PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED KRINGSJÅ SKOLE

PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED KRINGSJÅ SKOLE Skoleåret 2018-2019

INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE ARBEID MED LÆRINGSMILJØ 4.1 HØSTMØTER 4.2 REKTORMØTER 4.3 SFO-LEDERFORUM 4.4 LEDERSAMTALER 4.5 OPPFØLGING AV ENKELTSAKER 4.6 SAMARBEID 4.7 INFORMASJON 4.8 UNGDATA 4.9 ÅRSHJUL (gjelder ungdomsskolen) 5. RETNINGSLINJER OG HANDLINGSPLAN VED MISTANKE OM/ MELDING OM BRUDD PÅ KAP 9A 5.1 MAL AKTIVITETSPLAN 5.2 MAL LOGG/ SAMTALER 6. KRINGSJÅ SKOLES LOKALE PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ 5.1 VISJON 5.2 FOREBYGGENDE TILTAK PÅ SKOLENIVÅ 5.3 FOREBYGGENDE TILTAK PÅ TRINN-NIVÅ 5.4 FOREBYGGENDE TILTAK PÅ SFO 5.5 ÅRSHJUL FOR TRIVSELSFREMMENDE TILTAK 2

1. MÅL OG DEFINISJONER 1.1 MÅL FOR LÆRINGSMILJØ I LILLEHAMMERSKOLEN 1.1.1 HOVEDMÅL: ALLE ELEVER OPPLEVER ET TRYGT, GODT OG INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FREMMER DERES HELSE, TRIVSEL OG LÆRING 1.1.2 DELMÅL: Kommunen og den enkelte skole har et forsvarlig system som sikrer elevenes rettigheter etter Opplæringsloven kapittel 9A. Skolelederne i Lillehammer sørger for at deres skole driver et systematisk, kontinuerlig og kunnskapsbasert arbeid for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Skolene har god praksis i å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø. Alle ansatte på skolen tar et ansvar for å utvikle og opprettholde et godt og inkluderende læringsmiljø. Skolene involverer råd og utvalg i arbeidet. 1.2 DEFINISJON Begrepene «skolemiljø» og «læringsmiljø» brukes delvis som synonymer. I denne planen brukes begrepet «læringsmiljø» om alle miljømessige faktorer i skolen. Dette inkluderer: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Klasseledelse Læringskultur og fagdidaktikk Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole 2. LOVHENVISNING Bestemmelsen om elevenes læringsmiljø i Opplæringsloven, trådte i kraft 1. april 2003. Dette omtales som elevenes «arbeidsmiljølov». Siste endring er gjeldende fra 1.8.2017, det ble da et eget kapittel i Opplæringsloven - 9A. Kapittelet inneholder flere underpunkt: 9A-1 Verkeområde for kapitlet «Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11.» 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 3

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.» 9A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt miljø «Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd». 9 A-5. Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev «Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks» 9 A-6. Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker «Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til Fylkesmannen. Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som Fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i Fylkesmannen si saksbehandling. 4

Kjem Fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5, kan Fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og Fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. 8-1 fjerde ledd. Avgjerda til Fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningsloven. Skoleeigaren har ikkje klagerett.» Ut over dette inneholder kapittel 9A ytterligere ledd som tar for seg: Det fysiske miljøet Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Ordensreglement Bortvising Tvangsmulkt Straffansvar Erstatningsansvar og bevisbyrde Forskrift om skolemiljøet 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I LILLEHAMMER KOMMUNE 3.1.INNLEDNING 1 Hjemmel Med hjemmel i opplæringsloven 9A-10 har skolesjefen fastsatt forskrift om felles ordensreglement for alle grunnskolene i Lillehammer kommune. 2 Formål Ordensreglementet skal ivareta rettigheter og plikter til den enkelte elev. Reglementet skal bidra til å skape trygge rammer i læringsmiljøet og inngår som et viktig element i utviklingen av sosiale ferdigheter og bygging av positive relasjoner mellom elevene og mellom elevene og lærerne. 3 Virkeområde I tillegg til felles ordensreglement har samarbeidsutvalget ved den enkelte skole myndighet til å utarbeide egne ordensregler tilpasset lokale forhold. Lillehammerskolens forskrift om ordensreglement kan ikke fravikes. Ordensreglementet inneholder: regler for oppførsel regler for tiltak ved brudd på ordensreglementet regler for fremgangsmåten når brudd på ordensreglementet skal behandles Skolen har ansvar for elevene på skolens område, dvs. alle undervisningslokaler, fellesrom, utearealer og når skolen har undervisning på andre steder enn skolens område. Dette innebærer at ordensreglementet gjelder når skolen har ansvar for eleven. Ordensreglementet skal også gjelde på skolevei. Eventuelle tiltak forutsetter at skolen gjøres kjent med brudd på reglementet. 5

3.2. REGLER OG SANKSJONER 4 Generell orden og oppførsel Lillehammerskolen skal gi elevene de beste muligheter for læring og utvikling. Det er derfor viktig å skape et godt arbeidsmiljø for elever og ansatte. Alle skal følge vanlige regler i samfunnet, herunder alminnelig folkeskikk. Regler for orden og oppførsel: vis hensyn og respekt for andre hold arbeidsro i timene møt presis til timer og avtaler ha med bøker og nødvendig utstyr til timene gjør skolearbeidet til avtalt tid hold skolens område rent og ryddig ta godt vare på alt som tilhører skolen ute og inne grov språkbruk og krenkende atferd fysisk, verbalt eller digitalt (mobbing, diskriminering, vold) er forbudt rasistiske utsagn og handlinger er forbudt trakassering på grunn av religion, livssyn eller seksuell orientering er forbudt bruk og besittelse av rusmidler, som for eksempel alkohol, narkotika og tobakk, er forbudt besittelse av farlige gjenstander er forbudt 5 Tiltak ved brudd på ordensreglene sanksjoner Elevene og de foresatte må på forhånd være kjent med konsekvensene ved regelbrudd. Alle sanksjoner skal være slik at elevene kan forstå hvilke regler som er brutt og hvorfor skolen må reagere. Lillehammerskolen vil normalt kunne benytte følgende sanksjoner: pålegg om oppgaver for å rette opp skader påført skolens eiendom eller eiendeler (rydde søppel, fjerne tagging o.l.) ved påført skade gjelder alminnelige erstatningsrettslige regler muntlig eller skriftlig advarsel fra lærer muntlig eller skriftlig advarsel fra rektor bortvisning fra undervisning: o o 1.-7. trinn kan bortvises for enkelttimer eller resten av dagen, 8.-10.trinn i inntil 3 dager. Rektor fatter vedtak etter å ha rådført seg med lærerne til eleven, jf. Opplæringsloven 9A-11. Foresatte skal varsles om bortvisningen beslag av ulovlige gjenstander straffbare forhold som skjer på skolens område meldes til politiet av rektor nedsatt karakter i orden og oppførsel Sanksjonene skal stå i rimelig forhold til bruddet på ordensreglementet. Dette gjelder både for tiltak i det felles reglementet og de lokale reglene. Elevenes alder og forutsetninger for å forstå egne handlinger skal tas i betraktning når sanksjoner vurderes. Kollektiv avstraffelse kan ikke benyttes for handlinger utøvd av enkelte medlemmer av gruppen. 3.3. SAKSBEHANDLING 6 Generelt Den enkelte skole må påse at ordensreglementet er kjent for elever, foresatte og ansatte Behandlingen av brudd på ordensreglementet følger reglene i opplæringsloven, forvaltningsloven og de alminnelige retningslinjer for god forvaltningsskikk. Dette vil også omfatte reglene om samarbeid med hjemmet i forskrift til opplæringsloven. Foresatte har klagerett i de tilfeller sanksjoner medfører enkeltvedtak (Revidert 10.08.2010, oppdatert 08.08.2018) 6

4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE ARBEID MED LÆRINGSMILJØET 4.1 HØSTMØTER Skoleeier har årlige møter med skolene der temaet bl.a. er knyttet til analyse av Elevundersøkelsen og oppfølging av resultatene ved den enkelte skole. Her er det et særlig fokus på elever som sier de krenkes 2-3 ganger per mnd. eller oftere. I tillegg gjennomføres det evaluering av enkeltsaker ved skolen gjennom året. 4.2 REKTORMØTER Disse temaene drøftes jevnlig: Elevundersøkelsen Ungdata resultatene hvert tredje år 9A forebygging: o rutiner og samarbeid på den enkelte skole o hva ligger i: «å følge med», «å gripe inn» o sosiallærerrollen, tverrfaglige team o kulturforståelse 9A - arbeid med enkeltsaker 9A de 5 delpliktene. Drøfting rundt erfaringer, med vekt på elevens stemme. Fravær, rutiner for oppfølging. Tidlig innsats 4.3 SFO LEDERFORUM Oppfølging kap. 9A med spesielt fokus på aktivitetsplikten tas opp minimum en gang i året. 4.4 LEDERSAMTALER Oppfølging av den enkelte rektor i forhold til arbeidet med læringsmiljøet. 4.5 OPPFØLGING AV ENKELTSAKER En medarbeider på skolekontoret har, sammen med SLT koordinator, som oppgave å støtte skolene i oppfølgingsarbeidet. 4.6 SAMARBEID Veiledningstjenesten i PPT og samarbeidende tjenester i tverrfaglig team gir råd til, og deltar sammen med skolene i oppfølgingsarbeidet. De enkelte representanter fra andre instanser enn skolen i tverrfaglig team har også et ansvar for å ta opp bekymringer i møtene. Tverrfaglig team består av skole, PPT, barnevern, Ungdomsbasen (u skole), SLT koordinator (u - skole), helsesøster og fysioterapeut. 4.7 INFORMASJON Rektor informerer skoleeier ved alvorlige tilfeller av brudd på Kap. 9A 2 i Opplæringsloven, samt at rådgiver ved skolekontoret står på kopi i ESA på journalposten som inneholder aktivitetsplan. 4.8 UNGDATA Ungdataundersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. 4.9 ÅRSHJUL Oppfølging av årshjulet for ungdomsskolen knyttet til samarbeidende tjenester. 7

5. HANDLINGSPLAN VED MISTANKE OM / KJENNSKAP TIL BRUDD PÅ KAP. 9A 2. SITUASJON/HANDLING ANSVAR NÅR Mistanke eller kunnskap om brudd på 9A-4 rapporteres til rektor Den som har mistanke/ kunnskap om at en elev ikke har det trygt og Samme dag Skolen setter i gang undersøkelse snarest, med et bredt perspektiv på læringsmiljøet rundt eleven/ elevene. Undersøkelsen må inneholde: - Samtale med den som opplever læringsmiljøet som utrygt. - Samtale enkeltvis med den/de som er involvert i saken. - Samtale med andre for å få saken belyst - Observasjon Kontakte foresatte til den som opplever utrygghet - Informasjon om situasjonen - Hva skjer videre - Innkalle til samtale godt Rektor* Rektor* Snarest Samtaler: Samme dag, med avtale om videre oppfølgingssamtaler Snarest Snarest Kontakte foresatte til den/ de som er involvert - Informasjon om situasjonen - Hva skjer videre - Innkalle til samtale Ved behov drøfte saken med sosiallærer og tverrfaglig team Utarbeide en aktivitetsplan som beskriver tiltak ut ifra undersøkelsen (se vedlegg 1) Disse punktene skal med: - Undersøkelsen - samtaler med/ medvirkning for eleven - samarbeidsmøter med foresatte - Hva skal tiltakene løse - Hvilke tiltak settes i gang - Hvem er ansvarlig - Når skal tiltakene gjennomføres - Når skal tiltakene evalueres - Avslutning av saken. Aktivitetsplanen er et dynamisk dokument. Gjennomgås med- og skrives under av foresatte og rektor Tiltakene skal være lovlige, egna og tilstrekkelige. Vurdering av barnets beste skal alltid ligge til grunn for tiltakene som velges. Rektor* Rektor* Rektor* Snarest Vurderes Innen 5 dager Arkiveres i ESA 8

Informere skolesjefen i alvorlige saker. Rådgiver på skolekontoret på kopi i ESA på alle aktivitetsplaner. Ved mistanke eller kjennskap til at voksne i skolen krenker elevene, skal det varsles snarest til rektor. Rektor varsler så videre til skolesjef som følger opp sammen med rektor. Ved mistanke eller kjennskap til at en fra ledelsen krenker elevene, skal det varsles direkte til skolesjef. Dokumentere - gjennom referat og brev hva som blir gjort videre - vurdering av barnets beste - begrunnelse for om en eventuelt ikke følger foresattes eller elevens vilje/ ønske. Ev videre reaksjoner - Ev dialog mellom de foresatte på deres initiativ - Ev. politianmeldelse Informasjon Rektor* Den som oppdager Den som oppdager Rektor* Foresatte Rektor til personalet Kontaktlærer til teamet Snarest Snarest Snarest Når det foreligger. Arkiveres i ESA. Ved behov * Rektor har ansvaret, men kan delegere myndighet knyttet til oppfølging av saker. 9

5.1.MAL OPPFØLGING KAP 9A - 2 Når aktivitetsplikten er utløst. Unntatt offentlighet jfr. Offl 1 og 13. Fvl 13. Bakgrunnen for at aktivitetsplikten er utløst: (kort beskrivelse med dato) Hva skal tiltakene i aktivitetsplanen løse: UNDERSØKELSE: Dato Hva er gjort Oppfølging Dokumentasjon (ESA referanse ea) AKTIVITETSPLAN: Dato Tiltak Ansvarlig Gjennomføres når Dato for evaluering Status, begrunnelse Eks: - Ikke egna avslutta - Videreføres. Signatur foreldre: 10

5.2 MAL LOGG/ MØTEPLAN, OPPFØLGING 9A. Navn på elev: Samarbeidsmøter foresatte: Dato Referat (ev ESA nr, dato) Signatur (mottatt og lest referat) Annet Samtaler med elever: Dato Referat (ev ESA nr, dato) Signatur fra lærer på at møtet har funnet sted Annet Andre samarbeidsmøter (eks tverrfaglig team) Dato Referat (ev ESA nr, dato) Annet Saken er avsluttet (dato): Innen to måneder etter at saken er avsluttet, skal det gjennomføres minimum en samtale mellom eleven og en voksen som eleven er trygg på om saken. Videre oppfølging vurderes sammen med eleven og foresatte ut ifra sakens omfang. 11

6. KRINGSJÅ SKOLES LOKALE PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ 6.1 VISJON: Mye å lære - et godt sted å være! KJENNETEGN: Elevene trives og opplever glede i et positivt fellesskap Elevene utvikler seg faglig og sosialt gjennom gode mestringsopplevelser Elevene opplever tydelige forventninger til læring og arbeidsinnsats Elevene opplever at det er et godt samarbeid hjem/skole Elevene blir tatt på alvor, sett og møtt av de voksne på en positiv måte Kolleger som samarbeider og støtter hverandre Ansatte er gode og tydelige rollemodeller for elevene Samarbeid hjem/skole er preget av tillit og respekt Foresatte er trygge på at barna blir ivaretatt, både faglig og sosialt Foresatte engasjerer seg for fellesskapet 12

6.2 FOREBYGGENDE TILTAK PÅ SKOLENIVÅ TILTAK HVORFOR HVORDAN Årlige holdningsskapende diskusjoner i personalet ledet av skolens ledelse Skape klarhet i egne holdninger. Skape en felles plattform. Bruke tid på personalmøte til å diskutere ulike regler og rutiner i skolehverdagen. Personalet er tydelige voksne. Alle er forplikta på å jobbe for å innfri Kjennetegn på Kringsjå skole. Skaper trygghet og forutsigbarhet. Elevene opplever at de voksne er samstemte. Alle ansatte er konsekvente i håndtering av felles regler og rutiner. Bestemt, men hyggelig tone. Skape trygghet og tydelighet Alle elever er vårt/mitt ansvar. God flyt av informasjon mellom alle ansatte når situasjoner oppstår. Gode rutiner for tilsyn i alle friminutt. Skape trygghet i leik og forebygge konflikter. Egen plan for tilsyn i friminutt. Voksne som har tilsyn går med synlig vest. God fordeling av fotballbaner, bordtennisbord og akesteder. Skape trinnfølelse hos elever, pedagogisk ansatte og foreldre. Elever og pedagogisk ansatte får flere å spille på. Det øker det sosiale nettverket. Skaper tryggere overgang til ungdomsskolen. Felles aktiviteter og opplevelser. Grupper på tvers av klassene. Fadderordning 1. og 6.trinn samt 2. og 7.trinn. Vise omsorg og ta ansvar for de yngre. Skape vennskap og ansvarsfølelse Ha fellestid sammen i skoletimer og friminutt. Felles turer og opplevelser Alle ansatte holder seg orientert om elever med spesielle behov. Elevundersøkelsen gjennomføres høst på 5.- 7.trinn. Være i forkant i friminutt og timer. Skape trygghet for både elever og voksne. Avdekke mistrivsel og mobbing. Bekrefte hva vi lykkes med. Kontaktlærere informerer ved behov på info-møte. Alle ansatte har skolekatalog med klassebilder. Anonym besvarelse. Utarbeide tiltaksplan på skole- og trinn/klassenivå ut fra resultatet. Et aktivt og synlig elevråd. Skape engasjement blant elevene. Gi dem reell innflytelse der det er mulig. Møter en gang i måneden. Timeplanfesta tid til klasserådsarbeid. Fokus på trivselsfremmende tiltak. 13

6.3 FOREBYGGENDE TILTAK PÅ TRINN-NIVÅ TILTAK HVORFOR HVORDAN Skolens ordensregler gjennomgås med elevene hver høst og ved behov Hver klasse utarbeider egne trivselsregler ved skolestart. Alle lærere utøver god klasseledelse. Faste rutiner ved oppstart og avslutning av dagen og enkelttimer Felles forståelse for regler og for konsekvenser. Etablere et godt læringsmiljø fra skolestart Lærer setter dagsorden for læringsarenaen og klassa Klasseråd/samling Informasjon til elever og foresatte Samtaler. Henge opp plakater med trivselsreglene. Kontinuerlig oppfølging. Være på plass før undervisningen. Tydeliggjøre læringsmål og aktiviteter. Lærer/voksen er sist ut fra klasserommet. Vi fokuserer på elevenes sterke sider. Vi styrker og motiverer elevene. Dette gir godt grunnlag for læring og personlig utvikling Gi positiv tilbakemelding til den enkelte elev. Vi tar eleven i å gjøre noe bra. Vi gir utfordringer videre. Skape et godt inne- og utemiljø. Alle klassetrinn jobber systematisk med sosial kompetanse. Ryddige omgivelser skaper trivsel. Skape et godt læringsmiljø og utvikle ansvarlighet. Rutiner med ansvarsoppgaver for elevene. Henge opp elevarbeid. God orden i hyller og garderobe. Ta ansvar for ryddig utemiljø. Samtaler Rollespill Litteratur Film Det gjennomføres klasseråd/samling regelmessig. Lære møtekultur og demokratiske prinsipper. Skape engasjement. Ta opp elevsaker. Forberedelse til elevrådet. Gi elevene felles opplevelser Skape vi-følelse, tilhørighet, dele gleder, hjelpe hverandre. Stå sammen om noe. Turer, skuespill, felles samling, kulturelle opplevelser, foreldreaktiviteter. 14

6.4 FOREBYGGENDE TILTAK PÅ SFO TILTAK HVORFOR HVORDAN Skape trygghet og tydelighet. Alle barn er vårt/mitt ansvar. God flyt av informasjon mellom alle ansatte når situasjoner oppstår. Gode rutiner for varierte aktiviteter inne og ute. Skape trygghet i leik og forebygge konflikter. Rom for fleksibilitet i forhold til barns forskjellighet. Romslige oppholdsområder, med godt utvalg av utstyr. Voksne går med synlig vest. God fordeling av voksne på uteområdene. Skape gruppefølelse hos barn og voksne. Barna får flere å spille på. Det øker det sosiale nettverket og gir en følelse av tilhørighet. Felles aktiviteter og opplevelser. Grupper på tvers av klassene. Vi er orientert om barn med spesielle behov. Være i forkant og skape trygghet for både barn og voksne. Vi blir informert på info-møte og samarbeidsmøte ved behov. Skolens ordensregler benyttes også i SFO SFO har egne trivselsregler. SFO jobber systematisk med sosial kompetanse. Skape trygghet. Skape rutiner fra oppstart. Skape et godt læringsmiljø og utvikle ansvarlighet. Kontinuerlig oppfølging. Samtaler. Henge opp plakater med trivselsreglene. Kontinuerlig oppfølging. Samtaler Rollespill Litteratur 15

6.5 ÅRSHJUL FOR TRIVSELSFREMMENDE TILTAK Måned Aktivitet Ansvar August Oppstart av skoleåret med fellessamling på skolegården Gjennomgang av Årshjul for trivselsfremmende tiltak med alle ansatte Utarbeide trivselsregler på klassenivå Fadderordning (1. + 6. og 2.+7.trinn) hele året Aktivitetskiosk (7.trinn fram til jul og 6.trinn fra mars) f.o.m. uke 35 Klassene velger elevrådsrepresentanter senest 24.08.18 DKS: «En dag i kunsten» uke 34-37 Samarbeidsmøte kontaktlærere og klassekontakter 27.08 kl. 16-18 Rektor Sosiallærer, inspektør Teamene Se fadderplan Team 7/6 +sosiallærer 4.-7. trinn 2. trinn Rektor, kontaktlærere September Aktivitetskiosk (7.trinn fram til jul og 6.trinn fra mars) Høsttur for 1.-3.trinn/4.-7.trinn, 11. september DKS: «Arven etter OL» uke 36-38. Se DKSbrosjyre! Fadderordning (1. + 6. og 2.+7.trinn) hele året Brannvernuke uke 38 «Vennskapsuke» uke 36 Øve BliMe dansen Fotografering 12.-14. september BliMe -dagen 21. september «God skolestart» - observasjon 1. trinn, uke 39 Team 7 +sosiallærer Marte, Torhild, Ellen/Emma, Lene, Inger Johanne, Heidi 7. trinn Se fadderplan 6. trinn Teamene i samarbeid med Ekrom + sosiallærer Tove + ALLE! Beate-Iren/teamene Tverrfaglig team Oktober «God skolestart» - observasjon 1. trinn, uke 41 DKS: «Weidemann og kjærligheten» Uke 41-44 Kjersti Haugtrø informerer om skoleprosjekt India, 1.- 7. trinn, Aksjonsjogg UNICEF + skole India 24.10 DKS: «Brevet» - Maihaugen 10. oktober Samlingsstund småskoletrinn og mellomtrinn uke 41-43 Aktivitetskiosk (7.trinn fram til jul og 6.trinn fra mars) Nasjonale prøver uke 42-44 (datarom mye opptatt) DKS: «Musikkens verden» 29.10, 05.11 og 12. 11 Tverrfaglig team 7. trinn Ledelsen Ledelsen 5. trinn 3.trinn og 7.trinn invitere Ekrom Team 7+sos.lærer 5. trinn 2. trinn, gruppe 1 16

November DKS: «Musikkens verden» 02.11, 09.11 og 16.11 Samlingsstund småskoletrinn Uke 44/45 Innebandy-/stikkballturnering 3.-4.trinn - ½ dag Innebandy-/volleyballturnering 5.-7.trinn - ½ dag DKS: «Historier fra skogen» - Oppland Kunstsenter 14. november DKS: «Velkommen til biblioteket» (Tilbud tirsdager og torsdager - se DKS-brosjyre) DKS: «I hvalens mage» 19.,20., 26. og 27. november Aktivitetskiosk (7.trinn fram til jul og 6.trinn fra mars) 2. trinn, gruppe 2 2.trinn invitere Ekrom Liv Kari, Olav, Anders Anders, Evelyn, Øyvind 6. trinn 1. trinn 6. trinn Team 7+ sosiallærer Desember Luciafeiring 13.12 Juleverksted Førjulskveld 18. desember Julegudstjeneste/samlingsstund Juletregang siste skoledag Fadderordning (1. + 6. og 2.+7.trinn) hele året 2.trinn og 7.trinn Team Anne Gro, Beate-Iren. Ellen, Signe, Gustav, Hanne + Laila Ledelsen + 7. trinn Ledelsen Se fadderplan Januar DKS: «Engel i snøen» 10. januar Samlingsstund småskoletrinn og mellomtrinn uke 3/4 7. trinn 1.trinn og 6.trinn Februar DKS: «Skyggespill» Maihaugsalen 6. februar Skidag 1.-4. trinn/5.-7. trinn eller 1.-7. trinn Samlingsstund småskoletrinn uke 7/8 Fadderordning (1. + 6. og 2.+7.trinn) hele året 1.-5. trinn Hilde, Jan Tore, Anne Sissel, Signe/Lene, Kirsti, Dorte 4.trinn invitere Ekrom Se fadderplan Mars Aktivitetskiosk DKS: «Reserleser» - (Tilbud tirsdager og onsdager - se DKS-brosjyre) DKS: «Et møte med kunst», Lhmr. Kunstmuseum 5. mars DKS: «Steinalderen kommer» 6. mars Aldersblanda matematikkdag uke 11, 1.-4. trinn/5.- 7. trinn Fadderordning (1. + 6. og 2.+7.trinn) hele året DKS: «Kjøkkenet» 19. mars + 20. mars DKS: «Goodbye Kitty» PlanB 22.mars + 25. mars Team 6+ sosiallærer 4. trinn 6. trinn 4. trinn Siv, Judith, Marit, Solrunn/Elin, Inger Johanne, Heidi(?/Hanne Se fadderplan 1.-4. trinn 5.-7. trinn 17

April Aktivitetskiosk Påskefrokost/lunsj på alle trinn (uke 15) Samlingsstund mellomtrinn Uke 14/17/18 DKS: «D for tiger» 30. april DKS: «Lillehammermalerne» uke 17-20 se DKS-brosjyre Team 6+ sosiallærer Teamene 5.trinn invitere Ekrom 1. trinn 5. trinn Mai DKS: «Lillehammermalerne» uke 17-20 se DKS-brosjyre DKS: «Som lusa på en tjærekost» uke 19-21 se DKS-brosjyre Aktivitetskiosk Litteraturfestivalen 21.-26. mai Fadderordning (1. + 6. og 2.+7.trinn) hele året 5. trinn 3. trinn Team 6+ sosiallærer Teamene/kulturkontakt Se fadderplan Juni Aktivitetskiosk Aktivitetsdag/idrettsdag 1.-7. trinn på Stampa Sommeravslutning på trinnet Fellesavslutning for 7.trinn siste skoledag Felles aktivitet 7.trinn ansatte Ny skole ny start! Team 6+sosiallærer Hilde, Evie, Liv Kari, Olav, Anders, Ina, Øyvind Kontaktlærere+ foreldre 6.trinn 7.trinn Ledelsen(e) + sosiallærere 18