bølge og tidevannskaft og annen teknologi som kan avløse behovet for vind og vannkraftutbygginger Bremse tempoet i oljeutbyggingene i nord. Si konsekvent nei til utbygging av Lofoten, Vesterålen og Senja og andre kystnære områder. Landbruk Landbruket i Troms er en viktig bidragsyter til sysselsetting og dermed bosetting. Landsdelen kan produsere ren mat ved lite bruk av plantevernmidler og medisiner. Å sikre lokal matproduksjon At Troms fylkeskommune skal prioritere kjøp av kortreist mat Å opprettholde og skape nye arbeidsplasser i landbruket, og dermed styrke bosettingsmønstret og øke rekrutteringa av ungdom til landbruket. Å utnytte det lokale ressursgrunnlaget i jord, skog og utmark best mulig ut fra hensynet til miljø, økologi og langsiktig ressursforvaltning. Å ivareta kulturlandskap og landbrukstradisjoner i landsdelen. Å sikre levedyktighet for beitenæringene sau-, geit-, og reindrift i lag med et eksistensgrunnlag for rovdyrbestanden. Å støtte opp om tiltak der gården brukes som arena for læring, omsorg og utvikling, som Inn på Tunet og Grønn omsorg. Fiskeri og oppdrett Fiskerinæringa har hatt noen gode år, deler av landsida har likevel slitt tungt. Oppdrettsnæringa har hatt gode priser og fortjeneste, men har store utfordringer på miljøsida. SV er opptatt av å gi alle deler av fiskerinæringa gode rammebetingelser slik at kystens folk kan tjene godt på å levere høykvalitetsmat til verden også i framtida. Vi vil også være kritiske mot direktiv som kommer fra EU gjennom EØS og som pålegger næringa store kostnader uten nevneverdig nytte. Kondemneringsordninger må brukes til å kjøpe ut den største havfiskeflåten og ikke den minste flåten. Å motvirke privatisering og sentralisering av fiskerettighetene. Å fornye fiskerinæringen ved å tilrettelegge for en moderne og miljøvennlig kystflåte for bærekraftig kystnært fiske. Sikre fiskeflåten gode og trygge fiskerihavner og nødvendig infrastruktur. Å holde oppe et desentralisert nett av fiskemottak og industri. Å bygge arenaer for samarbeid om utvikling av markedet innenlands. Å innføre offentlige kvalitetskrav for å ta mer ut av verdipotensialet. 6

At oppdrettskommunene skal få en større del av verdiskapningen, gjennom en egen arealavgiftsordning. Å bekjempe all sosial dumping i næringen, både innen flåte, industri og oppdrett. Å regulere turistfisket for å unngå konflikt med ordinært fiskeri og minske fiskepresset på lokale bestander. Reiseliv, turisme, friluftsliv og folkehelse. Reiseliv og turisme er ei viktig næring for Troms og Nord-Norge. Troms kan sammen med resten av landsdelen tilby spennende opphevelser, storslagen natur og levedyktig kultur. Naturen og opplevelsene i den har stor betydning for folkehelsa. Tilrettelegging er nødvendig, både for at folk skal komme seg ut og for å ta vare på områdene som tas i bruk. De vestnorske fylkene har samarbeidet i et felles reiselivsselskap som har hatt muskler til å markedsføre regionen. SV vil bidra til at vi kan gjøre dette også i Nord-Norge. For å hente ut større verdiskapning vil Troms SV arbeide for: At fylket støtter opp om næringas markedsføringsarbeid. Kompetanseheving i form av utdanningstilbud innen turisme og reiseliv. Sterkere samarbeid mellom kulturaktører og reiselivsnæringa. Å realisere de tre Senjafergene som et stabilt tilbud. Geoturisme med fokus på miljø, kulturarv, estetikk og lokalhistorie. Minoritetspolitikk Det samiske folk er som urfolk i en særstilling i Norge. Dette er blant annet nedfelt i den norske Grunnloven og har ført til opprettelsen av Sametinget. I Troms er også kvenene en viktig minoritet med røtter i landsdelen flere hundre år tilbake og med bånd til vårt naboland Finland. I nyere tid har også flyktninger og innvandrere fra andre land bosatt seg i Troms. Troms SV vil: Ivareta samenes rettigheter til land og vann i Troms ut i fra ILO-konvensjon nr 169 når samerettsutvalget som ser på eierforholdene til statens grunn i Troms og Nordland kommer med si innstilling. Det vil være sentralt for Troms SV å sikre lokalbefolkningen innflytelse over sine nærområder og allmennhetens tilgang til disse områdene. At samene og de andre urfolkene i Barentsregionen gis representasjon i Barentsrådet. Opprettholde og styrke tilbudet i finsk ved Nordreisa videregående skole. At fylkeskommunen følger opp sin antirasistiske politikk fra vedtaket i mars 1996, Troms fylke må bli et ledende fylke i kampen mot diskriminering. Utvide det samiske forvaltningsområdet der en stor del av folket er samer. Arbeide for økte bevilgninger til tospråklig praksis i kommuner og fylkeskommuner. Arbeide for å videreføre og utvikle den samarbeidsavtalen som er inngått mellom Troms fylkeskommune og Sametinget Arbeide for å utvide norskopplæringa for voksne asylsøkere i mottakene. Styrke arbeidet med integrering av innvandrere i skole, arbeidsliv og organisasjonsliv Arbeide for at statens grunn i Troms blir overført til lokal og regional forankring. Helse 7

Troms SV vil avvikle foretaksmodellen, og legge spesialisthelsetjenesten inn under regional folkevalgt styring. Troms SV mener det er viktig at hele fylket har tilgang til høykvalitetstannhelsetjenester, og vil styrke tilbudet i distriktene gjennom å forsterke fagmiljøene. Det er et mål å få redusert prisene i den offentlige tannhelsetjenesten. At samhandlingsreformen fullfinansieres slik at kommunene ikke blir skadelidende og befolkningen får et godt helsetilbud En desentralisert, rimelig og god tannhelsetjeneste Troms SV vil arbeide for at Helse Nords tilbud til innbyggerne blir stadig bedre Å styrke krisesentrene og Støttesentret mot Incest. Å sikre rekrutteringa av helsefagarbeidere og opprette flere lærlingeplasser Å bedre tilbudet og tilgjengeligheten innen rusomsorgen og barne- og ungdomspsykiatrien Å styrke samordningen av omsorgstilbudet for unge med sammensatte helsebehov Troms i verden Verden står overfor store utfordringer som må løses i samhandling globalt, regionalt og lokalt. Miljø, fattigdom og rettferdighet er sentrale områder hvor Troms fylke kan ha en rolle. Det vil være viktig for Troms å ha et godt samarbeid med nabofylker og regioner i naboland, samt i resten av Europa. SV vil at Troms fylke skal ta et internasjonalt ansvar. Det innebærer blant annet at vi vil følge opp vedtaket i Troms fylkesting om å ha et nært samarbeid med Gaza-regionen. Troms fylkeskommune er medlem i flere europeiske organisasjoner for regioner. Det er viktig at fylket benytter de kanalene dette gir for å påvirke EUs politikk. Et godt eksempel på dette er SVs initiativ for å få organisasjonen for kystregioner i Europa til å ta et ansvar for å redusere det ulovlige fisket i europeiske farvann. For SV er likevel det viktigste samarbeidet med nabofylkene våre i Sverige, Finland og Russland. Vi har også mye å lære av hverandre. Troms SV vil: At Troms fylkeskommune skal samarbeide med Gaza-regionen og arbeide opp mot norske myndigheter for å presse Israel til å oppheve okkupasjonen av de palestinske områdene Benytte boikott av varer som politisk virkemiddel i forhold til Israel Være en pådriver for samarbeidet i Barentsregionen Arbeide aktivt for norske interesser og Troms sine interesser i alle internasjonale organisasjoner der Troms fylkeskommune er medlem. Utnytte fokuset på nordområdene til å utvikle landsdelen innen alle områder. EØS Gjennom EØS-avtalen griper EU kraftig inn i norske samfunnsforhold. Det er EU som fastlegger hvordan offentlige etater skal opptre når de kjøper varer og tjenester, hvilke miljø- og helsekrav vi kan stille til mat vi spiser og til varer vi bruker og som øker presset i arbeidslivet 8

med store sosiale og helsemessige konsekvenser. Troms SV mener det er viktig at det regionale nivå fortsetter å komme tidlig inn i prosessene i EU. Nord-Norgekontoret i Brüssel er viktig i dette arbeidet. Troms SV vil kjempe for å bruke vetoretten i EØS-avtalen og retten til å Stille strengere krav til produkter ut fra helse- og miljøhensyn Utforme distriktspolitikk uavhengig av EU's urbane regelverk Lage unntak fra EUs anbudskrav på enkelte områder, for eksempel i kollektivtrafikken Skjerme sektorer fra EUs liberaliseringsregler, f.eks posttjenester. Styrke Troms som demokrati Fylkeskommunen oppleves av mange som fjern fra folks liv, at man har lite innflytelse over de beslutninger som fattes der. SV vil: Utrede muligheten for deltakende budsjettering, slik at folk får direkte innflytelse over sentrale veivalg fylket står overfor. Arrangere flere åpne høringsmøter i regionene. Avbyråkratisere og folkeliggjøre språket i fylkeskommunens sakspapirer. Utnytte nettet i større grad til å skaffe innspill tidlig i politiske prosesser, og til å bli en reell informasjonskanal etter at beslutningene er fattet. Avvikle parlamentarismen som styreform i fylkeskommunen. 9