Registrering av forekomst og tetthet av ørret Salmo trutta i Sørkedalselva, Oslo kommune Rapport 88/98.

Like dokumenter
FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.

Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera Telemark 2016

Utbedring av Fv 287 vei og Øya bro

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 2016 og 2017

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2016 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2011

Dokka-Etna (Nordre Land)

Tiltak for å styrke elvemuslingen i Kampåa Nes kommune Akershus fylke Foreløpig rapport 2013

Tiltak for å styrke elvemuslingen i Kampåa Nes kommune Akershus fylke Årsrapport 2011

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

Lenaelva. Område og metoder

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Lenaelva. Område og metoder

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling

Flomvoll ved Hakadal ungdomsskole

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Årvikselva. Lokalitet nr.: Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag sommeren 2012

Overvåking elvemusling Oslo og Akershus fylker 2010

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

Tiltak for å styrke elvemuslingen i Kampåa Nes kommune Akershus fylke Årsrapport 2012

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Sporing av utslipp i forbindelse med fiskedød i Tanumbekken, Sandviksvassdraget, Bærum kommune

Miljø- og næringsmiddeletaten Telefon: Avdeling for miljørettet helsevern Telefax: Vestbyveien 13-2D 0976 OSLO

Hunnselva (Vestre Toten)

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

(Margaritifera margaritifera)

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Utslipp i Holmenbekken, Oslo kommune

NOTAT 22. november 2016

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

Statusoppdatering for elvemusling i Hukenbekken og Askerelva Kim Abel. BioFokus-notat

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Telemark 2012

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av

Rådgivende Biologer AS

Utbedring av Fv 287 vei og Øya bro

Faktaark Oslos byvassdrag

REGISTRERING AV ELVEMUSLING

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet

Biologisk undersøkelse av Slevikbekken, Busker ud

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Møre og Romsdal 2012

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune


Fiskedød i Hoffselva, Oslo kommune

Rapport El-fiske

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013

Elv em usling Margaritif era margaritif era i Sørkedalselva, Oslo kommune Utbredelse og bestandsstatus. Rapport 32/96.

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

NOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.

Prøvefiske i Akksjøen, Svartvatnet, Flesvatnet og Lulivatnet, Nordre Land, og Holmevatnet, Sør-Aurdal, 2000

Dokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

Prøvefiske med el-apparat i Skjørdalsbekken, Verdal kommune, september 2018

Rådgivende Biologer AS

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag

Fiskeundersøkelse i Badjananjohka

Miljø- og næringsmiddeletaten Telefon: Avdeling for miljørettet helsevern Telefax: Vestbyveien 13-2D 0976 OSLO

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Lysaker-/ Sørkedalsvassdraget og Mærradalsbekken vår og høst 2011

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Fangstregistreringer i Dokkfløymagasinet

Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret. Åge Brabrand

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Transkript:

Registrering av forekomst og tetthet av ørret Salmo trutta i Sørkedalselva, Oslo kommune 1995. Rapport 88/98.

Miljø- og næringsmiddeletaten Avdeling for miljørettet helsevern Vestbyveien 13-20 0976 OSLO Telefon: 22 82 13 00 Telefax: 22 82 13 50 Tilte!: Registrering av forekomst og tetthet av ørret Sa/mo trutta i Sørkedalselva, Oslo kommune 1995. Rapport nr.: 88/98 Forfatter: Dato: Jørn Enerud og Kjell Sandaas. November 1998. Stikkord: Sørkedalselva, ørret, tetthet. Oppdragsgiver: ENCO Environmental Consultants AS. Godkjent: ~~~ Sammendrag: I forbindelse med planer om å anlegge en golfbane i Sørkedalen, langs med Sørkedalselva fra Zinober og nordover på grunnen til Ringeriksgårdene, er denne rapporten om ørret og annen fisk i Sørkedalselva utarbeidet på grunnlag av data innsamlet i forbindelse med undersøkelse av status for elvemuslingen i vassdraget Innsamling av fisk med elektriske fiskeapparat på 4 stasjoner i Sørkedalselva, i september 1995, viser at elva har en middels til god bestand av ørret Sabno tnitta, med tettheter mellom 31 og 57 fisk pr. I 00 m2. 65 ørreter ble undersøkt mht. kjønn, stadium, kjøttfarge, mageinnhold, alder og vekst. Andre arter som ble funnet var abbor Percafluviatilis, ørekyte Phoxiuns phoxinus og bekkeniøye Lampefra p/aneri. Journalnr: Arkivnr: 98/4295 266.1-GE Registrering av forekomst og tetthet av ørret Salmo trulta i Sørkedalselva, Oslo kommune 1995. Rapport 88/98.

Innhold Side 1. Innledning................ 2 2. Områdebeskrivelse...................... 2 3. Materiale og metoder"""""".. """""".".""... ". 5 4. Resultater...... 5 5. Oppsummering"... "... "... """"... ".. ".. "... "". 7 6. Litteratur...... 8 7. Vedlegg...................................... 9 1. Innledning Denne rapporten utarbeides som et oppdrag i forbindelse med konsekvensvurdering av en planlagt golfbane i Sørkedalen. Den må betraktes som et tillegg til rapporten "Elvemusling Margaritifera margaritifera i Sørkedalselva, Os lo kommune 1995-1998. Utbredelse og bestandsstatus". Rapport 12/98. Innholdet bygger kun på feltdata innsamlet i forbindelse med utarbeidelse av elvemuslingrapporten og bør følgelig ses i sammenheng med den. 2. Områdebeskrivelse Oversiktskart og detaljkart, med fiskestasjoner inntegnet, finnes som fig. 1 og 2. Generell områdebeskrivelse finnes i ovennevnte rapport om elvemusling i vassdraget. 2.1. Tidligere fiskeundersøkelser i Sørkedalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), ved universitetet i Oslo, har foretatt el-fiskeregistrering og bunndyrundersøkelser i Sørkedalselva ved Zinober og Brenna i 1982-83 og 1990-91. Det ble funnet en middels god bestand av ørret både 1983 og 1991 (Bremnes & Saltveit 1993). Oslomarka fiskeadministrasjon (OFA) har ved flere anledninger utført elektrisk fiske ved fiskeanlegget, som ligger vel en kilometer oppstrøms Bogstadvannet. Her blir ørretbestanden vurdert som middels god. Om høsten blir det observert gytefisk av ørret med vekt mellom 1-2 kg. Største fisk kjent i senere tid var på mer enn 4 kg (B.R. Hansen, pers. med.). Dette er trolig fisk som kommer opp fra Bogstadvannet for å gyte i elva. 2.2. Fiskearter i Sørkedalselva Sørkedalselva har bestand av ørret Sa/mo!rutta, ørekyt Phoxinus phoxinus, gjedde Esox /ucius, abbor Perca f/uviatilis, mort Rutilus rutilus, laue Albumus albumus og bekkeniøye Lampetra planeri. I Bogstadvannet finnes i tillegg ål Anguilla anguil/a, sørv Scardinius erythrophthalmus (Senstad 1993). Sik Coregonus /avaretus skal finnes, og edelkreps Astacus astacus er tidligere satt ut. men det er usikkert om arten fremdeles finnes i Sørkedalselva (Bjørn R. Hansen, pers. med). I august 1998 ble det konstatert en krepsepestliknende sykdom på kreps astacus i lysakerelva ca 1 km nedstrøms Bogstadvannet. 2

/ Fig: 1. Sørkedalsvassdraget med nedbørfelt- (- ) og kommunegrenser (- - - - ). 3

Heggelielva ~ ~Lan g lie lva Hadeland - -----------------r Solberg nedre Ringerike Bogstadvannet Fig: 2. Sørkedalse/va med stasjoner for fiskeundersøkelser ( ) og undersøkelser av elvemusling ( ) i perioden 1995-98. 4

3. Materiale og metoder Feltarbeidet er utført av Jørn Enerud og Kjell Sandaas. Innsamling av fisk med elektrisk fiskeapparat ble i hovedsak utført 06.09 og 13.09 i 1995 (2 dager). I tillegg ble et selektivt og begrenset el-fiske utført 20.05, 04.06 og 25.07 i 1996 (3 dager) og 23.04 og 16.07 i 1997 (2 dager). Feltarbeidet ble søkt gjennomført på så liten vannføring som mulig og ellers under best mulige observasjonsforhold. Til registrering av forekomst og tetthet av ørret i 1995 ble fisk samlet inn ved hjelp av et elektrisk fiskeapparat konstruert av ing. Steinar Paulsen, Trondheim. Maksimal spenning er 1600 V og pulsfrekvensen er 80 Hz. Stasjoner med gunstigst mulig dybde, strøm og bunnforhold for ørret Sa/mo trutta ble va lgt ut. Hver stasjon var på 100 m 2 og ble avfisket tre omganger. Total fangst er beregnet etter tre omgangers fiske, samt antall observerte fisk som ikke ble fanget under siste omgang. Fangsten ble artsbestemt og lengdemålt. Fra hver stasjon ble 12-22 ørret fiksert på sprit for analyse. Følgende prøver ble tatt av fisken: Kjønn, stadium, kjøttfarge, mageinnhold, alder og vekst. Det ble opprettet 4 fiskestasjoner i Sørkedalselva med betegnelsene OFA øvre, Bakk, Solberg øvre og en kontrollstasjon Brenna (fig. 2). I 1996 og 1997 ble i tillegg de samme stasjonene, samt ytterligere 4 stasjoner; Ringerike, Solberg nedre, OFA nedre og Tangenstryket, opprettet og undersøkt ved et selektivt og begrenset el-fiske med kun en omgangs innsamling av fisk og erfaringsbaserte vurderinger av tetthet. 4. Resultater Samlet resultat av el-fiske i september 1995 er vist i tabell 1 nedenfor. Tabell: 1. Resultat av elektrisk fiske i Sørkedalselva, Oslo kommune, september 1995. Stasjon Lokalitet Dato Fisket areal Fangst ørret Andre arter 1 OFA 13.09.95 100m 2 31 100 ørekyte 4 abbor 1 niøye 2 Bakk 06.09.95 100mL 40 100 ørekyte 3 Solberg 13.09.95 100mL 32 100 ørekyte 4 Brenna 13.09.95 100mL 57 Stasjon 1 - OFA øvre, fiskeanlegget Et areal på 100m 2 ble undersøkt. Det ble fanget 30 ørret mellom 5, 1 cm og 15,2 cm. I tillegg ble det observert 1 ørret ca 10 cm. Andre arter som ble fanget var 4 abbor (5-10 cm), 1 bekkeniøye (12 cm) og ca. 100 ørekyte. 17 ørret ble fiksert på sprit for nærmere analyse. Kjønnsfordelingen viste åtte hannfisk og ni hunnfisk. Alle var gjellfisk. Kjøttfargen var hvit. Mageinnholdet besto av insektlarver av artene steinflue og stankelbein. Fyllingsgraden var litt under halvfull. 5 mager var tomme. Fiskene var årsyngel (O+), ettåringer og toåringer. Gjennomsnittslengden ved O+ var 5, 1 cm, ved 1 + 9,5 cm og ved 2+ 14,8 cm. Den årlige tilveksten var rundt 5 cm. Vekst og kvalitet kan karakteriseres som normalt god. Tettheten av ørret kan karakteriseres som middels god med en tetthet på 31 ørret pr 100m 2. Både gyte- og oppvekstmulighetene er stedvis meget gode med stein og grusbunn. 5

Stasjon 2 - Bakk Et areal på 100m 2 ble undersøkt. Det ble faget 36 ørret mellom 4,5 cm og 16,3 cm. I tillegg ble det observert 4 ørret (5-15 cm). Andre arter som ble fanget var ørekyte (ca 100 stk.). 12 ørret ble fiksert på sprit for nærmere analyse. Kjønnsforelingen viste sju hannfisk og fem hunnfisk. Alle var gjellfisk. Kjøttfargen var hvit. Mageinnholdet besto av insektlarver av artene steinflue, døgnflue, fjærmygg og stankelbein. Fyllingsgraden var halvfull. 2 mager var tomme. Fisken var årsyngel (0+), ettåringer og toåringer. Gjennomsnittslengden ved O+ var 4,6 cm, ved 1 + 9,2 cm og ved 2+ 14,8 cm. Den årlige tilveksten var rundt 5 cm. Vekst og kvalitet kan karakteriseres som normalt god. Tettheten av ørret kan karakteriseres som god med tetthet på 40 ørret pr 1 OOm 2. Stedvis meget gode gyte- og oppveksmufigheter med stein og grusbunn. Stasjon 3 - Solberg gård Et areal på 100m 2 ble undersøkt. Det ble faget 32 ørret mellom 4,8 cm og 17 cm. I tillegg ble det observert 2 ørret (10-15 cm). Andre arter som ble fanget var ørekyte (ca 100 stk.). 14 ørret ble fiksert på sprit for nærmere analyse. Kjønnsforelingen viste seks hannfisk og åtte hunnfisk. Alle var gjellfisk. Kjøttfargen var hvit. Mageinnholdet besto av insektlarver av artene steinflue, fjærmygg, libelle og knott. I 2 av magene ble det funnet biller. Fyllingsgraden var litt over halvfull. 2 mager var tomme. Fire ørret var årsyngel (0+), ni var ettåringer og en var to år. Gjennomsnittslengden ved O+ var 5,3 cm, ved 1 + 10,2 cm og ved 2+ 13,8 cm. Den årlige tilveksten var rundt 5 cm de to første årene. Vekst og kvalitet kan karakteriseres som normalt god. Tettheten av ørret kan karakteriseres som middels god med tetthet på 32 ørret pr 100m 2. Meget gode gyteforhold med grus og småstein over store arealer. Stedvis (ofte langs land) gode oppveksmuligheter med steinbunn og vegetasjon. Stasjon 4 - Brenna (kontrollstasjon) Et areal på 100m 2 ble undersøkt. Det ble fanget 55 ørret mellom 4,7 cm og 16,2 cm. I tillegg ble det observert 2 ørret (10-15 cm). Ingen andre fiskearter ble observert. 22 ørret ble fiksert på sprit for nærmere analyse. Kjønnsfordelingen viste ni hannfisk og tretten hunnfisk. Alle var gjellfisk. Kjøttfargen var hvit. Mageinnholdet besto av insektlarver av artene steinflue og knott. Fyllingsgraden var under halvfull. 6 av magene var tomme. Seks ørret var årsyngel (O+ ), fjorten var ettåringer og to var to år. Gjennomsnittslengden ved O+ var 5, 1 cm. ved 1 + 9,5 cm og ved 2+ 13,2 cm. Den årlige tilveksten var mellom 3,7 og 5, 1 cm de tre første årene. Vekst er noe dårligere enn lenger nede i vassdraget. Flere av de største fiskene (over 13 cm) var også slanke. Tettheten av ørret kan karakteriseres som god med tetthet på 57 ørret pr 100m 2. Meget gode gyteforhold med grus og småstein over store arealer. Oppveksmuligheter for ørret er meget gode på hele arealet. 6

5. Oppsummering 5.1. Tetthet av ørret Tetthet av ørret i elva er høyest i øvre del og avtar gradvis nedover i vassdraget (tabell 2). Tettheten av ørret ved Brenna (kontroll) var 57 fisk pr 100 m 2. På stasjon Solberg øvre ble det funnet 34 ørret pr 100 m 2. Stasjon Bakk hadde en tetthet av ørret på 40 fisk pr 100 m 2. På stasjon OFA øvre (ved fiskeanlegget) var tettheten middels god med 31 ørret pr 100 m 2. Tettheten av ørret på våre stasjoner kan karakteriseres som god i øvre deler og middels god i nedre deler i 1995.. Bremnes & Saltveit (1993) bruker stasjoner som ikke overlapper våre stasjoner. Deres stasjon Lys 1 (Langlielva ovenfor Brenna) ligger nær vår stasjon Brenna. I juli 1991 fant Bremnes & Saltveit (1993) en tetthet på 5.0/100 m 2 av O+ (årsyngel) og 15,5/100 m 2 av eldre fisk. I oktober fant de en tetthet på 27,4/100 m 2, og ørekyt ble påvist i mindre antall. For stasjon Lys 2 ved Zinober pågir de kun at ørekyt og ørret ble påvist. De fant altå et tetthet på mellom 20 og 30 fisk pr 100 m 2. Disse tetthetene er vesentlig lavere enn de vi fant i 1995. Bruk av ulike metoder kan være en årsak til forskjellen. Tabe/12. Resultater fra elektisk fiske i Sørkedalselva 06. og 13.09.95 fordelt på stasjoner, art, alder (O+ årsyngel og :?1 + eldre fisk) på undersøkt fisk, antall fisk observert, antall fisk innsamlet for analyse, samt total tetthet av ørret pr 100m 2. Stasjon Fiskeart Fisk Antall fisk Antall fisk Fiskens lengde i Tetthet alder fanget og analysert mm av observert ørret pr Min Maks 100 m 2 OFA Ørret O+ 2 50 51 øvre Ørret ~1 + 31 15 70 152 31 Ørekyt 100 Abbor 4 Bekken i øye 1 Bakk Ørret O+ 3 45 46 Ørret ~ 1+ 40 9 80 163 40 Ørekyt 100 Solberg Ørret O+ 4 48 56 øvre Ørret ~ 1+ 34 10 92 163 34 Ørekyt 100 Brenna Ørret O+ 6 47 53 Ørret ~1+ 57 16 75 135 57 Fra gummibåt observerte vi sommeren 1996 en del større fisk på mellom 30 og 45 cm i dypere partier av elva. Våren samme år ble en ørret på ca :V.. kg fanget ved elektrisk fiske. Våren 1998 ble det tatt ørret på over 1 kg på stang i elva. Dette viser at det er en del større fisk som står i Sørkedalselva hele tiden. 7

6. Litteratur Bremnes, T. og Saltveit, S.J. 1993. Faunaen i elver og bekker innen Oslo kommune. XIII. Bunndyr og fisk i Lysakerelva. Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske. Oslo, 143, 45 s. Senstad, Chr. 1993. Fiskekartboka for Oslomarka. - Oslomarka fiskeadministrasjon, 2 utg. 8

Enerud & Sandaas I 998 7. Vedlegg 7.1. Stasjonsbeskrivelser Stasjon 1 - OFA Vekslende hurtigrennende og roligflytende. Stein 5-15 cm og grusbunn. En del begroing på elvebunnen. 20-70 cm dypt. Tett vegetasjon (rogn.or, selje) langs østre bredd, delvis åpent vestre bredd. Stedvis meget gode oppvekstmuligheter og gytemuligheter (nedre del). Elvas bredde 10-15 m. Stasjon 2 - Bakk Hurtigrennende, stein (5-20 cm) og grusbunn. Noen større steiner stikker opp. Enkelte mindre kulper, 20-60 cm dypt. Noe begroing. Bredde 15-20 m. Tett lauv-vegetasjon (or, selje, rogn) langs land. Gode gytemuligheter, begrensede oppvekstmuligheter. Stasjon 3 - Solberg Roligflytende, grusbunn, noen større steiner 10-100 cm innimellom. 20-80 cm dypt. Lite begroing, bredde 15-20 m. Lauv-vegetasjon med or, selje og rogn langs land. Eng på vestsiden. Gode gytemuligheter, begrensede oppvekstmuligheter. Stasjon 4 -Brenna Hurtigrennende, småstryk, mindre kulper, stein i variende størrelser (5-50 cm), noe grus og sand. 20-80 cm dypt. Lite begroing på bunnen. Bredde 15-20 m. Tett lauv-vegetasjon (or, osp, selje) langs land. Meget gode oppvekstmuligheter for ørret, begrensede gytemuligheter. 7.2. Analyse av innsamlet ørret Tabell: 4. Stasjon 1 - OFA. El-fisket 13.09.95. Analyse av ørret. Nr lengde kjønn stadium farge mage in. alder kvalitet 1 104 hu 1 hvit insekt 2 1+ god 2 94 ha 1 h insekt 3 1+ g 3 51 ha 1 h O+ g 4 50 ha 1 h O+ g 5 70 hu 1 h insekt 2 1+ g 6 85 hu 1 h insekt 2 1+ g 7 86 hu 1 h insekt 3 1+ g 8 90 ha 1 h insekt 1 1+ g 9 98 hu 1 h insekt 3 1+ g 10 98 ha 1 h 1+ g 11 99 ha 1 h 1+ g 12 104 hu 1 h insekt 2 1+ g 13 115 hu 1 h insekt 2 1+ g 14 142 ha 2 h insekt 2 2+ g 15 148 ha 2 h 2+ g 16 152 hu 2 h insekt 4 2+ g 17 151 hu 2 h insekt 2 2+ g 9

Tabell: 5. Stasjon 2 - Bakk. El-fisket 06.09.95. Analyse av ørret. Nr lengde kjønn stadium farge magein. alder kvalitet 1 45 hu 1 hvit insekt 1 O+ god 2 46 hu 1 h insekt 3 O+ g 3 46 ha 1 h insekt 3 O+ g 4 80 ha 1 h insekt 2 1+ g 5 82 hu 1 h insekt 1 1+ g 6 91 hu 1 h insekt 4 1+ g 7 90 ha 1 h 1+ g 8 101 ha 1 h 1+ g 9 99 ha 1 h insekt 2 1+ g 10 100 hu 1 h insekt 2 1+ g 11 132 ha 2 h insekt 1 2+ g 12 163 ha 2 h insekt 3 2+ g Tabell: 6. Stasjon 3 - Solberg. El-fisket 13.09.95. Analyse av ørret. Nr lengde kjønn stadium farge mage in. alder kvalitet 1 48 hu 1 hvit insekt 2 O+ god 2 52 ha 1 h insekt 2 O+ g 3 56 ha 1 h insekt 3 O+ g 4 55 ha 1 h insekt 4 O+ g 5 93 hu 1 h insekt 2 1+ g 6 103 ha 1 h insekt 3 1+ g 7 92 hu 1 h insekt 1 1+ g 8 100 hu 1 h insekt 3 1+ g 9 102 hu 1 h insekt 1 1+ g 10 114 hu 1 h 1+ g 11 104 hu 1 h 1+ g 12 95 ha 1 h insekt 2 1+ g 13 116 ha 1 h insekt 3 1+ g 14 138 hu 2 h insekt 4 2+ g Tabell: 7. Stasjon 4 - Brenna (kontroll). El-fisket 13.09.95. Analyse av ørret Nr lengde kjønn stadium farge magein. alder kvalitet 1 47 ha 1 hvit O+ god 2 51 ha 1 h insekt 1 O+ g 3 53 hu 1 h insekt 3 O+ g 4 50 ha 1 h insekt 2 O+ g 5 51 hu 1 h insekt 1 O+ g 6 52 ha 1 h insekt 1 O+ g 7 80 hu 1 h 1+ g 8 75 hu 1 h 1+ g 9 85 hu 1 h insekt 2 1+ g 10 90 hu 1 h insekt 2 1+ g 11 97 ha 1 h insekt 1 1+ g 12 95 ha 1 h insekt 1 1+ g 13 87 hu 1 h insekt 1 1+ g 14 84 ha 1 h insekt 2 1+ g 15 100 ha 1 h insekt 1 1+ g 10

16 106 hu 1 h insekt 2 1+ g 17 98 hu 1 h insekt 1 1+ g 18 113 hu 1 h 1+ g 19 110 hu 1 h insekt 2 1+ g 20 112 ha 1 h insekt 1 1+ g 21 128 hu 2 h 2+ g 22 135 hu 2 h 2+ g 11