Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og brønnoperasjoner på Varg, PL038

Miljødirektoratet P.b. 5672 Sluppen 7485 Trondheim Att: Solveig Aga Solberg Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2013/2574 TEN-MDIR-2015-0001 16. januar 2015 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og brønnoperasjoner på Varg, PL038 Med referanse til Forurensningsloven 11 og Aktivitetsforskriften kap. XI til søker Talisman Energy Norge AS (TENAS) herved om tillatelse etter forurensningsloven for produksjonsboring av 2 brønner, eventuelt permanent plugging av 8 brønner. Vedlagte søknad gir en oversikt over planlagte aktiviteter, utslipp til luft, forbruk og utslipp av omsøkte kjemikalier, samt miljøvurdering av disse. Søknaden beskriver også miljørisikovurdering og beredskap. Brønnoperasjonene vil bli utført med den oppjekkbare riggen Maersk Giant. Planlagt oppstart er tidligst 1. mai 2015. Riggen vil operere på Varg frem til medio september i år. Eventuelle spørsmål kan rettes til Sonja Alsvik (sualsvik@talisman-energy.com), tlf. 5200 1613. Talisman Energy Norge AS, Verven 4, Postboks 649 Sentrum, N-4003 Stavanger, Norway. Tel.: (+47) 52 00 20 00 Fax: (+47) 52 00 15 00 Org. No: NO 985 706 050 MVA

- Blank Side - 2

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON... 5 1.1 Brønnaktiviteter på Varg... 6 1.1.1 Alternativ 1 Boring av to brønner... 6 1.1.2 Alternativ 2 Plugging av 8 brønner... 7 1.2 Lokasjon og beskrivelse av innretningen... 9 1.3 Boreriggen Mærsk Giant... 11 1.4 Miljømål, miljøforhold og miljøoppfølging... 11 2 UTSLIPP TIL SJØ... 16 2.1 Bore- og brønnkjemikalier... 16 2.2 Sementkjemikalier... 17 2.3 Beredskapskjemikalier... 18 2.4 Riggkjemikalier... 18 2.5 Oljeholdig vann (drenasjevann)... 20 2.6 Utfasing av kjemikalier... 20 2.7 Borekaks... 20 3 INJEKSJON AV VANN ELLER KAKS I UNDERSJØISKE GEOLOGISKE FORMASJONER... 21 4 UTSLIPP TIL LUFT... 21 4.1 Kraftgenerering på riggen... 21 4.2 Testing og komplettering av brønnene... 21 5 AVFALL... 22 6 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING... 22 6.2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse i forbindelse med akutte utslipp... 23 6.3 Inngangsdata og forutsetninger for miljøanalyse og beredskapsdimensjonering 23 6.4 Influensområde for utslipp... 24 6.5 Miljørisiko... 25 6.6 Drivtider og strandingsmengder... 26 6.7 Beredskapsanalyse... 27 6.8 Fjernovervåking og deteksjon... 28 1 VEDLEGG - OMSØKTE KJEMIKALIER FOR ALTERNATIV 1 (BORING AV 2 BRØNNER)... 29 1.1 Totalt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier... 30 1.2 Forbruk og utslipp av borevæsker... 34 2 VEDLEGG - OMSØKTE KJEMIKALIER FOR ALTERNATIV 2 (PLUGGING AV 8 BRØNNER)... 41 2.1 Beredskapskjemikalier... 46 3 VEDLEGG - HJELPEKJEMIKALIER/RIGGKJEMIKALIER... 47 4 VEDLEGG MILJØVURDERING AV KJEMIKALIER... 48 4.1 Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø... 48 3

4.2 Miljøvurdering av kjemikalier uten utslipp til sjø... 49 4

1 INNLEDNING OG GENERELL INFORMASJON Vargfeltet er lokalisert ca 220 km vest for Jæren. Feltet ble påvist i 1984, og produksjonen startet i 1998 da det ble bygget ut med en brønnhodeplattform sammen med et produksjonsskip med integrert oljelager. Feltet erfarer fallende oljeproduksjon og økende vanngjennomtrenging/ produksjon. Flere brønner har behov for gassløft og ESP (Electrical Submersible Pump) for å opprettholde produksjon. Videre injiseres vann og gass i reservoaret for å opprettholde trykkstøtte og dermed stimulere til økt produksjon. Det planlegges nå for to alternative brønnoperasjoner. Det er ikke bestemt hvilket av alternativene som vil bli aktuelt, og beslutningen vil sannsynligvis ikke bli tatt før relativt nær oppstart av riggoperasjonen. Dette grunnet at mange ting vil spille inn på denne beslutningsprosessen, deriblant resultatene fra letebrønnen «Snømus» som vil bli boret med Mærsk Giant med oppstart primo mars. Resultatene fra «Snømus» vil dermed være tilgjengelig tidligst i slutten på april. TENAS ønsker derfor å søke om begge alternativene parallelt slik at begge vil være mulige opsjoner når beslutningen endelig tas. Det første alternativet er boring av to nye brønner for å avdekke mulige gjenværende olje/gass lommer i reservoaret. Talisman Energy Norge AS (TENAS) planlegger i denne omgang å bore to brønner, 15/12-A-9 B og 15/12-A-12 F, fra Varg A brønnhodeplattform. Alternativ to er en P&A operasjon der 8 brønner planlegges plugget og forlatt permanent. I forbindelse med den planlagte boringen av disse brønnene, søker TENAS om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med: boring sementering plugging drift av boreriggen Søknaden dekker følgende områder: vannbasert- og oljebasert borevæske og borekaks sementeringskjemikalier riggspesifikke kjemikalier utslipp av avgasser til luft i forbindelse med drift av boreriggen Søknaden er utarbeidet med referanse til Forurensningslovens 11 og Aktivitetsforskriftens kap. XI og i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs. Vedleggene gir en oppsummering av planlagt bruk og utslipp av kjemikalier. 5

1.1 Brønnaktiviteter på Varg Den planlagte operasjonen vil bli utført av jack-up riggen Mærsk Giant, og er planlagt gjennomført i perioden 1. mai 13. september 2015. Mærsk Giant opereres av Mærsk Drilling Norge AS (MDN). Mærsk Giant har boret for TENAS tidligere og TENAS er kjent med både riggen og MDN sin driftsorganisasjon. 1.1.1 Alternativ 1 Boring av to brønner Alternativ 1 er å bore to nye brønner på Varg. Målet med disse brønnene er å påvise hydrokarboner i øvre Jurassic reservoaret som forventes å bestå av sandstein. Det planlegges at hver brønn vil bli boret ca. 1400 m MD gjennom reservoaret og penetrere RZ 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4. Brønnene vil bores ved retningsboring med opp til 90 hullvinkel. Tabell 1: Varighet av de forskjellige fasene i boreoperasjonen av de to brønnene 15/12-A-9 B og 15/12-A-12 F. Fase Dager Skid Rig 0,4 Tubing Recovery 2,5 15/12-A-9 B 15/12-A-12 F Retrive 9 5/8" csg and Prepartion to Replace wellhead 6,1 Run whipstock 5,4 12 1/4" Section(Drl + csg + cmt) 14,4 Drill 8 1/2" Section 13,7 Run 5 1/2" liner w/ lower completion 6,5 Completion 6,7 Nipple Down 1,1 Skid Rig 0,4 Tubing Recovery 2,5 Retrive 9 5/8" csg and Prepartion to Replace wellhead 6,1 Run whipstock 5,4 12 1/4" Section (Drl + csg + cmt) 14,8 Drill 8 1/2" Section 13,5 Run 5 1/2" liner w/ lower completion 6,4 Completion 6,7 Nipple Down 1,1 Total tid 123 Det vil benyttes to eksisterende brønner for denne operasjonen. Brønn 9 og 12 på Varg A vil plugges opp til en dybde av ca 1300 m fra brønnhodet. Deretter vil en «whipstock» (ledekile) installeres som hjelper borekronen å begynne på et sidesteg, se Figur 1. Sidesteget vil bli boret med en 12 ¼" samt en 8 ½" seksjon. Disse seksjonene vil bli boret med oljebasert borevæske. Det vil derfor ikke være noe utslipp av kaks eller borevæsker ved boring av 15/12-A-9 B og 15/12-A-12 F. 6

Detaljerte og endelige planer for brønnene dokumenteres i et spesifikt boreprogram som oversendes Petroleumstilsynet to til fire uker før oppstart av boreoperasjonen. Brønnene bores som produksjonsbrønner. Det planlegges ikke for noe brønntest. Figur 1: Eksempel på en whipstock 1.1.2 Alternativ 2 Plugging av 8 brønner Om det ikke blir ønskelig å bore brønnene som beskrevet ovenfor, vil riggen brukes til å plugge og forlate 8 av brønnene på Varg. Det er brønnene A-2, A-4, A-9, A-11, A-12, A-13, A-15 samt A-16 som da vil bli plugget. Hver brønn vil få fire sementplugger. Under denne operasjonen vil brønnene bli renset ved å sirkulere vannbasert borevæske i brønnen. Noe av denne borevæsken vil bli sluppet til sjø. Borevæsken som vil bli brukt vil ha mer enn 99% PLONOR (Pose Little Or No Risk) komponenter. Det vil ikke bli generert kaks ved denne operasjonen. De 8 brønnene har per i dag følgene status: A-2: Brønnen har vært innestengt i lang tid. A-4: Brønnen har vært brukt som kaksinjektor, har aldri vært komplettert i reservoaret. A-9: Produsent med høyt vannkutt, sporadisk i produksjon. A-11: Stengt, reservert for EWD (f. eks. «Snømus») A-12: Sporadisk produksjon. A-13: Brønnen ble historisk komplettert som produsent, gjort om til injektor i 2005. Den er nå innestengt med fish-in-hole. A-15: Produsent, produserer sporadisk A-16: Vanninjektor 7

Tabell 2: Varighet av de forskjellige fasene ved plugging av 8 brønner Brønn Aktivitet Estimert tid [dager] Reservoir Plug w/ wireline 8 A-13 Remove tubing 4 Secondary reservoir plug 5 Sum 17 Reservoir Plug w/ wireline 8 A-16 Remove tubing 4 Secondary reservoir plug 5 Sum 17 Reservoir Plug w/ wireline 8 A-12 Remove tubing 4 Secondary reservoir plug 5 Sum 17 Reservoir Plug w/ wireline 8 A-9 Remove tubing 4 Secondary reservoir plug 5 Sum 17 Reservoir Plug w/ wireline 6,5 A15 Remove tubing 4 Secondary reservoir plug / perf & wash 6 Cut and pull 9 5/8" csg + surface plug 5 Sum 21,5 Reservoir Plug w/ wireline 4,25 A-11 Remove tubing 4 Secondary reservoir plug 4,25 Cut and pull 9 5/8" csg + surface plug 5 Sum 17,5 Reservoir Plug w/ wireline 10,5 A-4 Remove tubing 4 Secondary reservoir plug / perf & wash 6 Cut and pull 9 5/8" csg + surface plug 7,5 Sum 28 A-2 Skid rig 0,5 Cut & Remove Casing and Conductor 5 Sum 5,5 Total tid 140,5 8

1.2 Lokasjon og beskrivelse av innretningen Den planlagte boreoperasjonen på Varg vil bli gjennomført fra riggen Mærsk Giant med planlagt oppstart 1. mai 2015. Brønnoperasjonene foregår på Varg A, som er en brønnhodeplatform med 16 brønner. En oversikt over de 16 brønnene på Varg A er vist i Fig 2. Figur 2: Oversikt over "brønnslotter" på Varg. 9

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Figur 3: Kart over PL038. Figur 4: Illustrasjon over Vargfeltet. Avstandenmellom Varg A (nedeti l venstre)og Petrojarl Varg FPSOer ca 1200m. 10

Tabell 3: Oversikt over lokasjonen og lisensen Varg Brønnens koordinater (mn/me) 15/12-A-9 B: 6438838,0 / 434225,0 15/12-A-12 F: (UTM - ED50, UTM Zone 31) Blokk 15/12 Avstand til land 230 km (Jæren) Vanndybde 85 m Lisens PL 038 (tildelt i 1975) Lisenshavere Talisman Energy Norge AS - 65 % (operatør) Det norske oljeselskap ASA - 5% Petoro AS - 30% Estimert borestart 1. mai 2015 Estimert varighet av operasjonen ca 140 dager Forventet oljetype Varg olje Borerigg Mærsk Giant (jack-up) Vektet utblåsningsrate Vektet varighet av en utblåsning 2440 Sm 3 /døgn 13 dager 1.3 Boreriggen Mærsk Giant Boreriggen Mærsk Giant opereres av Maersk Drilling Norge AS (MDN). Mærsk Giant har boret for TENAS tidligere og TENAS er kjent med både riggen og MDN driftsorganisasjon. 1.4 Miljømål, miljøforhold og miljøoppfølging Miljømål TENAS har etablert styringssystemer med målsetninger og retningslinjer for bruk og utslipp av kjemikalier, beskrevet i TENAS prosedyren HSE-PRO-TEN-035 Utslippskontroll. 11

Miljøforhold Varg-feltet har gjennomgått omfattende undersøkelser og kartlegging. Med utgangspunkt i miljøanalyser for og miljøforholdene på Varg-feltet er forholdene på denne lokasjonen karakterisert som følger: Området er godt kjent og ikke definert som et miljøsårbart område. Det er relativt flatt med helling <5 Bunnforholdene er karakterisert av sand og leire med en del rullestein. I perioder av året er det forekomster av sjøfugl, fiskeegg or larver, men forekomstene er spredt over store geografiske områder og oppholder seg i relativt korte tidsrom i områdene rundt Varg lokasjonen. Det er ikke registrert forekomster av koraller på havbunn eller sårbare biologiske ressurser i området. Ingen kulturminner eller skipsvrak ble funnet ved kartleggingen av havbunn. Det foretas regelmessige kartlegginger av forurensningssituasjonen på havbunn rundt Varg installasjonene i forbindelse med operatørens regionale miljøundersøkelser. Påvirkede områder på Varg-feltet etter en bore- og produksjonsperiode på 14 år er vurdert til å være svært begrenset, i størrelsesorden 0,2 km 2. Antallet arter/individer og indekser for biodiversitet indikerer akseptable miljøforhold på alle målestasjonene på Varg-feltet, men artsmangfoldet er generelt lavere enn ved øvrige installasjoner i region II i Nordsjøen. Det er tidligere blitt gjennomført mange boreoperasjoner gjennom brønnhodeplattformen Varg A med forskjellige jack-up rigger, senest i 2012. Riggene blir alltid plassert på samme plass. Området som de blir plassert på er derfor godt kjent. Det er ikke noe habitat av interesse i området der riggens ben blir plassert, se Figur 5 og Figur 6. 12

Figur 5: Planlagt plassering av Mærsk Giant over Varg A 13

Figur 6: Sonarbilde som viser spor etter tidligere jack-up rigger ved Varg A. Planlagt plassering av Mærsk Giant er ringet inn med røde sirkler. Oppfølging av aktiviteter i forbindelse med boring på Varg For bore- og brønnaktiviteter som planlegges gjennomført på Varg i 2015 brukes kjente kjemikalieleverandører, og disse selskapene har lang erfaring på norsk sokkel. TENAS vil fokusere på utslippsreduserende tiltak i forbindelse med boreoperasjonen i området. Aktuelle tiltak er listet nedenfor: Overskudd av miksevann som blir liggende igjen i blandetanker etter at nødvendig volum av miksevann er brukt, vil bli overført til transporttanker slik at det kan fraktes til land for behandling/destruksjon. TENAS vil følge opp leverandører av kjemikalier med hensyn til mulig substitusjon av miljøskadelige kjemikalier. I forbindelse med sementering vil noen kubikkmeter sementrester måtte sirkuleres ut til sjø ved rengjøring av utstyr. Deler av blandingen vil i den grad det er mulig også bli tatt vare på i oppsamlingstanker og sendt til land for behandling og gjenbruk eller deponering. 14

Åpne dren-systemer tilknyttet områder hvor boreoperasjonen foregår vil være stengt i borefasen for å forebygge utilsiktet utslipp av forurenset vann/væsker. Det vil være fokus på å minimere forbruket av kjemikalier under operasjonen. Gjennom hele operasjonen vil det være fokus på barrierer. Dersom en av barrierene skulle svikte (for eksempel brudd i en slange) vil neste barriere (for eksempel stengte dren til sjø) forebygge/hindre utslipp til sjø. Gode rutiner er etablert i forbindelse med bunkring av diesel og borekjemikalier Miljørisiko i forbindelse med bruk av kjemikalier Spesifikke miljørisikobetraktninger relatert til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med bore/brønnaktivitetene er omhandlet i påfølgende kapittel 2. Planlagte aktiviteter er vurdert til å medføre lav risikoeksponering for ytre miljø: Det vil forekomme utslipp av sement i forbindelse med begge alternativene. Sement inneholder miljøvennlige produkter og medfører minimal miljøpåvirkning på havbunnen. I forbindelse med bore- og brønnaktiviteter vil oljebaserte borevæskekjemikalier som kommer i retur fra brønnen bli sendt til land for destruksjon/gjenbruk. Alt forurenset drenasjevann fra rengjøringsaktiviteter i boredekksområdene samles opp for rensing eller sendes i land for destruksjon. Det vil bli brukt jekkefett i forbindelse med installasjon av boreriggen samt gjengefett i forbindelse med opp/nedkobling av borestrengen. Kjemikaliene er i gul miljøkategori. På grunn av relativt små utslippsmengder av disse kjemikaliene, er bruken av disse produktene vurdert til å være akseptabel med hensyn til miljørisikoeksponering. Ved P&A vil det forekomme utslipp av vannbasert borevæske. Denne inneholder mer enn 99 % grønne komponenter og forventes derfor å ha minimal miljøpåvirkning. 15

2 UTSLIPP TIL SJØ Det foreligger HOCNF for kjemikalier det søkes om i NEMS Chemicals databasen. TENAS følger opp bruk og utslipp av kjemikalier ved bruk av NEMS Accounter som også brukes ved videre rapportering til Environment Hub (EEH). For gule kjemikalier er fraksjonene for gul, Y1 og Y2 kategori angitt. Det vil ikke bli brukt kjemikalier i Y3-kategori. Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier er summert opp i tabeller i Vedlegg 1 Vedlegg 3. Tabell for samlet miljøvurdering av kjemikalier i gul og rød kategori er oppgitt i Vedlegg 4. 2.1 Bore- og brønnkjemikalier Halliburton er valgt som leverandør av borevæske og sementkjemikalier. Selskapet er anerkjent og har lang erfaring på norsk sokkel. Borevæske Alternativ 1: Ved boring av de to brønnene A-9 B og A-12 F, vil det kun bores en 12 ¼" og en 8 ½" seksjon i hver av brønnene, der det vil bli brukt oljebasert borevæske. Siden man vil gjenbruke to eksisterende brønner, bores det ingen topphull. Forbruket av kjemikalier som inngår i borevæsken i forbindelse med boring, rengjøring og komplettering av brønnene er gitt i Vedlegg 1, tabell 12-17. Ingen borevæske eller kaks planlegges sluppet ut. I 12 ¼" seksjonen vil det bli benyttet en borevæske med stoffer i grønn og gul miljøkategori. I 8 ½" seksjonen vil borevæsken inneholde et stoff i rød miljøkategori. Alternativ 2: Ved plugging av 8 brønner vil det bli brukt vannbasert borevæske som barriere, samt for opprensing av brønnen. Denne borevæsken vil ha mer enn 99 % grønne (PLONOR) kjemikalier. Kjemikalier planlagt brukt, samt forbruks- og utslippsmengder er oppgitt i Vedlegg 2, Tabell 20-21. Miljøvurdering: Oljebasert borevæske (OBM) og borekaks vil bli returnert til land for deponering/gjenbruk. Ubrukt borevæske vil også bli returnert til land og bli brukt i forbindelse med boring av fremtidige brønner. Det vurderes ikke å være noen miljøkonsekvens ved bruk av bore- og brønnkjemikalier for boring av 15/12-A-9 B og 15/12-A-12 F siden det ikke er planlagt å slippe ut kaks eller borevæske fra denne operasjonen. Ved plugging av 8 brønner, vil det forekomme utslipp av vannbasert borevæske. Da denne består stort sett utelukkende av PLONOR kjemikalier, er det antatt neglisjerbar miljøpåvirkning ved utslipp av denne borevæsken. 16

Begrunnelse for bruk av oljebasert borevæske som inneholder et stoff i rød miljøkategori; TENAS` brønndesign og boreprogram blir etablert for å sikre gode løsninger på de utfordringer som er tilstede ved gjennomføring av enhver boreoperasjon, og som videre vil ivareta sikkerhet, miljø og økonomiske hensyn på best mulig måte. Oljebasert borevæske, som brukt ved boring av seksjonene 12 ¼ og 8 ½, er vurdert til å gi den beste boretekniske løsningen. Borevæsken inneholder produktet «GELTONE II», som er i rød kategori, grunnet at stoffet har svært lav nedbrytning. Det er i dag ingen alternative produkter med tilsvarende teknisk ytelse i gul kategori. Ved all bruk av oljebasert borevæske vil overskudd av borevæske bli samlet opp og returnert til land for gjenbruk/deponering. Viktige brønnforhold som legges til grunn ved valg av OBM er; Unngå at borestrengen låses fast på grunn av stor friksjon (betydelig økonomisk tap). Formasjon kan være reaktiv og påvirke slammets sammensetning/emulsjonsegenskaper, det tilsettes derfor kjemikalier som hindrer at væsken egenskaper forringes. Stabil oljebasert boreslam er nødvendig ved boring i ustabile/kompakte formasjoner som medfører lang eksponeringstid eller lav bore hastighet. Erfaring viser videre at oljebasert borevæske er en fordel for hullstabilitet som igjen gjør kjøring av foringsrør til planlagt settedybde samt sementering lettere (etablering av sikkerhetsbarrierer). De planlagte brønnene på Varg er lange og har høy helling, opp til 90. Dette gjør de krevende å bore og det stilles derfor høye krav til borevæsken. 2.2 Sementkjemikalier Sementkjemikalier vil bli brukt i forbindelse med sementering av foringsrør samt setting av plugger. Ved alternativ 1 boring av to brønner, vil sement brukes til først å plugge den eksisterende brønnen opp til ca. 1300 m under brønnhodet. Ved denne dybden vil det settes en «whipstock», og de nye brønnene vil bli boret. Det vil da brukes sement for å sementere foringsrør i den nye 12 ¼" og 8 ½ " seksjonen. Det vil bli sluppet ut mindre mengder sement ved disse operasjonene. Ved alternativ 2 plugging av 8 brønner, vil det brukes sement for å lage 4 plugger i hver av de 8 brønnene. Det vil bli sluppet ut mindre mengder sement også ved disse operasjonene. Miljøvurdering: Forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med sementering av foringsrør og setting av plugger er gitt i Vedlegg 1, Tabell 8-11 for boring, samt Vedlegg 2, Tabell 22-23 for plugging av 8 brønner. I tillegg til mindre utslipp av sementkjemikalier ved setting av foringsrør, vil det 17

også være mindre mengder sementutslipp til sjø i korte tidsperioder i forbindelse med rengjøring/fjerning av sementrester i rør/slanger, tanker og sementpumper. Sementkjemikaliene består av PLONOR-stoffer og gule kjemikalier med stoffer klassifisert i Y1 og Y2 kategorier. Planlagte utslipp av stoffer i gul miljøkategori og Y1 og Y2 klassifisering er vurdert til å medføre mindre, kortvarige miljøpåvirkninger. Sementkjemikaliene vil blandes/løses opp i sjøvann relativt hurtig. Konsentrasjon av sementkjemikaliene i sjøen vil etter kort tid være lav og nedbrytningsproduktene vurderes å medføre lav risikoeksponering for ytre miljø. 2.3 Beredskapskjemikalier Under boreoperasjon kan det oppstå uforutsette situasjoner som krever anvendelse av ikke planlagt kjemikalieforbruk og utslipp. Beredskapskjemikalier som vil være tilgjengelige for brønnoperasjonen på Varg er oppgitt i Vedlegg 1, Tabell 18 samt Vedlegg 2, Tabell 24. Per i dag er brannskummet på Mærsk Giant av typen «Fom Tec Aqueos Concentrate AFFF 3 %», som ikke har registrert HOCNF. Riggeier (MDN) har opplyst at de vil bytte ut brannskummet i løpet av andre kvartal til et produkt som har HOCNF og som er mer miljøvennlig, da det ikke skal være fluorholdig. TENAS har fått tidsbegrenset unntak fra krav om testing og dokumentasjon for brannskum, til og med 1.juli 2015. 2.4 Riggkjemikalier All boring er planlagt gjennomført fra jack-up riggen Mærsk Giant. Forbruk av riggkjemikalier omfatter: Jekkefett, for opp- og nedjekking av riggen Gjengefett (borestreng og foringsrør) Vaske- og rengjøringsmidler BOP væske Hydraulikkoljer Anslått mengde forbruk og utslipp til sjø av disse kjemikaliene ved boring og komplettering av brønnen er gitt i Vedlegg 3. Jekkefett «Statoil Multi Dope Yellow» brukes også ved opp- og nedjekking av jack-up riggen, i forbindelse med ankomst og avgang fra lokasjonen. Forbruket er estimert ut i fra erfaringstall til ca. 400 kg for en opp-/nedjekkingsoperasjon. Forbruket kan variere noe avhengig av hvorvidt man lykkes umiddelbart med jekkeoperasjonen eller må prøve flere ganger (avhengig av vær- og bunnforholdene). Jekkefettet vil over tid forårsake utslipp til sjø. Utslippsfaktoren er fastsatt til 100 %. Det er ikke gjort fratrekk for den mengden som eventuelt fordamper/forvitrer på grunn av friksjon/høy temperatur eller som blir liggende igjen i jekkesystemene. 18

Miljøvurdering: «Statoil Multi Dope Yellow» er i gul miljøkategori og inneholder ca. 73 % gule stoffer hvorav 64 % er klassifisert i Y1 kategori (ref. tabell 25 Hjelpekjemikalier). Bioakkumuleringspotensialet har blitt analysert, men OSPAR test metodikk er lite anvendbar for tunge fettkomponenter. Nedbrytbarheten (BOD 28 ) er lav for fettkomponenten. Produktet inneholder ikke tungmetaller. Gjengefett Valg og bruk av gjengefett foretas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, sikkerhet og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett lite nedbrytbart dersom det slippes ut til ytre miljø, og er derfor produkter som industrien kontinuerlig søker å substituere med mindre miljøfarlige kjemikalier som gir tilsvarende eller bedre tekniske/funksjonelle egenskaper. Maersk Drilling Norge AS bruker produktet «Statoil Multi Dope Yellow» som gjengefett for borestrengen. Dope som frigjøres til borevæsken, blir sendt til land sammen med borekaks og borevæsken ved bruk av OBM. Det vil derfor ikke forekomme noe utslipp til sjø i forbindelse med boring. Gjengefett benyttes også i forbindelse med sammenkobling av foringsrørene. Det er planlagt å bruke «Bestolife 4010 NM Ultra». Gjengefett som frigjøres til borevæsken, blir fraktet i land for destruksjon sammen med borevæske og kaks. Ved plugging av 8 brønner vil små mengder følge borevæsken til sjø. Dekkvaskemidler Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje-/fettholdig utstyr, etc. Rengjøringskjemikaliene inneholder overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av oljeholdige produkter. Produktet som brukes som riggvaskemiddel på Mærsk Giant er «Cleanrig HP». Det er lagt til grunn et forbruk på ca. 5 m 3 for hele boreoperasjon. Oljeholdig dekksvann vil bli samlet opp og renset eller sendt i land for destruksjon. Miljøvurdering: Kjemikaliet er en vannløselig væske med høy ph verdi. Den gule andelen utgjør 13 % og kan i konsentrert form være skadelig for marine organismer. Imidlertid er kjemikaliet lett nedbrytbart og vil ikke bioakkumulere. Rensing av slop / Automatisk Tank Vasking (ATC) med vanngjenvinning I forbindelse med tankvasking benyttes Automatisk Tank vaskeenhet, noe som vil medføre mindre tankentring og dermed mindre personelltimer inne i tankene. Videre planlegges det å bruke en vanngjenvinningsenhet. Dette vil medføre at oppsamlet mengde forurenset vannmengde (slop) som må sendes i land for destruksjon blir redusert. Renset overskuddsvann som genereres fra vanngjenvinningsenhet etter at partikler og forurensende stoffer fjernes, blir sluppet til sjø etter at det er sjekket at vannet ikke inneholder forurensningsprodukter. Konsentrasjon av hydrokarboner vil bli målt og rapportert i årsrapporten. 19

Rengjøringskjemikalier med forurenset væske vil bli brakt i land for destruksjon/gjenbruk. BOP-væske/hydraulikkvæske På Mærsk Giant går all hydraulikkvæske i et lukket system, og det vil normalt ikke medføre utslipp til sjø. Dersom BOP-væsken må skiftes ut i forbindelse med rutinemessig vedlikehold og testing av BOP, vil hydraulikkvæsken samles opp i tanker og sendt i land. Estimert mengde forbruk av BOP væske er gitt i Tabell 25. Hydraulikkoljer/kjemikalier i lukkede systemer På riggen brukes mindre mengder hydraulikkolje av typen «Shell Tellus S2 V 46» og «Shell Tellus S2 V 32». Begge produktene er i svart/rød miljøkategori. Forbruk større enn 3000 kg/år vil bli rapportert imiljøregnskapet. 2.5 Oljeholdig vann (drenasjevann) Drenering av maskinrom skjer gjennom et lukket system til dreneringstank. Ved boring av brønnen vil også oljeholdig drenasjevann samles på egen dreneringstank og behandles ombord sammen med potensielle mindre akutte utslipp på boredekk (for eksempel ved utskifting av hydraulikkvæske). Oljeholdig vann vil bli behandlet av en vannrensemodul (EnviroUnit) innleid fra Schlumberger. Denne bruker en del kjemikalier for å rense vannet, men disse er grønne og gule (se Tabell 26). Det vil ikke bli utslipp av urenset oljeholdig vann. Ved enkelte operasjoner på innretningen som kan medføre fare for uønskede utslipp til sjø, er drensystemer lukket til sjø og åpnet til drentanker. Alt regnvann blir ikke samlet opp, men det blir vurdert tiltak ut i fra operasjoner/aktiviteter på de forskjellige dekksområdene. 2.6 Utfasing av kjemikalier TENAS påser at alle leverandører av kjemikalier som planlegges brukt aktivt søker å fase ut røde og gule (Y1, Y2) kjemikaler med kjemikalier som kategoriseres som mindre miljøskadelige, forutsatt at dette ikke øker risikoeksponering for personell og innretningen. Kjemikalieleverandører har etablerte prosesser for å vurdere utfasing av enkelte kjemikalier med mer miljøvennlige produkter forutsatt at de nye kjemikaliene har tilstrekkelig teknisk ytelse og kvalitet. Denne prosessen blir regelmessig vurdert av TENAS. 2.7 Borekaks Kaksmengder fra den planlagte boreoperasjonen av 15/12-A-9 B og 15/12-A-12 F er beregnet i tabell 4. Det vil kun bores en 12 ¼" og en 8 ½" seksjon i hver av brønnene. Kaks fra disse seksjonene vil bli brakt til land for behandling/destruksjon gjennom overføring til åtte ISO tanker (20 tonn) som vil være tilgjengelig på riggen. Denne løsningen er vurdert som den beste miljøløsning og anses som standard praksis på norsk sokkel. Ved plugging av 8 brønner vil det ikke genereres kaks. 20

Tabell 4: Oversikt over kaksmengder generert A-12 F A-9 B Seksjon diameter, tommer *tetthet er estimert til 2,5 tonn/m 3 Lengde, m Borevæske Teoretisk volum, m 3 Utvaskingsfaktor Estimert volum, m 3 Estimert vekt*, tonn Kaks til sjø, tonn 12,25 2000 OBM 622,3 1,1 684,5 1711,3 0 8,5 1500 OBM 323,9 1,1 356,2 890,6 0 12,25 2000 OBM 622,3 1,1 684,5 1711,3 0 8,5 1500 OBM 323,9 1,1 356,2 890,6 0 Total 7000 1892 2082 5204 0 3 INJEKSJON AV VANN ELLER KAKS I UNDERSJØISKE GEOLOGISKE FORMASJONER Ikke relevant i forbindelse med boreoperasjon på Varg lokasjonen. 4 UTSLIPP TIL LUFT 4.1 Kraftgenerering på riggen Den planlagte operasjonen vil bli gjennomført ved bruk av Mærsk Giant. Dette er en oppjekkbar rigg og energiforbruket er knyttet til drift av riggen samt gjennomføring av selve boreoperasjonen. Utslipp til luft i forbindelse med operasjonen vil i hovedsak være avgasser i forbindelse med forbruk av diesel ved kraftgenerering (ref. tabell 5). Det er benyttet standard Norsk olje og gass utslippsfaktorer for beregning av utslipp til luft. Det er forventet et forbruk av diesel på ca. 10 tonn/døgn. Varigheten av operasjonen er forventet å være ca. 140 døgn. Totalt forbruk av diesel beregnes derfor til 1400 tonn. Tabell 5: Anslag på total utslippsmengde til luft i forbindelse med kraftgenerering samt utslippsfaktorer brukt for beregning av utslippsmengder Forbrenning av diesel Forbruk per dag Boreperiode (dager) CO 2 NOx nmvoc SOx Faktor (tonn/tonn)* 3,17 0,07 0,005 0,00099891 10 140 4438 98,0 7,0 1,4 *(ref. Norsk olje og gass) 4.2 Testing og komplettering av brønnene Det er ikke planlagt noen brønntest. 21

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for 5 AVFALL Det er etablertet systemfor avfallshåndteringog avfallssorteringpåriggen. Detteer i overensstemmelsemedretningslinjenesomer utgitt avnorskolje og gassog somregnessom bransjestandard. Det er plassertut kontainerefor håndteringavbl.a.: Farlig avfall EE-avfall Pappog papir Matbefengtavfall Metaller Bruktescreens(sikteduker,stål dersommanbrukeroljebasertslam) Restavfall(ikke-sortert) Glass- og metallemballasje Plast Blåsesand Trevirke Noeav avfalletsamles/lagresi spesialkontainere. Viderehåndteringav avfalletforegårpå landiht. inngåttkontraktmedforsyningsbasenasco. TENAS haravtalemedsar om mottakog håndteringav farlig avfall. 6 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSING 6.1 Etablering og bruk av akseptkriterier TENAS haretablertakseptkriterierfor risiko beskreveti følgendetenas prosedyre;hse- PRO-TEN-017HMS Analyser.Utdragfra prosedyrener gitt under; Akseptkriterienefor miljørisiko byggerpåprinsippetom at restitusjonstidenetteren miljøskadepådenmestsårbareressursenskalværeubetydeligi forhold til forventet hyppighetav miljøskaden.hva somer denmestsårbareressursener område avhengig,og kriterienevil følgelig gjenspeiledeområdespesifikkeforholdene. Kategorier miljøskade Restitusjonstid Feltspesifikk risiko pr år Installasjonsspesifik k risiko pr. år Opera sjonsspesifikk risiko pr år Liten 1 måned 1 år < 2 10-2 < 1 10-2 < 1 10-3 Moderat 1 år 3 år < 5 10-3 < 2.5 10-3 < 2.5 10-4 Betydelig 3 år 10 år < 2 10-3 < 1 10-3 < 1 10-4 Alvorlig over 10 år < 5 10-4 < 2.5 10-4 < 2.5 10-5 Akseptkriterienefor miljørisiko skalikke sespåsomabsoluttegrenser.selvom estimerterisiko er i ALARP området,måenvurdererisikoreduserendetiltak. 22

6.2 Miljørisiko- og beredskapsanalyse i forbindelse med akutte utslipp Akuttutslipp av hydrokarboner fra en ukontrollert utblåsning danner grunnlaget for risikoanalysen. På grunn av at varighet og utslippsmengde knyttet til DFU; Utblåsingshendelse, er denne hendelsen valgt som dimensjonerende for oljevernberedskapen. Det ble i 2011 utført en oppdatering av og beredskapsanalysen grunnet fall i produksjon og en reduksjon i miljørisiko og beredskapsbehov knyttet til dette. Det ble den gang brukt en dimensjonerende utblåsningsrate lik 2334 Sm 3 /døgn. Dimensjonerende varighet var 12,4 døgn. Produksjonen har falt ytterligere siden 2011, og i 2014 ble de gjort en ny analyse av beredskapsbehov. Denne gangen med en dimensjonerende rate lik 390 Sm 3 /døgn. Beredskapsbehov ble i 2011 beregnet til å være 2 systemer i barriere 1 og 1 system i barriere 2. Oppdateringen i 2014 kom frem til at det er tilstrekkelig med kun ett system i barriere 1. Basert på analyser av reservoaret som skal bores, er det konkludert med at mulige rater vil være i underkant av 2334 Sm 3 /døgn. Vi viser derfor til beredskapsanalysen som ble gjennomført i 2011 som da anses som dekkende for denne boreoperasjonen. Ved plugging av 8 brønner vil estimerte utblåsningsrater være mye lavere. Som beskrevet i kapittel 1, er det bare tre brønner som faktisk har noe produksjon, og denne er svært lav og sporadisk. De andre brønnene er enten stengt ned eller brukt som injektorbrønner. Det er derfor svært lav risiko for en utblåsning fra disse brønnene, og mulige strømningsrater er svært lave. Analysen fra 2014, som brukte 390 Sm 3 /døgn som dimensjonerende rate er derfor dekkende for denne operasjonen siden denne raten tar høyde de de mest produktive brønnene, og disse er ikke en del av denne operasjonen og vil derfor ikke bli berørt. 6.3 Inngangsdata og forutsetninger for miljøanalyse og beredskapsdimensjonering Varg olje er ansett å være representativ for mulig olje i de to letebrønnene på Varg. Dette er basert på vurderinger av de geologiske formasjonene i området og gjennomgang av referansebrønner. En karakterisering av Varg-olje ble gjennomført i 2000 (Sintef 2000). Data for Varg-olje er benyttet ved beregninger av mulige utblåsningsrater og dynamisk drepeoperasjon ved boring av avlastningsbrønn. Denne oljetypen er også benyttet ved oljedriftssimuleringer, miljørisiko- og beredskapsanalyse. Varg oljen er en voksrik parafinsk olje som vil miste 20-25 % av de letteste komponentene i løpet av det første døgnet på sjøen. Varg oljen vil emulgere vann raskt og emulsjoner som dannes vil være stabile. Minimalt med vann vil dreneres ut fra emulsjonen over en 24 timers utfellingstid f.eks. i en tank uten tilsats av emulsjonsbryter. Oljen har en lav innhold av asfaltener. Nedre grense for optimal mekanisk oppsamling (ca 1000 cp) oppnås etter ca. 1 til 2 timer etter et utslipp på sjøen ved sommertemperatur, og umiddelbart ved vintertemperatur. Da oljen kan oppnå viskositet som kan vanskeliggjøre tilflyt til tradisjonelt oppsamlingsutstyr, bør det dimensjoneres med enkelte HI-WAX systemer i barriere 2. Sintef testet kjemisk dispergering etter 72 timers forvitring i renneforsøk. Dispergeringsmiddel ble påført i 2 omganger. Det var liten effekt etter første påføring. Etter andre gangs påføring ble 5,5% av Varg emulsjonen dispergert. Ut fra mesoskala testing, ser det ut til at man vil ha en liten effekt ved påføring av dispergeringsmiddel etter at oljen har ligget på sjøen i noen døgn. 23

6.4 Influensområde for utslipp Figur 7 viser influensområdene ( 5 % sannsynlighet for treff av over 1 tonn olje per 10 10 km grid rute) for Varg i analyseperiode vinter og sommer ved utblåsning med dimensjonerende rate. I forhold til eksempelområder viser figurene at influensområdene ikke berører eksempelområdene innen for de gitte betingelser. Eksempelområder er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter, og på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Områdene er dimensjonerende for oljevernberedskapen i kystsonen (barriere 3 og 4). MOB er en tilsvarende modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten (SFT&DN, 2000), der ulike naturressurser er vurdert ut i fra verneverdi, sårbarhet for olje, erstattelighet, og om naturressursen er naturlig forekommende. MOB prioritet A har høyest prioritet i en oljevernaksjon, deretter MOB B osv. Influensområdet til Varg berører heller ikke disse områdene innen for de gitte betingelser, men i vinterperioden ligger influensområdet i umiddelbar nærhet av MOB A området på Utsira og langs kysten av Klepp i Rogaland. 24

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Figur 7: Sannsynlighetenfor treff av olje gitt dimensjonerendehendelse(2334sm3/døgn)fra Varg for analyseperiodesommer(mars-august)til venstreog vinter (september-februar) til høyre. 6.5 Miljørisiko I 2014ble detgjort enmiljørisikoanalysefor boringav letebrønnensnømus.denneligger ca 6 km nordfor Varg, og forventeså boregjennomet reservoarmedsammeolje somvarg. DimensjonerenderatepåSnømusvar 4560Sm 3 /døgn.da denneratener nestendobbeltså høysomdetsomleggestil grunnfor denplanlagteboreoperasjonenpåvarg,anses resultatenefra denneanalysenfor å værederfordekkendefor boringav Vargbrønnene. Basertpåenstatistisk(vektet)rate- og varighetsfordelinger risikoeksponeringfor utvalgte verdifulle økologiskekomponenter(vøk) somsjøfugl,marinepattedyrog fisk/yngelvurdert oppmot TENAS akseptkriterier.i effekt og skadeberegningene er detlagt til grunnoppdaterte dataovernaturressurser i influensområdet.i foreliggendesøknader detlagt hovedvektpå presentasjonav resultaterfor sommersesongensomtilsvarerboreperioden.analysener imidlertid gjort helårligog resultaterfra andresesongerer tilgjengelig. Effekt og skadeberegninger er gjennomførti henholdtil MIRA metoden(olf 2007),for de(t) havområde(t)neog artenesomanalyseresinneninfluensområdet.det er beregnetbestandstap for hverav mengdekategorienesominngåri MIRA metoden. Figur 8: Miljørisiko for sjøfugl på åpent hav, beregnetsomandel av Talismansakseptkriterier. Konklusjonenfra risikoeksponeringengitt i analysenfor Snømuser at miljørisiko for sjøfugl pååpenthaver sværtlav. Høyesterisiko forbundetmedet utslippom sommerener beregnet for lundeog krykkje medi underkantav 1% av akseptkriterietfor mindreog moderatskade. Det beregnesikke miljørisiko for dekystbundneartenefordi bestandstapetfor disseer under 1%. Lavesteskadekategori i MIRA metoden(mindreskade)er basertpå1-5% bestandstap. 25

For habitater er det beregnet miljørisiko på under 0,25% av Talismans akseptkriterie for mindre skade. Det konkluderes at miljørisiko ved en utblåsning på Snømus kan karakteriseres som svært lav og godt innenfor TENAS sine akseptkriteriene. Da Varg har en dimensjonerende rate som er ca 50% av raten på Snømus, antas risikoen å være mye lavere på Varg enn på Snømus og. 6.6 Drivtider og strandingsmengder Beredskapsmodelleringen består av simuleringer for overflateutblåsning basert på dimensjonerende rate og varighet for Varg som beregnet i 2011. Ved beredskapsmodellering med effekt av ulike tiltaksalternativer er egenskapene til NOFO systemene som responstid, gangfart, slepefart, begrensninger av bølgehøyde, skimmerkapasitet, tankkapasitet, og redusert effekt av mørke tatt i betraktning i modellen. Figur 9 viser kumulativ strandingsstatistikk for alle simuleringer for modelleringen av utblåsning fra Varg med og uten beredskap. Strandingsmengden (emulsjon) er hurtig synkende fra 100 % persentil på 500-600 tonn oljeemulsjon for vinterscenariet (med og uten beredskap), ned til 18 tonn på 95 % persentil. I sommerperioden er strangingsmengdene lavere med 100 % persentil på 200-300 tonn og 95 % persentil på 11 tonn (uten beredskap) og 0 tonn (med beredskap). 95 % persentil av drivtid til land ligger på ca 26-27 døgn i sommerperioden, og ca 24 døgn i vinterperioden. 26

Figur 9: Sannsynlighet for mengde oljeemulsjon til kyst- og strandsonen uten effekt av beredskap for overflateutslipp fra Varg. 2+1 indikerer beredskapstiltak med 2+1 systemer i barriere 1 + barriere 2. 95 % persentil for Varg vinter med beredskapstiltak sammenfaller med 95 % persentil for Varg vinter uten beredskapstiltak, mens 95 % persentil for Varg sommer med beredskapstiltak er 0. 6.7 Beredskapsanalyse Beredskapsløsning for boring på Varg vil innbefatte 2 systemer i barriere 1 og 1 system i barriere 2. Dette vil gi et akseptabelt oljeopptak av utslippsvolumet, med et restvolum på 1,4 % olje igjen på havoverflaten. I vinterperioden er det mer av oljen som sedimenterer på grunn av rådende vind og strømforhold, som medfører oppvirvling av sedimenter og større nedblanding av olje. Opptakseffekten i denne perioden er noe lavere. Gjenværende oljemengde på havoverflaten er på under 1 %. Varg olje vil nå en emulsjonsviskositet som overskrider 10 000 cp etter ca 12 timer i de forventede miljøforholdene i analyseperiode vinter (SINTEF 2000). Dette er verdier som kan gi nedsatt effektivitet for standard NOFO skimmertyper. Dersom olje når land kan man forvente å håndtere oljeemulsjon i kyst og strandsone med høy viskositet, og det vil derfor være fordelaktig å benytte seg av HiWax skimmere eller tilsvarende både i barriere 2 og barriere 3. For å oppnå en robust beredskapsløsning planlegger Talisman derfor å dimensjonere oljevernberedskapen for Varg med et TENAS Feltberedskapssystem med Lamor HiWax skimmer. I tillegg har Vargfeltet et dedikert beredskapsfartøy (Esvagt Dee) som også har en oljelense og skimmer, som kan bidra, men denne er ikke godkjent som et NOFO system og derfor ikke inkludert i NOFO oljevernberedskap (NOFO Planverk). Tabell 6: Opptakseffektivitet for et NOFO system i vinter- og sommerperioden 27

6.8 Fjernovervåking og deteksjon For å ivareta krav til deteksjon av akutt forurensning fra innretningen vil beredskapsfartøyet på Vargfeltet Esvagt Dee være utstyrt med oljedetekterende radar av type Sigma S6. Denne detekterer og kartlegge oljeutslipp på havoverflaten automatisk. Rekkevidden på Sigma S6 OSD radar er verifisert til å se oljeutslipp opp til 7 kilometer. Teoretisk skal den kunne se oljeutslipp opp mot 10 kilometer. Fartøyet vil holde seg mellom Varg og Snømus for å dekke begge feltene. I tillegg er et SECurus system (IR system) installert på Esvagt Dee med et høyoppløselig termisk kamera som man bruker for å verifisere alarmer fra radarsystemet, unngå falske alarmer og å monitorere og estimere et oljeutslipp. I tillegg vil det regelmessig foregå visuell observasjon fra rigg, supplyskip og helikopter. Under en aksjon vil NOFO være den primære leverandør av oljeverntjenester, som på vegne av operatørene administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige avtalepartnere. For overvåkning av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon, oljedetekterende radar og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående OR-fartøy, miljøundersøkelser samt overvåkning med satellitt og fly. 28

1 VEDLEGG - OMSØKTE KJEMIKALIER FOR ALTERNATIV 1 (BORING AV 2 BRØNNER) Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av 2 brønner på Varg A. Oppsummeringstabell for kjemikaliefraksjonene er gitt i tabell 7. Tabell 7: Oppsummeringstabell Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier Handelsnavn Forbruk Utslipp Totalt forbruk Totalt utslipp Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød Borevæsker 7961,4 0 5477,9 2446,4 37,1 0 0 0 Sementeringskjemikalier 499,0 26,2 481,5 17,5 0 25,0 1,2 0 Riggkjemikalier 12,0 5,0 8,5 3,5 0 3,5 1,5 0 TOTALT 5967,9 2467,4 37,1 28,5 2,7 0 29

1.1 Totalt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier Tabell 8: Plugging av A-9 A Handelsnavn Funksjon Miljøkategori Forbruk Utslipp % av produkt Totalt forbruk Totalt utslipp Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul BARITE Weighting Agent Grønn 5,5 0,2 100 5,5 0,2 CFR-8L Dispersant Gul Y1 1,0 0,0 64,0 36,0 0,6 0,3 0,0 0,0 ExpandaCem Blend N/D/HT Cement Gul 42,0 2,3 99,6 0,4 41,8 0,2 2,3 0,0 EZ-FLO II Flow Enhancer Grønn 0,0 0,0 100 0,0 0,0 Halad-350L Fluid Loss Gul Y1 2,2 0,1 85,0 15 1,9 0,3 0,1 0,0 Halad-400L Fluid Loss Gul Y1 2,3 0,1 79,0 21,1 1,8 0,5 0,1 0,0 MicroSilica Liquid Gas-Control Grønn 8,5 0,3 100 8,5 0,3 MUSOL SOLVENT Mutual solvent Gul 0,7 0,0 100 0,7 0,0 NF-6 Defoamer Gul (Y1 3 %) 0,1 0,0 7,4 92,6 0,0 0,1 0,0 0,0 SCR-100 L NS Retarder Gul Y2 1,3 0,0 80,0 20,0 1,1 0,3 0,0 0,0 SEM 8 Emulsifier Gul 0,8 0,0 100 0,8 0,0 0,0 Tuned Spacer E plus Spacer Additive Grønn 0,7 0,0 100 0,7 0,0 Sum 65,2 3,1 61,9 3,2 3,0 0,1 30

Tabell 9: Sementering av foringsrør A-9 B Handelsnavn Funksjon Miljøkategori Forbruk Utslipp % av produkt Totalt forbruk Totalt utslipp Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul BARITE Weighting Agent Grønn 27,5 2,8 100 27,5 2,8 CFR-8L Dispersant Gul Y1 1,7 0,0 64,0 36,0 1,1 0,6 0,0 0,0 ExpandaCem Blend N/D/HT Cement Gul 74,0 2,0 99,6 0,4 73,7 0,3 2,0 0,0 EZ-FLO II Flow Enhancer Grønn 0,1 0,0 100 0,1 0,0 Halad-350L Fluid Loss Gul Y1 3,9 0,0 85,0 15 3,3 0,6 0,0 0,0 Halad-400L Fluid Loss Gul Y1 4,1 0,0 79,0 21,1 3,3 0,9 0,0 0,0 MicroSilica Liquid Gas-Control Grønn 15,0 0,1 100 15,0 0,1 MUSOL SOLVENT Mutual solvent Gul 0,7 0,1 100 0,7 0,1 NF-6 Defoamer Gul (Y1 3 %) 0,2 0,0 7,4 92,6 0,0 0,2 0,0 0,0 SCR-100 L NS Retarder Gul Y2 2,3 0,0 80,0 20,0 1,9 0,5 0,0 0,0 SEM 8 Emulsifier Gul 0,4 0,0 100 0,4 0,0 0,0 Tuned Spacer E plus Spacer Additive Grønn 1,3 0,1 100 1,3 0,1 Sum 131,2 5,1 127,2 4,2 5,0 0,1 31

Tabell 10: Plugging av A-12 E Handelsnavn Funksjon Miljøkategori Forbruk Utslipp % av produkt Totalt forbruk Totalt utslipp Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul BARITE Weighting Agent Grønn 5,2 1,2 100 5,2 1,2 CFR-8L Dispersant Gul Y1 0,9 0,2 64,0 36,0 0,6 0,3 0,1 0,1 ExpandaCem Blend N/D/HT Cement Gul 31,5 1,7 99,6 0,4 31,4 0,1 1,7 0,0 EZ-FLO II Flow Enhancer Grønn 0,0 0,0 100 0,0 0,0 Halad-350L Fluid Loss Gul Y1 2,0 0,5 85,0 15 1,7 0,3 0,4 0,1 Halad-400L Fluid Loss Gul Y1 2,2 0,5 79,0 21,1 1,7 0,5 0,4 0,1 MicroSilica Liquid Gas-Control Grønn 7,9 1,8 100 7,9 1,8 MUSOL SOLVENT Mutual solvent Gul 0,7 0,2 100 0,7 0,2 NF-6 Defoamer Gul (Y1 3 %) 0,1 0,0 7,4 92,6 0,0 0,1 0,0 0,0 SCR-100 L NS Retarder Gul Y2 1,2 0,3 80,0 20,0 1,0 0,2 0,2 0,1 SEM 8 Emulsifier Gul 0,8 0,2 100 0,8 0,2 Tuned Spacer E plus Spacer Additive Grønn 0,6 0,1 100 0,6 0,1 Sum 53,1 6,7 50,1 3,0 5,9 0,8 32

Tabell 11: Sementering av foringsrør A-12 F Handelsnavn Funksjon Miljøkategori Forbruk Utslipp % av produkt Totalt forbruk Totalt utslipp Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul BARITE Weighting Agent Grønn 63,8 6,6 100 63,8 6,6 CFR-8L Dispersant Gul Y1 4,5 0,0 64,0 36,0 2,9 1,6 0,0 0,0 ExpandaCem Blend N/D/HT Cement Gul 130,8 3,7 99,6 0,4 130,3 0,5 3,6 0,0 EZ-FLO II Flow Enhancer Grønn 0,1 0,0 100 0,1 0,0 Halad-350L Fluid Loss Gul Y1 6,8 0,1 85,0 15 5,8 1,0 0,1 0,0 Halad-400L Fluid Loss Gul Y1 7,3 0,1 79,0 21,1 5,7 1,5 0,1 0,0 MicroSilica Liquid Gas-Control Grønn 26,6 0,2 100 26,6 0,2 MUSOL SOLVENT Mutual solvent Gul 1,5 0,2 100 1,5 0,2 NF-6 Defoamer Gul (Y1 3 %) 0,3 0,0 7,4 92,6 0,0 0,3 0,0 0,0 SCR-100 L NS Retarder Gul Y2 4,2 0,0 80,0 20,0 3,3 0,8 0,0 0,0 SEM 8 Emulsifier Gul 0,8 0,1 100 0,8 0,1 Tuned Spacer E plus Spacer Additive Grønn 2,7 0,3 100 2,7 0,3 Sum 249,4 11,3 241,2 8,0 10,9 0,3 33

1.2 Forbruk og utslipp av borevæsker Tabell 12: A-9 B (12 ¼ seksjon) Handelsnavn Funksjon Miljøkategori Forbruk Utslipp % av produkt Totalt forbruk Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød EDC 95-11 OBM Base Oil Gul 750,4 100 750,4 EZ MUL NS OBM Emulsifier Gul (Y1 75 %) 36,4 100 36,4 Calcium Chloride OBM Brine Grønn 67,0 100 67,0 DURATONE E OBM Filtration Control Agent Gul (Y2 72 %) 36,4 18,1 81,9 6,6 29,8 Lime Alkalinity Control Agent Grønn 36,4 100 36,4 BDF 578 OBM Filtration Control Agent Gul Y2 26,2 100 26,2 Barite Weighting Agent Grønn 1601,9 100 1601,9 BARACARB (all grades) Bridging Agent Grønn 87,4 100 87,4 STEELSEAL (all grades) Bridging Agent Grønn 1,4 100 1,4 Sum 2643,5 0,0 1800,7 842,8 0,0 34

Tabell 13: A-9 B (8 1/2 seksjon) Handelsnavn Funksjon Miljø- kategori Forbruk Utslipp % av produkt Totalt forbruk Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød XP-07 Base Fluid OBM Base Oil Gul 334,0 100 334,0 EZ MUL NS OBM Gul (Y1 75 %) 18,8 100 18,8 CaBr2 Salt OBM Brine Grønn 325,6 100 325,6 Lime Alkalinity Control Agent Grønn 8,8 100 8,8 PERFOR MUL OBM Emulsifier Gul 44,2 100 44,2 GELTONE II OBM Viscosifier Rød 22,1 100 22,1 DRILTREAT OBM Oil Wetting Agent Grønn 11,0 100 11,0 BARACARB 5 Bridging Agent Grønn 165,6 100 165,6 BARACARB 50 Bridging Agent Grønn 10,1 100 10,1 Sum 940,2 0,0 521,1 397,0 22,1 35

Tabell 14: A-9 B (Komplettering) Handelsnavn Funksjon Miljø- kategori Forbruk Utslipp % av produkt Totalt forbruk Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød BARAKLEAN DUAL Cleaning Agent Gul 12,0 42,7 57,3 5,1 6,9 BARAKLEAN GOLD Cleaning Agent Gul 6,0 70,0 30,0 4,2 1,8 Sodium Bicarbonate Alkalinity control Grønn 5,0 100 5,0 STARCIDE Biocide Gul 2,0 100 2,0 NaCl 1.20sg Brine Grønn 420,0 100 420,0 NaBr 1.49sg Brine Grønn 75,0 100 75,0 XP-07 Base oil Gul 33,7 100 33,7 MEG Glycol Grønn 9,0 100 9,0 OXYGON Oxygen Scavenger Gul 4,0 100 4,0 CFS-511 Lubricant Gul (Y1 7,3 %) 10,0 78,1 21,9 7,8 2,2 Barazan Viscosifier Grønn 2,0 100 2,0 Sum 578,7 0,0 532,1 46,6 0,0 36

Tabell 15: A-12 F (12 ¼" seksjon) Handelsnavn Funksjon Miljøkategori Forbruk Utslipp % av produkt Totalt forbruk Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød EDC 95-11 OBM Base Oil Gul 750,4 100 750,4 EZ MUL NS OBM Emulsifier Gul (Y1 75 %) 36,4 100 36,4 Calcium Chloride OBM Brine Grønn 67,0 100 67,0 DURATONE E OBM Filtration Control Agent Gul (Y2 72 %) 36,4 18,1 81,9 6,6 29,8 Lime Alkalinity Control Agent Grønn 36,4 100 36,4 BDF-578 OBM Filtration Control Agent Gul Y2 26,2 100 26,2 Barite Weighting Agent Grønn 1601,9 100 1601,9 BARACARB (all grades) Bridging Agent Grønn 87,4 100 87,4 STEELSEAL (all grades) Bridging Agent Grønn 1,4 100 1,4 Sum 2643,5 0,0 1800,7 842,8 37

Tabell 16: A-12 F (8 ½" seksjon) Handelsnavn Funksjon Miljø- kategori Forbruk Utslipp % av produkt Totalt forbruk Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød XP-07 OBM Base Oil Gul 227,7 100 227,7 EZ MUL NS OBM Gul (Y1 75 %) 12,8 100 12,8 CaBr2 Salt OBM Brine Grønn 221,9 100 221,9 Lime Alkalinity Control Agent Grønn 6,0 100 6,0 PERFOR MUL OBM Emulsifier Gul 30,1 100 30,1 GELTONE II OBM Viscosifier Rød 15,0 100 15,0 DRILTREAT OBM Oil Wetting Agent Grønn 7,5 100 7,5 BARACARB 5 Bridging Agent Grønn 112,8 100 112,8 BARACARB 50 Bridging Agent Grønn 3,0 100 3,0 Sum 636,8 0,0 351,2 270,6 15,0 38

Tabell 17: A-12 F (Komplettering) Handelsnavn Funksjon Miljø- kategori Forbruk Utslipp % av produkt Totalt forbruk Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød BARAKLEAN DUAL Cleaning Agent Gul 12,0 42,7 57,3 5,1 6,9 BARAKLEAN GOLD Cleaning Agent Gul 6,0 70,0 30,0 4,2 1,8 Sodium Bicarbonate Alkalinity control Grønn 5,0 100 5,0 0,0 STARCIDE Biocide Gul 2,0 100 0,0 2,0 NaCl 1.20sg Brine Grønn 360,0 100 360,0 0,0 NaBr 1.49sg Brine Grønn 75,0 100 75,0 0,0 XP-07 Base oil Gul 33,7 100 0,0 33,7 MEG Glycol Grønn 9,0 100 9,0 0,0 OXYGON Oxygen Scavenger Gul 4,0 100 4,0 0,0 CFS-511 Lubricant Gul (Y1 7,3 %) 10,0 78,1 21,9 7,8 2,2 Barazan Viscosifier Grønn 2,0 100 2,0 0,0 Sum 518,7 0,0 472,1 46,6 39