Kjære venner og partnere Desember 2015

India - Nyhetsbrev Kjære venner og partnere Desember 2015 Mange hilsener fra Vijayawada som nylig ble erklært som hovedstad i staten Andhra Pradesh, India! Verden er i trøbbel, kaotiske tilstander med vold og kriminalitet, drap, umoral og vill oppførsel på mange måter. Vi hadde aldri trodd at vi skulle få se slik korrupsjon og urettferdighet blant lederskap i denne verden. Selv om det kan gjøre en motløs å se det hele, må vi holde fast på de Bibelbaserte verdiene. Vårt håper i Jesus, vår Herre, som fortsetter å tilskynde meg til å elske, hjelpe og redde noen fra å bli fortapt. Og salvelsen jeg opplever når jeg taler Ordet er forunderlig!! Ære til Guds nåde!! Rapporter fra våre pastorer I henhold til rapporter fra våre pastorer fra juni til september, har 527 mennesker tatt imot Jesus og blitt frelst, 149 nyfrelste er blitt døpt i vann, 288 troende tok imot Den Hellige Ånds dåp og 237 utendørsmøter ble arrangert. Sjeler dør stadig vekk og går til helvete og evangeliet er det eneste løsningen for å frelse dem. Evangeliet må bli forkynt/presentert for hver person og gi dem muligheten til å ta et valg om å akseptere Jesus og oppleve frelse. Og det trengs predikanter til å bære det ut til dem. Vi trenger å strekke ut vår hjelpende hånd til de som har lagt ned sine liv for evangeliet. Jeg setter pris på at dere står sammen med våre pastorer/kirkeplantere gjennom dine bønner og støtte. Maranatha barnehjem i Vijayawada, Hyderabad og Visakhapatnam. Vi har 350 gutter og jenter ved våre barnehjem som går på skole, college og universitet. Historiene bak disse barna er hjerteskjærende. Når de flytter inn på barnehjemmet, gråter de noen dager og kanskje noen uker fordi de savner sin mor og far fra landsbyen. Guds kjærlighet blir delt og omsorg blir gitt ved våre barnehjem, noe som gjør at hverdagen normaliseres for barna. Ja, jeg Moses Choudary, pleide å gråte som barn siden faren min døde da jeg bar var 4 år gammel. All min gråt og ensomme følelser forsvant da jeg gav mitt liv til Jesus Kristus og erfarte kjærlighet fra den sanne Faderen i himmelen. Våre barn mottar indre helbredelse ettersom de erfarer den samme kjærlighet gjennom Jesus, den korsfestede Frelser. Hvilket mirakel! Jeg, SivaramPrasadRaavi, vokste opp ved Maranatha barnehjem. Faren min døde da jeg var 4 år gammel av en infeksjon i magen som startet etter en blindtarmsoperasjon. Moren min kunne ikke forsørge meg og sendte meg til skolen og lot meg få bo på barnehjemmet. Jeg har bodd 18 år på barnehjemmet og med hjelp fra pastor Moses Choudary fullførte jeg en bachelorgrad som sivilingeniør. Jeg skal nå studere videre ved Kent State Universitet, Ohio, USA, for å ta en mastergrad i konstruksjonsledelse som sivilingeniør. Barnehjemmet har hjulpet meg til å klare meg i livet ved å sørge for mine basale behov. Jeg har vokst opp i et miljø som har hjulpet meg til å utvikle meg fysisk, mentalt og åndelig. Mentorene mine har være store rollemodeller. Jeg ble frelst da jeg opplevde den sanne kjærlighet fra Gud

i Jesus Kristus og ble døpt i vann. Jeg begynte å gå til landsbyen jeg ble født i og vitnet om min Frelser. Noen deltok på gudstjenesten ettersom vår ungdomspastor startet med kirkeplanting. De gav meg råd og personlig veiledning for å kunne få en lys fremtid og jeg vil alltid være dem evig takknemlig. De lærte med Bibelske prinsipper som er nøkkelen til å bygge min karakter. Uten sponsorer som deg vet jeg ikke hvor jeg hadde vært. Det har gitt meg selvsikkerhet for å kunne møte min situasjon. Det er en uforglemmelig milepæl i mitt liv at jeg får studere i Amerika. Jeg reiser til Cleveland, Ohio, 25desember rett etter julegudstjenesten i Vijayawada. Jeg ønsker å hjelpe barn slik som meg når jeg får meg jobb. Jeg takker Gud og barnehjemmet for at mine drømmer blir virkelighet. MounikaBavurapalli kom til Maranatha barnehjem i Vijayawada i 2014. Hun studerer andre året innen datavitenskap. Hun er en talentfull jente. Da Mounika var 15 år tok moren selvmord på grunn av familieproblemer. Faren var skredder, noe som gav en liten inntekt, og han kunne ikke forsørge jentene. Han spurte om vi kunne ta imot jenta hans på barnehjemmet for 3 år siden og vi tok imot Mounika. Mounika har spilt cricket fra hun var 12 år. Hun er veldig ivrig og sprek og trener ved en lokal stadion. Hun startet med å spille cricket på lokale - og kretsmesterskap. Hun representerte staten vår i et nasjonalt mesterskap som ble holdt i juli 2014 i staten Maaharashtra, India. Hennes team sikret tredje plass ut av seksten deltakerteam. Hennes team representerte The South Inter University mesterskap i Chennai by i oktober dette året og kom på andre plass i mesterskapet. Dette kvalifiserte teamet hennes til All India Tournament som er prestisjetungt og en drøm for mange cricketspillere. Priset være Herren! Mounika tok imot Jesus i livet sitt og har dedikert det til Ham. Vi takker Gud som løfter opp liv til foreldreløse og fattige barn og velsigner dem i deres streben etter å oppnå noe spesielt på ulike områder i livet. Mounika synger i de sentrale kirkekoret. Hun er en god taler og har vunnet mange priser i fremføringskonkurranser. Vi er stolte av henne. Det er partnere som deg som hjelper barn som Mounika til å utvikle seg i livet med gudelig oppfostring og solid skolegang. Priset være Herren! PardhaSaradhiMuddanaPardhaSaradhi var foreldrenes eneste sønn. Faren hadde som levebrød å selge snacks i nærheten av en jernbanestasjon. Da Saradhi var 8 år skjedde det en ulykke i hjemme deres. Saradhismor ble utsatt for en brannulykke med gassovnen. Hun fikk brannskader på 90% av kroppen og naboene fikk henne raskt til sykehus. Legene forsøkte å redde livet hennes de neste 2 ukene, men lyktes ikke. Enkemannen klarte ikke å forsørge gutten. Saradhis besteforeldre var for gamle til å ha omsorgen for ham. Faren hadde hørt om barnehjemmet og tok ham med til oss i juni i år hvor han fikk bo. PardhaSaradhi er nå en glad gutt og har fått en ny stor familie med gutter og jenter i barnehjemmet. Han trenger en sponsor som kan støtte ham med 2 $ om dagen.

Ramakrishna Dumpala. Ramakhrisna hadde en eldre søster. Han kom fra en familie som drev med mye avgudsdyrking. Faren jobbet som kokk i en restaurant og moren jobbet i hjemmet. Faren led ofte av leggsmerter og feber. Han tenkte bare at problemet var en vane og medisinerte seg selv lenge i stedet for å gå til lege. Senere ble tilstanden hans svekket og han ble diagnostisert med gulsott, tuberkulose og leverinfeksjon. Han døde innen en måned. Mor til Ramakrishna som var analfabet var i en hjelpeløs situasjon med tanke på å kunne hjelpe sine to barn. Senere jobbet hun som assistent i en saributikk men hennes lille lønn kunne ikke fø tre munner. Hun fikk høre om Maranatha barnehjem Vijayawada gjennom en troende. Vi tok inn gutten og han er veldig glad for å være sammen med de andre barna. Vi jubler over å kunne hjelpe 350 barn slik som denne gutten med trofaste partnere som står sammen med oss og deler Guds kjærlighet. VasudevaRaoPeddinti. Vasuer en av to barn i en hindufamilie. Han har en eldre søster. Faren har vært alkoholiker fra tenårene. Moren til Vasu var temperamentsfull og forårsaket hyppige krangler med familien. En dag kom hun i krangel og i en tilstand av sinne helte hun brennbar væske over seg og satte fyr på seg selv og døde. Senere avviste faren barna sine og viste dem ingen barmhjertighet og var kun opptatt av å drikke. I denne situasjonen tok Vasu sine besteforeldre ansvar for barna i en periode, men på grunn av økonomiske grunner klarte de ikke fortsette å ta hånd om barna.vasu sin bestemor tok kontakt med Maranatha barnehjem, Vijayawada og vi tok ham inn i barnehjemmet i juni dette året. Nå er han lykkelig sammen med andre barn. Barnehjemmet i Visakhapatnam To av barna på barnehjemmet i Visakhapatnam, Karuna og Prasanth, kom inn på bachelorstudie i farmakologi for 4 år.karthik fullførte en program innen reklame og tar nå en mastergrad i forretningsadminstrasjon. SekharPerabatthula. Faren hans døde i en ulykke da han var tolv år. Rett etter at han var ferdig med 10 klasse, brakte moren ham til barnehjemmet i Visakhapatnam i 2007. Han fullførte studie ved universitetet med en mastergrad i elektronikk. Han er veldig flink til å undervise i matematikk og fysikk blant de eldste elevene. Han tok imot Jesus som sin personlige Frelser og ble døpt i vann. Han er veldig disiplinert og en dedikert ung mann og elsker Herren. Sekhar kom for noen måneder siden inn på Auckland Universitet, New Zealand, for å ta videre utdannelse. Det er forunderlig å se hvordan Gud forsørger Sekhar gjennom sine slektninger og naboer. Han er det fjerde barnet fra Visakha barnehjem som reiser til utlandet.

BhagavanGompa. Hans far var tømmermann og underholdt familien men ble avhengig av alkohol. Det forårsaket problemer og foreldrene kranglet hver dag over situasjonen. Moren ville ikke fortsett å leve slik mens barna vokste opp. Hun tok selvmord ved å drikke desinfeksjonsmiddel i 2010 og etterlot Bhagavan og hans eldre søster som foreldreløse. Hans bestemor tok ansvaret med å forsørge Bhagavan og tanten hans tok hånd om søsteren. Bestemoren tok seg av ham i to år og det var vanskelig for henne å oppdra ham og sende ham på skole på grunn av dårlig økonomi. Hun søkte oss om hjelp til sitt barnebarn og han flyttet inn på barnehjemmet i Visakha i 2012. Nå går han i 6 klasse og er glad i det nye hjemmet sitt. Sravan Kumar Kanthi. Jeg Savran Kumar flyttet til barnehemmet i Hyderabad i 2003 og begynte i 7 klasse. Etter å ha fullført skolen, studerte jeg og fikk en diplom som ingeniør og tok senere en bachelorgrad ved en av de beste skolene i Hyderabad. Livet mitt er blitt formet av Jesus med hjelp fra våre direktører og gudfryktige mentorer, pastor Nireekshana og TabitaKancharla. Nå vil jeg fortelle om Guds mirakel i livet mitt som skjedde i september dette året. Jeg var ofte plaget av feber i en fem måneders periode. Jeg tok behandling med hjelp av mitt søskenbarn som er sykepleier. Ettersom min tilstand ble verre med hyppige oppkast og pustevansker ble jeg lagt inn på sykehus i all hast. Senere viste blodverdiene mine at jeg hadde Dengufeber(80% av Dengufebertilfeller fører til død). Jeg måtte bytteover til et annet sykehus og måtte derfor fylle ut et skjema. Tårer strømmet ned da jeg så hva det stod på skjemaet: vi er ikke ansvarlig for utfallet. En natt ble hele kroppen min full av utslett, fingrene ble grønne, neglene mine ble svarte og øynene mine ble annerledes. I mellomtiden var testene gjort og alle resultatene viste at jeg hadde kreft, tyfoid, tuberkulose, HIV, m.m. og jeg som hadde blitt diagnostisert med Dengufeber. Jeg gikk ned i vekt og mine indre organer ble skadet. Kroppen min godtok ikke behandlingen og blod piplet ut av venene mine. Legen forslo å legge inn et sentralt venekateter. Oppkast og diareen fortsatte mens behandlingen holdt på. Jeg trodde jeg skulle dø. Kirker og barnehjem i Hyderabad og Vijayawada ba om Guds nåde for meg. Søskenbarnet mitt hvisket i øret mitt at ingenting var i vår makt bortsett fra å stole på Gud. Hun bad meg om å omvende meg fra mine synder og ta imot Guds tilgivelse. Jeg bad med en gang til Gud med få ord ettersom jeg ikke hadde mye krefter til å be lenge. Jeg opplevde Hans kjærlighet. Gud hørte mitt rop og rundt midnatt rørte Han ved meg og plutselig begynte kroppen min å respondere bra på behandlingen. Jeg begynte å bli frisk. Herren Jesus hørte alle våre bønner og bragte meg ut av den håpløse situasjonen og å leve i håpet. Gud reddet meg fra å dø og gav meg et nytt liv. Jeg ble utskrevet fra sykehuset den 10 september og jeg drog direkte til barnehjemmet i Hyderabad for å delta i bønne/faste samlingen på morgenen som hadde pågått i 40 dager. Neste morgen var jeg med på bønnesamlingen kl. 5.00 og alle priste Gud for min raske helbredelse.

Jeg følte meg mange ganger ensom fordi jeg hadde mistet foreldrene mine da jeg var liten. Min ensomhet forsvant da jeg så den virkelige kjærlighet på barnehjemmet. Jeg erfarte Guds kjærlighet mer enn noen gang før da jeg lå dødssyk på sykehuset. Jeg takker Gud for dette miraklet i livet mitt og takker fra mitt hjerte Hyderabad kirke og alle de som bad for meg. Jeg er nå frisk og har nettopp startet å utdanne meg innenprogrammering. Priset være Herren! HachaNaikDharavath. Jeg er HachaNaik fra Lambadistammen, vi er fire barn. Mitt språk har ingen alfabet og er bare et talespråk. Foreldrene mine var tiggere og det var vanskelig å brødfø oss. Faren min ble alkoholavhenging og pleide å slå moren min. Moren min ble en troende i Maranatha fellesskapet i Hyderabad gjennom pastoren. Så de lot meg få begynne i barnehagen i 2002. Jeg er glad for at jeg slipper å være tigger som mine foreldre. I 3 klasse led jeg av brystsmerter i fem måneder. I denne tiden passet barnehjemmet på meg og gav meg stor omsorg og kjærlighet, noe som jeg aldri glemmer. Jeg pleide å være veldig ondskapsfull og ulydig. Men jeg hørte om Jesus og moralske verdier i de daglige samlingene og på søndagsskolen. Ordet begynte å påvirke meg til å forandre meg til å bli en god gutt. Jeg har fullført et studie på to år innen biologivitenskap, fysikk og kjemi som hovedfag og fikk 86% rett noe som er veldig bra til å være en landsbygutt. Jeg har klart en opptaksprøve for å kunne studere farmakologi ved en skole noen få timer fra Hyderabad. Nå er jeg lykkelig for å kunne gå på dette kurset, noe som gir meg mulighet til å få en lys fremtid. Jeg har blitt velsignet med kjærligheten og omsorg vedmaranatha barnehjem i Hyderabad og gjennom støtte fra noen. Ja jeg vet ikke hvem som brydde seg om å støtte en landsbygutt som meg. Jeg har fått alt jeg trenger ved dette hjemmet som har fostret meg og latt meg vokse opp i et sundt kristent hjem. Jeg er for alltid takknemlig til mine sponsorer. Jeg vil aldri forlate de moralske verdier som jeg lærte ved barnehjemmet selv om det ytre miljøet er dårlig. Jeg elsker Herren og vil tjene Ham resten av livet mitt. Heg er takknemlighet til deg som med hjerte og hender har blitt med på til å gjøre den gudgitte visjonen til en virkelighet. Vår tjeneste påvirker flere hundre tusen liv ved å hjelpe og forme de fortapte og sårede inkludert 150 pastorer og kirkeplantere, 3 barnehjem med 350 barn, 3 bibelskoler for 190 studenter, aldershjemmetasram hvor 30 enker og forlatte bor. Vårt månedlige magasin og spesielt TV arbeidet som produserer 9 programmer hver uke. Jeg føler meg ydmyk og takknemlig over at Gud har stolt på meg og mine medarbeidere til å gjøre dette lille arbeidet for Hans kongerike i India. Og du er en partner i dette.

Hvordan gi gaver? Jeg ønsker å presentere en mulighet for deg til generøst å hjelpe oss å forme andre gjennom vår tjeneste. Er du interessert i å støtte noen som er i behov, kan du gå til vår nettside www.moseschoudary.org og gi gaver via paypal.com eller sende gaven til Karismakirken, Adjunkt Hauglands gt. 52, 4022 Stavanger, Norge. Bankgiro 2801 38 71576(merkes India ) Må Herren berike deg på alle områder i livet! I det arbeidet som teller mest G.Moses &AmmajiChoudary Silas &PadmaSiripurapu Regionaldirektør Vishaka ViswaPrasad&MadhuLathaAlluriNireekshan&TabithaKancharla Regional direktør Vijayawada Regional direktør Hyderabad