Opilio As Alfabygget 5392 Storebø Det kongelige nærings- og fiskeridepartement Postboks 8090 DEP 0032 Oslo postmottak@nfd.dep.no Høyrings svar til : Forslag til endring av forskrift om forbud mot fangst av snøkrabbe Vi blei uvel og usikker då forslag til endring blei åpna, og første tanken vår var at dette innbærer nedlegging av fiske etter snøkrabbe for Norske aktører. Og då oppnår jo dei som skrik «ulv ulv» om den nye næringa, det dei har jobba med over lengre tid, å får regulert bort den nye satsinga. Dersom forslaga i høringa går gjennom, har vi ikkje nubben sjanse å drifta nokon av båtane våre. Ingenting av det vi la fram for Departementet, då vi var der borte, blir tatt hensyn til i høringsforslaget. Det må i så tilfelle kallast inner tier for diverse motstandere av snøkrabbefiske. Fredningsperiode Stengningsperioden har for tidlig innslagspunkt. Den beste fiskeperioden er ikkje over på dette tidspunktet, og med så kort hoved-sesong som dette fisket har, bør ein kunna utnytta denne beste perioden fullt ut. Høringsforslaget er også inne på dette på side 2, der dei heilt riktig har fått med seg at skallskiftet kan variere med fleire veker frå år til år. Det er da ikkje riktig å setja ein statisk dato for stenging. Ein må følgja utviklinga med når skallskiftet inntrer i område for område. Skallskifte vil ikkje inntre på ein fiksert dato over heile Barentshavet. Det er direkte feil å seta 1. Juni som fast stopp dato for heile havet. Men stengnings perioden kan med fordel vara lenger. Frå ca Juli til Desember for å hjelpa på bestanden i ein oppbyggings fase. Stengning bør ikkje inntre før tidligst slutten av juni, helst bør ein ha fleksibel stengning der områder som får skallskifte vert stengt.
Beskytte snøkrabben? Endring av forskrift har som delmål å beskytte snøkrabben i ein sårbar periode av året, då må ein også ta stilling til det som gjer mest skade på Snøkrabben i skallskifte perioden. Det er uten tvil bunngira på bunntrålene som skader, knuser og øydelegg mest krabbe når dei går inn i området der skallskiftet pågår. Krabben står nå over store områder i Barentshavet, frå og med Russisk sone til langt inn i på Norsk sokkel i Svalbardsonen. Korleis vil då Norsk forvaltning beskytte Snøkrabben? - I Okhotskhavet ved Kamtsjaktahalvøya er det generelt trålforbud i krabbeområda. -Ved NewFoundland/Labrador er det forbud mot tråling i områder der skallskifte forgår, og ellers i store deler av året. -USA har generelt forbud mot bunntråling i alle krabbeområder. Dispensasjon gis kun unntaksvis. Dersom fiskeriforvaltningen i Norge trur på prognosane fra eigne havforskara og Russiske Pinro, som HI samarbeider tett med, blir det egentlig litt merkelig at krabbebåtane har fått status som problemflåte for Norske myndigheter. Våre eigne forskare antyder fremtidige verdier i krabbefisket på flere 10talls milliarder. Er det nokon som trur at rekefisket i Barentshavet har bedre fremtidsprognoser? Så lenge det ikkje blir innført restriksjoner på utøvelse av bunntråling i hovedområdene for skallskifte, har det lite virkning å innføre fredningsperiode for snøkrabbeflåten. Trålflåten seier at dei vil gå direkte inn i dette området når snøkrabbeflåten blir pressa til lands med reguleringer. Dette gjer trålflåten fordi dei oppnår bedre fiskeri i områder teiner har blitt brukt, og knust krabbe etter bruka deira gir også tilsig av meir å fiske på. Det er underleg at den mest høglydte kritikken fra trålflåten kjem fra reketrålara med kvitfisk-kvoter som hovednæring, og som i liten grad har vore aktive i rekefiskeriet. Derfor er det er verd å merke seg at kritikken fra dei fartøya og som har hatt rekefiske som hovednæring de siste 15 årene har vært liten. Dette har si naturlege forklaring i at området der dei Norske snøkrabbe båtene har redskapene sine ikkje er det mest attraktive området for rekefiske i Barentshavet. Ein må prøva å sjå heilheta i kva som skjer i området smutthullet og det området av Svalbardsona som grenser opp mot smutthullet. Krabbeflåten er nå utestengt fra Russisk del av smutthullet. Rekeflåten har derimot tilgang på å fiske i området som før. Det forgår heller ikkje krabbefiske fra Russisk side i smutthullet, grunnen til dette er at dei tettaste konsentrasjonane av snøkrabbe er inne i Russisk EØS / RØS. Inne i Russisk del av smutthullet står det mengder av forlatte / parkert redskaper. Desse redskapene tilhører 3 landsflåten som opererte i smutthullet fram til smutthullet blei stengt for dei. Desse fartøyene forlot redskapene sine i området, i
overbevising om at dei hadde retten på sin side, og ville komma tilbake for å fortsetja fisket. Redskapene som står tilbake og som skaper problemer for trålflåten er faktisk fra denne 3 landsflåten. Det er også et faktum at dette er Russisk sokkel og det er sannsynligvis slik at det er kun Russiske myndigheter som kan gi tillatelse opprydding der. Dersom det blir einsidig regulering av kun snøkrabbeflåten, følgjer ikkje forslag til regulering opp hensikten med å beskytte snøkrabben i ein sårbar periode. Og ein vil ikkje få rask oppbyggingen av bestanden på Norsk sokkel i Svalbardsona. Antall teiner,røktingskrav Utøvelsesforskriften for snøkrabbefartøy som blei innført for nokre år sidan, var ein kopi av kongekrabbe forskriften når det gjelder røktingstid. Myndighetene innførte dette uten grunnkunnskap om korleis dette nye fisket utøves på beste biologiske måte. Den beste måten for å sortere ut hokrabbe og små undermåls hannkrabber, er å la teinene ( som er grovmaska) få stå på bunn til agnet er oppbrukt. Teinene fisker i 1-3 uker alt etter kor mykje mat ein har i teinene, og derfor må flåten å ha teiebruk for meir enn to dager drift (noko som forslaget frå Fiskeridepartementet innebær). Ja, dette resulterer i at båtane har meir bruk med seg enn det dei kan ha ombord på ein tur, men for å få effektiv høsting når det er sesong, kan ein ikkje godta å bli nedregulert så kraftig som Fiskeridepartementet her legg opp til. Men motstandrane av snøkrabbefiske oppnår igjen det dei jobbar for. All regulering må bygge på kunnskap og relevant forskning. Det er utført forskning av både NOFIMA og i utlandet på overlevelse på snøkrabbe ved varighet opp til 2 måneder. Desse forsøka viste klart at snøkrabbe ikkje mista kroppsvekt eller kondisjon og at overlevelse er 100% over lang tid i fangeskap. Derfor er det ikkje noko biologisk problem å kunne ha 8 uker røktings krav. Uansett vil teinebruket være i det samme området i heile perioden, så ein får ikkje frigjort den såkalla «beslagleggelsen» av området ved å pålegge kortere tid mellom røktinga. Det er få argumenter som fiskerimessing støttar kort ståtid på snøkrabbeteiner. Dette er eit sjølvstendig fiskeri som må få eit regelverket primært hensyntar dette fiskeriet. Vi må ha 10-14000 teiner pr båt og 8 uker på røktingskravet.
Økosystemeffekt Eit av delmåla for regulering av bestanden er å minimere risiko for uønska økosystemeffekter. Dette er ei heit potet dersom ein skal analysere delmålet. Kontaktflaten til bunnen av alle teinene vi har på dei to båtane våre, 22000 stk, utgjer eit areal som tilsvarer arealet ein trålar med dobbelt trål drar over på 4 minutt. Og når ein då veit kor lang tauetid trålerane har i døgnet, brukar dei 240 ganger så stort bunn-areal i døgnet sett i forhold til våre båter. Dette er relatert til den kontakt-flata det passive redskapet (teinen) er i kontakt med bunnen. Det er tilnærma null utslepp av mikroplast frå eit teinene som stå på bunn. Dette er i strek kontrast til ei dobbelt trål som har bunn-giret som heile tida avgir gummipartiklar, og der trålnota subbar nedi og avgir microplast partiklar. Snøkrabbeflåten bruker lite brennstoff pr døgn, altså små utslepp av Co2 og NoX i sin aktivitet, også dette i STERK kontrast til trålerflåten som ligg på høgt forbruk og dermed store utslepp av CO2 og NoX. Eg trur du skal leite lenge etter meir skånsomt redskap å bruke i Barentshavet enn teiner når det gjeld påvirkning av økosystemet. Teinedrift etter Snøkrabbe har liten negativ innvirkning på økosystemet i Barentshavet sammenlikna med anna fiskeri i området. Parkeringsområder At vi ikkje kan få område for å «parkere» bruk på i fredningsperioden, forstod eg allerede då vi var i Oslo at Kystvakta og Fiskeridirektoratet ikkje var positiv til. Dette på tross av at det finest områder som ikkje er i konflikt med andre fiskeri i det aktuelle tidsrommet. Juli-November. Dei egna områda er isfrie i den perioden det er snakk om, så eg tar ikkje argumentet til Fiskeridepartementet med at is er eit hinder for parkeringsområde. Dette er kun tufta på rein uvilje til å møta næringa sine ynskjer. Fiskebåt i Tromsø har tatt utskrift av alle fiskeritrack i Barentshavet over eit år, og det bildet viser tydelig at det er minst to store områder der ein kunne parkert teiner uten at det er til konflikt med andre redskaps grupper. det eine SW av Sentralbanken, og det andre mot den Russiske grensa på ca 77 grader nord. Det er ingen fare for at teinebruk blir borte i eit parkerings område. I denne perioden er det godt vær og isfritt, så tap av bruk vil ikkje forekomme i eit slikt område. Det er minimal miljømessig risiko med eit parkeringsområde.
Parkerings område/råder for teinebruk må ein kunna få til uten problemer, dersom det er vilje. Flåte samarbeide Fiskeridepartementet vil også prøve å hindre at snøkrabbebåtane samarbeider på feltet. Det bør være lov at eit rederi og/eller to-tre uavhengige båtar kan samarbeide i perioder av året. Det er kun ein kort hovedsesong på Snøkrabben, resten av året går knapt krabben på agnet i teinene, og ein får marginal drift. I den perioden har våre to båter sitt samla bruk blitt røkta av ein av båtane uten problem. Dette har vi gjort for å kunna halda arbeidsplassane i gang på den eine båten. Dessuten må det være opning for samarbeid mellom båtar dersom ein båt får tekniske problem, eller på ein eller annen måte bli forhindra til å overholde ei røktings tid. Eit rederi må kunne disponere drift av bruket til sine båter, det er då samme eigar som er ansvarlig. I det minste må to-tre fartøy kunna samarbeida om felles bruk. Redskapskonflikt Fiskeridepartementet uttaler at teinefiske beslaglegger områder der annet fiskeri forgår. Ved å nytta eit slikt ord i ei høring, viser dei tydelig at vi som aktørar i dette fisket blir vurdert negativt. Dette har nok sin årsak i at andre fiskeri ser på det nye teinefisket som direkte uønska. Eit teinefiske er eit passivt fiskeri som i følge FN havrett og NEAFC skal ha prioritet framfor aktive redskaper. Det er då underleg at norske myndigheter legg opp til knebling av eit slikt fiskeri med ein rekke reguleringer som hindrer utøvelse av fisket, og som gir andre aktive fiskeri prioritet. Redskapskonflikter oppstår når aktive fiskeredskaper går inn i passive redskaper. Høyrings instanser Når ein ser over kven som er inviterte høyrings instanser til desse nye forslaga, er heilt åpenbart at mange av dei har minimal grunn-kunnskap om utøvelse av dette fisket. Aktører som NOFIMA og SINTEF burde vore med påhøyings invitasjonen, når dei begge har forska på dette fisket siden det starta opp. Håpar dei likevel gjev sine innspel til høyringa.
Det er bedre å ta små stepp med reguleringer enn å torpedere ei ny næring i førte forsøket på å tilpasse reguleringer. Skal vi ha ei framtid i dette fisket må de nok høyra på aktørane som har vore med frå den spede begynnelse. Det være seg NOFIMA, SINTEF, og rederi som prøver å ta dette seriøst opp, og sjølsagt HI som no kjem sterkare på banen etter kvart. Dersom Fiskeridepartementet innfører noko som ligner på forslaget som er sendt ut til høyring, kan ikkje snøkrabbe fiske bli noko stor næring for Norge hverken på kort eller lang sikt. Og då må ein spørja seg om det som er hensikten med ei regulering? Takkar til slutt Fiskeridepartementet for at høyringa er åpen slik at vi som aktører sidan 2014 kan få informere om utøvelse av eit heilt nytt fiskeri og kva som nødvendigvis bør hensyntakast. Mvh Arne Birkeland Opilio AS Alfabygget 5392 Storebø Vedlegg: Eit skriv som Gunnar Jensen og underteikna sende til Fiskeridirektoratet allerede 26.02.2015 der vi den gangen orienterte om kvifor den forskrifta som blei sendt ut ikkje var tilpassa eit fiske etter snøkrabbe. Om denne orienteringa kom Fiskeridepartementet i hende veit vi ikkje noko om, så leggjer den ved i dette skrivet.