HØRING - REVIDERING AV POLITIVEDTEKTER - Saksframlegg Forskrift om politivedtekter sendes ut på høring til høringsinstanser på vedlagt liste. Vedtatt i kommunestyret 24.6.13. Høringsfristen er 9.august 13. Bakgrunn for forslag om endring i politivedtektene: De senere år har man sett en økning i antall personer som samler inn penger/ tigger innenfor kommunegrensen og da særlig i Alta sentrum. Tiggingen har til dels blitt oppfattet som et problem både for publikum generelt og for enkelte næringsdrivende i sentrumsområdet. I tillegg har man hatt utfordringer ved at de personene som tigger ikke benytter etablerte overnattingssteder, men overnatter utendørs på offentlig sted. Publikum har da klaget over tilgrising. Det har fra flere hold vært fremmet ønsker om å begrense omfanget av dette. I Alta kommune ser man videre at det nå er mer boligbygging i sentrum og sentrumsnære områder. Det har i den forbindelse kommet inn en del klager til kommunen i forhold til støy. På bakgrunn av dette ser administrasjonen at det kan være hensiktsmessig å revidere politivedtektenes 4 som omhandler ro og orden på offentlig sted ved at det tidfestes når det skal være nattero. Orientering om endringene: Administrasjonen har gjennomgått vedtektene og har i denne omgang fremmet ønske om å endre 4 vedrørende ro og orden på offentlig sted og innføre en ny 5 som blant annet gjelder pengeinnsamling. På bakgrunn av innføring av en ny 5 får de gjenstående bestemmelsene ny nummerering. Regelverk for endringer i politivedtektene. Hjemmel for å fastsette politivedtekter er gitt i politiloven 14. Det er i åtte punkter fastsatt hvilke temaer det kan gis vedtekter om. I hovedsak kan det gis vedtekter om ro og orden, sikring av ferdsel osv. Dette betyr også at kommunen ikke kan gi bestemmelser i vedtektene som ikke har hjemmel i politiloven 14. Politivedtektene er en forskrift og skal behandles etter reglene i forvaltningsloven kapittel VII. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette betyr at offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale seg før forskriften bli utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trengs for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Se 37 annet ledd. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Etter politiloven 14 første ledd skal vedtektene godkjennes av departementet. Myndigheten er delegert til Politidirektoratet i forskrift av 16.11.2000 med virkning fra 01.01.01.
VEDTEKTENES 4 RO OG ORDEN PÅ OFFENTLIG STED: Endring av vedtektenes 4 vedrørende orden på offentlig sted. I dagens vedtekt er ordlyden som følger På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen: - delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. - Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass el skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen I Alta kommune er det de senere år kommet mye ny boligbebyggelse, og dette har ført til et større fokus på bestemmelsene om alminnelig ro og orden, særlig om natten. Det er en alminnelig oppfatning flere steder at det skal være ro om natten, i allefall mellom 23-07, men dette er ikke nedfelt i politivedtektene eller andre steder. Administrasjonen foreslår etter dette følgende: Någjeldende politivedtekt endres slik at 4 som gjelder ro og orden på offentlig sted får ett nytt 3. ledd, se nedenfor. I tillegg endres utformingen av bestemmelsen noe. Endringen vises i kursiv. 4 Ro og orden på offentlig sted. På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass el skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. Enhver som ferdes eller oppholder seg på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero etter klokken 23.00 og til klokken 06. Dette innebærer også et forbud mot støy og høyt musikkvolum. NY BESTEMMELSE VEDRØRENDE PENGEINNSAMLING m.m 5 Bakgrunn og informasjon: Historikk Utgangspunktet er at det offentlige trenger hjemmel i lov for å innskrenke folks handlefrihetlegalitetsprinsipp. Fram til 2005 hadde løsgjengerloven et straffebud mot tigging. Loven ble opphevet i 2005 og forbudet ble ikke videreført i annen lovgivning. Bakgrunnen for dette var hovedsakelig at den høye levestandarden i Norge hadde gjort at tigging var et lite problem, og at straffebudet ikke hadde vært mye brukt. De fleste tiggerne i Oslo ble beskrevet å være rusavhengige, og for de fleste av disse ville alternativet til tigging være kriminalitet og prostitusjon. Det ble ansett som riktig at samfunnet skulle styrke de sosiale tiltakene overfor denne gruppen, i stedet for å bruke politiet til å skremme dem vekk. Departementet viste også til at Straffelovkommisjonen i NOU 2002:4 hadde foreslått at tigging ikke lengre burde være straffbart, noe som ble begrunnet slik: Det ubehaget som for de forbipasserende kan være forbundet med å måtte ta stilling til en slik forespørsel, har ikke en slik art at det er rimelig å anvende straff overfor tiggeren.
Selv om straffebudet mot alminnelig tigging ble foreslått opphevet, understreket departementet at tigging ikke var et ønsket fenomen, først og fremst av hensyn til den som tigger. Begrepet tigging er forklart i merknadene til lovforslaget i Ot.prp.nr.50 (2005-2006) om endring i strl. 1902 224, der det blant annet heter: Med begrepet tigging tenker departementet på det å be andre om penger eller andre midler. Begrepet omfatter både alminnelig tigging såkalt betling, jf. løsgjengerloven 11., og en mer kvalifisert form for tigging, for eksempel der den som tigger, opptrer truende eller kvalifisert plagsomt.gatemusikanter som yter musikk som vederlag vil neppe kunne sies å tigge Tilsvarende vil gjelde for den som driver akrobatikk eller de som tilbyr roser eller andre tilsvarende gjenstander mot en slant. Det kan også tenkes andre liknende former for tjenester som ytes, men som ikke naturlig kan karakteriseres som tigging. Departementet viste for øvrig til at man fra politihold hadde fått opplyst at noe av tiggervirksomheten hadde fått et mer profesjonelt preg; den ble utført av utenlandske tiggere uten synlige rusproblemer, der tiggingen syntes å inngå i en mer organisert virksomhet. Departementet hadde grunn til å tro at noen i slike miljøer ble tvunget til å tigge, og varslet derfor at man ville foreslå å endre straffeloven 1902 224 om menneskehandel, slik at det ville gå klart frem at også det å utnytte noen til tigging, ble rammet av bestemmelsen. Det ble videre påpekt at den enkelte kommune med hjemmel i politiloven 14 nr. 1 ved behov kunne gi bestemmelser i politivedtekten om bortvisning av tiggere som forstyrrer ro og orden. Departementet la til grunn at tigging som skjedde på en truende eller kvalifisert plagsom måte var straffbart etter generelle bestemmelser i straffeloven, men at det i praksis kunne være bevismessig krevende å benytte straffelovens bestemmelser. Departementet viste derfor til at man ville vurdere om det burde åpnes for at politivedtektene skulle kunne regulere kvalifisert plagsom tigging. En slik regulering ville ikke utvide området for det straffbare, men kunne bli en mer praktikabel og informativ hjemmel enn straffelovens generelle bestemmelser om trusler mv. I Ot.prp.nr.50 (2005-2006)foreslo Justisdepartementet de varslede endringer i straffelovens bestemmelse om menneskehandel, etter at problemstillingen knyttet til den organiserte tiggevirksomheten var blitt sendt på høring. Samtidig drøftet man spørsmålet om å endre hjemmelsgrunnlaget for politivedtekter. Departementet konkluderte med at man ikke fant det ønskelig å fremme et slikt forslag, og uttalte: Å innføre en adgang til å bortvise tiggere som ikke begår noen straffbar handling, kan medføre at avkriminaliseringen ikke får noen større praktisk betydning. Det bør derfor påvises et klart behov for en bortvisningsadgang før det fremmes noe lovforslag om det, og det bør eventuelt stilles som vilkår for bortvisning at personer det gjelder i betydelig grad forstyrrer eller sjenerer sine omgivelser. Departementet er derfor innstilt på å kunne vurdere spørsmålet på nytt når opphevingen av forbudet mot tigging og endringen i straffebestemmelsen mot menneskehandel har virket en stund. Stortinget fattet i juni 2006 vedtak i samsvar med departementets forslag.
Utbredelse og art av tigging, nasjonalt og lokalt. Nasjonalt I forbindelse med arbeidet med ovennevnte endring av politiloven har justis og beredskapsdepartementet innhentet opplysninger fra Politidirektoratet om hvordan tigging utøves i ulike politidistrikt. I 2012 fikk departementet i tillegg jevnlige rapporter fra utvalgte distrikt om hvordan tiggingen ble utført, hvor mange som var involvert og om mulige koblinger mellom tigging og straffbare forhold. Opplysningene viser at tiggingen i hovedsak utføres av utenlandske statsborgere, og at det gjennomgående er en organisert virksomhet. Tiggerne inngår i grupper av ulik størrelse som reiser sammen til og fra Norge, og som overnatter i fellesskap. Grupperingene driver med ulovlig gatesalg, spiller musikk og begår straffbare handlinger i tillegg til tiggingen. Et flertall av de som tigger tilhører rombefolkningen, en europeisk minoritetsgruppe som er i en sårbar og vanskelig situasjon. Man ser at norske rusmisbrukere er kommet i skyggen av disse. Det er noen få barn blant de som tigger, i all hovedsak i alderen 15-17 år. Barnevernet kobles regelmessig inn når barn som tigger påtreffes av politiet. Den nærmere organisering av tiggingen, herunder familieforhold og rollefordelingen innen grupperingene, er krevende å fastslå. Ved Bergen tingretts dom av 5. juli 2012 ble 6 rumenske statsborgere dømt for blant annet menneskehandel, ved utnyttelse av barn i forbindelse med salg av uekte gullvarer, til tigging, tyverier og annet. Alle de tiltalte kom fra samme sted i Romania. Barna som ble utnyttet var i slekt med de tiltalte, både som biologiske barn, svigerbarn, egen ektefelle og svigerinne mv. Dommen fra Bergen viser med tydelighet faren for misbruk og utnyttelse innen miljøene som tigger i Norge, men gir ikke grunnlag for å trekke klare slutninger om omfanget av menneskehandel innen tiggergrupperingene. De som tigger i Norge, kan best beskrives som en uensartet gruppe som ofte opererer innen familiegrupper med sammensatte maktrelasjoner. Europol utga i 2011 en egen rapport om menneskehandel innen EU, i tillegg til at menneskehandel omtales i Europols trusselvurdering knyttet til all organisert kriminalitet. Europol viser til at kriminelle grupper innen rombefolkningen er meget mobile. De mest sårbare personer innen rombefolkningen barn og unge kvinner står i fare for å bli utnyttet til menneskehandel av kriminelle. Dette skyldes ikke minst at myndighetene i mange EU-land har inntatt en lite aktiv holdning til denne utfordringen. Europols rapporter peker på at størrelsen på rombefolkningen og tilgangen borgere av Romania og Bulgaria nå har til Schengen-området, gjør at det må forventes en økning i menneskehandel utført av kriminelle grupperinger innen rombefolkningen. Utbredelse i Alta: I Alta har man sett en utbredelse av tigging de siste år, og man ser at det allerede tidlig på våren i 2013 sitter personer og tigger i gågaten, utenfor kjøpesenter, ved parkeringsautomater og på torget. Nå i juni ser det ut til at antallet tiggere ikke er så høyt som det var i fjor på denne tiden. I 2012 så man også at det satt tiggere utenfor matbutikkene rundt om i Alta. Tiggingen har ikke blitt oppfattet som aggressiv.
I fjor fikk kommunen mange henvendelser vedrørende opprettelse av overnattingsleire og tilgrising ved disse. Det ble oppfattet som svært uheldig at disse lå ved /i områder som ble mye brukt av barn og unge. Regelverk Som nevnt ovenfor er det i dag ikke straffbart å tigge. Det foreligger likevel noen virkemidler for å forhindre tigging av stort omfang og aggressiv og plagsom tigging. Adgang til å stanse forstyrrelse av offentlig ro og orden: Lov om politiet av 4. august 1995 nr.53 (politiloven) gir i 7 politiet adgang til å gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd. Politiet har i slike tilfeller en vid adgang til å treffe bestemmelser, herunder regulere ferdsel, forby opphold i bestemte områder, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer. Personer som tigger på en pågående eller aggressiv måte på offentlig sted, har i mange tilfeller blitt pålagt å fjerne seg fra det aktuelle område for et visst tidsrom med hjemmel i politiloven 7 om håndhevelse av den offentlige ro og orden. Det er i henhold til politiloven 30, jf. 5, straffbart å unnlate å følge politiets pålegg. Straffeloven 1902 350 setter straff blant annet for den som ved utilbørlig atferd forstyrrer den alminnelige fred og orden. Dette er en bestemmelse som kan ramme den som tigger på en pågående eller aggressiv måte. Straffeloven 1902 390a rammer den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred. Politiet er avhengig av anmeldelse fra fornærmede for å kunne straffe en gjerningsperson etter bestemmelsen. Adgang til presisering av bestemmelser om orden på offentlig sted I politilovens 14 er det bestemmelser som gir kommunen hjemmel for å fastsette vedtekter som presiserer bestemmelsene om orden på offentlig sted, sikring av ferdsel og tilsvarende forhold. Justisdepartementet utarbeidet i 1996 en normalpolitivedtekt for kommunene (Rundskriv G-42/96)som gir eksempler på hvordan ulike forhold kan reguleres. I lovvedtak 98(2012-2013) er det 10.6.13 vedtatt endring i politilovens 14 ved at det er innført ett nytt pkt nr 8, som lyder: I vedtekter som fastsettes av kommunen og godkjennes av departementet eller den instans departementet fastsetter, kan det gis bestemmelser 8. om eller overlates til politiet nærmere å utforme bestemmelser om vilkår for å opprettholde den offentlige ro og orden, herunder med hensyn til tid og sted, for den som vil samle inn penger på offentlig sted til egne eller andres formål. Adgangen til å sette vilkår kan også omfatte den som vil framføre sang og musikk eller stelle til oppvisning eller fremvisning. Politiet kan gis adgang til å pålegge meldeplikt og føre et register over dem som har meldt at de vil samle inn penger på offentlig sted. Kongen gir forskrift om registeret i henhold til politiregisterloven 14. Dette innebærer at det er opp til kommunen selv om de vil fastsettes vilkår for ovennevnte i vedtektene selv eller overlate dette til politiet. I det opprinelige forslaget fra departementet var det foreslått at adgangen til vilkårsstillelse skulle overlates til politiet. Dette fordi politiet
antas å ha mest oppdatert informasjon om hvordan ordensforholdene er, og for å kunne ha en fleksibel ordning. Under stortingsbehandlingen ble ordlyden endret. Meldeplikt Innføring av adgang for politiet til å pålegge meldeplikt: Meldeplikten vil gjelde alle som samler inn penger på offentlig sted. Bestemmelsen har vært inntatt i politivedtekter lenge før tigging ble avkriminalisert, og behovet for en slik bestemmelse har således eksistert i en del kommuner knyttet til andre forhold enn den type tiggevirksomhet vi ser i dag. Politiet har ikke hjemmel til å prøve formålet med en persons ønske om å samle inn penger, og hensynet til likebehandling tilsier at meldeplikten må gjelde alle som samler inn penger, både organisasjoner og personer som samler inn til angitte formål, og de som samler inn til eget forbruk. Krav om meldeplikt innebærer at den som ønsker å foreta innsamling av penger normalt må møte hos politiet med godkjent legitimasjon, og må motta skriftlig eller muntlig informasjon om eventuelle vilkår for innsamlingen. Politiet kan for øvrig velge å oppsøke pengeinnsamlere som er i virksomhet på offentlig sted og tilby registrering. Ved større organiserte innsamlinger vil det være påkrevet å forenkle registreringsprosessen slik at ikke alle enkeltindivider må registreres. Meldeplikten forutsettes også å omfatte de som samler inn penger gjennom å opptre på forskjellige måter. I saksframlegget er det presisert at meldeplikten ikke skal gjelde organisasjoner som står i Frivillighets og innsamlingsregisteret. Siden formålet med et slikt register vil være av politimessig art, vil registreringen falle inn under lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven). I følge politiregisterloven 14 skal det gis en egen forskrift til hvert register som er gjenstand for meldeplikt til Datatilsynet. Dersom lovforslaget til endring i politiloven 14 blir vedtatt, må det gis en forskrift til registeret der det blant annet vil bli nærmere fastsatt hvilke opplysninger som kan registreres og når de må slettes. Erfaringer vedrørende meldeplikten fra andre kommuner: Flere kommuner har innført en meldeplikt som nevnt ovenfor og resultatene i forhold til antall tiggere som melder seg og redusering av antall tiggere har vært varierende. Det synes som om det er en helt klar sammenheng mellom politiets fokus på problemstillingen, hvor mye oppsøkende virksomhet som drives og om man har godt informasjonsmateriell på flere språk. I følge rådgiver ved justisdepartementet var erfaringene fra Bergen at man ved å innføre meldeplikt forskjøv problemet med pengeinnsamling ut i distriktet og til hjemmene til folk. I Odda så man ikke noe effekt av meldeplikten i forhold til å redusere antall innsamlere. Sak vedrørende meldeplikt var oppe i Oslo bystyre 12.6.13 etter at forslag har vært ute på høring. Forslag om meldeplikt ble nedstemt. I debatten ble det særlig lagt vekt på uttalelse fra Oslo politidistrikt der man konkluderte med at en meldeplikt ikke ville medføre like stor arbeidsmengde som en søknadsplikt, men meldeplikten ville om ordningen skal fungere medføre at politiet vil bruke masse ressurser på meldinger som er av liten interesse for politiet, eks innsamling til skoleturer, Operasjon dagsverk osv. Politiet frarådet meldeplikt på det sterkeste. Uttalelse fra Alta lensmannskontor ved lensmannen:
Fra lensmannskontoret så ser man klart at en meldeplikt som nevnt ovenfor vil medføre et merarbeid for kontoret. På den annen side så ser man klar de fordeler en slik plikt vil ha ved at man da vil få en oversikt over de som vil samle inn penger og har mulighet til å oppdage om de eksempelvis er straffedømt. Meldeplikten kan gjennomføres ved at den som vil samle inn penger melder seg for politiet som foretar en registrering, tar kopi av passert og sjekker dette opp mot politiets register. Den som vil samle inn penger utstyres med laminert kopi av passet påført politiets stempel. Dette skal bæres synlig under innsamlingen. Politiet ser for seg at det minimum bør lages en informasjonsfolder på norsk, engelsk og rumensk som sier noe om meldeplikten, om hvor man har anledning til samle inn penger osv. Folderen må lages i samarbeid med kommunen. Vilkår for pengeinnsamling, den som vil framføre sang og musikk eller stelle til oppvisning I henhold til lovvedtaket så kan kommunen selv innføre vilkår for den som vil drive pengeinnsamling, framføre sang, musikk osv. Dette kan også overlates til politiet. Vilkårene vil som nevnt ovenfor gjelde alle som skal drive slik innsamling, med unntak av de som er innmeldt i Frivillighets eller Innsamlingsregisteret. Lovendringen åpner for at kommunen /politiet kan foreta en viss regulering av den meldepliktige pengeinnsamlingen på offentlig sted ut fra ordensmessige hensyn. Utgangspunktet skulle være at man tilstreber å unngå å sette vilkår, men at kommunen/politiet ut fra konkrete erfaringer med ordensforstyrrelser kan innføre vilkår. Som eksempel svar det oppført i saksframlegget at det burde være adgang til å sette som vilkår at pengeinnsamling ikke kan foregå ved at pengeinnsamlerne stanser eller går etter mulige givere på gaten, eller at pengeinnsamling ikke skal finne sted på nærmere definerte, sterkt beferdede steder der publikum er særlig utsatt for lommetyverier. Det kunne også innføres tidsbegrensninger slik at pengeinnsamling eksempelvis ikke var tiltatt om nettene der dette har bidratt til uorden på offentlig sted. Kommunen/Politiet skulle ikke kunne utforme vilkår som enkeltvis eller samlet sett i praksis gjør det umulig å samle inn penger på en hensiktsmessig måte. Vurdering vedrørende bruk av ulike vilkår: Administrasjonen har hatt møte med lensmannen i Alta for å få en vurdering av det foreslåtte vilkåret, samt få deres vurdering av om det bør være vilkår, om det er andre vilkår som bør settes osv. Det presiseres at vilkår som settes må ha sammenheng med ordensmessige forhold. Vilkårene kan ikke medføre at kommunen i realiteten har et forbud mot tigging/pengeinnsamling. Vurdering vedrørende tidsramme: I kommunestyret ble det vedtatt at man ønsket følgende ordlyd inn i politivedtektene: Pengeinnsamling er ikke tillatt mellom kl 23.00-06.00 Forbud mot innsamling på natt framfor dag kan etter kommunens vurdering være hensiktsmessig for å forhindre utnytting av berusede personer.
Innsamling på natt kan erfaringsmessig oppfattes som mer pågående, og det kan være vanskelig for enkelte å ikke la seg provosere av dette med de ordensmessige utfordringer det vil medføre. Fra politiets side er det sagt at et forbud med tidsramme generelt vil være vanskelig å handheve for politiet. En tidsramme kan medføre at pengeinnsamlerne blir gående å vente i området både før og etter. På denne bakgrunn er det ikke ønskelig fra politiets side at det settes en tidsramme for pengeinnsamling. Vurdering vedrørende begrensning av sted: I vedtaket fra formannskapet var det foreslått et forbud mot pengeinnsamling i Altas tre sentrumsområder. Fra departementets side er det uttalt i høringsnotatet at et forbud i sentrum kan medføre at pengeinnsamlerne føler seg tvunget til å dra ut i bydelene for å utføre sin virksomhet. Dette er også de erfaringene som ble gjort i Bergen og Trondheim. I følge lensmannen i Alta så kan det være hensiktsmessig å heller tillate pengeinnsamling på enkelte steder, framfor å sette forbud andre steder. Utgangspunktet for politiet er at tigging ikke er ulovlig, og at de som ønsker å støtte de som samler inn skal kunne det, samtidig som øvrig publikum kan unngå innsamlerne om de vil. Lensmannen fryktet at dersom pengeinnsamling forbys i sentrumsområdene så er det en fare for at virksomheten flyttes ut i boligfeltene. Dette er overhode ikke ønskelig. Dette fordi beboerne vanskeligere kan unngå å bli utsatt for tiggingen, og det kan føre til økt følelse av utrygghet for eldre og barn som er/bor alene. Det er også vanskeligere for politiet å kunne håndheve et slikt forbud da det vil kreve ressurser for utrykning. Fra politiets side er det videre ikke ønskelig at innsamling skjer ved minibanker, parkeringsautomater, på parkeringsplasser eller andre steder der publikum må ferdes. Dersom pengeinnsamling kan skje ved minibanker, så vil det medføre større utrygghet for de som tar ut penger. Innsamling på parkeringsplasser gjør det vanskelig for publikum å unngå innsamlerne om de ikke vil gi, det kan medføre trafikkmessige farer for både innsamler og den som ønsker å gi. I tillegg kan det være uheldig at innsamling skjer der biler står ulåst og der barn kanskje sitter alene og venter. Fra politiets side er det ønskelig at innsamling skjer på offentlige åpne plasser. På den måte kan de som ønsker å unngå innsamlerne gjøre det, samtidig som man legger til rette for at de som vil gi lett kan gjøre det. Det vil ikke medføre ordens eller trafikale utfordringer. Ordensmessig vil det være lettere for politiet å følge opp slike ordninger. Politiets forslag er at pengeinnsamling kun tillates på torget i Alta sentrum. Ett enstemmig kommunestyre stilte seg bak dette.
Vurdering og konklusjon: På bakgrunn av innspill fra lensmannen i Alta, departementets høringsuttalelse, innstilling fra justiskomiteen, referat fra stortingsbehandling, erfaringer fra andre kommuner, høringsuttalelse fra politidirektoratet og gjennomlesning av forslag, vedtak og diskusjon vedrørende temaet i Oslo kommune, har kommunen kommet fram til følgende forslag til ordlyd i 5: 5. Pengeinnsamling, sang, musikk, reklame med mer. I Alta kommune er det kun tillatt å samle inn penger til egne eller andres formål på torget i Alta sentrum. Pengeinnsamling er ikke tillatt mellom kl 23.00 06.00. Vilkårene gjelder ikke for personer som foretar innsamling på vegne av organisasjoner registrert i Frivillighets eller Innsamlingsregisteret. Politiet kan etter konkret vurdering sette øvrige vilkår for pengeinnsamling for å opprettholde den offentlige ro og orden. Det samme gjelder også for de som vil framføre sang og musikk eller stelle til oppvisning eller fremvisning. Politiet kan innføre meldeplikt for den som ønsker å samle inn penger, og kan føre et register over disse. Økonomiske konsekvenser: Innføringen vilkår ved pengeinnsamling vil innebære et administrativt merarbeid for kommunen ved endring av politivedtektene og informasjonsarbeid ut mot de som driver pengeinnsamling, både ved tigging og ellers. Dette vil også medføre merarbeid for politiet. Innføring av meldeplikt til også medføre merarbeid hos politiet.