Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?



Like dokumenter
Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Politiets beredskap og krisehåndtering

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Aktive kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2015

Prostatakreftforeningen. Medlemsutvikling 1.Kvartal 2018

ÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016

RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN

Deres kontaktperson Jens Fossum Analyse Tone Fritzman Thomassen

Påsatt brann i skolen

Fordeling av frikjøp i PF Del 1. Rapport fra Organisasjonsutviklingsgruppen

Bedriftsundersøkelse

I. Innledende kommentar 2

POLITIETS RESPONSTID RESULTATER FØRSTE HALVÅR 2014 OG FASTSATTE KRAV FOR 2015

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Nødnett i Helse Vest Tor Helland

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse

ÅRSRAPPORT 2012 UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2013

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år)

ÅRSRAPPORT 2016 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER PERSONSKADER VOLD OG TRUSLER SYKEFRAVÆR

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

narkotika- og dopingstatistikk 2014

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Blå Kors undersøkelsen Pengespill og spilleavhengighet

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Resultater fra spørreundersøkelse for ikke-organiserte frivillige hjelpere Utøya

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN

ÅRSRAPPORT 2013 NASJONAL RAPPORTERING AV KLAGER PÅ POLITIET Foto: Politiet

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

August NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse

Publikums vurdering av polititjenesten

Juni NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Firda fys-med senter. Brukerundersøkelse. Januar 2013

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Juli NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2015

Behov for forenkling av Husbankens regelverk?

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Saker etter barneloven. Innkomne saker (antall)

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN

Om tabellene. April 2014

Arbeidsrettssaker. Innkomne saker (antall)

Næringslivets økonomibarometer.

Kongsberg vandrehjem, November

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

RESSURSANALYSE 2013 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN

NNU 2008 Q2 En bedriftsundersøkelse. utarbeidet for. Altinn

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2016

Boligmeteret oktober 2013

Transkript:

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad

Noen hovedresultater Undersøkelsen er representativ for IP-godkjente. Svarprosenten er 53. 52% er motstandere av generell bevæpning, men det er flere tilhengere av generell bevæpning i år enn i fjor. I synet på generell bevæpning er det store variasjoner mellom politidistriktene: I Oslo er det et klart flertall for generell bevæpning, og i Sør-Trøndelag og Hordaland et klart flertall mot generell bevæpning. Det er iøynefallende kjønnsforskjeller politimenn ønsker generell bevæpning mer enn politikvinner. UEH er den IP-kategori der tilslutningen til generell bevæpning er størst, og det er større tilslutning i ordenstjenesten enn blant IP-godkjente med andre hovedarbeidsoppgaver. Det er størst oppslutning om generell bevæpning blant IP-godkjente under 36 år. Jo lengre yrkeserfaring, jo sterkere motstand mot generell bevæpning. De færreste har endret syn som følge av 22/7, men de som har endret syn, mener i større grad at politiet alltid bør være bevæpnet i tjeneste. De færreste har endret syn som følge av lokal behandling/debatt, men de som har endret syn, mener i større grad at politiet alltid bør være bevæpnet i tjeneste. Om undersøkelsen og svarprosenten 1 Denne rapporten er laget på grunnlag av en spørreundersøkelse blant IP-godkjente i kategori 1-5 på oppdrag fra Bevæpningsutvalget i Politiets Fellesforbund. I motsetning til fjorårets bevæpningsundersøkelse med mange åpne spørsmål, besto undersøkelsen denne gang bare av lukkete svar ( kryss av -spørsmål). Spørreundersøkelsen ble sendt ut 25. september til 7 877 respondenter med opprinnelig svarfrist 8. oktober 2012 (vedlegg 1). Det ble foretatt en purring til 5 723 respondenter 4. oktober. Undersøkelsen ble avsluttet 10. oktober. Det kom i alt inn 3 339 svar. 2 Det første spørsmålet lød: Har du vært IP-godkjent i løpet av de siste 3 år? På dette spørsmålet svarte 2 911 ja og 426 nei. Av disse 426 var det 42 som deretter svarte at de ville bli regodkjent i løpet av 2013. Grunnlaget for å regne ut svarprosenten blir derfor 2 953. Det er to hovedmåter å beregne svarprosenten på: 1) På grunnlag av hvor mange som fikk tilsendt spørreundersøkelsen. Ut fra et innledende spørsmål om man har vært IP-godkjent i løpet av de siste 3 år, er det altså 426 som svarer nei og 384 ville heller ikke blir regodkjent i 2013. Nettoutvalget blir derfor 7 877 (det totale antall mulige respondenter) minus 384 (som ikke blir regodkjent) = 7 493 antall mulige svar totalt. Det er et frafall på 135 på grunn av feil mailadresse og lignende. Vi legger derfor til grunn at den totalt antall mulige svar blir 7 358. Antall svar er 2 953. Svarprosenten på dette grunnlaget er 40. 1 Takk til Gry Jorunn Holmen på forbundskontoret for krysskjøringer og annen hjelp med det 2 Det er i denne undersøkelsen som i alle andre: Ikke alle har svart på alle spørsmål, og det fører til at N varierer i de ulike tabellene. 2

Dette er imidlertid intet godt mål på svarprosent for denne undersøkelsen hvor målgruppen består at de som har vært IP-godkjente de siste 3 år og de som blir regodkjent innen utgangen av 2013. Problemet oppstår fordi adresselistene ikke skiller mellom IP-godkjente og ikke IP-godkjente. Det finnes imidlertid en annen måte å anslå svarprosenten på: 2) Ut fra et anslag om antall IP-godkjente. Det er dette som gir det mest realistiske bildet av svarprosenten. I 2011-undersøkelsen var antallet IP-godkjente ukjent; det fantes ikke en samlet oversikt. I år har vi imidlertid data fra 22/7-kommisjonen å legge til grunn (kommisjonsrapporten s. 320). Her framkommer det at i alt 5 547 var IP-godkjent i kategori 1-5 på det tidspunktet da kommisjonen innhentet tallene. I 2012- undersøkelsen, med kommisjonens tall lagt til grunn, blir svarprosenten 53,2. Undersøkelsen må karakteriseres som representativ for hva IP-personell i kategori 1-5 mener om permanent bevæpning på nåværende tidspunkt. Når resultatene brukes og presenteres, er det imidlertid viktig å formidle at 2012- undersøkelsen ikke er representativ for politiet i Norge. De som har svart i 2012- undersøkelsen utgjør ca. 27% av det totale antall polititjenestemenn og -kvinner. 3 Hovedresultatet et flertall mot permanent bevæpning 52% av IP-godkjente er mot generell bevæpning. Andelen som mener at politiet alltid bør bære våpen i tjeneste er imidlertid dobbelt så stor som i 2011. Selv om målgruppene ikke er identiske, kan sammenlikningen likevel gi en pekepinn på endringer som har funnet sted. I tillegg til at andelen som ønsker generell bevæpning har økt, er andelen som ikke har tatt klart lavere i 2011 enn i 2012. Flere har altså bestemt seg for hva de mener. Tabell 1. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? Sammenlikning 2011 og 2012. I prosent og totaltall. Ja Nei Har ikke tatt N 2012 42,0 52,0 7,0 2 935 2011 20,7 60,5 18,8 3 576 Tabellen sammenlikner altså to ulike utvalg. For å ytterligere illustrere endringer er undersøkelsen i 2011 derfor bearbeidet for å se for eller mot generell bevæpning i forhold til hovedarbeidsoppgave. Den neste tabellen viser resultatet i 2011- undersøkelsen etter hovedarbeidsoppgave. 3 Dette bygger på 22/7-kommisjonens rapport (s. 320), som opplyser at det totale antall polititjenestemenn og -kvinner var 11 123. 3

Tabell 2. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste (2011)? Etter hovedarbeidsoppgave. I prosent og totaltall. Etterforskning Vakt og Begge deler eller lignende beredskap Ja 16,1 25,0 17,7 Nei 63,4 55,9 64,6 Vet ikke 20,5 19,1 17,7 N 596 1 577 1 403 Inndelingen av hovedarbeidsoppgaver var noe annerledes i 2011-undersøkelsen enn i 2012 og direkte sammenlikning er derfor ikke mulig. Likevel kan noe sies: Når man ser spesielt på vakt og beredskap, bekreftes tallene fra tabell 1 om at de som har denne hovedarbeidsoppgaven nå i nesten dobbelt så stor grad mener at politiet alltid bør bære våpen i tjeneste. Også den neste tabellen viser at oppslutningen om generell bevæpning er størst i ordenstjenesten: Tabell 3. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? Etter hovedarbeidsoppgave. I prosent og totaltall. Hovedarbeidsoppgave Ja Nei Har ikke tatt N Vakt og beredskap 51,1 43,5 5,4 1 255 (ordenstjeneste) Etterforskning 31,9 57,3 10,8 452 Forebyggende* 4 18,0 77,0 4,9 61 Ledelse/administrasjon 33,3 60,9 5,7 192 Kombinasjon av vakt, 35,5 57,9 6,6 594 beredskap, etterforskning og forebyggende Annet 38,5 55,6 5,9 358 I alt 2 912 Hvem er mest tilhengere av at politiet alltid bør bære våpen i tjeneste? Svarene i 2012-undersøkelsen kan si noe om hva som kjennetegner dem som er for eller mot generell bevæpning når det foretas krysskjøringer. Den neste tabellen viser at det er store forskjeller mellom politidistriktene. 4 Når det her og senere står en *, betyr det at andelen respondenter er under 100 og prosentutregning derfor er beheftet med usikkerhet. 4

Tabell 4. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? Etter politidistrikt. I prosent og totaltall. Politidistrikt Ja Nei Har ikke N tatt Midtre Hålogaland* 59,7 37,3 3,0 67 Nordmøre og Romsdal* 58,6 37,9 3,4 58 Oslo 57,6 34,3 8,1 543 Troms* 54,8 38,7 6,5 93 Salten* 50,0 37,9 12,1 58 Haugaland og 50,0 42,6 7,4 60 Sunnhordland* Særorgan 48,1 46,6 5,3 133 Follo* 44,4 54,0 1,6 63 Nordre Buskerud* 42,9 52,4 4,8 42 Vestfold 42,5 56,7 0,8 120 Asker og Bærum* 40,5 48,1 11,4 79 Østfinnmark* 40,0 46,7 13,3 30 Østfold 39,2 52,4 8,4 143 Romerike 38,6 52,4 9,0 145 Hedmark 38,2 55,2 5,7 105 Helgeland* 36,0 54,0 10 50 Sør-Trøndelag 34,8 55,8 9,4 181 Hordaland 31,7 63,5 4,8 208 Rogaland 31,5 61,0 7,5 146 Agder 31,3 64,3 4,3 115 Søndre Buskerud 30,0 65,0 4,1 100 Sunnmøre* 29,4 68,6 2,0 51 Nord-Trøndelag* 28,8 64,4 6,8 59 Telemark* 28,3 66,7 5,1 99 Vestfinnmark* 25,0 62,5 12,5 32 Gudbrandsdal* 22,5 75,0 2,5 40 Vestoppland* 17,1 80,5 2,4 41 Sogn og Fjordane* 10,3 84,6 5,1 39 I alt 2 924 Det er satt stjerne ved de politidistriktene der antall respondenter er lavere enn 100. (Jo lavere antall respondenter, jo mer sårbar blir prosentutregningen). Noe kan likevel entydig slås fast: Det er et klart flertall i Oslo PD som mener at politiet alltid bør bære våpen i tjeneste. Like entydig er det at et klart flertall i Sør-Trøndelag og Hordaland mener at politiet ikke skal være generelt bevæpnet. 5 Når det gjelder politistasjonene, er tilslutningen til generell bevæpning aller størst ved Sentrum politistasjon i Oslo og med Grønland politistasjon i samme gruppe. Bergen Vest scorer også høyt, men antall respondenter der er svært lite. 5 I 2011-undersøkelsen var det ikke flertall for generell bevæpning i noen politidistrikter. I Oslo, Nordmøre og Romsdal og Troms var det ca. 30% som mente at politiet alltid bør bære våpen i tjenesten. Minst oppslutning om generell bevæpning var det i Søndre Buskerud og Vestfinnmark. 5

Tabell 5. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? Etter politistasjon i Oslo, Bergen og Trondheim. I prosent og totaltall. Politistasjon Ja Nei Har ikke tatt N Oslo: Sentrum* 65,0 30,0 5,0 80 Bergen: Vest* 63,6 36,4 0,0 11 Oslo: Grønland 61,8 28,2 10,0 170 Oslo: Manglerud* 56,3 37,5 6,3 48 Oslo: Majorstua* 48,1 42,6 9,3 54 Oslo: Stovner* 44,8 41,4 13,8 58 Trondheim: Heimdal* 42,9 42,9 14,3 7 Trondheim: Sentrum 41,6 49,5 8,9 101 Bergen: Sentrum* 34,4 62,2 3,3 90 Bergen: Nord* 23,5 58,8 17,6 17 Bergen: Sør* 20,0 70,0 10,0 10 I alt 647 Politistasjonene er rangert etter hvor det er størst oppslutning om generell bevæpning. Det må legges vekt på at antall respondenter er under 100 på at alle stasjoner bortsett fra Grønland politistasjon. Det hefter ikke usikkerhet med hensyn til representativitet når det gjelder Grønland hvor over 60% er for generell bevæpning og Trondheim Sentrum hvor et klart flertall er mot generell bevæpning. Også svarene fra Sentrum politistasjon i Oslo PD gir et nokså sikkert bilde. Sammenliknet med 2011 er det et bilde som både bekreftes og må nyanseres. I fjor var det ca. 40% på Grønland som mente at politiet alltid bør bære våpen i tjeneste. I 2011 var det bare litt over 11% på Majorstua politistasjon som hadde det samme synet her er det også en tydelig større støtte til generell bevæpning i 2012-undersøkelsen. Tabell 6. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? Etter IP-kategori. I prosent og totaltall. IP-kategori Ja Nei Har ikke N tatt IP 2 (Livvakttjenesten)* 42,3 57,7 0,0 26 IP 3 (UEH) 50,6 43,4 6,1 429 IP 4 (med bestått 40 timers årlig 41,6 52,0 6,4 2 230 opplæring IP 5 (med tilpasset opplæring) 25,1 64,6 10,3 243 I alt 2 929 I IP-kategori 1 (Beredskapstroppen) var det bare ett svar (vedkommende var tilhenger av generell bevæpning). Denne IP-kategorien er derfor tatt ut av tabellen fordi det ikke gir mening å sammenlikne denne kategorien med de øvrige. IP-kategori 2 er markert med stjerne siden antall respondenter er lavt. Det er i IP-kategori 3 (UEH) at oppslutningen om generell bevæpning er størst, rundt halvparten. Slik var mønstret også i 2011-undersøkelsen. 6

Tabell 7. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? Etter kjønn. I prosent og totaltall. Kjønn Ja Nei Har ikke N tatt Kvinner 26,1 63,3 10,6 540 Menn 45,1 49,2 5,7 2 394 I alt 2 934 Bildet er entydig: Menn mener i mye større grad enn kvinner at politiet alltid bør bære våpen i tjeneste. Dette er i overensstemmelse med bildet som avtegnet seg i 2011- undersøkelsen. Tabell 8. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? Etter alder. I prosent og totaltall. Alder Ja Nei Har ikke tatt N 20 til 29 år 44,6 45,8 9,6 502 30 til 35 år 47,1 45,5 7,4 648 36 til 45 år 42,0 52,4 5,6 1 098 46 til 57 år 33,9 60,8 5,3 638 Over 57 år* 29,8 68,1 2,1 47 I alt 2 933 Størst oppslutning har generell bevæpning blant de yngste; under 36 år. Fra 36 år synker tilslutningen til generell bevæpning tydelig. Tabell 9. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? Etter yrkeserfaring. I prosent og totaltall. Yrkeserfaring Ja Nei Har ikke tatt N Under ett år* 39,5 46,9 13,6 81 1 inntil 2 år 47,1 43,1 9,8 204 2 inntil 5 år 47,1 44,5 8,4 499 5 inntil 10 år 50,0 42,9 7,1 466 10 inntil 20 år 40,9 53,7 5,5 820 Over 20 år 33,4 61,7 4,9 862 I alt 2 932 Tabellen viser rimeligvis noe av den samme tendensen som når det gjelder alder. Særlig de som har over 20 års fartstid i politiet er motstandere av generell bevæpning. 7

Tabell 10. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? Etter om respondentene arbeider på politistasjon, lensmannskontor, annet. I prosent og totaltall. Sted Ja Nei Har ikke tatt N Politistasjon 45,4 47,7 7,0 1 798 Lensmannskontor 30,2 63,7 6,1 659 Annet 43,8 50,3 5,8 445 I alt 2 902 Når man legger til grunn at politistasjon er et bynært arbeidsted, er det størst oppslutning om generell bevæpning i byer og byområder. Har 22/7 ført til endringer i syn? Svarene er entydige: De færreste (357 personer) har endret syn på generell bevæpning som følge av 22/7. Tabell 11. Har ditt syn på generell bevæpning endret seg som følge av 22/7? I prosent og totaltall. Ja Nei Har ikke tatt N Endret syn? 12 83 5 2 944 De 12% som har endret syn kan vi se nærmere på i neste tabell. Tabell 12. Hva mente du før 22/7 og hva mener du i dag om politiet bør være permanent bevæpnet? I prosent og totaltall. Svaralternativer I prosent N Før mente jeg at politiet ikke bør være generelt bevæpnet, men 55 190 som følge av 22/7 mener jeg at politiet alltid bør være bevæpnet i tjeneste Før 22/7 hadde jeg ikke tatt, men som følge av 22/7 37 130 mener jeg at politiet alltid bør være bevæpnet i tjeneste Før mente jeg at politiet alltid bør være bevæpnet i tjeneste, 0 1 men som følge av 22/7 mener jeg at politiet ikke bør være generelt bevæpnet Før hadde jeg ikke tatt, men som følge av 22/7 mener 3 12 jeg at politiet ikke bør være generelt bevæpnet Jeg hadde ikke tatt til spørsmålet om generell 4 15 bevæpning før 22/7 og jeg har heller ikke tatt til spørsmålet i dag I alt 99 348 8

Tabellen viser at dersom man har endret syn som følge av 22/7 noe altså de færreste har gjort så har 22/7 betydd at man nå mener at politiet alltid bør være bevæpnet i tjeneste. Lokal behandling/debatt Et klart flertall rapporterer at de ikke har deltatt i lokal behandling/debatt. Tabell 13. Har du deltatt i lokal behandling/debatt om generell bevæpning? I prosent og totaltall. I prosent N Ja 30 889 Nei 70 2 045 I alt 100 2 934 På dette spørsmålet ble de som svarte ja sluset videre til spørsmålet Har ditt syn på generell bevæpning endret seg etter lokal behandling/debatt om generell bevæpning? Også her er det et mindretall 12% (106 personer) - som svarer at synet har endret seg, mens 84% (755 personer) svarer at det ikke har endret seg. 4% (37) personer har ikke tatt. La oss se nærmere på de 106 personene som har endret syn. Tabell 14. Hva mente du før lokal behandling/debatt og hva mener du i dag om politiet bør være generelt bevæpnet? Svaralternativer I prosent N Før mente jeg at politiet ikke bør være generelt bevæpnet, men 58 61 etter lokal behandling/debatt mener jeg at politiet alltid bør være bevæpnet i tjeneste Før hadde jeg ikke tatt, men som følge av lokal 31 33 behandling/debatt mener jeg at politiet alltid bør være bevæpnet i tjeneste Før mente jeg at politiet alltid bør være bevæpnet i tjeneste, 0 0 men som følge av lokal/behandling debatt mener jeg at politiet ikke bør være generelt bevæpnet Før hadde jeg ikke tatt til spørsmålet, men som følge av 2 2 lokal behandling/debatt mener jeg at politiet ikke bør være generelt bevæpnet i tjeneste Jeg hadde ikke tatt til spørsmålet om generell 9 10 bevæpning før lokal behandling/debatt, og jeg har heller ikke tatt til spørsmålet i dag I alt 100 106 Siden det bare er 106 personer som har svart at de har endret syn som følge av lokal behandling/debatt, må svarene derfor tolkes med forsiktighet. Tendensen er denne: 9

Om man før var i mot generell bevæpning og har endret syn, har det endret seg til å være for generell bevæpning. Den samme bevegelsen gjelder som dem som ikke hadde tatt før lokal behandling/debatt disse er nå i noe større grad tilhengere av generell bevæpning. 10

VEDLEGG 1 Spørreundersøkelse generell bevæpning - viktig informasjon før du svarer. Landsmøtet på Sundvolden i 2011 utsatte spørsmålet om en generell bevæpning av norsk politi. Dette skal behandles på landsmøtet i Molde i år. Landsmøtet i 2011 gjorde en rekke andre vedtak i denne saken: Endringer i Våpeninstruksen, blant annet hvem som kan gi bevæpningstillatelse Utvide ordningen med fremskutt lagring til alle politidistrikt for en- og tohåndsvåpen, samt tilrettelegge alle kjøretøy som brukes i operativ tjeneste for dette. Alle i operativ tjeneste med våpengodkjenning må snarest få personlige våpen. Mer og bedre opplæring /trening for operativt mannskap. Utrede alle sider ved bruk av «mindre dødelig våpen» som elektrovåpen. Endre regelverket for oppbevaring av ammunisjon og plombering av våpen. Øke kvantitet og kvalitet på våpenopplæringen ved PHS. Disse kravene ble oversendt politidirektør og justisminister i desember 2011. POD har nedsatt en prosjektgruppe som jobber med en ROS analyse (risiko og sårbarhetsanalyse) av egen virksomhet. Resultatet skal legges ved den kommende stortingsmeldingen "Resultatreformen". Alle PFs krav fra landsmøtet, unntatt endringer i Våpeninstruksen, omfattes av dette prosjektet. Revisjonen av Våpeninstruksen er det Justisdepartementet som behandler. En arbeidsgruppe under ledelse av professor Tor-Geir Myhrer har startet arbeidet, og det forventes ferdig i løpet av 2013. Statsråden har lovet oss en delrapport om arbeidets gang i løpet av oktober i år. Det er rimelig å anta at prosjektgruppen i POD har endret forutsetninger etter at 22.7- kommisjonens rapport forelå. Rapporten peker på en rekke områder der norsk politi har betydelige forbedringspunkter, og det er politisk enighet om at rapporten skal danne grunnlaget for nødvendige endringer i norsk politi fremover. PFs krav fra landsmøtet i 2011 vil bli behandlet videre i dette bakteppet, og forbundskontoret vil følge arbeidet tett. I skrivende stund vet vi at stortingsmeldingen «Resultatreformen» er utsatt på ubestemt tid, og at PODs prosjekt (ROS analysen) fortsatt pågår. Det er således ennå ikke fattet noen beslutninger i forhold til PFs krav fra landsmøtet 2011. I møtene med POD har de utrykt forståelse for våre krav, og erkjent behov for å se på endringer. Spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi skal behandles på landsmøtet i Molde i november 2012. Forbundsstyret besluttet i juni i år å iverksette en spørreundersøkelse blant medlemmene for å søke kunnskap om synet på generell bevæpning har endret seg etter lokale behandling/debatt av utvalgets rapport samt etter terrorhandlingene 22.7 med alt som fremkommer etter denne. Professor Liv Finstad er engasjert i arbeidet med utforming og analyse. Resultatene forventes å foreligge i midten av oktober. Under følger linken til undersøkelsen. Frist 11

for svar er satt til mandag 8. oktober 2012. http://www.survey-xact.no/answer?key=dcz8wfvzgr52 Vennlig hilsen Bevæpningsutvalget 12