Energi & klimaregnskap 2017

Like dokumenter
Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

NOT Varmforsinking AS

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2016

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2017

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.


DNB ASA. Energi & klimaregnskap 2012

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2017

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2017

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2018

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Energi & klimaregnskap 2013

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2014

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2017

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2014

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2018

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2015

Miljørapport JCDecaux Norge AS

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

Arendal kommune. Klimaattest 2011

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 2010

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

KLIMA- REGNSKAP 2017

KLIMA- REGNSKAP 2016

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Energi- og klimaregnskap 2014 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014

Miljø-, energi- og klimarapport 2015 Side 1

Energi- og klimaregnskap 2015 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

Helse Bergen HF. Energi- og klimaregnskap Anskaffelser i helsesektoren. Haukeland universitetssjukehus. Utført av

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2018

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - GETEK AS

Grimstad kommune 2017 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Abakus AS

Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Klimaregnskapet for Vestfold fylkeskommune

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Miljørapport - Renholdssoner AS

Grimstad kommune 2016 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15.

Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Grimstad kommune 2018 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Orientering: Møteinnkalling. Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 NB Merk tidspunkt

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Transkript:

Energi & klimaregnskap 2017 Sparebanken Vest Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for a redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter hele Sparebanken Vest. Rapporten inkluderer alle direkte utslipp fra transport og indirekte utslipp fra innkjøpt energi. I tillegg inkluderes utslipp fra flyreiser, km-godtgjørelse og avfall. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2- ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne. 1

Energi og klimaregnskap Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Utslipp (fordeling) Transport 57.2 13.7 4.2% Diesel (B5) 5 408.0 liter 57.2 13.7 4.2% Scope 1 total 57.2 13.7 4.2% Elektrisitet* 3 344.7 173.9 52.6% Elektrisitet Nordisk miks 3 344 694.0 kwh 3 344.7 173.9 52.6% Fjernvarme/kjøling Nordiske lok. 669.1 18.1 5.5% Fjernvarme Bergen 669 074.0 kwh 669.1 18.1 5.5% Scope 2 total 4 013.8 192.1 58.1% Flyreiser - 44.1 13.3% Fly kontinentalt 76 860.0 pkm - 6.5 2.0% Fly interkontinentalt 55 208.0 pkm - 5.8 1.7% Fly nordisk 224 840.0 pkm - 31.8 9.6% Forretningsreiser - 64.7 19.6% Km-godtgj.bil(NO) 448 784.0 km - 64.6 19.6% Km-godtgj.el-bil(NO) 11 089.0 km - 0.1 - Avfall - 15.9 4.8% Restavfall,forbrenning 29 273.2 kg - 14.7 4.4% Papir,gjenvinning 17 619.6 kg - 0.6 0.2% Glass,gjenvinning 3 398.0 kg - 0.1 - Organisk,gjenvinning 15 568.0 kg - 0.5 0.2% Plast,gjenvinning 42.0 kg - - - EE-avfall,gjenvinning 1 195.0 kg - - - Scope 3 total - 124.7 37.7% Total 4 070.9 330.5 100.0% *Alternativ beregning utslipp fra el (Markedbasert metode) 919.8 * Viser utslipp fra elektrisitet basert på Markedsbasert metode. Denne baserer seg på om man har kjøpt opprinnelsesgaranti. Sparebanken Vest har ikke kjøpt opprinnelsesgaranti. De får utslippsfaktor norsk residual miks. Dette forklares videre i Metode og kilder under Scope 2. 2

Sparebanken Vest har ført energi- og klimaregnskap siden 2010. Energi- og klimaregnskapet for 2016 viser totalt sett en reduksjon av klimagassutslipp på 27,1 % fra 2016 til 2017 tilsvarende 180,2 tonn CO2e. Driftsendringer er med på å redusere energiforbruk (fjernvarme og elektrisitet i Scope 2). Det er også slik at utslippsfaktorer endrer seg årlig, fra 2015 til 2016 ser vi en reduksjon, grunnet mer fornybare kilder og effektivisering. De som er endret fra 2015 til 2016 er fjernvarme Bergen (-34 %), elektrisitet nordisk miks (-13), flyreiser (gjsn. -3 %) og kmgodtgjørelse (-2%). De som er endret fra 2016 til 2017 er fjernvarme Bergen (+32 %), elektrisitet nordisk miks (-7%), flyreiser (gjsn. -2 %) og kmgodtgjørelse (-3%). Scope 1 Transport: Utslipp fra dieselforbruk til firmabiler. Utslipp er redusert med 4 % eller 0,5 tco2e siden 2016. Scope 2 Fjernvarme: Forbruk av fjernvarme var 162,5 MWh i 2015, 674,1 MWh i 2016 og 669,1 MWh i 2017, hvor endringen skyldes innflytting i Jonsvoll i slutten av 2015. Utslipp er redusert med 5 tco2e eller 1 % siden 2016. Elektrisitet: Forbruk av elektrisitet er redusert med 1112 MWh eller 25 % siden 2016. Utslipp fra elektrisitet er redusert med 75,6 tco2e eller 30 % siden 2016. * Elektrisitet med en markedsbasert faktor, kalt Markedsbasert elektrisitet (Kjøp av Opprinnelsesgaranti eller ikke), er presentert i stjernen. Her kalkulerer man utslipp fra forbruk av elektrisitet utifra om man velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Dersom man kjøper opprinnelsesgaranti for 100 % får man null utslipp fra elektrisitet, og dersom man ikke kjøper dette får man en utslippsfaktor som kalles norsk residual miks. Ettersom Sparebanken Vest ikke har kjøpt opprinnelsesgarantier (OG) for sitt elektrisitetsforbruk og Norsk residualmiks er brukt som utslippsfaktor (Ref. RE-DISS, 2017). Den nye praksisen med å presentere utslippene fra elektrisitetsforbruk med to ulike utslippsfaktorer er videre forklart under Scope 2 i Metode og kilder. Scope 3 Flyreiser: Rapportert flyreiser i personkm per region (interkontinetal, kontinental og nordisk). Utslipp fra flyreiser er redusert med 14 % tilsvarende 6,9 tco2e siden 2016. Km-godtgjørelse: Rapportert utbetalt km-godtgjørelse per drivstoffbil og el-bil. Utslipp er redusert med 23,7 tco2e eller 27 %. Avfall: Rapportert avfall i kg. Utslipp fra avfall er redusert med 123,2 tco2e eller 27 %. 3

Årsrapport - klimagassutslipp (tco2e) Kategori Forklaring 2015 2016 2017 % endring fra forrige år Transport - Diesel (B5) 20.6 14.2 13.7-3.0% Scope 1 Utslipp 20.6 14.2 13.7-3.0% Fjernvarme/kjøling Nordiske lok. - Fjernvarme Bergen 5.0 13.8 18.1 31.2% Elektrisitet* - Elektrisitet Nordisk miks 241.7 249.5 173.9-30.3% Scope 2 Utslipp 246.7 263.4 192.1-27.1% Flyreiser - Fly kontinentalt 7.9 6.9 6.5-4.9% Fly interkontinentalt 1.8 11.6 5.8-50.4% Fly nordisk 40.3 32.5 31.8-2.2% Avfall - Glass,gjenvinning - - 0.1 738.5% Organisk,gjenvinning 0.9 0.9 0.5-41.9% Papir,gjenvinning 0.5 0.5 0.6 10.2% Plast,gjenvinning - - - - Restavfall,gjenvunnet 0.3 0.3-100.0% Restavfall,forbrenning 35.0 35.0 14.7-58.0% EE-avfall,gjenvinning - - - - Forretningsreiser - Km-godtgj.bil(NO) 110.3 88.4 64.6-26.9% Km-godtgj.el-bil(NO) 0.1 0.1 32.4% Scope 3 Utslipp 197.1 176.2 124.7-29.2% Total 464.4 453.7 330.5-27.1% Prosentvis endring -2.3% -27.1% *Alternativ beregning utslipp fra el (Markedbasert metode) 1106.4 1287.8 919.8 Prosentvis endring 16.4% -28.6% * Viser utslipp fra elektrisitet basert på Markedsbasert metode. Denne baserer seg på om man har kjøpt opprinnelsesgaranti. Sparebanken Vest har ikke kjøpt opprinnelsesgaranti. De får utslippsfaktor norsk residual miks. Dette forklares videre i Metode og kilder under Scope 2. 4

Nøkkeltall - Energi og klimaindikatorer Navn Enhet 2015 2016 2017 % endring fra forrige år Totale tco2e/årsverk (S1+2+3) 0.7 0.6 0.5-25.0% tco2e/forvaltningskapital (S1+2+3) Milliarder kr 3.1 2.8 1.9-33.1% Årsverk 694.0 713.9 693.0-2.9% Årlig energiforbruk(mwh) Scope 1 & 2 Årlige klimagassutslipp per Scope 2015 2016 2017 2015 2016 2017 5

Metode og referanser GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er utført iht. A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition, én av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2- ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK gasser. Denne analysen er basert på operasjonell kontroll aspektet, som dermed definerer hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som fordeling mellom de ulike scopene. I metoden skilles det mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslippskilder som man eier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier). Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på nasjonale produksjonsmikser, historisk treårs rullerende gjennomsnitt (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning). I januar 2015 ble GHG Protokollens (2015) nye retningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitets-forbruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering av elektrisitetsforbruk. I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyttet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med denne endringer er på den ene siden å vise effekten av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av fornybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (marked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av elektrisitet. Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode): Denne utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt område. Innenfor dette området er det ulike energiprodusenter som benytter en miks av energibærere, der de fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direkte utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflekteres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til hver enkelt forbruker. Markedsbasert perspektiv: Beregningen av utslippsfaktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprinnelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en utslippsfaktor på 0 gram CO2e per kwh. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren. Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med. Referanser: DEFRA (2013). Environmental reporting guidelines: Including mandatory greenhouse gas emissions reporting guidance. 6

https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/206392/pb13944-env-reporting-guidance.pdf DEFRA (2017). 2017 guidelines to DEFRA/DECC s GHG conversion factor for company reporting. Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (DEFRA). IEA (2017). CO2 emission from fuel combustion, International Energy Agency (IEA), Paris. IEA (2017). Electricity information, International Energy Agency (IEA), Paris. IMO (2014). Reduction of GHG emissions from ships - Third IMO GHG Study 2014 (Final report). International Maritime Organisation, http://www.iadc.org/wp-content/uploads/2014/02/mepc-67-6-inf3-2014-final-report-complete.pdf IPCC (2014). IPCC fifth assessment report: Climate change 2013 (AR5 updated version November 2014). http://www.ipcc.ch/report/ar5/ RE-DISS (2017). Reliable disclosure systems for Europe Phase 2: European residual mixes. WBCSD/WRI (2004). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition). World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 116 pp. WBCSD/WRI (2011). Corporate value chain (Scope 3) accounting and reporting standard: Supplement to the GHG Protocol corporate accounting and reporting standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 149 pp. WBCSD/WRI (2015). GHG protocol Scope 2 guidance: An amendment to the GHG protocol corportate standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 117 pp. Referanselisten over er ikke komplett, men inneholder de viktigste referansene som benyttes i CEMAsys. I tillegg vil det være en rekke lokale/nasjonale kilder som kan aktuelle, avhengig av hvilke utslippsfaktorer som benyttes. 7