Levanger kommune Fortau Nordsivegen Geoteknisk vurdering Reguleringsplannivå Oppdragsnr.: 5171483 Dokumentnr.: RIG02 Versjon: 01 2018-06-12
Oppdragsgiver: Levanger kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Jonas Høglund Rådgiver: Norconsult AS, Okkenhaugvegen 4, NO-7604 Levanger Oppdragsleder: Arne Ramstad Fagansvarlig: Henning Tiarks Andre nøkkelpersoner: Kristian Aune 01 2018-06-12 til bruk Henning Tiarks Kristian Aune Arne Ramstad Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2018-06-122018-06-12 Side 2 av 13
Sammendrag Det utføres reguleringsplanarbeid for å etablere fortau langs Nordsivegen i Levanger. Fortau legges på venstre, dvs. øvre side av eksisterende veg som medfører lite fjellskjæringer på øvre sida. På høyre side er det nødvendig med noen fyllinger for utvidelse av traseen. For utvidelse av eksisterende veg med fortau er områdestabiliteten vurdert med stabilitetsberegninger. Stabilitetsberegninger viser at områdestabiliteten må er ivaretas med bruk av lette fyllmasser i to partier på 22 m og 30 m lengde, ca. 250 m 3 totalt volum av lettfylling. Generelt påvirkes områdestabiliteten i tiltaksområdet i liten grad. Sikkerhet mot løsmasseskred vurderes som tilfredsstillende. Det er ikke påtruffet sensitivt materiale som kvikkleire i planområdet. Planområdet grenser ikke til eksisterende faresoner. Arbeidene for den nye fortau langs Nordsivegen faller ikke under retningslinjer fra NVE og NVE`s veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Det er planlagt ca. 190 m med støttemur i tre partier, som stort sett kan fundamenteres på berg. Lokalt antas større dybde til berg, slik at det er aktuelt med fundamentering på løsmasser. For å ivareta lokalstabiliteten i anleggsfasen bør seksjonsvis utgraving vurderes. Vurdert lettfylling og etablering av støttemurer må detaljprosjekteres for byggeplan i neste fase. 2018-06-122018-06-12 Side 3 av 13
Innhold 1 Innledning 5 2 Vurderingsgrunnlag 6 3 Terreng- og grunnforhold 6 4 Geotekniske forhold 8 4.1 Vikan pr.2800-2400 8 4.2 Kjønstadvika pr.2400 2050 9 4.3 Gjemble pr. 2050-1450 11 4.4 Småbåthavna pr.1300-1000 12 5 Konklusjon 13 6 Referanser 13 Tegninger V201 V202 V203 V204 V205 Snitt Vikan, stabilitetsberegning Snitt Kjønstadvika nord, stabilitetsberegning Snitt Kalkovn, stabilitetsberegning Snitt Pumpestasjon, stabilitetsberegning Snitt Kjønstadvika sør, stabilitetsberegning 2018-06-122018-06-12 Side 4 av 13
1 Innledning Levanger kommune planlegger å oppgradere Nordsivegen på Nesset, nord for Levanger sentrum med et fortau over ca. 1,8 km strekning. Tiltaksområdet strekker seg fra Vikan i nord til småbåthavna i sørlige enden, som vist i Figur 1-1. Fortau langs Nordsivegen etableres stort sett med fyllinger. Tiltaket omfatter samtidig oppgradering av adkomstveger fra Nordsivegen som delvis krever terrengheving / fyllinger. På grunn av plassforholdene i boligfeltet er det planlagt to støttemurer for å utvide vegen. Tiltaket omfatter fyllinger, fjellskjæringer og 3 partier med støttekonstruksjoner. Figur 1-1 Aktuell strekningen av Nordsivegen for utvidelse med fortau. 2018-06-122018-06-12 Side 5 av 13
2 Vurderingsgrunnlag Tegningsunderlag for veg trasè er utarbeidet av Norconsult AS. Utførte grunnundersøkelser for dette prosjektet er dokumentert i rapport 5171483-RIG01 [Ref. 4]. Vurdering utføres med bakgrunn i gjeldende regelverk, standarder og håndbøker, samt andre relevante publikasjoner som kan være aktuelle for senere prosjektering. Det henvises til disse under de aktuelle kapitler. Krav til sikkerhet som skal legges til grunn ved regulering og bygging, er gitt i forskriften «Veiledning om tekniske krav til byggverk» (TEK 17) 7-3 (Direktoratet for byggkvalitet, 2017), med hjemmel i plan- og bygningsloven (PBL) 28-1 og 29-5. Rapport nr. 2 «Flom- og skredfare i arealplaner» fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE, 2/2011) gir retningslinjer for hvordan offentlige aktsomhetskart og faresonekart kan brukes til å identifisere skredfareområder. I henhold til retningslinjer fra NVE og NVE`s veileder 7/2014 vurderes skredfaren ut ifra dagens gjeldende situasjon (grunnforhold, terreng, vegetasjon, klima mv.) og terrenginngrep. 3 Terreng- og grunnforhold Det er utført grunnundersøkelser med totalt 14 sonderinger langs traséen og prøvetaking i 7 punkt for bestemmelse av geotekniske parametre [Ref.4]. Plassering av borepunkt er valgt med hensyn til topografi og planlagt tiltak for å etablere fortau. Resultater indikerer at grunnforholdene er preget av marine avsetninger over fast morenemateriale og antatt berg. I boligområdene består topplaget av fyllmasser/gjenfylt originale masser. Det er påtruffet bløtt leire ved Kjønstadvika som ikke regnes som sprøbruddmateriale eller kvikkleire. Karakteristisk lagdeling og dybder: Lag 1 ca. 0 2 m: Vegfylling Lag 2 ca. 0 2 m: Strandavsetninger, fast friksjonsmateriale. Lag 3 ca. 2 8 m: Leire, fast til meget bløt. Lag 4 > 3 m : Morenemateriale i overgang til antatt berg. Sammenstilling av tolkede geotekniske parametere er vist i tabell 1. Der prøvematerialet viser forstyrret kvalitet benyttes en designprofil for skjærfasthet ut fra cu/p0 forholdet, hvor p0 er effektivt overlagringstrykk i en gitt dybde. Det henvises til håndbok V220 [Ref 3]. Tabell 1: Geotekniske parametre. Lag Tyngdetetthet γ [kn/m 3 ] Friksjonsvinkel φ [grader] Attraksjon a [kpa] Udrenert skjærfasthet c u[kpa] Lag 1: Vegfylling 18 38-42 0 - Lag 2: Friksjonsmateriale 19 32-36 2 - Lag 3: Leire 19,5 26-30 5 Lag 4: Morenemateriale 20 36 0-5 Designprofil: cua = 0,29 * p0 cud = 0,67 * cua cup = 0,35 * cua 2018-06-122018-06-12 Side 6 av 13
Ut fra tiltak og påviste grunnforhold er strekningen inndelt i 4 delområder fra nord mot sør: Vikan Kjønsvika Gjemble Småbåthavna Vikan pr.2800-2400 Kjønsvika pr.2400-2050 Gjemle pr.2050-1300 Småbåthavna pr.1300-1000 Figur 3-1: Kvartærgeologisk kart med delområder for den 1,8 km lange strekningen pr.1000 pr.2800 (https://atlas.nve.no/) 2018-06-122018-06-12 Side 7 av 13
4 Geotekniske forhold Beskrivelse av grunnforhold, områdestabilitet og anbefalinger for planleggingen er spesifisert for de enkelte delstrekninger Vikan, Kjønstadvika, Gjemble og Småbåthavna fra nord mot sør. Generelt: Med påtruffet leir- og siltinnhold faller dimensjonerende grunnforhold under bæreevnegruppe 6. Det er gunstigere forhold i eksisterende veg og der vegen legges på kvalitetsfylling > 0,6 m. Bestemmelse av forsterkningslaget jf. håndbok N200 [Ref.8] må detaljeres for byggeplan. 4.1 Vikan pr.2800-2400 Snitt Vikan Støttemur Figur 4-1: Boringer 1-2 og 3-NO17 og veg geometri ved Vikan. Snitt for kontroll av områdestabilitet er vist med stiplet linje, ser tegning V201. Grunnforhold: Friksjonsmateriale og tørrskorpeleire over middels fast til fast leire. Se lagdeling i beregningsprofilene snitt Vikan (tegn. V201). Stabilitet: Konstruksjoner: Det er påvist tilstrekkelig stabilitet for vegfylling av hovedvegen og de nye adkomster (60100 og 60300). Støttemur på 40 m ved gartneriet (pr.2440 til pr 2480) bør etableres på opprensket bergoverflate, da det er berg i dagen og stort sett liten løsmassemektighet (2-NO17). I sørlige enden av muren indikere topografien at det kan være større dybde til berg, boring 3-NO17 noen meter lenger sørøst, viser 4,5 m løsmasse mektighet. Med større dybde til berg kan det være aktuelt å fundamentere på kvalitetsmasser. Topplaget av siltig og leirig materiale må skiftes ut med ca. 1,0 meter under fundament. 2018-06-122018-06-12 Side 8 av 13
4.2 Kjønstadvika pr.2400 2050 Grunnforhold: Friksjonsmateriale og tørrskorpeleire over middels fast til bløt leire. Lagdeling vises i beregningsprofilene snitt Kjønstadvika nord, Kalkovner, Pumpehuset og Kjønstadvika sør (tegn. V202 V205). Det antas bløt leire i skråningen ved profil 2250 Kjønstadvika nord, med grunnlag i boring 4NO17, 60 m lenger sør. Nedenfor vegen er det stort sett berg i dagen i fjæreområdet. I sørlige delen av Kjønstadvika består fjæreområdet av løsmasser. Stabilitet: Det er påvist tilstrekkelig lokalstabilitet for vegfyllingen. Dette forutsetter bruk av lette masser i to delområder: Profil 2315 til 2337 er prosjektert med EPS-blokker (ekspandert-polystyren) i totalt 0,5 m tykkelse. Lettfyllingen må legges ca. på arealet 22 m x 6 m mellom profil 2237 og 2215, se figur 4-2 og tegning V101. Figur 4-2: Tverrprofil 2250 med 0,5 m skissert lettfylling i veg. Profil 2240 til 2270 er prosjektert med EPS-blokker i 1,0 m tykkelse og må legges ca. på arealet 30 m x 6 m mellom profil 2240 og 2270, se figur 4-2 og tegning V101. Figur 4-3: Tverrprofil 2330 med 1,0 m skissert lettfylling i veg. Det brukes 0,5 m tykke EPS blokker. 2018-06-122018-06-12 Side 9 av 13
Minste sidekant på blokkene bør være minst 0,5 m dersom ikke annet er spesifisert. Lengden bør vare minst 2,4 m. Blokkene skal vare rettvinklet og ha plane overflater. Lettfyllingen bør legges i minst. 1,0 m under vegdekke, for å unngå nedisingspotensiale av kjørebanen. Overbygning kan tilpasses med en del finstoff slik at varmetransporten er optimalt. Dette må detaljeres på byggeplan. Konstruksjoner: Ingen støttekonstruksjoner planlagt. EPS-lettfylling Snitt Kjønstadvika nord EPS-lettfylling Snitt Kalkovn Snitt Pumpestasjon Snitt Kjønstadvika sør Figure 4-4: Skisse med boringer 4, 5, og 6NO17 prosjektert lettfylling i veg og beliggenhet av snitt for beregningsprofiler. 2018-06-122018-06-12 Side 10 av 13
4.3 Gjemble pr. 2050-1450 Grunnforhold: Friksjonsmateriale og tørrskorpeleire i 1-2 m over fast leire og antatt morenemateriale. Generelt grunt til berg. Det er påtruffet maksimalt 3 m med løsmasser i borpunkt 10-NO17. Borpunkt 11-NO17 viser et bløtt lag i 1 m mektighet over berg. Det er heterogen sammensetning av løsmassene som delvis tolkes som omlagrete stedlige masser (fylling). Stabilitet: Konstruksjoner: Ingen sensitive masser, områdestabilitet er ivaretatt. Vegen utvides med hjelp av støttemur slik at den fundamenteres ca. i nivå med eksisterende terreng. Støttemurer ved pr.1950-1860 og pr.1780 1720 bør etableres på opprensket bergoverflate, da det er berg i dagen og stort sett lite løsmassemektighet. Støttemur er planlagt med inntil 2 m høyde. Mellom boring 10- og 11-NO17 kan det være større dybde til berg og muren bør fundamenteres på kvalitetsmasser (pr.1750 1725). Topplaget av siltig og leirig materiale må skiftes ut med ca. 1,0 meter under fundament. Ut fra gravedybden kan det være aktuelt med seksjonsvis utgraving for å sikre tilstrekkelig lokalstabilitet til eksisterende veg. Støttemur, ca.90 m Støttemur, ca.60 m Figur 4-5: Skisse med boringer 7 11-NO17 ved planlagt støttekonstruksjoner. 2018-06-122018-06-12 Side 11 av 13
4.4 Småbåthavna pr.1300-1000 Grunnforhold: Det er påvist middels fast leire i 1 2 m over og antatt morenemateriale og berg. Det antas større dybder til berg sør for borpunkt 13-NO17 med avsetninger av homogen leire. Der er terrenget flat. Stabilitet: Konstruksjoner: Det er ingen sensitive masser og vegen legges i terreng, områdestabiliteten er ivaretatt. Ingen støttekonstruksjoner. Figur 4-6: Skisse med boringer 4, 5, og 6NO17 prosjektert lettfylling i veg og beliggenhet av snitt for beregningsprofiler. 2018-06-122018-06-12 Side 12 av 13
5 Konklusjon For utvidelse av eksisterende veg med fortau måtte område- / lokalstabiliteten vurderes med stabilitetsberegninger. Beregninger viser at stabiliteten må ivaretas med bruk av lette fyllmasser i to partier på 22 m og 30 m lengde, ca. 250 m 3 totalt volum av lettfylling. Generelt påvirkes områdestabiliteten i tiltaksområdet i liten grad. Sikkerhet mot løsmasseskred vurderes som tilfredsstillende. Det er ikke påtruffet sensitivt materiale som kvikkleire i planområdet. Planområdet ligger også utenfor utløpsområder fra andre faresoner for kvikkleireskred. Krav til sikkerhet jf. TEK17 er ivaretatt. Arbeidene for den nye fortau langs Nordsivegen faller ikke under retningslinjer fra NVE og NVE`s veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred». Det er planlagt ca. 190 m med støttemur i tre partier, som stort sett kan fundamenteres på berg. Lokalt antas større dybde til berg, slik at det er aktuelt med fundamentering på løsmasser. For å ivareta lokalstabiliteten i anleggsfasen bør seksjonsvis utgraving vurderes. Nevnte tiltak må detaljprosjektertes på byggeplan. 6 Referanser Ref. 1 NS-EN 1990:2002+NA:2008 + A1:2005 + NA:2016: Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. Ref. 2 NS-EN 1997-1:2004+NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1: Allmenne regler. Ref. 3 Geoteknikk i vegbygging, Håndbok V220, Vegdirektoratet, juni 2014 Ref. 4 Norconsult AS (2018): Nordsivegen, Levanger, datarapport fra grunnundersøkelser. 5171483-RIG01, datert 28.02.2018. Ref. 5 Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok R211. Ref. 6 Norsk Geoteknisk Forening (1994): Veiledning for utførelse av totalsondering. Melding nr. 9. Ref. 7 Byggesakforskriften https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2011-12-06-1357/*#kapittel_3 Ref. 8 Geoteknikk i vegbygging, Håndbok N200, Vegdirektoratet, juni 2014 2018-06-122018-06-12 Side 13 av 13